Åpenhet

Hvis det herre e gæli, ja da tar dem feil

Hvis det herre e gæli, ja da tar dem feil

Gatemusikantforbud dreier seg om å forby kulturelle innslag fra mennesker med en annen geografisk og kulturell bakgrunn.

"Sommeren 2014 ble det forbudt i deler av Oslo mellom klokka 08:00 og 17:00.  Jeg snakker om gatemusikk.

Norge har en broket historie i forhold til utøvelse av kunstnerisk virksomhet i det offentlige rom, særlig på arenaer der «den kulturelle eliten» ikke har monopol på å kjøpe seg tilskuerplasser. I 1942 innførte nazistene i Norge danseforbud. Da var det den «eksotiske» og lite «ariske» tangoen de ville til livs, en musikkform som Noregs Ungdomslag på den tida flittig studerte og tok opp i seg. Gatemusikk var forbudt i Norge i etterkrigstida. Men utover 1970-tallet var praktiseringen av forbudet en lite prioritert oppgave hos politiet.

Nå er det igjen forbudslinja som dominerer tenkninga blant liberalistene og populistene i regjeringskvartalet. Mens den kulturelle eliten fortsatt låser seg inne på overprisa arrangementer der de i fred og ro kan «klirre med diamantene» sine, er det «folk flest» som blir brukt av de blå-blå som «nyttige idioter» i det som egentlig er et spill for å forby kulturelle innslag fra mennesker med en annen geografisk og kulturell bakgrunn," skriver Nils P. Lie-Gjeseth blant annet som gjesteblogger.

 

 

Hvis det herre e gæli ja da tar dem feil

Av Nils P. Lie-Gjeseth

Sommeren 2014 ble det forbudt i deler av Oslo mellom klokka 08:00 og 17:00.  Jeg snakker om gatemusikk. På nettsidene til NRK uttaler fiolinisten Valentin Vasile: «Jeg har sittet her i fem år, og synes et forbud er dumt. Litt lengre opp i gata er det mye musikk fra butikkene». Da politikerne fra helt blå til mindre blå partier, partier som ellers ynder å kalle seg «frihetspartier» - mot offentlig tvang, nektet musikere muligheten til å utøve sin kreativitet var det etter i mange år å ha argumentert på et høyt politisk og intellektuelt nivå som FRPs daværende leder i Oslo Peter N. Myhre gjorde i 2009: «- Jeg mener man skal ha et visst minstekrav til musikalsk kyndighet for dem som skal spille på gaten» sa han til NRK 4.7.2009.

Da argumenterte norges blå-blå parti som representanter for musikkpolitiet og den politisk «kulturelle eliten» de ellers bruker mye krefter å latterliggjøre i andre sammenhenger. Et annet argument som blir brukt er at dette «går ut over arbeidsmiljøet til de ansatte i «de delene av Oslo som blir utsatt for dette». Sier representanter for et parti som aktivt gikk imot røykelovens krav om forbud mot å utsette arbeidstakere for røyk på barer og restauranter, og som i enhver annen sammenheng jobber for å svekke faglige rettigheter for folk til fordel for bedriftseiernes interesser og lommebok.

Er det virkelig kvaliteten på kulturen FRP og de andre blå-blå partiene er bekymra for? Og arbeidernes velferd? Eller kan det ligge andre motiver bak?

Norge har en broket historie i forhold til utøvelse av kunstnerisk virksomhet i det offentlige rom, særlig på arenaer der «den kulturelle eliten» ikke har monopol på å kjøpe seg tilskuerplasser. I 1942 innførte nazistene i Norge danseforbud. Da var det den «eksotiske» og lite «ariske» tangoen de ville til livs, en musikkform som Noregs Ungdomslag på den tida flittig studerte og tok opp i seg. Gatemusikk var forbudt i Norge i etterkrigstida. Men utover 1970-tallet var praktiseringen av forbudet en lite prioritert oppgave hos politiet. I 1977 skrev Åge Aleksandersen sangen «Lirekassa» som fra et folkelig synspunkt oppsummerte det «folk flest» mente om forbudet:

«Det sto et menneske på et hjørne og sang Blowin’ in the wind

og der var en gang En pige der elskede en mand  

Men så kom det en stram ung politimann og sa.

I Norge der e det forbudt med sang

så no må du slutt å syng med en gang

La lirekassa bråk’ og spæll

Og la gatemusiker’n få føl sæ vel,

Gløm  forbud og påbud sjå ein anna veg

Hvis det herre e gæli,

ja, da tar dæm feil» 

Gatemusikken ble lovlig i norske gater, veiter og streder. Forbudslinja hadde tapt. Samtidig med utviklingen av gatemusikken Hip-hop i USA, der arbeiderklasseungdom fra svarte og til dels hvite slummiljø fikk uttrykke sin kunst, innså politikerne i Norge at tiden var gått for å forby kunstnerisk utfoldelse i områder der «folk flest» ferdes. Særlig når også utøverne la fram hatten sin for å spe på et rimelig magert budsjett.

Nå er det igjen forbudslinja som dominerer tenkninga blant liberalistene og populistene i regjeringskvartalet. Mens den kulturelle eliten fortsatt låser seg inne på overprisa arrangementer der de i fred og ro kan «klirre med diamantene» sine, er det «folk flest» som blir brukt av de blå-blå som «nyttige idioter» i det som egentlig er et spill for å forby kulturelle innslag fra mennesker med en annen geografisk og kulturell bakgrunn.

Direkte latterlig blir det når de samme politikerne bruker store deler av fritida si i det landet jeg har gjort til mitt hjemland i over 11 år: Spania. I «min» kommune utgjør 50% av befolkningen innflyttere fra over 80 ulike nasjoner. Gatemusikken florerer, og samfunnet opptrer raust i forhold til de som overlever en tøff hverdag i et økonomisk kriseramma land. Det være seg alt fra lokale butikk- og restauranteiere, til de som lar en euro falle ned i koppen til en gitarspiller og som i svært mange mange tilfeller er spanjoler. Det virker nesten ikke som «folk flest» her nede har forstått FRP og andres bekymring for «fremmedkulturelle» innslag i hverdagen.

Kommentarer   

0 #1 Renate Furset 20-09-2014 05:56
I London har de auditions for gatemusikanter som ønsker å spille på undergrunnen og muligens andre steder. Det er helt genialt. Da får man musikere som man vet holder en viss kvalitet og man slipper å ha all slags rask spillende på gnålende instrumenter rundt om.
0 #2 Kjellaug Hatlen Lunde 20-09-2014 06:03
Når man tenker på den rike musikalske kulturen en del gatemusikanter kommer fra, både innen f eks trekkspill og fiolinmusikk som er sterke innslag i avansert folkemusikk, tror jeg neppe de har sendt ut sine beste utøvere fra disse landene. Det trøstesløse,båd e for tilhørerne og livsoppholdstig gerne, er at det hverken er snakk om musikere eller instrumenter som gjør at mange av disse havner på gata. Hadde det vært rom for dem i herberget, ville mange av dem kanskje foretrekke innendørsjobb. På et fagfelt De kunne, eller en hvilken som helst alminnelig jobb. Norge er et kjølig land.
0 #3 Arthur Sandberg 20-09-2014 12:07
Som (gate)musiker - med tidligere jobb, før jeg ble uførepensjonist - har jeg nå opplevd i bl.a. Oslo og Kristiansand at denne forbannede inngripen i friheten til kunstnere som ikke finnes "fine" nok til kulturhus, fungerer til fulle. I Kristiansand er det denne uka en sammenhengende demonstrasjon mot de som stjeler landet vårt; politikere og byråkrater som kommer med diamantene sine når arrangementet er skapt av rævsleikere. Jeg snakket med en en politimann og en Securitasvakt om denne forbudslinjen (i Kr.sand) og ble henvist til rådhuset - der de har en "bortgjemt" byråkrat som etter ti minutter kom for å høre hva jeg ville. Men han hadde jo ikke ansvaret for dette "tiltaket", det var jo politikerne som hadde bestemt reglene. Og jeg har til dags dato ikke møtt en eneste politiker som seriøst forstår hva kulturpolitikk på gateplan - hverdagskulture n - består av.
Det er på høy tid at vi tar landet vårt tilbake, også på det kulturelle området.
Jeg har mange venner, meget dyktige NORSKE musikere som ikke våger seg ut på gata for å glede sine medmennesker. Tapet av musikere som ikke bare spiller for å overleve, men gjør dette fordi GATA TILHØRER MEG SOM HAR BETALT SKATT I DETTE OVERHØYDE HIERARKIET I ÅRTIER fordi dette er MITT LAND !!!
Anarki på det kulturelle området er den eneste metoden som ser ut til å kunne benyttes, nå vett og forstand er lagt i arkiv hvor sjefen har mista nøkkelen
0 #4 Nils P. Lie-Gjeseth 21-09-2014 05:18
Arthur: Det virker som du har merka konsekvensene av de ledende politikernes politikk om regulering av det du kaller kulturpolitikk på gateplan. For oss som ønsker et mer raust samfunn er slike kommunale forbud makthavernes metode for å regulere kunst, kultur og/eller folkelig uttrykk i det offentlige rom. Kultur blir gjort til en del av markedsøkonomie n der noen skal tjene penger på den. Hvis handelsstanden ønsker det kan de leie inn kultur til sine kjøpesentre for å øke omsetingen. I Bodø bygde handelsstanden glasstak over hovedgata, og regulerer dermed på privat basis det som var en offentlig arena. Når kultur av politikerne bare blir verdsatt som et middel for å øke fortjenesten for de få, blir de manges kunstneriske uttrykk fordrevet til andre og mindre tilgjengelige arenaer.

Om utøveren er god eller ikke, og hun er norsk eller ikke, om hun betaler skatt eller ikke er ikke det som er avgjørende. Vi som ønsker et samfunn der "de hundre blomster blomstrer" kan ikke stiltiende sitte å se på at komersielle krefter har monopol på hva som er bra og dårlig kunst. På dette feltet er det de blå-blå og de "nesten-blå" politikerne i Oslo, og andre kommuner i Norge, som viser seg som talerør for de økonomiske makthavernes interesser. Den frie kunsten blir lagt i lenker, mens bedriftseierne ler hele veien til banken.
0 #5 Arthur Sandberg 22-09-2014 14:57
Nils P. Lie-Gjeseth: Vi to burde sette oss ned midt på Karl Johan en lørdag formiddag for å nedtegne et protestskriv mot fiffen som har stjålet det frie rom ! Dessuten drasse med oss det vi trakterer av instrumenter - og proklamere at BYGATENE TILHØRER VANLIGE FOLK - ikke handelsstanden !

Legg til kommentar