Åpenhet

Byrådets hemmelighold av Kommuneadvokat-utredning: Knusende kritikk fra juss-professor

Byrådets hemmelighold av Kommuneadvokat-utredning: Knusende kritikk fra juss-professor

Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt med knusende dom over byrådets hemmelighold av Kommuneadvokatens juridiske utredning om hvorfor sykehjemsbemanning må være en forretningshemmelighet: "Kommunens avslag på innsynsbegjæringen i denne saken bygger på en uriktig lovforståelse," skriver professor Bernt i sin faste spalte i ukeavisa Kommunal Rapport.

Han skriver blant annet: "Kommunen påberoper seg unntaket i § 13 for opplysninger underlagt taushetsplikt etter lov, men det blir galt. Nå er det ikke lenger spørsmål om Kommuneadvokatens personlige taushetsplikt, men om kommunen selv har en taushetsplikt om dette, og det har den åpenbart ikke." Les mer nedenfor.

 

Dette er et utdrag av hva professor Jan Fridthjof Bernt skriver i Kommunal Rapport:

3) Er det mulig for en kommune å unnta råd fra kommuneadvokaten som interne saksdokumenter, enten etter offentlighetslovens § 14 eller § 15, når dokumentene er en del av saksutredningen?

SVAR: Nå er vi over i spørsmålet om hva som gjelder utenfor rettssalen, altså etter offentlighetsloven. Utgangspunktet er her at unntak fra innsynsretten må ha hjemmel i bestemmelser i loven. Kommunen påberoper seg unntaket i § 13 for opplysninger underlagt taushetsplikt etter lov, men det blir galt. Nå er det ikke lenger spørsmål om kommuneadvokatens personlige taushetsplikt, men om kommunen selv har en taushetsplikt om dette, og det har den åpenbart ikke. Høyesterett har riktignok lagt til grunn at når er dokument er underlagt profesjonsmessig taushetsplikt, kan man heller ikke forlange at den som har mottatt et slikt dokument legger dette frem i retten. Men det betyr ikke at den som har mottatt dokumentet, har taushetsplikt, bare at man at man ikke har plikt til å legge det frem i saken. Kommunen har altså ikke taushetsplikt om det som står i utredningen fra advokaten, og unntak fra innsynsretten må da bygge på andre bestemmelser enn offentlighetslovens § 13.

Kommunen påberoper seg da også to andre unntaksregler; Offl. § 15, andre avsnitt, og § 14, første avsnitt.

§15 andre avsnitt gir adgang til å gjøre unntak for “for delar av dokument som inneheld råd om og vurderingar av korleis eit organ bør stille seg i ei sak, og som organet har innhenta til bruk for den interne saksførebuinga si, når det er påkravd av omsyn til ei forsvarleg ivaretaking av det offentlege sine interesser i saka”. Den problemstillingen som er drøftet, er såvidt jeg forstår av helt generell karakter, og angår ikke bare hvordan kommunen “bør stille seg i ei sak”. Jeg kan derfor ikke se at dette unntaket kan brukes her. I alle fall er det et tilleggsvilkår at unntak fra innsyn “er påkravd av omsyn til ei forsvarleg ivaretaking av det offentlege sine interesser i saka”. Det er vanskelig å se hvordan det å holde hemmelig en utredning av et helt generelt lovtolkingsspørmål, kan oppfylle dette kravet.

§ 14, første avsnitt, gir adgang til unntak for dokument som et organ "har utarbeidd for si eiga interne saksførebuing". I § 16, tredje avsnitt, første setning, er det imidlertid fastslått at “Unntaket i § 14 gjeld heller ikkje for dokument frå eller til ei kommunal eller fylkeskommunal eining på område der einingane har sjølvstendig avgjerdsrett.” Byrådet har “sjølvstendig avgjerdsrett”, og dette unntaket er klart nok ikke anvendelig.

Jeg mener på denne bakgrunn at kommunens avslag på innsynsbegjæringen i denne saken bygger på en uriktig lovforståelse, men imøteser den videre vurdering av dette fra fylkesmannen og eventuelt Sivilombudsmannen.

Kommentarer   

+3 #1 Bjorn Bjøro 14-10-2014 05:53
Jeg vil anbefale alle å lese professor F. Bernts knusende kommentarer i sin helhet.

Som jeg har skrevet i kommentar i forrige oppslag, etter at jeg i går leste Bernts kommentarer, egner det seg for høytlesning i Finanskomiteen og i selve Bystyret.

Ivar bør sende Bernts kommentarer til Fylkesmannen, slik at Fylkesmannen ikke kan unndra seg å ta de inn i saken. Jeg minner igjen om at denne saken etter behandlingen hos Fylkesmannen kan gå videre til Sivilombudsmann en.

Men selv om Fylkesmannen og eventuelt Sivilombudsmann en skulle komme til samme resultat som professor Bernt, er det ingen grunn til optimisme.

En grunn til pessimisme er at Kommuneadvokate n i Oslo, Hanne Harlem, har vist at hun ikke synes å bry seg nevneverdige om den brysomme Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmann en), da denne noe spesielle kommuneadvokate n nok vil mene i tråd med hvordan det er oppptrådt ellers, at hun vil overprøve Sivilombudsmann en. Da er det bare søksmål og rettssak igjen, og det er det få som vil prøve, også av hensyn til den risioen det alltid er for å bli idømt saksomkostninge r.

Det skulle ikke forundre meg om det til slutt bør bli en innsamlingsaksj on til søksmål mot Oslo kommune, hvis da ikke det forunderlige skulle skje at et flertall i Bystyret skulle stemme for en bevilgning med garanti også for eventuelle idømte saksomkostninge r for et søksmål mot Oslo kommune og på den måten få prøvet kommuneadvokat Hanne Harlems rettsoppfatning først for tingretten og deretter for lagmannsretten, og eventuelt helt til Høyesterett.
+1 #2 Peter Udbjørg 14-10-2014 08:35
Det hadde vært noe det… Å saksøke Hanne Harlem & resten av bandittgjengen i Rådhuset… Men da trenger vi også en god advokat. Olav Hestenes er gått bort, kan vi bruke han ungsauen som tar alle straffesaker? Kan vi bruke han som tok klysa fra Utøya? Forutsatt, selvsagt, at vi fikk nok peng?
Bunnlinja er ihverfall at alt dette hemmeligholdet ikke henger på greip.
+1 #3 Jann Krangnes 14-10-2014 08:42
Det er helt vanvittig å tenke på at offentlig virksomheter skal begynne med hemmelighold over drift av sykehjem ed begrunnelse at dette er privat butikk og at foretningshemme ligheter ikke kan bli offentliggjort da er det bra å kunne lese konklusjonene til juss-proffesore n.
+2 #4 Gunn Angelskår 14-10-2014 08:45
Når noe skal være unntatt offentlighet, må det være for å beskytte personer, ikke for å holde hemmelig politiske beslutninger eller byråkratiske gjennomføringer av slike. Når det offentlige avviser innsyn på feil grunnlag, blir i alle fall jeg skeptisk til disse instansene. Vi burde ha et offentlig kunngjort minstekrav til bemanning på sykehjemmene, både når det gjelder antall og kvalitet. Å gjøre slikt til hemmeligheter, er suspekt.
0 #5 Observatør 14-10-2014 16:59
Fint at denne saken løftes ut av kommunens "klamme hånd". Antakelig er det flere som bør fristilles ift sitt ombud i Oslo kommune.

Bydelene "sultefôres" budsjettmessing og eldreomsorgen synes dessverre å være salderingsposte n.

Mer enn 150 millioner er brukt på en OL - søknad.
Kulturbyråden sløser bort hundrevis av millioner som skal brukes unødvendig på et Munch museum.
Samferdselsbyråden vil bruke hundrede av millioner på kommunikasjonsl øsninger som vi ikke trenger, etc. Slik kan man ramse opp feildisposisjon er i det uendelige. Hva gjør vi med slike "tillitsvalgte" ?

Godt at det snart er kommunevalg igjen!

Legg til kommentar