Åpenhet

Osloskolens ledere: Hold kjeft, eller forlat skolen

Osloskolens ledere: Hold kjeft, eller forlat skolen

Dette er en formulering hentet fra referat fra et seksjonsmøte for samfunnsfagsseksjonen ved Ulsrud Videregående Skole i begynnelsen av forrige uke:

"Ledelsen er bundet av prinsippene for målstyring, og kan ikke melde misnøye med dette oppover i systemet. Dersom man er mot, kan man ikke jobbe som leder i Osloskolen. Ledelsen opplever at målstyringen fungerer godt og blir utført på en klok måte fra leddet over med direktør og områdedirektør."

Uttalelsen var fra assisterede rektor Anne Merete Laache, og hun har selv godkjent denne del av referatet.

Det er grunn til å merke seg formuleringen: "Ledelsen er bundet av prinsippene for målstyring, og kan ikke melde misnøye med dette oppover i systemet."

Selvsagt er skolens ledelse bundet av overordnede vedtak, enten de er fattet av statlige myndigheter, Oslos politiske ledelse eller etatsledelse. Men ønsker vi en Osloskole der skoleledere "ikke kan melde misnøye oppover i systemet?" Som selv ikke internt kan si i fra om et vedtaks uheldige konsekvenser, eller fremme konstruktive forslag til forbedringer?

I formålsparagrafen til Opplæringsloven heter det blant annet: "Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad." Dersom ikke lærere og lokale ledere - internt - selv kan leve opp til denne lovformulering står Osloskolen overfor et alvorlig problem. Da klarer ikke etatsledelsen å skille mellom lojalitet og blind lydighet.

Jeg har bedt byrådet skriftlig overfor bystyret besvare følgende spørsmål: "Anser byrådet det klokt - og en ønskelig situasjon - at  skoleledere i Utdanningsetaten ikke kan melde misnøye med målstyringssystemet oppover i systemet?"

Kommentarer   

-5 #11 Simon Malkenes 06-11-2014 08:40
Kommandoliberal ismens sanne ansikt. Utdrag fra Bak fasaden i osloskolen: "Når ein har store visjonar for skolen som lærarar og tillitsvalde heller ikkje ser, vil ein få problem med å oppnå brei forankring og legitimitet. I staden vil ein få eit sentralisert styre av dei få som ser skolepolitikk som ein kamp der ein må nedkjempe motstand. For med visjonen kjem problem med å lytte til og forstå innvendingar mot ein instrumentell skole. Derfor vil ein heller kjempe mot personar og institusjonar som ein meiner representerer hinder og forfall, som står mot ideane. Dei kan «finne seg noko anna å gjere», som det har vore sagt både av rektorar og områdedirektøra r i denne boka.

Ein del av kampen er å unngå kritikk eller å hindre at kritikarane skal få makt. Dette gjer òg at ein i Osloskolen har vanskar med å tolke og akseptere kritikk og å skilje rasjonell kritikk frå det ein i Osloskolen sjølv oppfattar som irrasjonell kritikk. Derfor resulterer usemje ved min skole i maktbruk og overtaling i staden for deltaking, diskusjon og kritikk. For opposisjon blir forstått som irrasjonelt, sprikjande eller som uttrykk for særinteresser. Det kan ein ikkje tillate.

For å unngå at lærarar får fritt spelerom, gjer som dei vil eller ikkje gjer jobben sin, kontrollerer derfor utdanningsetat, rektor og inspektørar læraren ned til det minste komma. Fridomen i kommandoliberal ismen må kontrollerast og kommanderast. Og då blir ein ramma av at det ikkje finst kritisk-rasjone lle måtar å nå måla på. Derfor blir heller ikkje meiningsforskje llane avgjorte ved kritikk, fornuft og diskusjon i opne, rasjonelle forum. Dei blir kommanderte.

Mangelen på velfungerande demokratiske institusjonar i Osloskolen er derfor òg eit problem for Osloskolen sjølv. Utan dei indre stadane der kritikarar og motstandarar kjem til orde og meiningsbryting kjem til uttrykk og får innverknad, forsvinn den korrigerande og kritiske funksjonen som lærarar og tillitsvalde kunne hatt.

I staden gjev nedbrytinga av det indre deltakardemokra tiet ein overdriven innverknad til dei i byrådet og Utdanningsetate n. Dei får ikkje nok formell og institusjonell motmakt til å bli korrigerte i sine analysar eller verkelegheitsfo rståingar, derfor gruppetenkjer dei, som det heiter i psykologien. Og då trur dei ein instrumentell skole er vegen mot målet. For Utdanningsetate n har ikkje kompetanse eller innsikt nok til å fylle dei føresetnadane om eit allmektig og allvitande leiarskap som målstyringa krev, nettopp fordi det er læraren og den tillitsvalde som sit på den kompetansen og innsikta. Og dei er målbundne i Osloskolen."
-1 #12 Knut Overå Fyhn 06-11-2014 08:42
Ytringsfriheten har aldri vært populær hos makthavere. Nå ser jeg at Oslos politiske ledelse heller ikke synes det er så farlig med "kjøpejournalis tikk". Skolen bør være en av ytringsfriheten s og ytringsansvaret s sterkeste bærere. Det er en del av samfunnsoppdrag et, selv om det kanskje ikke er eksplisitt uttrykt i et kompetansemål. Utrivelig når skoledebatt knebles.
+1 #13 Tore 06-11-2014 08:47
Før, i bedriftsdemokra tiets dager, når man ville gi arbeidere nye oppgaver, innledet man forhandlinger med fagforeningene. Men på BI lærer man at fagforeningsmed lemmer er egoister som alltid forsøker å undergrave ledelsens visjoner for virkeligheten. Og at det lureste man kan gjøre er å innkalle et multinasjonalt konsulentfirma som kan ta for seg enkeltvis de som mangler "innovasjonsevn e, positiv samarbeidsvilje " og "kreativ endringsoptimis me". I stedet for å forhandle, gir man individer diagnoser. Får man diagnosen manglende innovasjonsevne i Osloskolen av byråkrater som ofte mangler så vel psykiatrisk som pedagogisk kompetanse, får man neppe lokale lønnstillegg.

Jeg har alltid undret meg over den totale mangelen på politisk interesse for PALS-reformen. Flere 100 norske skoler er i dags pals-skoler. Ideen sprang opprinnelig ut av private amerikanske fengslers behov for å øke aksjeeiernes profitt ved å senke antall ansatte. Ideen var å belønne enhver form for positiv atferd. I Chigago ble ideene overført fra voldskriminelle til videregående skoleavvikere. Og i Norge er denne formen for atferdsterapi tilpasset ungdomsskolen av Atferdsenteret
atferdssenteret.no/.../...

For at en skole skal implementere PALS krever massiv opplæring av aller ansatte og oppfølging av eksterne konsulenter. Dette koster så mye penger at lærere må sies opp og klasser slås sammen. I noen tilfeller tas penger fra spesialundervis ningen. Siden det nå er eksterne konsulenter som forteller lærerne hva de skal gjøre, forsvinner mye av det gamle bedriftsdemokra tiet i skolen. Lærernes lokalkunnskap om sine elever blir av mindre interesse i forhold til hva de bedre betalte palskonsulenten e mener. Foreldrene får selvsagt også redusert sin innflytelse på barnas undervisning, men de får til gjengjeld komme på møter for å bli opplært av ekspertene fra Atferdssenteret . Hvis foreldrene er skeptiske til at elever skal belønnes for normal oppførsel og vanlig folkeskikk, blir dette ikke hørt.

Med andre ord, her har vi en reform som preger stadig flere ungdomsskoler og som svekker fagforeninger, ansatte og foreldres innflytelse samtidig som skolen tappes for penger til eksterne konsulenter. Men ingen i Rødt eller SV er det minste interessert i debatten.

Selv mener jeg det er viktig å forsvare det norske demokratiet generelt og fagforeninger og foreldre spesielt mot angrepene fra målstyring- og pals-tilhengere .
-6 #14 Simon Malkenes 06-11-2014 08:55
Til Pytter. Dette er et symptom på en større problematikk, taushetskulture n og disiplineringen av ledere og lærere i osloskolen. Om en skal kunnne snakke om den, og slik få trollet ut i sola, må en vise til eksempler på nettopp dette. Det er ikke slik at en ikke skal snakke om kritikkverdige forhold fordi det vil være ubehagelig å få slike saker belyst, for de involverte. Det er nettopp derfor en må få slikt på bordet. Fordi det illustrere en større problematikk gjennom handlinger, holdninger og uttalelser som går igjen i skolehverdagen ved mange skoler. Og de kan bare vises gjennom konkrete eksempler.
+5 #15 Håvard Moe 06-11-2014 12:21
Ser i alle fall at de tillitsvalgte blir utrolig mye viktigere i tiden som kommer. Ta godt vare på de tillitsvalgte, støtt dem, still opp på klubbmøter - og for guds skyld, meld deg inn i en fagforening!
-4 #16 Linn Stalsberg 06-11-2014 15:22
Som forelder kan jeg trygt si vi forlengst har erkjent at rektor ikke nødvendigvis er på vårt lag eller har lojalitet til barna primært.
-4 #17 Sven Ytrelid 06-11-2014 23:38
Det er da virkelig påfallende at alle de politikerne som snakket høyt og varmt om ytringsfriheten s ukrenkelighet under karikaturstride n i 2005, ikke har noe å si i denne saken?
-4 #18 Anne-Wenche Løhren 07-11-2014 11:36
Det er på tide at noen tar en grundig gjennomgang av hva som egentlig skjer i Osloskolen, og hvordan den fungerer i forhold til opplæringsloven s ideer og føringer. Sjiktet av områdedirektøre r i Utdanningsetate n virker f.eks.svært byråkratiserend e. Det var opprinnelig ansatte som kommunen ikke visste hva den skulle gjøre med under en omorganisering på 90-tallet, så vidt jeg husker. Dette har etter hvert utviklet seg til et usunt “sersjantsjikt” som rektorene bukker og skraper for. Det er også et “papirsjikt” som har klart å få en del mer eller mindre viktige oppgaver for tilsynelatende å gjøre seg uunnværlige. Det dette mellomsjiktet egentlig gjør, er å snylte på systemet slik at enda mindre penger går til elevene.Sannsyn ligvis bruker områdedirektøre ne i mange tilfeller målstyringen "enøyd", så vikige problemstilling er unngår oppmerksomhet. "Ute av målstyring, ute av sinn".
-3 #19 Lærer, Osloskolen 11-11-2014 17:17
BRA!, Ivar Johansen.

For her er du ved kjernen av problemet. Det er forbudt å mene noe annet enn det som er vedtatt ovenifra, og de som mener at det finnes andre måter å drive god skole på, defineres som et uønsket problem, - ikke som deltakere i en konstruktiv debatt om skole og pedagogikk.

Legg til kommentar