Åpenhet
Moxnes-dommen: Ingen selverkjennelse fra ordføreren
Jeg tok Oslo Tingretts frifinnelse av Bjørnar Moxnes opp i bystyret denne uka.
5. mars vedtok bystyreflertallet (Ap, Høyre, Fr.P, Venstre, Kristelig Folkeparti og MDG) å gå til politianmeldelse av bystyrekollega Bjørnar Moxnes «for å ha brutt straffelovens § 121, ved å ha publisert personopplysninger som mer undergitt taushetsplikt etter forvaltningslovens § 13.»
Ved Oslo Tingsretts dom av 15. september ble Moxnes blankt frikjent. Det er opp til påtalemyndigheten å vurdere anke, men det er Oslo bystyre under ordførerens ledelse som har startet prosessen. Aftenposten oppsummerte dommen slik: «Dypest sett handler Moxnes-dommen om hvor langt politikere skal kunne gå for å koste kritikkverdige forhold inn under taushetsteppet. Dårlig ledelse er ikke taushetsbelagt.»
Grenser for hemmelighold og taushetsplikt, og hvordan vi behandler de opplysninger vi får, er noe vi som folkevalgte her i Rådhuset først og fremst må klare å finne ut av selv. Politi og rettsapparat har viktigere ting å prioritere enn dette.
Jeg utfordret ordfører Fabian Stang med dette spørsmålet:
Aktor ba Tingretten legge til grunn at alle de helseopplysningene Moxnes publiserte allerede var offentlig kjent i media. Det er en helt annen virkelighet enn den bystyret fikk opplyst om, og som ble lagt til grunn da bystyret behandlet spørsmål om politianmeldelse.
Det ville vært raust dersom ordføreren på siste møte for det sittende bystyret kunne si: I etterkant ser jeg at vi håndterte denne saken feil. Bystyret burde ikke politianmeldt bystyrekollega Bjørnar Moxnes. Kan vi få en slik erkjennelse? Men ordfører Fabian Stang var ikke villig til å gi en millimeter av innrømmelse av at saken burde vært håndtert annerledes.