Åpenhet
Sponset journalistikk
Betalt reklame som framstår som avisas eget stoff er en måte å forsøke å lure oss som lesere.
"Morgenbladet forteller i siste nummer om hvor langt ledende aviser har gått i å begynne med tekstreklame – kjøpt og betalt. Store aviser har opprettet egne avdelinger for å skrive innhold som er sponset av aktører i næringslivet. Det hele er rystende lesning. Selv stusset jeg nylig over et oppslag i Aftenposten som kategorisk slo fast at IKEA er bedre enn alle andre på miljøhensyn. Morgenbladet forteller årsaken – IKEA betaler Aftenposten for positiv omtale. REMA vinner alle priskonkurransene i VG, men ikke andre steder. En konkurrent påpekte at VG alltid sjekker REMAs priser på en bestemt ukedag og at REMA denne dagen setter ned prisene. Morgenbladet avslører årsaken – REMA betaler VG for positiv omtale. Morgenbladet nevner flere eksempler. Blant annet betalte Tromsø Arbeiderparti i valgkampen for to koseintervjuer (i Nordlys) med sine kandidater.
Det betalte stoffet har identisk layout, posisjon og liknende vinklinger som redaksjonelt stoff. Aviser har forsvart seg med at slikt stoff er merket, men merkingen er alltid med små bokstaver eller et lite symbol, som de fleste lesere ikke oppfatter eller forstår. Det er velkjent at de fleste bare leser overskriftene, og da er det umulig å oppfatte.
Hvis avisene virkelig ønsket at leserne skulle forstå det er betalt stoff, ville de selvsagt merke det like tydelig som vanlige annonser – det er jo ingen heksekunst å vise forskjellen tydelig. Hensikten ved denne nye praksisen er åpenbart å føre leserne bak lyset ved at de skal oppfatte det som vanlig redaksjonelt stoff," skriver Hans Olav Fekjær bl.a. som dagens gjesteblogger. Les hele teksten nedenfor.
Sponset journalistikk
Av Hans Olav Fekjær
"Morgenbladet forteller i siste nummer om hvor langt ledende aviser har gått i å begynne med tekstreklame – kjøpt og betalt. Store aviser har opprettet egne avdelinger for å skrive innhold som er sponset av aktører i næringslivet. Det hele er rystende lesning. Selv stusset jeg nylig over et oppslag i Aftenposten som kategorisk slo fast at IKEA er bedre enn alle andre på miljøhensyn. Morgenbladet forteller årsaken – IKEA betaler Aftenposten for positiv omtale. REMA vinner alle priskonkurransene i VG, men ikke andre steder. En konkurrent påpekte at VG alltid sjekker REMAs priser på en bestemt ukedag og at REMA denne dagen setter ned prisene. Morgenbladet avslører årsaken – REMA betaler VG for positiv omtale. Morgenbladet nevner flere eksempler. Blant annet betalte Tromsø Arbeiderparti i valgkampen for to koseintervjuer (i Nordlys) med sine kandidater.
Denne praksisen er i åpenbar strid med mange paragrafer i pressens Vær varsom-plakat: § 2.1 sier at personer eller grupper med ideologiske eller økonomiske interesser ikke skal øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet. § 2.2 sier at redaksjonen skal verne om sin uavhengighet og unngå bindinger som kan indikere inhabilitet. § 2.6 sier at det må være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold. § 2.7 sier at omtale av produkter skal være journalistisk motivert og ikke framstå som reklame. § 2.8 slår fast at ”Skjult reklame er uforenlig med god presseskikk.”
Det betalte stoffet har identisk layout, posisjon og liknende vinklinger som redaksjonelt stoff. Aviser har forsvart seg med at slikt stoff er merket, men merkingen er alltid med små bokstaver eller et lite symbol, som de fleste lesere ikke oppfatter eller forstår. Det er velkjent at de fleste bare leser overskriftene, og da er det umulig å oppfatte.
Hvis avisene virkelig ønsket at leserne skulle forstå det er betalt stoff, ville de selvsagt merke det like tydelig som vanlige annonser – det er jo ingen heksekunst å vise forskjellen tydelig. Hensikten ved denne nye praksisen er åpenbart å føre leserne bak lyset ved at de skal oppfatte det som vanlig redaksjonelt stoff.
For få år siden ville Pressens faglige utvalg slått hardt ned på denne praksisen. Nå er det fare for at journalistene i utvalget er for ivrige etter å styrke avisenes økonomi. Men tapet av troverdighet kan også skade avisenes økonomi. Politikerne kunne stoppe uvesenet, f.eks. ved å true med å oppheve momsfritaket. Men da vil de møte medienes makt over opinionen.
Det er selvsagt ikke tilfeldig at dette skjer når avisene har reduserte inntekter fra salg og annonser. Men mange av oss er dypt sjokkert over at de er villige til å gjøre hva som helst, til og med ofre et av journalistikkens helligste prinsipper, for å tjene penger. Det finnes alternativer. For eksempel har en del nettpublikasjoner sperre for lesere som har annonsesperre på sine nettlesere. Det tyske Bild har nettopp innført dette.