Litt av enn programerklærin g: Alltid i folkets tjeneste. Og det er ikke bare ord hos deg. Håper denne erklæringen er smittsom!
Takk for det du gjør og hva du står for!

Hva slags menneskesyn og verdier er det plass til i et system der kontroll og budsjetter preger hverdagen?

Velferdsetaten burde skamme seg over hvor lite rom de gir for åpenhet og kunnskap. Det er som om de ser på faglighet som noe slitsomt, som konstant kolliderer med deres systemer. Ledelsen og administrasjone n har i flere år tredd omorganiseringe r, skjemaer og kontrollsysteme r nedover hodene på de fagansatte som jobber tett på brukerne. Flere ansatte har protestert med gode, saklige og faglige begrunnelser. Dette preller av på ledelsen som ingenting. De kjører sitt «ledelseslokomo tiv» blottet for følsomhet, fagkunnskap, lydhørhet og ydmykhet. Og de kan når som helst dra «lojalitetskort et» dersom ansatte argumenterer imot dem. Og det er ikke bare ansatte som trues til taushet. I et intervju med =Oslo angående Jan-Erik Tørres sin kritiske artikkel mot etatens omorganiserings planer sier avdelingsdirekt ør John Ingar Danielsen at Jan-Erik Tørres er modig som skriver dette mens han fremdeles bor på institusjon. En sånn innrømmelse av et eksisterende strafferegime for varslere og tydelige brukere ses sjeldent, men tjener som bekreftelse på tingenes uhyggelige tilstand. Tørres forteller også at flere beboere har kommet og takket han og sagt at de er enige, men at de ikke har turt å si noe selv. Det ligger en holdning og en forventning om at man skal være takknemlig under her. Som ansatt er man en simpel trell i kommunens tjeneste. Som bruker er man en simpel ikke-priviliger t, som skal kues og takke for alt. Dette er ikke en kultur som oppfordrer til åpenhet. Og det er en respektløs holdning til mennesker som ikke er forenelig med sosialfaglig arbeid. Tidligere i høst besøkte direktør Lilleba Fauske de ulike institusjonene og tiltakene for å snakke om den siste strategiplanen deres. Hun hadde på forhånd sendt ut «forundringspak ker» til de ansatte med godteri og en forkortet utgave av strategiplanen i miniatyr! Det signaliserte at ansattes lojalitet kan kjøpes for smågodt og at de ikke er kloke nok til å lese strategiplanen i sin helhet. Beboerne hilste ikke Fauske på i det hele tatt. Etatens hierarkiske inndeling er også moden for skraphaugen. Systemet er lagt opp slik at det er de faglig sterke ansatte som jobber tett på brukerne som tjener administrasjon og ledelse «oppover». De som sitter med fagkunnskapene tjener de som ikke har den. Det burde vært motsatt! At brukere og ansatte tett på brukerne var «sjefene» og at administrasjon og ledelse konsentrerte seg og jobbet for å gjøre det best mulig for brukerne, som de i utgangspunktet er der for (det ser det ofte ut som de har glemt). Dere politikere har større mulighet til å bli hørt på av etaten enn brukere og de stakkars «slavene» på gulvet. Det er å håpe på at dere kan ta tak i disse problemene i velferdsetaten.