Åpenhet

152 kommunikasjonsårsverk i Oslo kommune

152 kommunikasjonsårsverk i Oslo kommune

- En fare for demokratiet, mener Gunnar Bodahl-Johansen, etikkrådgiver og tidligere fagmedarbeider ved Institutt for journalistikk.

Antallet kommunikasjonsmedarbeidere i de største norske kommunene økte fra 144,3 årsverk til 199,3 årsverk fra 2014 til 2017, viser en kartlegging Medier24 har gjort. Tallet gjelder for Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger. Den største økningen har skjedd i Oslo kommune, hvor det er 50 flere enn for bare tre år siden.

– Byrådsleder Raymond Johansen gikk til valg på å åpne Oslo kommune og stimulere til mer lokaljournalistikk. Da skylder han velgerne sine å fortelle hvordan han har tenkt å bruke 50 ekstra kommunikasjonsrådgivere til å sørge for økt åpenhet og lettere tilgang for journalister - og at ikke det motsatt skjer ved av kommunen skaper hindringer for mediene. Noen kommunikasjonsrådgivere er til god hjelp for journalister, men i det store bildet jobber de med å strømlinjeforme budskap gjennom at man skal snakke med én stemme. Det er stikk i strid med lokaldemokratiet, som bygger på uenighet og debatt. Derfor kan vi se på økningen i antallet kommunikasjonsrådgivere i direkte strid til det journalistiske oppdraget, mener generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.

Det er et viktig tema som her løftes, men det er ikke opplagt at kritikken og bekymringen er riktig. Men det er noen forutsetninger som vi da må oppfylle:

- Kommunens ansatte må tydelig ha beskjed om at den menige ansattes stemme er ønskelig i samfunnsdebatten, og at de fritt (innenfor rammen av taushetsplikt) kan ytre seg på eget initiativ eller når en journalist ringer.

- At pressen skal ha tilgang til primærkildene/fagfolka ute i feltet, de som er nærmest til faget og brukerne, og ikke bli henvist til at sjefen må uttale seg.

- Politisk og administrativ topp-ledelse må være tilgjengelig for pressen, og journalister må ikke bli avspist med et skriftlig statement formidlet av en kommuniksjonsrådgiver.

Kommunikasjonsrådgivere som legger til rette for å åpne dører og bidra til menings- og informasjonsmangfoldet er utmerket! Og ikke minst: Kommunikasjonsfolk skal gjøre kommunens informasjon forståelig og tydelig. Formidling er et fag!

Kommentarer   

#1 Jan Olaf Ellefsen 02-11-2017 08:17
Det er ikke bare ansatte som må få prate fritt med journalister. Også pasienter må få prate fritt med psykiatriens ansatte. Men psykiatrien hindrer oss i å prate fritt til dem, for å si det ekstremt mildt. Følelser uttrykker seg gjennom ord. Når folk i samfunnet for øvrig ikke ønsker, klarer, orker, takler, tåler eller vil ta imot våre ord eller hvilken som helst grunn for at ordene våre ikke tas mot av omgivelsene, så må vi få lov til å si ordene våre til psykiatrien, men det får vi ikke. Ord som oppfyller psykiatriske diagnoser blir forsøkt endret og fjernet gjennom tvangspsykiatri , til og med langt inn i hjernene våre går de med sine kjemikalier gjennom tvangsmedisiner ing, det er grov psykisk mishandling, grove psykiske overgrep, for å si det ekstremt mildt. Vi må få prate fritt i psykiatrien, når ikke omgivelsene tar imot ordene våre, så må vi kunne komme til psykiatrien å få prate fritt der, men det kan vi altså ikke, for de utsetter oss altså for tvangspsykiatri når vi prater på måter som de ikke forstår, for å si det ekstremt mildt. Det handler om ytringsfrihet. Men verken journalister eller mange nok andre skjønner det, man jobber for å avdekke lovbrudd i tvangspsykiatri en, men problemet stikker mye dypere enn det. For tvangspsykiatri blir ikke bedre å bli utsatt for selv om det er lovlig. Enten det er lovlig eller ikke, så er det like ille å ha kjemikalier inni kroppen sin, til og med langt inni hjernene våre, mot vår dypeste vilje, for å si det ekstremt mildt. Vi trenger å få pratet ut følelsene våre gjennom ord, ikke få følelsene sperret inne verken med kjemikalier eller murvegger. Dersom enkeltansatte etterhvert trenger pause fra en pasients ord, så kan man bytte inn med en ny ansatt, og gå på rundgang, til pasienten har fått pratet det som den trenger, og hvis det ikke er nok ansatte, så kan vi prate ut i lufta inntil neste ansatte kommer. De ansatte har gjennom alle tider hørt på det vi sier, men de møter altså ordene våre med tvangspsykiatri , for å si det mildt. Vi må få prate fritt, for å si det ekstremt mildt. Når ikke samfunnet for øvrig uansett grunn tar mot våre ord, så må vi få prate fritt i psykiatrien. Vi må få prate ut våre følelser, ikke bli påført enda mye mer følelser gjennom å bli utsatt for tvangspsykiatri , for å si det ekstremt mildt. Tvangspsykiatri påfører oss så ekstreme følelser at verden ikke aner et snev av det. Tvangspsykiatri må forbys, for å si det ekstremt mildt. Nødrettstvang er noe annet enn tvangspsykiatri . Tvangspsykiatri må forbys, for å si det ekstremt mildt. Idag, ikke imorgen eller senere, men idag.

You have no rights to post comments