Åpenhet

Taushetskulturen i Oslo-skolen

Taushetskulturen i Oslo-skolen

Osloskolen preges av en taushetskultur. Osloskolens ansatte har et tydelig inntrykk av at det er ønskelig at de holder kjeft. I alle fall dersom det handler om systemkritikk eller er faktainformasjon som gir er annet bilde av Osloskolen enn det etatsledelsens ønsker å skape.   Debatt-klimaet og debattform er selvsagt av betydning.

Aktørene kan her bidra konstruktivt: Jeg forutsetter at ledelsen ved Ulsrud har dette som et naturlig tema når det gjennomføres medarbeidersamtaler med de ansatte. Ta snarlig en slik kollegial samtale med Malkenes. Osloskolen er på vei mot en tillitsbasert ledelse, og her har skoleledelsen et særlig ansvar. Simon Malkenes kan selv bidra ved etter Dagsnytt18-innslaget å gå i en konstruktiv dialog med sin klasse om hendelsen og bakgrunnen for denne.  

Deretter kan Malkenes-saken legges død. Men hendelsen krever at vi setter inn tiltak for å sikre ytringsfrihetens vilkår i Oslo-skolen.  

Lærerne skal først og fremst ha sin lojalitet hos elevene, men naturligvis også lojalitet til sitt fag, sine kolleger og skoleledelsen. Men lojalitet betyr ikke taushet, og lydighet betyr ikke underkastelse.  

Hvordan Ulsrud-ledelsen og Utdanningsetatens ledelse håndterer Malkenes-saken er nå selve testen på om Oslo-lærerne har en reell ytringsfrihet. Som folkevalgt er min forventning krystall-klar: Personalforføyninger mot Simon Malkenes er helt uakseptabelt, skriver jeg blant annet.  Les også: Du har kollegene i ryggen, Malkenes.

Les hele teksten under "les mer."

 

Taushetskulturen  

Av Ivar Johansen  

Skolen er en viktig samfunnsinstitusjon, og den skal selvsagt være en del av den alminnelige samfunnsdebatt. Men debatten får vesentlige svakheter dersom den ikke får tilfang av viktig fakta fra dem som jobber der.  

Osloskolen preges av en taushetskultur. Osloskolens ansatte har et tydelig inntrykk av at det er ønskelig at de holder kjeft. I alle fall dersom det handler om systemkritikk eller er faktainformasjon som gir er annet bilde av Osloskolen enn det etatsledelsens ønsker å skape.  

Den prosessen som er satt i gang mot Simon Malkenes handler om at kritiske røster er uønsket. De markedsorienterte systemene med a) valgfrihet, som det misvisende heter, som jo egentlig handler om at de flinkeste skal få velge først, og b) penger-følger-eleven-prinsippet, gjør at skoleledelsen ønker et positivt omdømme av skolen.  

Enkelte Ulsrud-elever er tydelig på dette når de Aftenposten skriver: «Malkenes’ fokus på et inntakssystem som ikke fungerer, fører slik vi ser det til at inntakssystemets negative sider bare blir forsterket. Hva gjør det med søkertallene? Tror dere noen har lyst til å søke på skolen vår nå?» Ulsrud-rektoren er inne på det samme når han i et opphetet personalmøte onsdag skal ha advart om at dette kunne skade skolens «omdømme.»Skoleledelsen ved Ulsrud Vid Skole legger nok også det samme til grunn når de ønsker å begrense ansattes muligheter til å bringe fram fakta fra egen skole i samfunnsdebatten.  

En kunnskapsbasert debatt må selvsagt ha tilfang av fakta. Og ytringsfrihet kan jo ikke avgrenses til bare ytringer som styrker skolens omdømme. Skryteytringer. Det er ikke mobbing at en skole framstår i et kritisk lys i offentigheten.  

Debatt-klimaet og debattform er selvsagt av betydning. Aktørene kan her bidra konstruktivt: Jeg forutsetter at ledelsen ved Ulsrud har dette som et naturlig tema når det gjennomføres medarbeidersamtaler med de ansatte. Ta snarlig en slik kollegial samtale med Malkenes. Osloskolen er på vei mot en tillitsbasert ledelse, og her har skoleledelsen et særlig ansvar. Simon Malkenes kan selv bidra ved etter Dagsnytt18-innslaget å gå i en konstruktiv dialog med sin klasse om hendelsen og bakgrunnen for denne.  

Deretter kan Malkenes-saken legges død. Men hendelsen krever at vi setter inn tiltak for å sikre ytringsfrihetens vilkår i Oslo-skolen.   Lærerne skal først og fremst ha sin lojalitet hos elevene, men naturligvis også lojalitet til sitt fag, sine kolleger og skoleledelsen. Men lojalitet betyr ikke taushet, og lydighet betyr ikke underkastelse.  

Hvordan Ulsrud-ledelsen og Utdanningsetatens ledelse håndterer Malkenes-saken er nå selve testen på om Oslo-lærerne har en reell ytringsfrihet.  

Som folkevalgt er min forventning krystall-klar: Personalforføyninger mot Simon Malkenes er helt uakseptabelt.


Kommentarer   

+1 #1 Jens Petter Homleid 21-04-2018 08:46
Bra! Saken er en skam for Oslo-skolen! Sett med bakgrunn i fokus på trygg varsling i arbeidslivet, blir det dobbelt ille. Lojalitetsplikt en blir misbrukt i så stor grad, at det burde vært innført motreaksjoner forankret i forskrift. Gode ledere tåler åpenhet og kritikk. De svake gjemmer seg bak hemmelighold og lojalitetsplikt . Det offentlige burde gå foran her, ikke vise seg som versting.
-1 #2 Åge Rosnes 21-04-2018 09:07
Hei. Fakta er Viktig, enig. Men vet vi sår er innledet en prosess mot Malkenes? Flere bekrefter til meg at ddet er opprettet en 9a-sak. Da forutsetter jeg at elever har gått til rektor og kjent seg krenket.ingen personalsak så langt.
+2 #3 Ivar J 21-04-2018 09:38
Åge: Jeg kjenner fakta i saken, og sakens dokumenter. Her er det BÅDE en 9a-sak og en personalsak.
+3 #4 Tore G. Bareksten 21-04-2018 10:49
Del 1

For flere år siden vedtok bystyret at man skulle avbyråkratisere skoleverket. Administrative ressurser skulle flyttes ut av sentralbyråkrat iet på Helsfyr. På min skole trodde vi litt naivt at vi nå ville få nok penger til å ha sekretær hver dag.

Som vanlig ble politikerne lurt trill rundt. Skoledirektøren flyttet rett nok ressurser ut av Helsfyr, men ikke til skolene. I stedet fikk vi et nytt byråkratisk mellomledd. Områdedirektørene.

For å fremme sterkere militær lydighet blir rektorer og områdeledere ansatt for korte perioder. Nyansettelse krever oppfyllelse av sentralgitte mål. Måloppnåerlse/l ojalitet bestemmer også hvilken lønn rektorene får.
Det har hendt klager fra foreldre i skolens driftstyre har brukt et år på å nå fram til politikere via denne forkrøplete tjenesteveien. For av hensyn til ansettelse og lønn vil rektorer og områdeledere helst ikke sende dårlig nytt videre. Og i hvert fall ikke får man er sikret ansettelse for en ny periode Dette systemet sørger med andre ord for at stadig mer fakta om skolen siles ut via tjenesteveien. Politikere får derfor et gradvis dårligere faktagrunnlag å fatte vedtak på.

Selvsagt har ikke lærere eller rektor lov til å kontakte aviser. De får heller ikke invitere politikere på besøk uten at dette går tjenestevei via områdeleder og undervisninggsd irektør. Hvis elevene inviterer politikere, må ledelsen få beskjed slik at de kan sende ut kontrollører osm passer på at rektor ikke sier for mye og at politikere ikke lar seg rive med å love noe som ikke passer med skoledirektøren s ønsker. .Sanksjoner mot skolene kan være grundige budsjettkontrol ler eller kutt i budsjett.
+3 #5 Tore G. Bareksten 21-04-2018 10:50
Del 2

I gamle dager var rektorene ofte rekruttert fra lærerstaben på egne skoler. Rektorene hadde sine egne møter hvor de diskuterte problemer på skolene og med sentraladminist rasjonen. Dette var altfor demokratisk for Astrid Søgnen. Militæriseringe n av undervisningset aten tok til.

Rektormøtene ble erstattet av obligatoriske BI-kurs. Rektorene skulle ikke lenger være pedagogiske veiledere med vekt på elevenes interesser, men være utdannet i ledelse og økonomi. For ut fra målstyringsideo logien er ingenting viktiigere enn overskudd i budsjettet. New Public Management er en amerikansk ledelsesfilsofi som i motsetning til sosialdemokrati sk bedriftsdemokra ti er skepsis til fagforeninger. Derfor bør rektor nå ikke velges fra egen skole, men komme utenfra for å sikre lojalitet mot ledelsen, ikke skolens ansatte eller elever. Siden NPM mener fagforeninger står for egoistiske gruppeinteresse r som forstyrrer ledelsens visjoner, bør man i størst mulig grad bruke objekltive konsulenter utenfra. Dette er ofte folk med bakgrunn i juss, ledelse og økonomi som mangler pedagogisk kompetanse og erfaring, samt kunnskap om den enkelte skoles spesielle forhold.

I en periode måtte hver skole i starten av skoleåret sette opp mål for hvor mye bedre karakterer elevene skulle få kommende skoleår i forhold til fjoråret. Riset bak speilet var at hvis en skole flere år på rad ikke nådde sine egne mål, ville konsulenter fra Ernst€Young ble plassert i skoletimene for med sin manglende pedagogiske kompetanse gi lærerne beskjed om hva de skulle gjøre annerledes.
Vi lærerne fant dette meningsløst. Den evnemessige og kunnskapsmessig e sammensetning av elevmassen varierer fra år til år. Å bestemme hvilke karakterer elevene skal få før vi har møtt dem, virket som en ide bare målstyringsfana tikere uten bakgrunn i pedagogikk eller praktisk skolearbeid kunne klekket ut. Etter noen år med slike meningsløse møter bler dette heldigvis avskaffet. Men at slik idioti kunne forekomme var bare mulig fordi bedriftsdemokra tiet var erstattet av målstyringsens ekspertstyre.

Jeg skal snart gå av med pensjon, så jeg trenger i motsetning til yngre lærere ikke være redd for straffetiltak ved å bruke min ytringsfrihet. Men jeg skulle ønske Oslos politikere en gang i fremtiden ville gjeninnføre bedriftsdemokra tiet og ytringsfriheten i skolen i stedet for la seg manipulere av skolebyråkratie t.
+2 #6 Silja Irene Kaldhol 21-04-2018 12:35
Jeg tror vel de fleste av oss er fullt klare over at ytringsfrihet er et ikke-ord i det offentlige generelt. Testen foregår hver dag. Og den bestås ikke.
+1 #7 Trygve Roll-Hansen 23-04-2018 22:02
Underordnede må være med på å ansette/velge ut overordnede, ellers vil overordnede ikke ta underordnede på alvor. Jo mer makt eliten får og jo mindre folkestyre desto mer autoritært og despotisk.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode