Åpenhet

Inga Marte Thorkildsen: Åpenhet er bunnplanken

Inga Marte Thorkildsen: Åpenhet er bunnplanken

En tydelig byråd Inga Marte Thorkildsen på dagens konferanse om ytringskultur i Osloskolen:

"For å få en god skole for alle, må alle som bryr seg om skolen føle at deres stemmer og synspunkter er velkomne, også de kritiske. Elever må oppleve det. Lærere må oppleve det. Foreldre og foresatte må oppleve det. Skoleledere må oppleve det. Og journalister må oppleve at de får tilgang til informasjon som gjør deres samfunnsoppdrag mulig.

I dagens Osloskole er det mange som opplever at klimaet for debatt og kritisk tenking er for dårlig. Det må vi erkjenne for å komme videre.

Byrådet gikk til valg på å gjennomføre en tillitsreform i Oslo kommune. Skolen er intet unntak. Det jobbes på alle nivåer nå for å endre måten kommunen styres og ledes på. Som erfaringene fra andre steder som har gjennomført en tillitsreform viser: En reform av denne dimensjonen er ikke gjennomført over natta. Du kan ikke bare vedta den, en slik forandring krever systematisk og målretta arbeid over lang tid, sterk vilje og engasjement. Det krever en ny form for kompetanse. Det krever at det er lov til å gjøre feil.

Byrådet har store ambisjoner. Vi skal endre strukturer som kan hemme ytringsfriheten, fordi hensynet til økonomien settes foran hensynet til åpenhet og debatt. Derfor skal vi endre stykkprisfinansieringen, og vi skal sette ned et utvalg som skal drøfte alternativer til karakterbasert skolevalg. Vi gir større tillit til skolene og deres faglige skjønn. Derfor har vi gjort osloprøvene og de skriftlige halvtårsvurderingene frivillige. Sist, men ikke minst: Vi har gitt etaten i oppdrag å endre på måten etaten leder og styrer skolene på. Vi skal over fra kontroll til skoleutvikling, fra konkurranse basert på kvantitative mål, til større vekt på samarbeid om utfordringer som ikke alltid lar seg måle ved hjelp av tall.

Vi er helt tydelige: Det skal bli enklere for folk i skolen å bli hørt, både når det gjelder gode ideer og forslag til løsninger, og når det gjelder problemene de strever med. Som vold, et problem mange skoler har, men som mange lærere opplever at de ikke får god nok hjelp til å takle. Dette må vi gjøre noe med," sa byråden blant annet. Les hele hennes åpningsinnlegg nedenfor.

 

Byråd Inga Marte Thorkildsen:

Innledning konferanse om ytringskultur 14. mai 2018

Kjære alle sammen, velkommen til denne konferansen om ytringsfrihet og ytringskultur i Osloskolen.

Jeg er glad og takknemlig for at så mange stiller opp. Og jeg er glad og takknemlig for at så mange har deltatt i den offentlige debatten om temaet denne våren.

Alle vi som er her jobber for det samme målet: En best mulig skole for elevene.

For å få en god skole for alle, må alle som bryr seg om skolen føle at deres stemmer og synspunkter er velkomne, også de kritiske. Elever må oppleve det. Lærere må oppleve det. Foreldre og foresatte må oppleve det. Skoleledere må oppleve det. Og journalister må oppleve at de får tilgang til informasjon som gjør deres samfunnsoppdrag mulig.

I dagens Osloskole er det mange som opplever at klimaet for debatt og kritisk tenking er for dårlig. Det må vi erkjenne for å komme videre.

Byrådet gikk til valg på å gjennomføre en tillitsreform i Oslo kommune. Skolen er intet unntak. Det jobbes på alle nivåer nå for å endre måten kommunen styres og ledes på. Som erfaringene fra andre steder som har gjennomført en tillitsreform viser: En reform av denne dimensjonen er ikke gjennomført over natta. Du kan ikke bare vedta den, en slik forandring krever systematisk og målretta arbeid over lang tid, sterk vilje og engasjement. Det krever en ny form for kompetanse. Det krever at det er lov til å gjøre feil.

Byrådet har store ambisjoner. Vi skal endre strukturer som kan hemme ytringsfriheten, fordi hensynet til økonomien settes foran hensynet til åpenhet og debatt. Derfor skal vi endre stykkprisfinansieringen, og vi skal sette ned et utvalg som skal drøfte alternativer til karakterbasert skolevalg. Vi gir større tillit til skolene og deres faglige skjønn. Derfor har vi gjort osloprøvene og de skriftlige halvtårsvurderingene frivillige. Sist, men ikke minst: Vi har gitt etaten i oppdrag å endre på måten etaten leder og styrer skolene på. Vi skal over fra kontroll til skoleutvikling, fra konkurranse basert på kvantitative mål, til større vekt på samarbeid om utfordringer som ikke alltid lar seg måle ved hjelp av tall.

Vi er helt tydelige: Det skal bli enklere for folk i skolen å bli hørt, både når det gjelder gode ideer og forslag til løsninger, og når det gjelder problemene de strever med. Som vold, et problem mange skoler har, men som mange lærere opplever at de ikke får god nok hjelp til å takle.  Dette må vi gjøre noe med.

Den norske modellen, eller den nordiske om vi vil, er basert på tillit. Innbyggerne våre skal ha tillit til at vi gjør hva vi kan for at de skal være trygge og få hjelp og støtte, uavhengig av lommebokas størrelse eller andre former for ressurser. Det er utfordrende, men vanvittig viktig.

For å komme dit, trenger vi alle gode krefter og vi trenger engasjerte fagfolk som bryr seg om de menneskene de jobber for. I skolen trenger vi fagfolk som bryr seg om barn og unge, og som tør å si fra på deres vegne. Vi vil at profesjonsutøverne skal vises større tillit, ta større ansvar og stille nødvendige kritiske spørsmål, for eksempel hvis de opplever at krav og pedagogiske tilnærminger bryter med verdiene skolens samfunnsmandat er tuftet på eller et humanistisk menneskesyn.  Vi er ikke redde for at det stilles flere spørsmål i vår kommune. Vi er tvert imot helt avhengige av at folk gjør det.

Som mor til en gutt i tredje klasse, vil jeg ha lærere som engasjerer seg for en best mulig skole. Jeg vil ha en skole som inviterer meg inn til samarbeid, og som hører på hva sønnen min har å si, og som følger godt med på om han har det bra og lærer det han skal. Jeg vil ha en rektor som inspirerer med alt de får til, og som er åpen om det som er vanskelig, og som inviterer til samarbeid med lokalsamfunnet for å finne gode løsninger.

Mange skoleledere i Oslo er sånn. De bygger tillit hver eneste dag. Mange lærere sier at de opplever ytringsklimaet som godt. Bildet er absolutt ikke svart-hvitt. Samtidig har det lenge vært ytret misnøye med hvordan kritiske stemmer blir tatt imot, enten det gjelder forhold på enkeltskoler eller i etaten. Det kan vi ikke bagatellisere bort ved å si at mye fungerer bra. Vi må ta imot kritikken med nysgjerrighet, ydmykhet og vilje til forandring.

Kritikerne er etter hvert blitt mange. Utdanningsforbundet og Skolenes Landsforbund har lenge snakket om dette problemet, det samme har mange journalister. Lektorlagets og Utdanningsforbundets undersøkelser blant sine medlemmer bekrefter at mange lærere opplever at ytringsfriheten har for dårlige kår. FAFOs forskning viser at dette er et generelt problem i offentlig sektor. 363 lærere skrev et opprop i Dagsavisen på fredag, med krav om forandring og støtte til Simon Malkenes. 69 lærere fra Hellerud vgs fulgte opp. Før det, hadde 81 lærere fra Nydalen vgs publisert et opprop, deretter 52 lærere fra Foss vgs, og før det igjen hadde noen titalls lærere fra Ulsrud vgs gitt sin støtte.

Utløsende for debatten de siste ukene er situasjonen på Ulsrud, og håndteringen av den såkalte Malkenes-saken. Men denne debatten er overhodet ikke ny. Den har pågått i mange år. Jeg tror at lokket nå er tatt av en trykkoker, og at flere enn før tør å si meninga si. Det kan føles truende. Men jeg syns ikke vi skal føle det sånn. Tvert imot, vi skal se på dette som en anledning til å få fart på tillitsreformen. Det er Utdanningsetaten og lederne i Osloskolen sitt ansvar å gjennomføre den. Tillitsreformen innebærer å flytte makt nedover i systemene. Å legge til rette for kritisk diskusjon. Et tett samarbeid med tillitsvalgte, ikke bare gjennom formelle møter. Den handler om å sikre at elevene og foreldrene blir hørt og får påvirke. SAMARBEID er stikkordet og selve nøkkelen. Åpenhet er bunnplanken.

Og derfor inviterer vi til denne dialogen. Jeg håper og tror at lederne tar imot signalene herfra som en invitasjon, og ikke som kritikk. Å gjennomføre en tillitsreform er ingen enkel oppgave. Men det skal vi klare. Jeg forventer at ledere som opplever det som krevende, gir uttrykk for det, og ber om nødvendig bistand og støtte. Det er på tide å ta grep som merkes så godt på den enkelte skole at det ikke er noen tvil lenger: Det blåser en ny vind i Osloskolen.

You have no rights to post comments