Åpenhet
God ytringskultur handler også om involvering i hvilke metoder og virkemidler den enkelte skole har behov for
Ja, så tydelig var leder av Utdanningsforbundet i Oslo. Aina Skjefstad Andersen, på byrådets seminar sist uke om ytringskultur i Osloskolen.
"Jeg mener at en godt ytringskultur ikke bare handler muligheten om å ytre seg når noe er galt,- det handler like mye om å få muligheten til å involvere seg om det viktigste i skolen,- nemlig hvilke metoder og virkemidler den enkelte skole har behov for å nå overordnete målsettinger og oppfylle skoles samfunnsmandat.
Konkret mener jeg at profesjonsfelleskapet på den enkelte skole må få mer armslag og at det å settes av mer tid til prosesser for diskusjon og refleksjon om skoleutvikling, pedagogikk, metodikk og didaktikk. Et konkret tiltak er å gi lærere større innvirkning på bruk av fellestid, - det vil styrke profesjonsfellesskap, - gi økt ansvar og økt engasjement. For meg er det innlysende at dette også vil bidra positivt når det gjelder å utvikle skolens kultur, også ytringskultur.
Jeg opplever at vi er på vei til et bedre sted, meldingene fra våre medlemmer er at det ER en endring, for eksempel fortalte er medlem meg hun hadde skrevet en kronikk som inneholdt en del kritiske bemerkninger til dagens skolesystem, da hun informerte rektor om at hun ville sende denne til en avis, sa rektor: Du må være spissere, og du må skrive under med navn og hvilke skole du jobber på.
Jeg er ikke sikker på at dette ville skjedd for ett år siden.," sa hun blant ennet.
Les hele hennes innlegg nedenfor.
Aina Skjefstad Andersens innlegg:
Oppfordringen som ble gitt oss er, reflektere rundt dilemmaer og utfordringer knyttet til utvikling av en ytringskultur som fremmer skoleutvikling, + ev hvilke råd og innspill de ønsker å gi administrativ og politisk ledelse i det videre arbeidet med dette.
Jeg vil begynne helt overordnet:
En forutsetning for ytringskultur er at man må ha kunnskap, aksept og forståelse for at involvering som «konsept». Konseptet vil bety økt tidsbruk og økte kostnader – men har muligheter for løsninger som har økt kvalitet, er varige og som står seg over tid.
Det betyr at jeg legger til grunn at involvering på sett og vis er nøkkelen til suksess. Og da mener jeg involvering som arbeidsform og filosofi.
En skole bygges av de mennesker som fyller den, dvs. ledere, lærere, andre ansatte og elevene. Det er disse som skal sammen skal utvikle en skolekultur hvor alle trives og har det bra, og hvor skolens mandat utvikles og oppfylles. For meg er det da enkelt, - og kanskje er det det som gjør det vanskelig- vi må kanskje omdefinere noe i våre roller, vi virke sammen, de ulike rollene og kompetansene må benyttes som en styrke og middel for utvikling. For å oppnå dette denne samhandlingen, er det en forutsetning at medbestemmelsen fungerer og at det er rom for åpenhet og god ytringskultur. Vi må også tørre å diskutere hvordan uenigheter kan kommuniseres utad for å bidra til en konstruktiv debatt om norsk skole. Allmennheten og foresatte har krav på å vite hva vi mener og hva som skjer, hvordan kan vi ta dette ut i det offentlige rom uten å skape uheldig polarisering og et debattklima som ikke stimulerer til aktivitet, - er har vi alle et ansvar.
God ytringskultur starter med god ledelse. Lederes holdninger til åpenhet, og evne og vilje til å lytte, er helt avgjørende.
Dette må starte ovenfra. Det må vises et klart ønske og en genuin interesse i å høre hva vi har å si, helt fra toppen og nedover, noe vi opplever at vår nåværende byråd og direktør i UDE gjør på en annen måte enn tidligere.
Jeg mener at en godt ytringskultur ikke bare handler muligheten om å ytre seg når noe er galt,- det handler like mye om å få muligheten til å involvere seg om det viktigste i skolen,- nemlig hvilke metoder og virkemidler den enkelte skole har behov for å nå overordnete målsettinger og oppfylle skoles samfunnsmandat.
Konkret mener jeg at profesjonsfelleskapet på den enkelte skole må få mer armslag og at det å settes av mer tid til prosesser for diskusjon og refleksjon om skoleutvikling, pedagogikk, metodikk og didaktikk. Et konkret tiltak er å gi lærere større innvirkning på bruk av fellestid, - det vil styrke profesjonsfellesskap, - gi økt ansvar og økt engasjement. For meg er det innlysende at dette også vil bidra positivt når det gjelder å utvikle skolens kultur, også ytringskultur.
Jeg opplever at vi er på vei til et bedre sted, meldingene fra våre medlemmer er at det ER en endring, for eksempel fortalte er medlem meg hun hadde skrevet en kronikk som inneholdt en del kritiske bemerkninger til dagens skolesystem, da hun informerte rektor om at hun ville sende denne til en avis, sa rektor: Du må være spissere, og du må skrive under med navn og hvilke skole du jobber på…
Jeg er ikke sikker på at dette ville skjedd for ett år siden.
Så betyr ikke det at vi er i mål, - men vi er i en konstruktiv prosess. Jeg tror det er et lurt tiltak at lederne i de ulike Fagforeningene sammen med UD har fått en koordinerende rolle i dette arbeidet, Jeg tror dette vil bidra til mindre polarisering og mer samarbeid og jeg tror vi gjennom dialog med våre medlemmer, kan fange opp skolenes behov og utfordringer og sette disse dagsorden administrativt og politisk.
I våres ble det gjennomført områdemøter for rektorer og tillitsvalgte sammen, - det var gode tilbakemeldinger på disse, - jeg tror vi bør ha flere slike fellesarenaer.