Åpenhet

Tullball om kommunikasjonsrådgivere

Tullball om kommunikasjonsrådgivere

Espen Teigen, Sylvi Listhaugs tidligere rådgiver, surrer når han presterer følgende overskrift i Nettavisen i helga: "PR-eksplosjon: Ap-Raymond & Co har 133 kommunikasjonsrådgivere." Den tidligere FR.P-rådgiver prøver å få overskriftslesere til å sitte igjen med inntrykket av at rundt den topp-politiske ledelse i Oslo rådhus sitter det 133 kommunikasjonsrådgivere. Selvsagt gjør det ikke det.

For den som leser mer enn overskrifter får innsikt i at dette er tallene for hele Oslo kommune, ned på hver eneste etat og virksomhet:

"Nå har Nettavisen Økonomi utarbeidet en oversikt over ansatte i Oslo kommune som jobber med PR- og kommunikasjon. Fasiten viser at Oslo kommune har 133,6 årsverk som jobber med PR. I tillegg kommer internkommunikasjon, design, språk og nettsider, forklarer kommunikasjonssjef Hanne Gjørtz i Oslo kommune."

Jeg synes ikke dette nødvendigvis er store tall.

Men det som ofte blir et problem med kommunikasjonsrådgivere er at de sperrer for at presse og offentlighet får i tale dem som sitter på den reelle kunnskap i organisasjonen: fagmenneskene, mellomledere og (av og til) topplederne. Det er ikke nødvendigvis interessant å få noen finslipte uttalelser fra en profesjonell kommunikasjonsrådgiver dersom det skjer noe spesielt i Renovasjonsetaten, Sykehjemsetaten, Utdanningsetaten, Sporveien, Legevakta eller en bydel. Da må primærkilden, den som er nærmest i organisasjonen hvor hendelsen eller kunnskapen sitter, være den som informerer.

I svært mange informasjonsreglement blir det slått fast at pressehenvendelser skal kanaliseres til info-folka. Kulturen er også slik. Men bystyret har sagt at den enkelte ansatte skal kunne gi faktainformasjon fra egen arbeidsplass.

Og dette er en relevant problemstilling både i stat, kommune og det private næringsliv.

Mange vil nok si at kommunikasjonsrådgivere bidrar til større åpenhet og innsyn i forvaltningen. Men jeg tror de nok dessverre de vel så ofte framstår som en buffer og mur mot dem som egentlig burde uttalt seg: avdelingssykepleieren, avdelingsingeniøren, undervisningsinspektøren eller overlegen.