Åpenhet
År med kamp for åpenhet om forsvar og sikkerhet
Ofte får jeg spørsmål om min historie når det gjelder de mange rettsprosesser for åpenhet i forsvars- og sikkerhetspolitikken. De to viktigste sakene har vært Listesaken og Ikkevold-saken.
Listesaken er omtalt slik i Wikipedia:
«Listesaken» var i 1977 den mest omtalte nyhetssak i Norge. Politiet gikk i august 1977 til razzia mot avisen Ny Tid og beslagla lister med 600 navn over ansatte i de hemmelige tjenestene som SV-eren Ivar Johansen hadde samlet inn. Han benyttet kun åpne kilder som telefonkatalogen, Tjenestemannsbladet og Politibladet, og noterte bilnumrene til de ansatte.
Saken startet med at Ny Tid hadde oppslag om at Norge hadde gitt finske nazister opptrening til spionasje mot Sovjetunionen. Kilden til denne artikkelen var major Svein Blindheim. I et intervju om «Blindheimsaken» med Arbeiderbladet uttalte Ivar Johansen at han hadde navnelister på alle i de hemmelige tjenestene i Norge.
Ivar Johansen ble dømt til delvis betinget fengsel i ett år, hvorav han sonte 60 dager. Journalistene Ingolf Håkon Teigene og Jan Otto Hauge, samt informasjonssekretær i Club 7, Trond Jensen, fikk betingede dommer."
Den senere granskningskommisjonen Lundkommisjonen viste at Overvåkingspolitiet drev omfattende, ulovlig, politisk kartlegging og overvåking av norske borgeres lovlige politiske virksomhet.
Ikkevoldsaken er omtalt slik i Wikipedia:
"Ikkevold-saken var en razzia mot tidsskriftet Ikkevold i Oslo 13. oktober 1983.
Razziaen ble utløst av en artikkel om et hemmelig anlegg på Andøya som var en del av det amerikanske Sound Surveillance System (SOSUS). Samme kveld ble hjemmene til 12 medlemmer av redaksjonen ransaket.
15. juni 1984 la de sakkyndige, Jacob Børresen og Finn Lied, frem sin rapport hvor de konkluderte på samme vis som aktoratet. Ved å publisere en artikkel om forsvarets lyttestasjon for ubåter på Andøya hadde de gjort seg skyldig i å spre forsvarshemmeligheter. Redaksjonsmedlemmene i avisa hadde brutt brutt spionparagrafene.
Den første rettssaken gikk i Oslo byrett 29. mai 1985, for overtredelse av straffelovens paragraf 90 og 91, eller de såkalt «spionparagrafene». Strafferammen for dette var tjue år.
Når saken ble anket til Høyesterett ble den opphevet på grunn av mangelfulle domsgrunner.
Tilbake i Oslo byrett ble de tiltalte dømt på ny 9. desember 1986. Også denne dommen havnet i Høyesterett og de tiltalte be frifunnet med tre mot to stemmer."
I dag offentliggjør Etterretningstjenesten selv den type info jeg ble dømt for å ha satt meg i besittelse av.
NRK produserte en teaterversjon av Ikkevold-saken, sendt hos NRK.
Kommentarer
Langt flere skulle ta den kampen som først og fremst er medias oppgave. Det å undersøke og opplyse folket om rikets tilstand. Da er opplysning om tillitsvalgte som svikter folkets tillit av stor betydning. De må fratre viktige posisjoner snarest mulig og erstattes med personer som er verdig folkets tillit.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.