Åpenhet

Avtroppende regjering: PST bør få registrere ytringene våre i bl.a. sosiale medier

Avtroppende regjering: PST bør få kartlegge ytringene våre i bl.a. sosiale medier

I "mappa mi" hos daværende Overvåkingspolitiet i Fredrikstad lå bl.a. avisartikler om EF fra Østfold-pressen, skrevet av meg som ansatt i Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EF. Dette sammen med andre avisartikler fra meg om forskjellige temaer. 

Jeg synes ikke det er ok med et politiapparat som systematisk kartlegger lovlige ytringer i det offentlige rom, enten det gjelder aviser eller sosiale medier. Og heldigvis: Etter dagens regelverk har ikke Politiets sikkerhetstjeneste (PST) lov til å lagre slik informasjon fra for eksempel nettavisartikler, åpne offentlige registre, åpne diskusjoner i sosiale medier, kommentarfelt og blogger.

Avtroppende regjeringen Solberg, som en av sine siste handlinger, sendte ut på høring et lovendringsforslag som skal gi PST anledning til slik innhenting og lagring i opptil 15 år. – De skal bruke det til å avdekke terror, ytterliggående ekstreme, til å trygge hverdagen til deg og meg, sa avtroppende  justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Advokatforeningen er prinspiell og tydelig: "Ut fra det som er beskrevet nå så vil dette blant annet omfatte alt hva vi vanlige mennesker skriver i kommentarfelt, på Facebook eller andre steder hvor man har løpende debatter. Med dagens teknologi vil PST kunne skrape og systematisk lagre alt det som blir skrevet av oss alle i en database hos seg. Det er jo opplagt ganske voldsomt."

I terrorbekjempingens navn faller mange demokratiske skanser. Oss EF-motstandere og fredsaktivister ble gjenstand for politisk overvåking og registrering og ansett som "ytterliggående ekstreme", og det etablerte Norge tok et kraftig oppgjør med dette som bl.a. et resultat av Lundkommisjonen. Nå foreslås det i den gode saks tjeneste å lovliggjøre systematisk overvåking og registrering av lovlige ytringer i det offentlige rom.

Kommentarer   

#1 Holten 16-10-2021 09:24
Eit par ting.

Det er all grunn til å slutte seg til karakteristikke n frå Advokatforening as leiing: "Openbart ganske valdsamt". Men i praksis lever vi alt under dette ganske valdsame regimet, berre at det ikkje er norsk direkte kontroll over lagringa.

Dei norske EOS-tenestene gjer alt mykje frikjeldeetterr etning (syner tidlegare statsbudsjett), men lagring er det verre å få til her til lands grunna those pesky GDPR kids. Men statar utanfor EU/EØS er mindre bundne, og lova gir inga hindringar mot å spørre utlandet kva dei har på visse nordmenn. Norge er altså òg avhengig av internasjonalt samarbeid med dei maktene som kontrollerer dei basene som finst.

Det er ikkje gitt at slike samarbeid held til evig tid, så dette kan vera eit strategisk grep. Det skulle heller ikkje forundre meg om dette er eit forsøk på å legalisere og få kontroll over tiltak som alt er praksis, ikkje minst for å sleppe å måtte gi ubekvemme motytingar åt framande makter i byte mot tilgong.

Eg tykkjer heile problemstilling a lyt løftast til å bli eit folkerettsleg spørsmål.

You have no rights to post comments