Åpenhet

Informasjonspolitikk for Oslo kommune

Fra SVs side synes vi det er en grunnleggende mangel i det dokumentet byrådet her har lagt fram: Informasjon gjøres til en enveiskommunikasjon, hvor det er kommunen selv som skal informere eller gjøre informasjon tilgjengelig. Dette til forskjell fra Statens informasjonspolitikk, hvor kommunikasjonsprinsippet ligger inne som et – av 5 – hovedprinsipper. Kommunen skal ikke være et ensidig propaganda-apparat ut til innbyggerne, men legge til rette for toveiskommunikasjon. Dialog. Og hvor det særs viktig å inspirere innbyggerne til å være aktiv i å forme lokalsamfunnet og påvirke tjenestetilbudet. Kommunen skal være lyttende og ta signaler fra brukerne av kommunens tjenester, sa Ivar Johansen da bystyret behandlet byrådets forslag til informasjonspolitikk for kommunen. Han fikk enstemmig tilslutning til forslagetom at kommunikasjon også skulle inn som et av hovedprinsippene.

Oslo bystyre 14. november 2007
Ivar Johansen, SV
Sak 395 Informasjonspolitikk for Oslo kommune

Ordfører,

Fra SVs side synes vi det er en grunnleggende mangel i det dokumentet byrådet her har lagt fram: Informasjon gjøres til en enveiskommunikasjon, hvor det er kommunen selv som skal informere eller gjøre informasjon tilgjengelig. Dette til forskjell fra Statens informasjonspolitikk, hvor kommunikasjonsprinsippet ligger inne som et – av 5 – hovedprinsipper.

Dette er viktig, og så har da også en enstemmig støttet oss i at kommunikasjonsprinsippet burde vært med. Kommunen skal ikke være et ensidig propaganda-apparat ut til innbyggerne, men legge til rette for toveiskommunikasjon. Dialog. Og hvor det særs viktig å inspirere innbyggerne til å være aktiv i å forme lokalsamfunnet og påvirke tjenestetilbudet. Kommunen skal være lyttende og ta signaler fra brukerne av kommunens tjenester.

På et punkt synes det å være en uklarhet i policydokumentet når det heter at ”den ansvarlige leder av en kommunal virksomhet har rett og plikt til å gi opplysninger på vegne av sin virksomhet”. Da spør jeg hvordan virksomhetsbegrepet skal forstås. For å ta et eksempel: er virksomheten å forstå som Sykehjemsetaten eller er dette det enkelte sykehjem? Spør jeg byrådet sier det at virksomhet er det samme som etat, men på den samme formulering i den byrådsvedtatte ”vær åpen”-plakat er rett og plikt til å gi opplysninger på vegne av virksomheten gitt til den enkelte institusjon.

Skal målsettingen om at informasjon skal være raskest mulig tilgjengelig, og at den som har ansvaret for en tjeneste også skal ha ansvaret for å informere om tjenesten, må dette ansvaret legges lavest mulig ned i organisasjonen. For eksempel rektor ved den enkelte skole eller institusjonssjefen for sykehjemmet.

Så er det også i denne saken slik at det hjelper ikke om bystyret vedtar all verdens fine prinsipper om åpenhet, tilgjengelighet eller understreker ansattes rett til å ytre seg, hvis dette ikke materialiserer seg i kommunens praksis. Her, som ellers, er det gjennomføringen som teller. I saken understrekes det at alle ansatte kan gi fagrelaterte uttalelser innenfor eget fagområde. I finanskomiteens innstilling forsterkes dette. Her understrekes det at alle ansatte kan gi faktaopplysninger fra eget arbeidsområde, og uten at dette må klareres med nærmeste leder.

I informasjonspolicyen understrekes det at kommunens ansatte har anledning til å delta i den alminnelige samfunnsdebatten. Byrådet har imidlertid ikke sikret at det er dette som gjennomsyrer kommunens praksis. Etatssjefer og ledere burde oppmuntre ansatte til å være aktive samfunnsborgere, og delta i samfunnsdebatten med sin faglige kunnskap. I stedet signaliserer de det motsatte: rektorer, sykehjemsansatte eller barnevernsansatte får tydelig forståelse for at det er ønskelig at de holder kjeft.

Derfor, ordfører: det er greit å vedta en informasjonspolicy men dette står og faller ved om byrådet er i stand til å sikre at det blir samsvar mellom ord og handling.