Dagbladet om ansattes ytringsfrihet på lederplass i dag

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert fredag 24. januar 2020 07:14

Dagbladet siterer meg på lederplass i dag:

"Offentlighetsnestor Ivar Johansen har i flere årtier slåss for de kommunalt ansattes ytringsfrihet.

"Vi kan ikke få alt silet gjennom sjefens informasjonsmedarbeidere," skriver han til Dagbladet.

"Ansatte ser at, joda, de har en rettighet, men sjefen min ønsker egentlig ikke at jeg bruker den. Det har følger for avansementsmuligheter og sånt."

Ja, sånn siterer Dagbladet meg, etter at de i går utfordret meg på mitt syn.

På det formelle er regelverket tilsynelatende bra både i Oslo kommune og Staten. Arbeidsmiljøloven styrket jo også vernet for varslere fra nyttår. Jeg tror ikke det vil ha nevneverdig betydning.  

Dette handler jo først og fremst om kultur. Da må en byrådsleder si: Jeg ønsker meg etatssjefer som ut fra sitt faglige ståsted med brask og bram ytrer seg i strid med rådende oppfatning - om det er han/hennes standpunkt- , eller en etatssjef må si til sine ansatte: delta i den offentlige debatt, også med din kunnskap fra arbeidsplassen din.   

Jeg mener at det nesten bør være en plikt for ansatte å gi den offentlige debatt det tilfang av fakta som ansatte kan bidra med fra egen arbeidsplass. 

Les hele lederartikkelen nedenfor.

Velferdsetaten med kjøreregler for sosiale medier

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert torsdag 31. oktober 2019 04:13

Velferdsetaten skriver: "Mange arbeidstakere og arbeidsgivere opplever utfordringer knyttet til bruken av sosiale medier. I lys av dette mener Velferdsetaten at kjøreregler for sosiale medier vil være nyttig."

Dette er kjøreregler som kan være av interesse også utenfor etaten.

Her utdrag av noen av punktene:

"Ikke omgås medklienter og brukere

De etiske reglene sier at «sammenblanding av ansattes og brukernes private interesser [...]ikke skal forekomme». Det vil si at du ikke skal omgås privat med klienter og brukere. Dette gjelder også i sosiale medier, hvor du lett kan havne i lojalitetskonflikter og får opplysninger du ikke burde ha. Sosialisering i digitale medier kan medføre konflikter knyttet til taushetsplikten, og vennskap med klienter/brukere gjennom sosiale medier er ikke tillatt.

Ikke bland roller

Alle har rett til å ytre seg som privatpersoner i sosiale medier, men vær klar over at dine uttalelser kan leses av hvem som helst og blir liggende på nettet i lang tid fremover. Selv om du ytrer deg som privatperson, kan det du skriver knyttes til Velferdsetaten og kommunen. Det kan derfor være lett for andre å tenke at ytringen også representerer arbeidsgiverens syn. Sett deg inn i reglene som gjelder for ytringer som ansatt i Velferdsetaten.Vær varsom og hold diskusjonen på et saklig nivå, ikke rakk ned på andre fagfolk/etater. Gjør det klart at du uttaler deg som privatperson, særlig i faglige og politiske spørsmål.Tenk også over at du har lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver. Som leder må du være ekstra varsom med hva du kommenterer og uttaler deg om. Vær alltid ærlig om hvem du er og hvor du arbeider.

Vær lojal mot Velferdsetaten og Oslo kommune

Arbeidstakers lojalitetsplikt betyr at ansatte må opptre i samsvar med virksomhetens interesser. Blant annet skal arbeidstaker ikke omtale arbeidsgiver eller virksomheten på en negativ måte."

Ta en titt på kjørereglene, jfr.link. Hva synes du? Trenger du noen av underlagsdokumentene det henvises til, kontakt Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Stig Berntsen i Tingretten: Politiet greip inn i demokratiet og gjorde seg til en aktør i den politiske valgkampen.

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert onsdag 30. oktober 2019 04:02

Rødt-aktivist og faglig tillitsvalgt Stig Berntsen forklarte seg i går i Tingretten, og sa blant annet:

"Det var i kraft av å være bystyrekandidat for Rødt jeg var på Karl Johan 15. august. Politiet valgte å etterkomme ønsket fra rasistene i Selvstendighetspartiet og bortvise en politisk motstander helt uten at noe lovbrudd hadde funnet sted.

Jeg finner det absurd at politikere fra Rødt skal kunne bortvises fra valgkampen på Karl Johan på anmodning fra kjente høyreekstremister.Ved å gjøre dette greip politiet inn i demokratiet og gjorde seg til en aktør i den politiske valgkampen til Rødt.

I forelegget hevdes det at jeg ble bortvist fordi jeg ikke etterkom pålegg om å slutte å filme. Jeg mener bestemt at det ikke stemmer.Under enhver omstendighet mener jeg politiet ikke har grunnlag for å ilegge fotoforbud under et valgarrangement på Karl Johan. Det var ingenting ved situasjonen som ga grunn til å frykte at situasjonen skulle utarte. Vi var bare to personer tilstede og politiet hadde full kontroll.

Jeg oppfatter at forebyggende bortvisninger blir misbrukt i stort omfang. Det går nok mest ut over mennesker i byens rusmiljø, som sjelden har ressurser til å forfølge dette. Kirkens Bymisjon og Gatejuristen har vært ute i media og vært tydelig på at de mener at bortvisningene av utslåtte rusmisbrukere er et brudd på menneskerettighetene deres. Forebyggende bortvisninger er også en kjent praksis overfor politiske aktivister.

Jeg ser med stor uro på at politiet nå igjen opptrer som et politisk politi som lar seg bruke av høyreekstremister for å ramme den politiske venstresida. Det å få sin bevegelsesfrihet innskrenka, uten noen lovhjemmel, framstår som et overgrep og det gir assosiasjoner til Kafkas «Prosessen».

Jeg synes det er skremmende at vi i dag har et politi som tar så lett på rettstatens prinsipper og bedriver forebyggende bortvisninger på politisk grunnlag. Jeg håper inderlig at tingretten ikke gir grønt lys for denne innskrenkinga av demokratiske rettigheter. Jeg forventer både å kunne demonstrere og ha normal bevegelsesfrihet uten å bli trua med arrestasjon, bøter og fengsel," sa Berntsen blant annet.

Les hele hans forklaring nedenfor, under "les mer."

Karl Johansgate: Fotoforbud ved valgbod?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert mandag 28. oktober 2019 04:06

I morgen, tirsdag, kl. 09.00 møter antirasisten Stig Berntsen i Oslo Tingrett. Hans «forbrytelse» er at han nektet å la seg bortvise fra Selvstendighetspartiets valgbod den 15. august da den danske islamhateren Rasmus Paludan holdt sin appell ved valgboden.

Eller som det heter i forelegget:

«Torsdag 15. august 2019 kl. 14.10 ved Selvstendighetspartiets valgbod i Karl Johansgt. 45 i Oslo, etterkom han ikke politibetjent Bugge sitt pålegg om å slutte å filme en representant fra det politiske partiet. Da han så ble gitt et pålegg av politibetjent Bugge om å forlate Karl Johansgate i området mellom Slottet og Stortinget ut kvelden, etterkom han heller ikke det.»

For dette fikk han en bot på kr. 9.500 eller fengsel i 16 dager, noe han nektet å godta.

Den som aktivt stiller opp i det offentlige rom som deltaker for et parti ved valgboden på Oslos hovedgate søker selv offentlighet. Det vil være udemokratisk og uhørt om politiet skal ha rett til  – etter ønske fra arrangøren – å innføre et selektivt fotoforbud for enkeltpersoner i publikum.  

Det er en prinsipielt viktig rettssak som starter i Tinghuset i morgen.

Offentlighet – langt mellom liv og lære

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert onsdag 23. oktober 2019 03:30

Våre folkevalgte vet hvor dårlig offentlighetsloven fungerer, men gjør påfallende lite for å få liv i den, skriver jussprofessor Erik Magnes Boe i Kommunal Rapport. Og dette er et svært viktig tema, som jeg kommer til å terpe på igjen og igjen.

"Gjennomsiktighet er et av de fremste midlene til å styrke og å bevare tillit og tiltro til myndighetene. Ikke bare for demokratiets og rettssikkerhetens skyld, men også for å motvirke maktmisbruk, juks og fanteri.

Hvordan står det til på den fronten i Norge? Undersøkelser de fem tiårene med offentlighet i forvaltningen viser stor avstand mellom liv og lære. I lovens høyborg – Justisdepartementet – fant Sivilombudsmannen i 1998 at 32 av 35 innsynsnektelser måtte kritiseres. Stort bedre sto det ikke til i kommunene som Sivilombudsmannen undersøkte. Omfattende blending forekom. Av 35 dokumenter i Trondheim kommune forhåndsklassifisert med merkelappen «Ikke-offentlig», hadde Sivilombudsmannen innvendinger til 31. I Lillehammer var 52 av 53 kritikkverdige!

Like mye som offentlig forvaltning må skjerpe seg, må politikere gå i seg selv. Våre folkevalgte vet hvor dårlig loven fungerer. De vet også at Grunnloven forplikter dem til å legge til rette for åpenhet. Ikke desto mindre blir påfallende lite gjort for å få liv i loven.

Er offentlighetsloven egentlig en villet «halvveislov»? Noe makthaverne kan smykke seg med uten å tape utsikt til å skjerme seg med runde formuleringer mot å få tabber og pinlige affærer gjort kjent?" skriver Erik Magnus Boe.

Les hele artikkelen på linken nedenfor.

Oslo: Åpenhet forutsetter tilgjengelig postjournal

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert fredag 20. september 2019 03:52

En viktig forutsetning for at mediafolk og folk flest skal kunne finne fram i saksdokumenter og korrespondanse i forvaltningen er at postjournalene er lett tilgjengelige. Og pr 2019 betyr det: på nett.

Byrådslederens kontor minner i brev av 9. september om "tildelingsbrev for 2018 der alle kommunens virksomheter bes publisere postjournal til eInnsyn innen 01.07.2018."

Oslo kommune er på god vei. P.t. publiserer 44 virksomheter sin journal til kommunens offentlige system: eInnsyn.

Men åtte virksomheter gjenstår: Boligbygg Oslo KF, Bydel Frogner, Bydel Gamle Oslo, Bydel Sagene, Bydel Søndre Nordstrand, Bydel Vestre Aker, Utdanningsetaten og Utviklings- og kompetanseetaten. 

Byrådslederens kontor gir disse 8 virksomhetene en kort, ny, frist: "Det er et mål for Oslo kommune at alle virksomheter skal publisere postjournal på eInnsyninnen 31.12.2019. Byrådslederens kontor ber om at dette følges opp og at det utarbeides en forpliktende plan for publisering av postjournal til eInnsyn innen 01.10.2019."

Dette er bra, og ennå bedre er byrådslederens kontor sin avslutning bemerkning: "Vi vil komme tilbake til oppfølging av arbeidet med fulltekstpublisering." For det er fulltekstpublisering på nett som er det vi trenger.

Tullball om kommunikasjonsrådgivere

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert mandag 26. august 2019 03:09

Espen Teigen, Sylvi Listhaugs tidligere rådgiver, surrer når han presterer følgende overskrift i Nettavisen i helga: "PR-eksplosjon: Ap-Raymond & Co har 133 kommunikasjonsrådgivere." Den tidligere FR.P-rådgiver prøver å få overskriftslesere til å sitte igjen med inntrykket av at rundt den topp-politiske ledelse i Oslo rådhus sitter det 133 kommunikasjonsrådgivere. Selvsagt gjør det ikke det.

For den som leser mer enn overskrifter får innsikt i at dette er tallene for hele Oslo kommune, ned på hver eneste etat og virksomhet:

"Nå har Nettavisen Økonomi utarbeidet en oversikt over ansatte i Oslo kommune som jobber med PR- og kommunikasjon. Fasiten viser at Oslo kommune har 133,6 årsverk som jobber med PR. I tillegg kommer internkommunikasjon, design, språk og nettsider, forklarer kommunikasjonssjef Hanne Gjørtz i Oslo kommune."

Jeg synes ikke dette nødvendigvis er store tall.

Men det som ofte blir et problem med kommunikasjonsrådgivere er at de sperrer for at presse og offentlighet får i tale dem som sitter på den reelle kunnskap i organisasjonen: fagmenneskene, mellomledere og (av og til) topplederne. Det er ikke nødvendigvis interessant å få noen finslipte uttalelser fra en profesjonell kommunikasjonsrådgiver dersom det skjer noe spesielt i Renovasjonsetaten, Sykehjemsetaten, Utdanningsetaten, Sporveien, Legevakta eller en bydel. Da må primærkilden, den som er nærmest i organisasjonen hvor hendelsen eller kunnskapen sitter, være den som informerer.

I svært mange informasjonsreglement blir det slått fast at pressehenvendelser skal kanaliseres til info-folka. Kulturen er også slik. Men bystyret har sagt at den enkelte ansatte skal kunne gi faktainformasjon fra egen arbeidsplass.

Og dette er en relevant problemstilling både i stat, kommune og det private næringsliv.

Mange vil nok si at kommunikasjonsrådgivere bidrar til større åpenhet og innsyn i forvaltningen. Men jeg tror de nok dessverre de vel så ofte framstår som en buffer og mur mot dem som egentlig burde uttalt seg: avdelingssykepleieren, avdelingsingeniøren, undervisningsinspektøren eller overlegen.

God ytringskultur handler også om involvering i hvilke metoder og virkemidler den enkelte skole har behov for

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert tirsdag 21. mai 2019 03:31

Ja, så tydelig var leder av Utdanningsforbundet i Oslo. Aina Skjefstad Andersen, på  byrådets seminar sist uke om ytringskultur i Osloskolen.

"Jeg mener at en godt ytringskultur ikke bare handler muligheten om å ytre seg når noe er galt,- det handler like mye om å få muligheten til å involvere seg om det viktigste i skolen,- nemlig hvilke metoder og virkemidler den enkelte skole har behov for å nå overordnete målsettinger og oppfylle skoles samfunnsmandat.

Konkret mener jeg at profesjonsfelleskapet på den enkelte skole må få mer armslag og at det å settes av mer tid til prosesser for diskusjon og refleksjon om skoleutvikling, pedagogikk, metodikk og didaktikk. Et konkret tiltak er å gi lærere større innvirkning på bruk av fellestid, - det vil styrke profesjonsfellesskap, - gi økt ansvar og økt engasjement. For meg er det innlysende at dette også vil bidra positivt når det gjelder å utvikle skolens kultur, også ytringskultur.

Jeg opplever at vi er på vei til et bedre sted, meldingene fra våre medlemmer er at det ER en endring, for eksempel fortalte er medlem meg hun hadde skrevet en kronikk som inneholdt en del kritiske bemerkninger til dagens skolesystem, da hun informerte rektor om at hun ville sende denne til en avis, sa rektor: Du må være spissere, og du må skrive under med navn og hvilke skole du jobber på.

Jeg er ikke sikker på at dette ville skjedd for ett år siden.," sa hun blant ennet.

Les hele hennes innlegg nedenfor.

Bedre språk i Oslo kommune

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert mandag 29. april 2019 03:43

Etter at bystyret har vedtatt ny visuell identitet er det nå språket som står for tur. – Vi skal ha en felles språkprofil for alle virksomheter, sier klarspråkansvarlig Randi Kvåle Iversen i Utviklings- og kompetanseetaten i Oslo kommune. Én av tre forstår ikke innholdet i offentlig informasjon. Dette er et demokratisk problem, men det er også et økonomisk problem fordi mange ikke forstår hvilke rettigheter de har. Klarspråk er gode tekster som innbyggerne forstår og kan bruke.

Allerede i byrådserklæringen 2015–2019 slås det fast at det skal gjennomføres en klarspråkssatsing i Oslo kommune. Siden har kommunen fått ny kommunikasjonsstrategi og manual for ny visuell identitet, der det står at kommunen skal bruke et klart språk og benytte en personlig språklig tone der det er hensiktsmessig.

God kommunikasjon blir vi aldri helt ferdig med. En tekst kan nesten alltid bli klarere. Dette ble tydelig da vi i høstens forprosjekt om klart språk ba om reaksjoner på et brev fra Oslo kommune. – Innbyggerne våre har gitt oss gode råd for å skrive klart og forståelig. De sier blant annet at vi må løfte opp viktig informasjon tidlig i teksten og forklare vanskelige ord og uttrykk, sier klarspråksansvarlig Randi Kvåle Iversen.

Det er satt av en heltidsstilling til klarspråkssatsingen i Oslo kommune ut 2019. Dessuten er det etablert en frivillig, sterk språkfaglig arbeidsgruppe som består av syv personer fra bydeler og etater. De jobber nå med å ferdigstille felles språkprofil for Oslo kommune. Målet er å få den ferdig før sommeren. – I tillegg til språkprofilen, skal arbeidsgruppen utvikle og anbefale metode for å skrive om tekster og tilby klarspråkskurs som virksomhetene kan ta i bruk fra 2020, sier Iversen.

Det er viktig for en kommunes omdømme at innbyggerne forstår informasjonen de får. Det er lett å legge merke til vanskelig språk, men det krever mer innsats å sørge for at vi alltid formulerer oss klart og forståelig for å sikre at innbyggerne forstår innhold i brev, vedtak og andre tekster.

– Det finnes gode hjelpemidler for å skrive klart og forståelig, blant annet e-læringskurset Den gylne pennen, utviklet av Difi, sier Iversen.

Klarspråkssatsingen i Oslo kommune er inspirert av andre kommuner som jobber med klarspråk, samt de av kommunens virksomheter som har kommet lengst med klarspråksarbeidet. – Flere virksomheter i Oslo kommune er i gang med tiltak for å gjøre den skriftlige kommunikasjonen med ulike grupper tydeligere og klarere, og enkelte virksomheter har gjennomført egne klarspråksprosjekter. (tekst: UKE, Oslo kommune v/ Svein Jørgen Kjenner Johansen)

Arrestasjonen av Julian Assange en trussel mot ytringsfriheten

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert torsdag 11. april 2019 15:51

Organisasjonen Norsk PEN, som jeg er medlem av, uttaler på en god måte det som også er mitt syn på arrestasjonen av WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange:

"Assange har siden 2012 levd i asyl i den ecuadorianske ambassaden i London. Britiske myndigheter har siktet ham for brudd på kausjonsbestemmelsen. Opprinnelig ble Assange fengslet i London i forbindelse med at svenske myndigheter ville avhøre ham i en sak der han var beskyldt for seksuelle overgrep mot to kvinner. Svenske påtalemyndigheter har henlagt den saken. Begrunnelsen for at Assange søkte asyl var frykten for å bli tiltalt for spionasje med risiko for en dom på mer enn 30 års fengsel.

Julian Assange har et skjebnefellesskap med Chelsea Manning som fikk en tilsvarende dom for omfattende lekkasjer mens hun tjenestegjorde i de amerikanske væpnede styrker under Irak-krigen. Lekkasjene som Chelsea Manning var ansvarlig for, og som WikiLeaks gjorde kjent for verden, ga et usminket bilde av den brutale krigføringen i Irak og Afghanistan. Gjennom disse lekkasjene ble ikke minst de omfattende sivile tapene kjent for omverden. Også tradisjonelle medier gikk i kompaniskap med WikiLeaks og publiserte mange historier som ellers ikke ville ha vært kjent.

Sakens kjerne er etter Norsk PENs mening medienes rett til å publisere ubehagelige sannheter gjennom lekkasjer. President Obama-administrasjonen vurderte å ta ut tiltale mot Julian Assange. Obama droppet saken fordi hans juridiske rådgivere sa at det ikke kunne tas ut tiltale mot Assange uten samtidig å tiltale andre medier som hadde publisert lekkasjer fra WikiLeaks. Dette inkluderer store mediehus som New York Times. Siden tradisjonelle medier åpenbart er beskyttet av First Amendment i grunnloven la president Obama planen om en tiltale til side.

Når det nå er kjent at det under president Trump er tatt ut en hemmelig tiltale mot Assange, er dette en potensiell trussel mot all publisistisk virksomhet med grunnlag i lekkasjer. Nære politiske medarbeidere til president har kommet med sterke, hatefulle ytringer mot Assange og underbygger spionanklagene med beskyldninger om at WikiLeaks er en «etterretningstjeneste».

Advokatene til Assange og en rekke talspersoner for menneskerettigheter og ytringsfrihet i USA har advart mot konsekvensen av ytterligere innskrenkninger i ytringsfriheten i USA. Dette er bare den siste av flere angrep på medier og ytringsfriheten i USA under Trump-administrasjonen. En tiltale mot den publisistiske virksomheten til WikiLeaks vil bidra til en fryktkultur som vil ramme all journalistikk.

Alle medier, spesielt de som i en lang periode selv publiserte en rekke avsløringer takket være WikiLeaks-lekkasjer, må nå stå opp og forsvare Julian Assange mot en rettsprosess som kan bli et alvorlig angrep på ytringsfriheten, ikke bare i USA, men globalt. Aftenposten og flere andre norske medier har laget mye kritisk journalistikk basert på lekkasjene til WikiLeaks. De bør nå se et særskilt ansvar for å forsvare rettsikkerheten og ytringsfriheten til Julian Assange."