Åpenhet

Stortingets overtramp

Stortingets overtramp

"I hui og hast vedtok Stortinget å innskrenke lokaldemokratiet i kommuner med parlamentarisk styre. Det er neppe i tråd med Grunnlovens paragraf om informasjons- og ytringsfrihet," skrev redaktørforeningens Arne Jensen og h.r.adv. Pål Lorentzen tidligere denne uka. Og dette er nyttige refleksjoner som gjerne kan gjentas.

De skrev bl.a.: "Mandag 8. juni 2015 vedtok Stortinget en viktig endring i offentlighetsloven; kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform kan nå unnta fra offentlighet sakslister og saksfremlegg fra forberedende møter i kommune-, by- og fylkesråd. Lovendringen innebærer - dersom den skjønnsmessige adgang benyttes - at saker langt på vei vil kunne hemmeligholdes frem til innstilling om vedtak i kommune-, by- og fylkesråd foreligger.

I et parlamentarisk system vil sakene da i praksis være avgjort, også i de tilfeller hvor det endelige vedtak treffes i by-/kommunestyre eller fylkesting. Denne konsekvens av reformen med parlamentarisk styrte kommuner/fylkeskommuner er den motsatte av den opprinnelige begrunnelsen for reformen, nemlig å styrke folkestyret i kommunene."

Les hele Dagbladet-kronikken på linken nedenfor.

Kommunale foretak: Byrådsleder snur i åpenhet om styremøter

Kommunale foretak: Byrådsleder snur i åpenhet om møtedatoer

Byrådslederen avslutter illojalt hemmelighold.

Lovgiver, Stortinget, har vedtatt at styremøter - og saksdokumentene - i kommunale foretak skal være åpne. Men de fleste kommunale foretak i Oslo har, med byrådslederens støtte, praktisert hemmelighold: Ingen aktiv offentliggjøring verken av møtedatoer eller saksdokumentene.

Kommunaldepartementets ledelse har vært enig med meg i at Oslo kommune praktiserer illojalt hemmelighold, og utfordret kommunen til å endre praksis. Men byrådslederen har stått på hemmelighold. Jeg har stått på at praksisen må endres, og har vært beredt til å presse fram en avstemning i bystyret om spørsmålet. Vi snakker tross alt her om hvordan kommunen forvalter fellesskapets verdier, og ikke noen politikeres privatøkonomi.

Byrådslederen bøyer nå av, og et notat til bystyrets finanskomite konkluderer slik: "Byråden vil nå be eiendomsforetakene, herunder foretaket for kultur- og idrettsbygg fra 01.07.2015, om at også de gjør sine møter kjent på en hensiktsmessig måte på hjemmesidene." Da er den saken løst, kanskje. Jeg sier kanskje, for vil de lojalt også offentliggjøre hva som skal behandles på møtene, og legge ut de offentlige saksdokumentene?

Offentlige kartdata bør være gratis

Offentlige kartdata bør være gratis

Onkel Skrue var vel relativt god til å passe på pengebingen sin, men særlig verdiskapning bidro han vel neppe til.

Å gjøre kartdata gratis tilgjengelig legger til rette for at terskelen blir lavere til at nyskapere kan bruke disse til å utvikle nye, digitale tjenester. Resultatet blir flere, og bedre, tjenester for innbyggerne og med tiden økte skatteinntekter. At kartdata koster mye penger fører til at de ikke blir brukt i mange sammenhenger der de ville være nyttige. Samlet sett blir dette et tap for samfunnet. Innsamlingen og vedlikehold av dataene er like dyre uavhengig av antall brukere. Samfunnsmessig får man mer igjen for pengene jo flere som bruker dataene. Betalingskrav hindrer innovativ verdiskaping,sa jeg blant annet i siste bystyremøte.

Jeg, og SV, ble stående relativt alene om følgende forslag: «Plan- og kartdatabasene gjøres gratis tilgjengelig for alle.» Kun støtte fra Rødt. Les mer under "les mer."

PST-beslag hos filmskaper: Demokratiske verdier er truet

PST-beslag hos filmskaper: Demokratiske verdier er truet

Kildevern og ytringsfrihet viker i kampen mot terror.

Mandag gjorde Politiets sikkerhetstjeneste (PST) beslag hos filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen. Rolfsen jobber med en dokumentar om ekstremisme og Ubaydullah Hussain. Razziaen skjedde i sammenheng med pågripelsen av en 18 år gammel nordmann i Gøteborg. Flere har reagert på PSTs framgangsmåte.

Med «kampen mot terror» har det oppstått et nytt rom for å gå på akkord med grunnleggende demokratiske verdier i Norge, sier jeg til avisa: – I kampen mot terror ser det ut til at en del viktige perspektiver som kildevern og ytringsfrihet må vike. Norske verdier er truet, sier jeg blant annet til avisa Klassekampen i dag.

Offentlige kartdata: Høyre mener vi fortsatt skal betale

Offentlige kartdata: Høyre mener vi fortsatt skal betale

Onkel Skrue var vel relativt god til å passe på pengebingen sin, men særlig verdiskapning bidro han vel neppe til.

Staten har etterhvert på en del områder vært relativt offensive i å frigjøre data, og gjøre informasjon gratis tilgjengelig for innbyggerne. Vi kan være lykkelig for at Oslos Onkel Skrue, byrådspolitikerne, ikke har styrt på nasjonalt nivå. Da hadde nok fortsatt Lovdata eller meteorologiske data bare vært tilgjengelig for dem som har tilstrekkelig betalingsevne. Yr.no ville aldri vært etablert.

Byrådet (bestående av Høyre og Venstre) anbefaler bystyret å vedta at Plan- og bygningsetatens kartdata fortsatt skal være informasjon publikum betaler for, men noen få unntak: ikke-kommersielle ideelle aktører og kommersielle aktører på noen vilkår. Men oss, som "bare" er menige innbyggere har vær så god og betale. Onkel Skrue-perspektivet slår inn, mens jeg nok vil mene at denne type offentlig informasjon skal være gratis tilgjengelig for alle. Betalingskrav hindrer verdiskaping. Betalingskrav hindrer kostnadseffektivisering. Betalingskrav hindrer bruk i fri programvare. Betalingskrav kan gi dårligere samfunnssikkerhet.

Høyre gikk til valg på å «frigi offentlige data, som kartdata, slik at hvem som helst kan bruke dem," så her er bare to muligheter. Høyre gir blaffen i sine valgløfter eller Venstre har motsatt seg dette i byrådet. Det siste, at åpenhetspartiet Venstre mener dette, tror jeg ikke noe på. Så da er det Høyre-byrådene som anbefaler sine partifeller i bystyret å sette partiets valgløfter til side.

Stortingsflertallet vil gjøre byrådets lovstridige hemmelighold lovlig

Stortingsflertallet vil gjøre byrådets lovstridige hemmelighold lovlig

Det er konsekvensen av et forslag som nå er framsatt på Stortinget.

Denne uka har stortingsrepresentantene Ingjerd Schou (H), Helge Andre Njåstad (Frp), Geir S. Toskedal (Kr.F), Ola Elvestuen (V) og Jorodd Asphjell (Ap) fremmet forslag i Stortinget om å endre Offentlighetsloven. De foreslår at sakslister og dokumenter som skal opp i byrådets forberedende møter skal være unntatt offentlighet. De 5 partiene utgjør et flertall på Stortinget.

Jeg sloss i enhver sammenheng for større åpenhet i forvaltning og politiske beslutningsprosesser, ikke minst i kommuner som har innført en parlamentarisk styringsform. Konsekvensen av byrådsordningen i Oslo, Bergen og Tromsø har desidert ført til mer lukkede politiske prosesser, og er en viktig grunn til at jeg ikke anbefaler denne styringsform.

Jeg mener imidlertid at, som en konsekvens av byrådsordningen, må byrådene/byrådskollegiet kunne ha en saksforberedelse og diskusjon seg i mellom uten at offentligheten titter dem i kortene. En byråd må kunne sende fram et notat til sine byrådskolleger for drøfting, uten at dette skal være offentlig. Vel å merke i saker der byrådet selv ikke beslutter, men sender sak fram til bystyret til avgjørelse.

Dette standpunkt fra min side forutsetter imidlertid at byrådet opptrer konsekvent, og behandler alle bystyrerepresentanter likt. Det kan ikke være slik at byrådsnotater anses som organinterne – og unntatt fra offentlighet – dersom SVs gruppeleder ber om dem, samtidig som f.eks. Høyres gruppeleder regelmessig får oversendt byrådsnotater og utkast til byrådssaker. Loven må praktiseres likt overfor alle bystyrets medlemmer. Av samme grunn kan selvsagt heller ikke – som nå – de tre gruppelederne fra byrådspartiene systematisk delta i byrådskonferanser hvor de samme dokumentene drøftes. Fortsetter byrådet en slik selektiv praktisering av loven vil selvsagt dette måtte bringes inn overfor Fylkesmannen og Sivilombudsmannen.

Jeg tror ikke denne saken får sin endelige løsning ved at Stortinget vedtar det forslag som nå foreligger.

Hemmelige Oslo: Fylkesmannen opphever lovstridig hemmeligholdsvedtak

Hemmelige Oslo: Fylkesmannen opphever lovstridig hemmeligholdsvedtak

Byrådet må snart innse at kommunal forvaltning er til for byens innbyggere.

Det gikk som ventet: Fylkesmannen har underkjent Byrådets hemmelighold av Kommuneadvokatens begrunnelse for hvorfor bemanning ved sykehjem i Oslo bør være hemmelig for byens innbyggere.

I Fylkesmannens særs grundige gjennomgang konkluderes det bl.a. slik: "Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester sitt vedtak datert 07.10.2014 omgjøres, og Fylkesmannen ber byrådsavdelingen besørge innsyn i brevet fra Kommuneadvokaten datert 20.06.2014 (..), med unntak av punktene 3.2 og 4."

Da har vi dermed igjen fått den situasjon av statlig kontrollmyndighet slår fast at Oslo kommune, ved byrådet, praktiserer lovstridig hemmelighold. Byrådet burde snart erkjenne at kommunal forvaltning er til for byens innbyggerne. Byrådet må derfor innse at innbyggerne har en selvsagt rett til å titte forvaltningen i kortene og få innsyn i hvordan politikerne forvalter felleskapets verdier.

Gratis kartdata: Utrolig treig byråd

Gratis kartdata: Særs defensivt av byrådet

Etter mer enn 3 år ser det ut til at Oslo Høyre ikke vil innfri sitt valgløfte.

Da Oslo Høyre vedtok sitt forpliktende valgprogram for denne bystyreperioden sloss nåværende finansbyråd Eirik Lae Solberg (Høyre) igjennom at Oslo Høyre overfor velgerne skulle forplikte seg til å arbeide for at Oslo kommune skal «frigi offentlige data, som kartdata, slik at hvem som helst kan bruke dem.»

Siden har Høyres byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen konsekvent sloss for å forhindre at Høyre oppfyller sin kontrakt med velgerne. Sist når bystyret 21. nov. 2012 behandlet mitt forslag om at «Plan- og bygningsetaten legger snarest mulig til rette for at kartdata som Oslo kommune disponerer rettighetene til gjøres gratis tilgjengelig på nett.» Eller sagt med andre ord: jeg heiet på Høyres standpunkt.

Men det kunne utrolig nok Høyre, og byrådspartiene, ikke støtte. I stedet måtte bystyret vedta et utvannet vedtak «Byrådet bes komme tilbake med en sak om hvorledes data fra Plan- og bygningsetaten kan gjøres best mulig tilgjengelig for publikum, herunder en vurdering av de økonomiske og praktiske konsekvensene ved å gjøre kartdata gratis.»

Men selv dette er ikke det er byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen i stand til å sende fram til bystyret. Etter 27 måneder sitter han fortsatt og ruger på saken. Jeg må tydeligvis igjen minne byrådet på bystyrets vedtak, og byrådspartiets løfter overfor velgerne. Sist jeg purret på dette lovte byråden at sak skulle foreligge for bystyret i løpet av 4. kvartal i fjor. Men, det skjedde jo slett ikke. Fortsatt venter bystyret på saken. Jeg antar at det ligger an til at Høyre bryter sine valgløfter på dette feltet.

Å gi offentligheten gratis tilgang til grunndata gir betydelig verdiskapning, og er særs innovativt.  Det er overraskende at byrådet kan være så defensive på dette.

Få tilsendt nyhetsbrev, og hold deg oppdatert

Få tilsendt nyhetsbrev, og hold deg oppdatert

Meld deg på nyhetsutsendelsene.

Som folkevalgt er det særs viktig for meg å være i aktiv dialog med fagmiljøer, organisasjonsliv og andre interesserte om de saker som er til behandling eller burde vært tatt opp - i Oslo bystyre, hovedstyret i KS eller andre fora jeg er aktiv.

Med jevne mellomrom sender jeg derfor ut saker på "høring" for å innhente synspunkter eller sender ut nyhetsbrev om saker som er til behandling. Gjennom dette driver jeg et folkeopplysningsarbeid som egentlig kommunen selv burde stått for. Alt for ofte opplever jeg at miljøer som blir berørt av en sak som er til behandling hører om denne første gang ved informasjon jeg sender ut.

I min rolle som folkevalgt er de innspill og kommentarer jeg på dette måten får inn helt uunnværlig.

Ønsker du å få tilsendt slike nyhetsbrev? Gå da inn på denne linken, og kryss av for de saksområder som interesserer deg.

Oslo kommune: Åpne møter, men "hemmelig" når de er

Oslo kommune: Åpne møter, men "hemmelig" når de er

Hva hjelper det at styremøtene er åpne når alle foretakene, med et unntak: Oslo Havn, ikke forteller offentligheten når styremøtene skal være? Og langt mindre forteller hvilke saker som skal behandles, spør jeg i en artikkel i dagens VG:

Kommunale foretak skal forvalte fellesskapsverdier, med de selvsagte konsekvenser dette har for verdigrunnlag og drift. Det er annerledes å drive en kommune enn børsnoterte selskaper som Hagens Orkla eller Røkkes Aker ASA. En av forskjellene er at folkevalgstyrt kommune skal praktisere maksimal åpenhet. Presse og byens innbyggere skal kunne titte kommunen i kortene på hvordan felleskapsinteressene forvaltes.

I sak etter sak har nasjonale myndigheter måttet påtvinge Oslo kommune en åpenhet bystyreflertallet egentlig ikke har ønsket. SV har f.eks. ved flere anledninger foreslått at kommunale foretaks styremøter skal være åpne, med selvsagte unntak for forretningshemmeligheter og sånt. Bystyreflertallet har sagt nei. Men lovgiver har grepet inn og endret kommuneloven slik at styremøter i kommunens foretak skal være åpne.

I den situasjonen opptrer kommunen illojalt, og undergraver lovens intensjoner. For hva hjelper det at styremøtene er åpne når alle foretakene, med et unntak: Oslo Havn, ikke forteller offentligheten når styremøtene skal være? Og langt mindre forteller hvilke saker som skal behandles.

Statssekretær Jardar Jensen (H) i Kommunaldepartementet er krystall-klar: Man oppfyller ikke lovens forutsetning om åpne møter dersom de kommunale foretakene ikke offentliggjør møtedatoer og saksliste. Høyres byrådsleder Stian Berger Røsland nekter å etterkomme dette. Oslo er – og vil være - en av landets mest lukkede kommuner, og vil nasjonale myndigheter ha det annerledes må Høyre/Venstre/Kr-F-byrådet pålegges dette ved lov.

Kommunal Rapport: Oslo den minst åpenhetsvennlige kommunen

Oslo-dom fra Kommunal Rapport: Oslo den minst åpenhetsvennlige kommunen

Oslo inntar førsteplassen som den minst åpenhetsvennlige kommunen i landet.

Ukevisa Kommunal Rapport, utgitt av KS, er på lederplass krystall-klar i sin kritikk av Oslo kommune: "Nok en gang kan Kommunal Rapport slå fast at Oslo kommune tolker lovverket knyttet til offentlighet feil. Denne gang er det Justisdepartementets lovavdeling som påpeker det de fleste andre kommunner ser ut til å ha forstått: Det ligger ingen automatisk taushetsplikt rundt de notatene kommuneadvokaten sender fra seg til andre deler av kommunen.

At et slikt spørsmål i det hele tatt må videre til landets øverste eksperter på offentlighet, skulle være unødvendig. Men det kan synes som om Oslo kommune er i ferd med å innta en klar førsteplass i den lite attraktive konkurransen om å være den minst åpenhetsvennlige kommunen i landet."

Og de skriver: "Slike holdningher egner seg dårlig i den samme kommunen som oftest er involvert i korrupsjonssaker i Kommune-Norge. (..) Da bare forsterkes inntrykket av politiske ledere og toppbyråkrater som ikke tar nok hensyn til en vesentlig forutsetning for det fungerende demokrati: Eiernes muligheter til kontroll og innsyn må være reell." Og det er innbyggerne som er de egentlige eierne av kommunen.

Her er det en formidabel avstand mellom teori og praksis. I festtalene, f.eks. byrådets åpenhetsplakat, heter det: "Oslo kommune vil utvikle et lokalt folkestyre med åpenhet og god kommunikasjon. Derfor skal forholdene legges mest mulig til rette for offentlighetens innsyn i den kommunale forvaltning. Dokumenter og opplysninger skal i minst mulig utstrekning unntas fraoffentlighet i Oslo kommune."

Sånn kan altså byrådspolitikerne fra Høyre og Venstre preike, mens virkeligheten altså er at Oslo kommune er i ferd med å innta en klar førsteplass i den lite attraktive konkurransen om å være den minst åpenhetsvennlige kommunen i landet.