Kommunaldepartementet ber Oslo om mer åpenhet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert mandag 12. januar 2015 19:24

Kommunaldepartementets ledelse er enig med meg i at Oslo kommune praktiserer illojalt hemmelighold. - At man ikke krever at foretak kunngjør sine møter, skyldes en feil ved utarbeidelsen av lovteksten, opplyser nå statssekretær Jardar Jensen (H) til ukeavisa Kommunal Rapport.

– Da loven ble vedtatt, ble det ikke eksplisitt sagt at møtene skulle kunngjøres på en hensiktsmessig måte. Her har det nok vært en glipp som har gått gjennom hele systemet, uten at noen reagerte på det, sier Jensen. Han understreker likefullt:

– Intensjonen med lovendringen var at møtene i de kommunale foretakene skal være gjenstand for den samme åpenheten som møter i folkevalgte organer.

Men selv om det ikke eksplisitt står i loven, mener vi at intensjonene med lovens regler om åpne møter tilsier at både møtetidspunkter og sakslister for styremøter i de kommunale foretakene blir offentliggjort på forhånd. Dersom vi ser behov for det, vil vi endre lovens ordlyd for å få dette på plass, sier statssekretæren.

Jeg har her på bloggen, i bystyret og til Kommunal Rapport argumentert for at det er en logisk følge av hovedregelen om åpne møter at møtene også må annonseres. – Hva hjelper det at styremøtene er åpne når foretakene ikke forteller offentligheten når styremøtene skal være, har jeg tidligere uttalt til Kommunal-Rapport.no.

Høyres statssekretær i Kommunaldepartementet støtter meg og er klar i sin beskjed til Oslo kommune:

– Jeg synes de bør annonsere møtetidspunktene og sakslisten på forhånd, slik man gjør i andre kommunale utvalg og organer.

Illojalt hemmelighold om styremøter i kommunale foretak

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert tirsdag 30. desember 2014 04:01

Hemmelig når foretaksstyrene har sine møter, og hva som skal behandles.

Mot bystyreflertallets ønske har lovgiver (Stortinget) bestemt at møter i kommunale foretaksstyrer skal være åpne.

Men i den situasjonen opptrer så kommunen illojalt, og undergraver lovens intensjoner. For hva hjelper det at styremøtene er åpne når alle foretakene, med et unntak: Oslo Havn, ikke forteller offentligheten når styremøtene skal være? Og langt mindre forteller hvilke saker som skal behandles. Og la meg da avlegge en visitt til byrådspartiet Venstre: På nasjonalt nivå har partiet som oftest vært i front når det gjelder maksimal åpenhet i offentlig sektor. Men hva hjelper et slikt prisverdig grunnsyn når partiet i byråds-maktposisjon praktiserer det motsatte?

Les mitt innlegg i siste bystyremøte nedenfor.

Bibliotekene som uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert onsdag 10. desember 2014 04:13

Professor Ragnar Audunson ved Høgskolen i Oslo og Akershus om hvorvidt Deichmanske bibliotek bør låne ut lokalene til aktører som er rasistiske og bedriver hatpropaganda. Begge "sider" tar feil, sier han.

"Bibliotekenes rolle som uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale er åpenbart ikke så enkel å håndtere. Det er behov for prinsipielle og begrepsmessige avklaringer med hensyn til hva denne rollen egentlig skal bety og hva som skal være bibliotekenes særlige ansvar med i arbeidet for å etablere en bærekraftig offentlig sfære. Det siste eksemplet i så måte er debatten i forbindelse med Lars Vilks foredrag på Deichmanske bibliotek.

Deichmanske biblioteks nye sjef Kristin Danielsen kom som vi husker i hardt vær i slutten av oktober fordi biblioteket leide ut lokaler til Document no. Document.no hadde engasjert Lars Vilks til å holde et foredrag om Dan Parks – en kunstner som mange vil hevde er rasistisk og bedriver hatpropaganda.

Utgangspunktet for debatten var biblioteklovens reviderte formålsparagraf. Danielsens kritikere mener åpenbart at ved å slippe til Vilks og Document.no, framstår ikke Deichmanske bibliotek som en nøytral og uavhengig debattarena. Danielsen argumenterer for at det nettopp er i samsvar med det nye samfunnsoppdraget å slippe alle syn til – også Vilks’ og Document.no sitt syn," skriver professor Ragnar Audunson ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Men begge parter i debatten tar feil, hevder han, i det som er en viktig prinsipiell debatt. Les hele hans artikkel nedenfor.

Kommunale foretak: Lovstridig lukkethet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert onsdag 26. november 2014 04:07

Åpenhet har ikke de varmeste forsvarere hos flertallet i Oslo bystyre.

Flere av kommunens virksomheter er organisert i kommunale foretak, med egne styrer: Omsorgsbygg Oslo KF, Undervisningsbygg Oslo KF, Oslo Havn KF, Karea Oslo KF og Boligbygg Oslo KF. På tross av at de kommunale foretakene forvalter enorme verdier på vegne av fellesskapet er det begrenset hva slags innsyn innbyggerne skal få. Begge de to styreorganer i foretakene skal - mener finanskomiteens flertall - holde i sine møter uten at innbyggerne eller media kikker dem i kortene: I den gjeldende, bystyrevedtatte, forskrift for forsøk med foretaksmøte i foretakene heter det at "Foretaksmøtet er lukket, i likhet med foretakenes styremøter, jf. kommuneloven § 68 nr. 5."

I siste møtet i bystyrets finanskomite foreslo jeg at "foretaks- og styremøter skal holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller av vedtak etter annet ledd". Men de øvrige partier i finanskomiteen (Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet) avviste forslaget. Dette på tross av at de gjeldende forskrifter er lovstridige. Stortinget har foretatt av lovendring som gjør at styremøter i kommunale foretak som hovedregel skal være åpne. Kommunelovens § 68 nr. 5 er opphevd, og endringen trådte i kraft fra 1. juli i fjor.

Det er grunn til å tro at det dermed heller ikke finnes lovhjemmel for at foretaksmøtene holdes for lukkede dører, og at den alminnelige bestemmelsen om møteoffentlighet i kommunelovens § 31 også vil gjelde for foretaksmøtene. Som Kommunal- og regionaldepartementet skrev i et rundskriv til landets kommuner i fjor: "Lovendringen skjer på bakgrunn av at det ikke synes å være behov for en så vid adgang til å lukke møtene. Det er også departementets vurdering at åpenhet i kommuner, som foretakene er en del av, er med på å skape tillit til kommunal virksomhet og styre lokaldemokratiet."

Bystyret skal sluttbehandle mitt forslag i første bystyremøte, og jeg har bedt byrådet (se under "les mer") begrunne et slikt fortsatt lovstridig hemmelighold.

Osloskolens ledere: Hold kjeft, eller forlat skolen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert torsdag 06. november 2014 04:08

Dette er en formulering hentet fra referat fra et seksjonsmøte for samfunnsfagsseksjonen ved Ulsrud Videregående Skole i begynnelsen av forrige uke:

"Ledelsen er bundet av prinsippene for målstyring, og kan ikke melde misnøye med dette oppover i systemet. Dersom man er mot, kan man ikke jobbe som leder i Osloskolen. Ledelsen opplever at målstyringen fungerer godt og blir utført på en klok måte fra leddet over med direktør og områdedirektør."

Uttalelsen var fra assisterede rektor Anne Merete Laache, og hun har selv godkjent denne del av referatet.

Det er grunn til å merke seg formuleringen: "Ledelsen er bundet av prinsippene for målstyring, og kan ikke melde misnøye med dette oppover i systemet."

Selvsagt er skolens ledelse bundet av overordnede vedtak, enten de er fattet av statlige myndigheter, Oslos politiske ledelse eller etatsledelse. Men ønsker vi en Osloskole der skoleledere "ikke kan melde misnøye oppover i systemet?" Som selv ikke internt kan si i fra om et vedtaks uheldige konsekvenser, eller fremme konstruktive forslag til forbedringer?

I formålsparagrafen til Opplæringsloven heter det blant annet: "Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad." Dersom ikke lærere og lokale ledere - internt - selv kan leve opp til denne lovformulering står Osloskolen overfor et alvorlig problem. Da klarer ikke etatsledelsen å skille mellom lojalitet og blind lydighet.

Jeg har bedt byrådet skriftlig overfor bystyret besvare følgende spørsmål: "Anser byrådet det klokt - og en ønskelig situasjon - at  skoleledere i Utdanningsetaten ikke kan melde misnøye med målstyringssystemet oppover i systemet?"

Hemmelige Oslo: Byrådet sloss for hemmelighold

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert mandag 03. november 2014 04:02

Byrådet vil for enhver pris forhindre at Kommuneadvokatens uttalelse om hemmelighold rundt sykehjemsbemanning blir offentlig kjent:

I et 12-siders dokument, oversendt Fylkesmannen for Oslo og Akershus, kommenterer byrådet den klage jeg har framsendt om byrådets hemmeligholdelse av uttallelsen. Og byrådet hemmeligholder også den uttalelsen, eller sagt med andre ord:

a) byrådet vil hemmeligholde bemanningssituasjonen ved byens sykehjem

b) byrådet vil hemmeligholde Kommuneadvokatens uttallelse om hemmelighold av sykehjemsbemanningen

c) byrådet vil hemmeligholde hvorfor Kommuneadvokatens uttalelse må hemmeligholdes.

Jeg skal ikke lage en klagesak også av det siste, men byrådet burde vite at det finnes intet i byrådets uttalelse til Fylkesmannen som gir hjemmel for å unnta uttalelsen fra offentlighet etter Offentlighetslovens § 13, "opplysningar som er underlagde teieplikt."

Jeg velger å legge dokumentet ut her, slik at mine blogglesere selv kan bedømme dette.

"Stein i skoen." Barnehagelærere i offentlig debatt

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert lørdag 01. november 2014 04:06

En profesjon trenger medlemmer som kan tenke og kommunisere kritisk. Men truer barnehagelæreres lojalitet til ledelse, budsjett og system ytringsfriheten?

Mari Aune har i sin masteroppgave intervjuet tre barnehagelærere ansatt i Oslo kommune. Og som Mari Aune skriver i en artikkel i tidsskriftet Barnehagefolk: "De tre har ytret seg om enkelte forhold de anser som kritikkverdige. Uavhengig av hverandre beskriver de en ledelse som tydelig viser at deres offentlige engasjement ikke er ønsket. De blir kalt inn «på teppet» på grunn av sine ytringer og opplever uthenging og trusler fra bydelsadministrasjonene som krever en sterkere lojalitet til ledelsen og virksomheten."

"Barnehagelærerne ønsker å gi barna en stemme, og fremstår som talerør for barna som ikke har samme muligheten til å tale egen sak. Dette forankres i profesjonsetikk og barnehagelærernes mandat om å handle slik de anser som det beste for barna, vurdert utfra sin faglige kunnskap, praktiske erfaring og barnefaglige kompetanse. Gjennom faglig, profesjonelt skjønn og en etisk bevissthet skaper de en form for motmakt og fremtrer, slik jeg ser det, som barnas ambassadører. Det er en forutsetning å ha kunnskap om lovverket og strukturer barnehagen inngår i for å stå fram som aktør på barnehagefeltet. Slik jeg ser det, kan kritisk refleksjon være en innfallsvinkel til å forsøke å identifisere disse strukturene, men også bidra til å utfordre bestemte holdninger og kunnskapssyn som råder innenfor barnehagesektoren," skriver Mari Aune blant annet i nedenstående artikkel.

Les hennes artikkel under "les mer."

Oppmuntrer ikke til "en opplyst offentlig samtale"

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert onsdag 22. oktober 2014 12:43

Tre av fire kommuner i Akershus opererer i strid lovverket når det gjelder innsyn og åpenhet.  De kommunale reglementene preges gjennomgående av liten vilje til åpenhet, og mer av merkevaretenking og et ønske om at kommunene skal tale utad med en stemme. Det viser en fersk undersøkelse gjennomført på initiativ fra Oslo Redaktørforening. Undersøkelsen blir presentert og debattert på et åpent møte på Håndverkeren kurs- og konferansesenter i Oslo torsdag 23. oktober kl 17.

Oslo Redaktørforening har undersøkt kommunikasjonsreglementer, etikkregler og regler for innsyn i 22 kommuner i Akershus, Oslo kommune samt Akershus fylkeskommune. I hele 17 av 22 kommuner mangler man et lovpålagt reglement for folkevalgtes innsynsrett eller har et reglement som ikke er i tråd med gjeldende rett. Til tross for dette fremhever flertallet av kommunene ordet åpenhet som en av sine kjerneverdier eller faneord.

- Resultatet er oppsiktvekkende - særlig når det gjelder innsynsrett for folkevalgte. Men også når det gjelder ansattes ytringsfrihet har flere kommuner regler som er høyst tvilsomme, sier Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Han etterlyser en mer offensiv tilnærming til åpenhet og offentlighet. I undersøkelsen var det langt mellom de kommunene som strakk seg lenger enn offentlighetslovens minimum.

Oslo kommune får ståkarakter, hva gjelder det formelle regelverket. Problemet rundt hemmelighold i Oslo er ikke mangel på godt regelverk og vakre programformuleringer. Problemet er manglende samsvar mellom teori og praksis.

Håndbok i politisk innflytelse

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert onsdag 22. oktober 2014 02:51

Viktige råd for lobbyvirksomhet og politisk innflytelse, og i motsetning til First House: Gratis.

Som Hilde skriver: Samfunnet kan forandres med politikk. Opplever du en politisk resignasjon rundt deg, kan det komme av manglende informasjon om hvilke muligheter som finnes. Vårt norske politiske system er åpent og bygget på gjensidig tillit. Stortinget er et av Europas mest åpne for besøk utenfra. Adgang til informasjon er, med enkelte unntak, godt utviklet. Det ligger gode forutsetninger til grunn for påvirkning og dersom de mangler, kan de lages.

Du kan forandre verden gjennom politikk dersom du arbeider i et felleskap og setter av nok tid til det. Dersom du har en forventning om at det kan gjøres helt alene på en formiddag, bør den forventningen blåses ut som et stearinlys. Hilde Miasey har vært politisk aktiv i et tiår. I den tida har hun med økende uro møtt mange mennesker som opplever å ha avstand til politikk. Hun har også møtt folk som jobber i vårt politiske system med en nedlatende holdning til vanlige folks kunnskapsnivå om politikk.

Hilde har derfor gitt ut "Håndbok i politisk innflytelse" for å stive opp selvtillitheten til alle dem som synes politikk er viktig, men likevel i overkant av hva dere tror det er mulig å delta i. Vår styreform er basert på at vi som folk styrer oss selv, men dette er bare sant dersom det praktiseres. Dessuten finnes det noen beslutningstakere som trenger å få skrubbet vekk arrogansen sin av et folk som kjenner sin makt og innflytelse.

Håndboka Hilde har gitt ut har ambisjon om  å hjelpe til med nettopp det. Følg linken nedenfor.

Byrådets hemmelighold av Kommuneadvokat-utredning: Knusende kritikk fra juss-professor

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert tirsdag 14. oktober 2014 03:09

Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt med knusende dom over byrådets hemmelighold av Kommuneadvokatens juridiske utredning om hvorfor sykehjemsbemanning må være en forretningshemmelighet: "Kommunens avslag på innsynsbegjæringen i denne saken bygger på en uriktig lovforståelse," skriver professor Bernt i sin faste spalte i ukeavisa Kommunal Rapport.

Han skriver blant annet: "Kommunen påberoper seg unntaket i § 13 for opplysninger underlagt taushetsplikt etter lov, men det blir galt. Nå er det ikke lenger spørsmål om Kommuneadvokatens personlige taushetsplikt, men om kommunen selv har en taushetsplikt om dette, og det har den åpenbart ikke." Les mer nedenfor.