Åpenhet

Hemmelig begrunnelse for hemmelig sykehjemsbemanning: Jeg bringer saken inn for Fylkesmannen

Hemmelig begrunnelse for sykehjemsbemanning: Jeg bringer saken inn for Fylkesmannen

Ikke bare ønsker byrådet - og det borgerlige bystyreflertallet - å hemmeligholde hvordan bemanningen er ved byens sykehjem. De fastholder også at Kommuneadvokatens uttalelse i den sammenheng skal være hemmelig, begrunnet i at dette er taushetsbelagt informasjon. Jeg bringer nå dette inn for Fylkesmannen, og skriver i den sammenheng blant annet:

"Så må det være slik at advokaters taushetsplikt må forstås som en taushetsplikt for Kommuneadvokat-embetet på Kommuneadvokatens hånd for de råd de gir til en oppdragsgiver, og ikke kan forstås som en taushetsplikt for den som er mottaker av Kommuneadvokatens råd.

Byrådet og bystyret kan selv, etter å ha innhentet Kommuneadvokatens uttalelse, helt suverent offentliggjøre de råd de skriftlig har fått fra Kommuneadvokaten. Dette skjer relativt ofte, og skjedde sist vedrørende Kommuneadvokatens lovtolkningsuttalelse “Kommunale tilskudd til privat barnehagedrift - adgangen til å stille vilkår.

Dersom loven er å forstå slik at Kommuneadvokatens uttalelser er taushetsbelagt, vil bystyrets/byrådets tidvise offentliggjøring av disse vært straffbar.

Jeg kan ikke se at det foreligger særskilte grunner for å unnta fra offentlighet en lovtolkningsuttalelse på sykehjemssektoren, enn en tilsvarende uttalelse for barnehagesektoren."

Les hele min klage til Fylkesmannen nedenfor.

Fortsatt hemmelighold om sykehjemsbemanning i Oslo

Fortsatt hemmelighold om sykehjemsbemanning i Oslo

Det borgerlige bystyreflertallet mener sykehjemsbemanning i Oslo er forretningshemmeligheter.

Bystyret behandlet sist uke mitt forslag om åpenhet om sykehjemsbemanningen i Oslo. Jeg sa da blant annet:

"Det heter så vakkert i byrådserklæringen til det sittende byråd: «Byrådet vil legge vekt på å øke medbestemmelsen og valgfriheten for de som er brukere av kommunens tjenester.»  En av forutsetningene for at sykehjemsbeboere skal foreta valg er kunnskap om hva som skiller sykehjem A fra sykehjem B. Og da gjennom noe mer enn de glansede reklamebrosjyrer. En av de aller viktigste kvalitetsfaktorer er de ansatte. Både kvantitet og kvalitet. Tilgjengelighet på fysio- og ergoterapi, spesialsykepleiere, demenskompetanse osv. Og selvsagt: det hjelper lite å få vite den totale pleiefaktor på sykehjemmet, dersom vedkommende skal bo på en spesialavdeling for demens eller rus. Og kanskje er det god bemanning på dagen, men hva dersom det om natta bare er en sykepleier på 50 beboere?"

Men det borgerlige bystyreflertallet sa nei. Dette må være hemmelig! Hvordan skal vi da kunne varsle om avvik, spør Sykepleierforbundet.

Ukeavisa Kommunal Rapport konkluderte slik om bystyrets behandling: "Tenk deg at det var hemmelig hvor mange elever det er i en klasse, eller hvor mange assistenter det er i barnehagen? Slik skal det være på sykehjemmene i Oslo, mener flertallet av kommunestyrepolitikerne. Tallene for antall sykepleiere på nattevakt finnes, men de blir ikke publisert – verken for kommunalt eide eller private sykehjem. Det er synd. Det er riktignok ikke unikt, for det publiseres veldig lite informasjon om vårt siste stopp før døden – annet enn på veldig overordnet nivå."

Vakthunden. Et portrettintervju i tidsskriftet Sykepleien

Vakthunden. Et portrettintervju i tidsskriftet Sykepleien

Sykepleierforbundets tidsskrift, Sykepleien, har i siste nummer et lengere portrettintervju med meg, som begynner slik:

"Ivar Johansen – på Wikipedia har han fått benevnelsen (politiker) etter navnet sitt. Ikke fordi han lever av å være politiker. Han lever for politikk. Etter manges mening i dag kanskje landets mest kjente helsepolitiske lokalpolitiker.

Jobben hans er å være kontorsjef i Gyldendal Norsk Forlag. Det er mindre kjent. På minuttet avtalt tid kommer han. Vi møtes på Kaffebrenneriet på hjørnet av Universitetsgata/Kr IV gate i Oslo. Med utsikt mot det juridiske fakultet. Et fagfelt han har blitt godt kjent med gjennom sitt politiske arbeid.

I år er det femti år siden han som 14-åring deltok i sin første valgkamp. Den gang for Arbeiderpartiet. I forbindelse med folkeavstemmingen om norsk EF-medlemskap i 1972 tok han avskjed med sosialdemokratiet. Ikke med politikken. Han tok bare et steg til venstre – til SV. Der befinner han seg fortsatt. Som bystyrerepresentant i hovedstaden.

Selv om mange i dag forbinder Ivar Johansen med helse og sosial, er det på et helt annet område han først ble kjent. Nemlig for graving i norsk etterretningsvirksomhet på 70-tallet."

Artrig å lese om seg selv, sett gjennom andres briller.

Hemmelige Oslo: Byrådet bryter arkivforskriften

Hemmelige Oslo: Byrådet bryter arkivforskriften

Byrådet unnlater å føre dokumenter inn i postjournal.

Jeg spurte byrådet: "Gis noen bystyremedlemmer/bystyregrupper tilgang til utkast til byrådsdokumenter før disse er avgitt?"

Byrådslederen svarer blant annet dette i notat til bystyrets finanskomite: "Gruppelederne for byrådspartiene gis tilgang til utkast til byrådssaker mens disse er til behandling i byrådskonferansene."

Men enhver som går til byrådets postjournal vil se at disse oversendelsene ikke blir journalført. Ved denne type oversendelser utenfor organet oppstår journalføringsplikt, jfr. arkivforskriften § 2-6.

Jeg har derfor stilt følgende oppfølgingsspørsmål byrådslederen skal besvare overfor bystyrets finanskomite:

"Jeg kan ikke se at noen slike oversendelser er oppført i byrådets postjournal for utsendte dokumenter, og ber om byrådslederen opplyse om man mener det foreligger en unntaksbestemmelse som fritar byrådet fra journalføringsplikt."

Hvis det herre e gæli, ja da tar dem feil

Hvis det herre e gæli, ja da tar dem feil

Gatemusikantforbud dreier seg om å forby kulturelle innslag fra mennesker med en annen geografisk og kulturell bakgrunn.

"Sommeren 2014 ble det forbudt i deler av Oslo mellom klokka 08:00 og 17:00.  Jeg snakker om gatemusikk.

Norge har en broket historie i forhold til utøvelse av kunstnerisk virksomhet i det offentlige rom, særlig på arenaer der «den kulturelle eliten» ikke har monopol på å kjøpe seg tilskuerplasser. I 1942 innførte nazistene i Norge danseforbud. Da var det den «eksotiske» og lite «ariske» tangoen de ville til livs, en musikkform som Noregs Ungdomslag på den tida flittig studerte og tok opp i seg. Gatemusikk var forbudt i Norge i etterkrigstida. Men utover 1970-tallet var praktiseringen av forbudet en lite prioritert oppgave hos politiet.

Nå er det igjen forbudslinja som dominerer tenkninga blant liberalistene og populistene i regjeringskvartalet. Mens den kulturelle eliten fortsatt låser seg inne på overprisa arrangementer der de i fred og ro kan «klirre med diamantene» sine, er det «folk flest» som blir brukt av de blå-blå som «nyttige idioter» i det som egentlig er et spill for å forby kulturelle innslag fra mennesker med en annen geografisk og kulturell bakgrunn," skriver Nils P. Lie-Gjeseth blant annet som gjesteblogger.

Sykehjemsbemanning: Byrådet hemmeligholder hvorfor det må være hemmelig!

Sykehjemsbemanning: Byrådet hemmeligholder hvorfor det må være hemmelig!

Jeg har sendt fram følgende forslag som ligger til behandling i Oslo bystyre: "Det legges til rette for full åpenhet og innsyn i sykehjemmenes bemanning, uavhengig av sykehjemmenes eierskap eller driftsform. Åpenheten skal være total: Fra sykehjemmets totalbemanning og ned på bemanning pr yrkesgruppe for hver avdeling og hver vakttype."

I notat til bystyrets helse- og sosialkomite i går skriver byråd Aud Kvalbein blant annet: "Det er gjort en grundig juridisk vurdering av dette spørsmålet, og konklusjonen er at dette er opplysninger som er omfattet av kommunens taushetsplikt. Hvis kommunen gir ut taushetspliktig informasjon, kan dette medføre både erstatningsansvar og straffeansvar for kommunen."

Byråden baserer seg på en skriftlig uttalelse fra Kommuneadvokaten. Men uttalelsen fra Kommuneadvokaten, som begrunner hemmeligholdet, er hemmeligstemplet! Byråden forutsetter at bystyremedlemmer som ønsker å lese uttalelsen skal gjøre det i Rådhuset, men uten å få utlevert noen kopi. Fordi byråden mener uttalelsen fortsatt skal være unntatt fra offentlighet, har bystyremedlemmer heller ikke anledning til å referere fra den i pressen og sosiale medier.

Kommuneadvokaten har, i og for seg legitimt, unntatt den fra offentlighet under henvisning til Offentlighetslovens § 15 og forvaltningslovens § 18b (2 og 3). Men det er helt utrolig at byrådet ikke ser at dokumentet må nedgraderes og være offentlig på byrådets og bystyrets hånd. En lovfortolkning byråden mener ikke tåler offentlighetens kritiske søkelys har liten verdi.

Fortsatt er det slik at festtaler om åpenhet i Oslo kommune forblir nettopp det. Preik. Virkeligheten er en annen. Oslo kommune er fortsatt en av landets aller mest lukkede kommuner.

Hurra for Renovasjonsetaten

Hurra for Renovasjonsetaten

Kommunale virksomheter som er offensive i sin kommunikasjonen overfor byens innbyggere heier jeg på.  Og en av de virksomhetene det da desidert er grunn til å heie på er Renovasjonsetaten og deres 5-årige kampanje for kildesortering.

Noen av oss har - berettiget, sier nå jeg - vært utålmodige på framdrift og innføring og ønsket en mer forsert innføring enn bystyreflertallet har vært villig til å prioritere. Men men med en stor profesjonalitet har Renovasjonsetaten kommunisert godt med publikum, ikke minst med kanalvalg og virkemidler hvor kommunen ikke er så sterkt tilstede - dessverre. Som her, på Facebook.

Les Elisabeth Marie Vallan, Renovasjonsetatens fagansvarlige for kommunikasjon, sin presentasjon av hva de har gjort og hvordan de har tenkt når det gjelder kommunikasjonsstrategi. (og naturlig nok avgrenset til dette, og ikke alt det øvrige som skal til for å gjennomføre et så stort prosjekt i Oslo.

Offensiv Bymiljøetat i sosiale medier

Offensiv Bymiljøetat i sosiale medier

Flere av Oslo kommunes virksomheter er offensive i tilstedeværelse og bruk av sosiale medier. En av de mer offensive er Bymijøetaten og Renovasjonsetaten. Bymiljøetaten gir denne begrunnelse for sin aktive tilstedeværelse: "Bygge tillit, skape et godt omdømme, utvikle oss og gjøre oss bedre i stand til å yte mer for kundene våre og forvalte ressursene på en enda bedre måte."

Og de utdyper dette til:

være attraktiv - engasjere - få informasjon- informere - dele - skape stolthet - involvere - svare på spørsmål - oppklare - skape dialog - inspirere - forbedre oss - være tidsriktig - profilere - motivere - skape og dyrke gode ambassadører.

Dette heier jeg på. Jeg ønsker meg kommunale virksomheter som er offensive i bruk av sosiale medier. Les deres PowerPoint-presentasjon.

 

Gratis kartdata: Særs defensivt av byrådet

Gratis kartdata: Særs defensivt av byrådet

Da Oslo Høyre vedtok sitt forpliktende valgprogram for denne bystyreperioden sloss nåværende finansbyråd Eirik Lae Solberg (Høyre) igjennom at Oslo Høyre overfor velgerne skulle forplikte seg til å arbeide for at Oslo kommune skal «frigi offentlige data, som kartdata, slik at hvem som helst kan bruke dem.»

Siden har Høyres byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen konsekvent sloss for å forhindre at Høyre oppfyller sin kontrakt med velgerne. Sist når bystyret 21. nov. 2012 behandlet mitt forslag om at «Plan- og bygningsetaten legger snarest mulig til rette for at kartdata som Oslo kommune disponerer rettighetene til gjøres gratis tilgjengelig på nett.» Eller sagt med andre ord: jeg heiet på Høyres standpunkt.

Men det kunne utrolig nok Høyre, og byrådspartiene, ikke støtte. I stedet måtte bystyret vedta et utvannet vedtak «Byrådet bes komme tilbake med en sak om hvorledes data fra Plan- og bygningsetaten kan gjøres best mulig tilgjengelig for publikum, herunder en vurdering av de økonomiske og praktiske konsekvensene ved å gjøre kartdata gratis.»

Men selv dette er ikke det er byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen i stand til å sende fram til bystyret. Etter 20 måneder sitter han fortsatt og ruger på saken. Jeg må tydeligvis igjen minne byrådet på bystyrets vedtak, og byrådspartiets løfter overfor velgerne.

Å gi offentligheten gratis tilgang til grunndata gir betydelig verdiskapning, og er særs innovativt.  Det er overraskende at byrådet kan være så defensive på dette.

Blogg i folkets tjeneste: 5.600 unike besøkende sist uke

Blogg i folkets tjeneste: 5.600 unike besøkende sist uke

Hovedmålsettingen med denne bloggen er, som min folkevalgtrolle ellers, å være i folkets tjeneste. Det betyr å informere, være i aktiv dialog og skape debatter. Dette er en toveiskanal, fordi jeg vet at de gode politiske beslutninger forutsetter at politikken utformes i dialog med folk ute i byen.

Denne bloggen setter kontroversiellle spørsmål under debatt, blant annet gjennom tydelige utfordringer. Om ikke annet så for, ved å få motforestillinger, få brynet oss på argumentasjon for egne standpunkter. Sist uke har det vært særs høy aktivitet, med hele 5.600 unike besøkende, og hopetall av debattinnspill.

De to mest besøkende og omdiskuterte bloggoppslagene har vært:

Onsdag, hvor jeg offentliggjorde Uteseksjonens rapport "Bostedsløs. Midlertidig adresse: Oslo sentrum". Rapporten Velferdsetatens ledelse nå hemmeligholder. Som jeg skrev: "En slik hemmeligholdslinje av fakta om hvordan Oslo kommune behandler byens fattigste er uakseptabel. Dette er å tilsløre virkeligheten. Jeg legger derfor ut rapporten her på bloggen min." Fakta fra rapporten ble brukt til nyhetsoppslag både i Dagbladet og Aftenposten.

Fredag, hvor jeg hadde Tore Barekstens utfordring til Niqab-debatten: God folkeskikk å ta hensyn til kulturen i landet man er i. 75 debattkommentarer, med høy temperatur.

Vi skal tørre å ta debattene. Åpne meningsbrytninger er det som bringer oss framover, og jeg slipper gjerne også til personer fra andre politiske retninger og standpunkter enn de jeg sjøl står for. Viktige innspill denne uka har også vært Ungdom mot rasismes Mina Adampour om Israel som bryter folkeretten og Bjarne Kristoffersen som avdekket myter NRK prøver å skape om sosialhjelpsmottagere.

10.000 personer følger meg - og mange gir meg innspill - også på sosiale medier som Facebook, Twitter og Linkedin. I løpet av et år har 200.000 vært innom denne bloggen. Og ikke minst: Mange mottar mine temamessige nyhetsbrev. Ta kontakt om du har synspunkter eller innspill.

Uteseksjonens rapport nå hemmelig - men ikke på min blogg

Åpenhetslinja holdt bare i noen dager: Uteseksjonens rapport nå hemmelig - men ikke på min blogg

Velferdsetatens åpenhetslinje vedrørende Uteseksjonens rapport "Bostedsløs. Midlertidig adresse: Oslo sentrum" ble for ubehagelig for makta. Ved sin utilslørte språkbruk, og detaljerte dokumentasjon, ble rapportens fakta ubestridte: Fattigfolk og hjelpetrengende i denne byen får ikke nødvendigvis den hjelpen de lovmessig har krav på. To av sakene har jeg laget egne bloggoppslag på her:

Sosial og ambulant akutt-tjeneste i Helseetaten gir muntlige avslag på hjelp, på tross av at Sivilombudsmannen tidligere har presisert: "Sosialtjenesteloven åpner ikke for å gjøre unntak fra kravet til skriftlighet. Hvis det ut fra sakenes akutte karakter likevel treffes muntlige vedtak, skal disse senere bekreftes skriftlig. Dette er blant annet lagt til grunn i forarbeidene til forvaltningsloven." Uten skriftlighet får ikke den hjelpetrengende begrunnelse for bistandsnekten, og informasjon om klageadgang.

Uteseksjonen har ved flere anledninger erfart at bydelenes sosialkontorer har avvist søkere med begrunnelse at disse personer ikke har rettigheter etter loven og det henvises til vilkår om opphold og bopel. Som Uteseksjonen skriver: "En slik praksis er etter vår vurdering ikke i samsvar med Lov om sosiale tjenester og Forvaltningsloven. I tillegg til at søknad ikke tillates fremmet er rettssikkerhetsproblemet også at slike henvendelser om hjelp ikke blir realitetsbehandlet og derfor heller ikke blir gjenstand for en prøving hos Fylkesmannen gjennom en klage."

Dette, og andre fakta, ble for ubehagelig, i alle fall for Byrådet og den politiske ledelse i Rådhuset. Velferdsetatens åpenhetslinje holdt derfor bare i noen dager. Etatsledelsen omgjorde sin beslutning om åpenhet rundt rapporten. Den er derfor nå hemmelig, eller i byråkratspråket: intern. Omtale og selve rapporten er fjernet fra Velferdsetatens nettsider.

En slik hemmeligholdslinje av fakta om hvordan Oslo kommune behandler byens fattigste er uakseptabel. Dette er å tilsløre virkeligheten. Jeg legger derfor ut rapporten her på bloggen min. Se link nedenfor.