Åpenhet

Uteseksjonens rapport nå hemmelig - men ikke på min blogg

Åpenhetslinja holdt bare i noen dager: Uteseksjonens rapport nå hemmelig - men ikke på min blogg

Velferdsetatens åpenhetslinje vedrørende Uteseksjonens rapport "Bostedsløs. Midlertidig adresse: Oslo sentrum" ble for ubehagelig for makta. Ved sin utilslørte språkbruk, og detaljerte dokumentasjon, ble rapportens fakta ubestridte: Fattigfolk og hjelpetrengende i denne byen får ikke nødvendigvis den hjelpen de lovmessig har krav på. To av sakene har jeg laget egne bloggoppslag på her:

Sosial og ambulant akutt-tjeneste i Helseetaten gir muntlige avslag på hjelp, på tross av at Sivilombudsmannen tidligere har presisert: "Sosialtjenesteloven åpner ikke for å gjøre unntak fra kravet til skriftlighet. Hvis det ut fra sakenes akutte karakter likevel treffes muntlige vedtak, skal disse senere bekreftes skriftlig. Dette er blant annet lagt til grunn i forarbeidene til forvaltningsloven." Uten skriftlighet får ikke den hjelpetrengende begrunnelse for bistandsnekten, og informasjon om klageadgang.

Uteseksjonen har ved flere anledninger erfart at bydelenes sosialkontorer har avvist søkere med begrunnelse at disse personer ikke har rettigheter etter loven og det henvises til vilkår om opphold og bopel. Som Uteseksjonen skriver: "En slik praksis er etter vår vurdering ikke i samsvar med Lov om sosiale tjenester og Forvaltningsloven. I tillegg til at søknad ikke tillates fremmet er rettssikkerhetsproblemet også at slike henvendelser om hjelp ikke blir realitetsbehandlet og derfor heller ikke blir gjenstand for en prøving hos Fylkesmannen gjennom en klage."

Dette, og andre fakta, ble for ubehagelig, i alle fall for Byrådet og den politiske ledelse i Rådhuset. Velferdsetatens åpenhetslinje holdt derfor bare i noen dager. Etatsledelsen omgjorde sin beslutning om åpenhet rundt rapporten. Den er derfor nå hemmelig, eller i byråkratspråket: intern. Omtale og selve rapporten er fjernet fra Velferdsetatens nettsider.

En slik hemmeligholdslinje av fakta om hvordan Oslo kommune behandler byens fattigste er uakseptabel. Dette er å tilsløre virkeligheten. Jeg legger derfor ut rapporten her på bloggen min. Se link nedenfor.

Fra neste helg: Kontaktinformasjon til ansatte på kommunens nettsider

Fra neste helg: Kontaktinformasjon til ansatte på kommunens nettsider

Fra 27. juni skal det være på plass en løsning hvor publikum via et enkelt oppslag på kommunens internettsider skal kunne søke opp direkte kontaktinformasjon til alle ansatte i Oslo kommune.

Som byrådet skriver: "Med det tilbudet som kommunen nå etablerer for publikum, legges det til rette for at publikum enklere og rimeligere kan komme i direkte kontakt med ansatte i virksomhetene. Kontaktinformasjon på nett vil være et supplement til informasjon som allerede finnes på etablerte nettsider og i andre telefonkatalogløsninger. Det gir publikum også en mulighet til å ringe direkte uten å måtte ta kontakt via "Oslo kommune 02 180."

Sånt som dette heier jeg på, åpenhetsforkjemper som jeg er. Men kan det være at man her er for absolutt? Det finnes kanskje ansatte som må skjermes for direkte henvendelser fra publikum, særlig innenfor barnevern og sosialtjenesten. Hva tenker ansatte? Og hva tenker kommunens innbyggere?

Lovstridig hemmelighold: Byrådet krøp til korset

Lovstridig hemmelighold: Byrådet krøp til korset

Byrådet syntes kanskje ikke alle fakta vedrørende byrådets OPS-avtale med Backegruppen AS for nytt sykehjem på Ellingsrudåsen tålte dagens lys, i alle fall ikke før saken var vedtatt i bystyret. I klar strid med Offentlighetslovens bestemmelser hemmeligholdt byrådet hopetall av dokumenter.Overfor finanskomiteen og ordføreren presiserte jeg: Finanskomiteen kan ikke behandle saken før byrådet rydder opp, og gir offentligheten innsyn i dokumenter som opplagt etter loven ikke kan unntas fra offentlighet. Jeg begrunnet dette slik:

"Byrådet har ved notat til finanskomiteen av 28. april oversendt en rekke dokumenter av betydning for saken. Oversendelsesbrevet er unntatt offentlighet, og alle vedleggene. Dette medlem kan ikke se at loven gir hjemmel til slikt hemmelighold.

Oversendelsesbrevet gir ingen informasjon som gir grunn for unntak fra Offentlighet. Et flertall av dokumentene gjelder signerte kontrakter, hvor eneste forskjell fra de kontrakter som allerede er offentliggjort av Byrådet er selve signaturen. Tre av dokumentene gjelder kravspesifikasjoner ved anbudsutsettelsen, og som i den sammenheng vel var offentlige. Så langt dette medlem kan se er det kun 2 dokumenter som det kan være hjemmel for å unnta fra offentlighet: tilbudsskjema og uttalelse fra Skatteetaten. Skatteetatens brev er unntatt offentlighet fra etatens side, men ligger allerede offentlig tilgjengelig på kommunens nettsider."

Samme dag saken sto på kart til finanskomiteen krøp byrådet til korset: alle dokumentene ble nedgradert og gjort offentlig.

Ytringsfrihet: Bare en rett, eller er ytringer også ønskelig?

Ytringsfrihet: Bare en rett, eller ønskelig?

Dette utfordret jeg byrådet på i spørretimen i dagens bystyremøte. Aps Andreas Halse reiste temaet, og jeg sa:

"Ansatte i Osloskolen og Oslobarnehagene forteller meg akkurat det samme som Andreas  Halse erfarer. Og jeg møtte senest i går 100 barnehageansatte hvor jeg innledet nettopp  om dette temaet.

Oslo kommune har utmerkede vedtak og regelverk om kommunalt ansattes rett til å ytre seg. Problemet  er praksisen og hvordan dette formidles videre av bl.a. byrådene.

Ordbruken, stemmeleiet, innpakningen byråden bruker signaliserer: Ja., de ansatte har en ytringsfrihet, men …. De ansatte oppfatter signalene slik at: ja, vi har en rett, men det beste er om den ikke brukes. Det beste er at vi holder synspunktene innenfor husets 4 vegger, eller holder kjeft.

Derfor er mitt spm til byråden: Kunne byrådene tenke seg å bruke et annet språkbruk, ved f.eks. snarlig å sende ut følgende appell til ansatte i skoler og barnehager: Oslo kommune ønsker at kommunalt ansatte er aktive samfunnsborgere som deltar i samfunnsdebatten og de politiske beslutningsprosesser. Vi oppfordrer ansatte til aktivt å ytre seg."

Byrådslederen tok ikke utfordringen.

Lobbyregister: Byråds-Venstre sier nei til Stortings-Venstre

Lobbyregister: Byråds-Venstre sier nei til Stortings-Venstre

"Åpenhet er et viktig premiss for et levende demokrati og ytringsfrihet. Venstre har en lang tradisjon for å ønske åpenhet og innsyn i politiske prosesser og i forvaltningen. Idag fremmet Venstre igjen et forslag om å opprette et lobbyregister," kan vi lese på Venstres nettsider. Det var et klokt forslag fra Venstre, som dessverre ble nedstemt i Stortinget.

Jeg har, sammen med øvrige SV-representanter  bystyret, foreslått at det opprettes et slikt lobbyregister i Oslo bystyre/byrådet. Presseforbundet, Redaktørforeningen, Transparency International Norge og Kommunikasjonsforeningen har gitt sin støtte til forslaget.

Byrådsleder Stian Berger Røsland, presenterer i et notat til bystyrets finanskomite byrådets syn på forslaget, og konkluderer med å ikke anbefale forslaget om et lobbyregister. Fra byrådets side snakker han da vegne av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. Det kan altså bety at partiet Venstre i Oslo bystyre inntar det motsatte standpunkt som Venstre på Stortinget, og eventuelt blokkerer for at Venstres politikk blir gjennomført.

Bystyrets finanskomite skal nå sluttebehandle sin innstilling overfor bystyret.

Krystall-klar støtte til lobbyregister

Krystall-klar støtte til lobbyregister

Presseforbundet, Redaktørforeningen, Transparency International Norge og Kommunikasjonsforeningen gir en sterk støtte til SVs forslag om lobbyregister for byrådet og bystyret, og sier dette om et lobbyregister:

- registeringen må være obligatorisk

- både personen og virksomheten som tar kontakt, samt de som har vært involvert i forberedelsene, må registreres

- politikeren som møter lobbyisten må registreres

- det må oppgis hvilken interesse den som ønsker å påvirke representerer

- formålet med kontakten må oppgis, dvs hvilken prosess man ønsker å påvirke og hvilken sak det gjelder

- registeret må være elektronisk søkbart for alle

"Derfor støtter vi forslaget til representantene fra SV", skriver foreningene, og viser til at: "Strukturert påvirkning er en legitim aktivitet som også er en nødvendighet for et velfungerende demokrati. Derfor mener vi at åpenhet rundt disse møtene og prosessene vil bidra til økt forståelse for og bedre tillit til det politiske systemet."

København: Full åpenhet om politikernes utgifter

København: Full åpenhet om politikernes utgifter

Jeg kunne tenke meg samme åpenhet for Fabian Stang og Stian Berger Røsland (og øvrige av Rådhusets topp-politikere) som de 7 borgermesterne i København har innført:

"Københavns kommune går ind for åbenhed og rene linjer på Københavns Rådhus. En borgmester er en offentlig person, og der må ikke kunne skabes tvivl om hans eller hendes habilitet. Enhver borger skal kunne se, hvordan pengene bliver brugt i Københavns Kommune, og Københavns Kommune ønsker at sikre, at det sker på den mest hensigtsmæssige måde.

Udgifterne registreres i oversigten for den måned, hvor forbruget eller repræsentationsudgiften afholdt. Oversigterne baserer sig på faktisk betalte og kontrollerede fakturaer. Der kan derfor godt gå et stykke tid, før forbruget eller repræsentationsudgiften kan ses i oversigten på hjemmesiden."

Dette må da være en god ide til etterfølgelse også i Oslo Rådhus. Jeg vurderer å reise forslag om å innføre dette, f.eks. samtidig med at bystyret skal behandle vårt forslag om lobbyregister.

Hva tror du? Har dette noe for seg?

Hemmelige Oslo: Byrådet misliker innsyn

Hemmelige Oslo: Byrådet misliker innsyn

Byrådet har trøbbel med OPS-avtale for bygging av nytt sykehjem på Ellingsrudåsen, og sendte derfor 18. mars følgende notat til bystyrets finanskomite:

"I forbindelse med fremsendelse av saksdokumenter til Finanskomiteen ved behandlingen av OPS-avtale for Henrik Sørensens Vei, har Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester (EST) bedt Backe-gruppen om signerte avtaledokumenter.

Backe har levert de signerte avtalene, men har imidlertid i brev til byrådsavdelingen (3.mars 2014) tatt forbehold med bakgrunn i skattemessige forhold. Disse forhold har Backe tatt opp i brev med Skatt Øst. Det forventes en avklaring fra Skatt Øst ultimo mars. Jeg ber derfor om at Finanskomiteen utsetter behandlingen av sak om godkjenning av leieavtalen for nytt sykehjem i Henrik Sørensens vei inntil avklaring av forbeholdene foreligger."

19, mars skrev jeg derfor til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., viste til dette notatet og ba om innsyn i det brev som omtales. Ingen respons. Jeg sendte purring 24. mars, og fortsatt ingen respons.

På tross av dette heter det så vakkert i Byrådets regelverk: "Etter offentleglova § 29 første ledd skal virksomheten som mottar et innsynskrav avgjøre kravet uten ugrunnet opphold. Krav bør avgjøres samme dag som de er mottatt, eller senest innen 1 – 3 virkedager. Unntaksvis kan det være saklig grunn til å bruke lengre tid enn 1 – 3 dager. Hva dette innebærer, må vurderes konkret ut fra om innsynskravet reiser vanskelige spørsmål, hvilket omfang kravet har mv. Virksomheten må da i samsvar med forvaltningsloven § 11a andre ledd og god forvaltningsskikk gi foreløpig svar. Det betyr at dersom man ikke kan gi et endelig svar innen tre dager, må man i det minste gi et foreløpig svar innen tre dager."

Og så venter jeg fortsatt, på 16. dagen, på at byråd Aud Kvalbein skal følge den instruks byrådet selv har utarbeidet om innsyn.

I teorien; Åpenhet. I praksis: Hemmelighold og trenering av innsyn.  

Nytt hemmelighold av Kommunerevisjonsrapport

Nytt hemmelighold av Kommunerevisjonsrapport

Ikke før har bystyret lagt bak seg den hemmeligholdte Kommunerevisjonsrapporten om Lindebergsakene, før en ny - så langt hemmelig - rapport kommer på bystyrets bord. Det kommunale aksjeselskapet Oslo Vei ble kjørt konkurs, og 287 ansatte mistet jobben. Nå har Kommunerevisjonen gjennomført en utvidet eierskapskontroll i Oslo Vei AS og vurdert om ansvarlig byråd har utøvd kommunens eierinteresser i Oslo Vei AS i samsvar med bystyrets vedtak og forutsetninger, aktuelle lovbestemmelser og etablerte normer for god eierstyring. Og kritikken er, til revisjonsspråk å være, skarp:

Kommunerevisjonen har vurdert det slik at

- tidsbruken på utskifting av styreleder i perioden fram til 20.09.2012 synes lang gitt manglende tillit fra eier

- enkelte vesentlige eierbeslutninger burde ha blitt gitt som eierinstruksjoner i generalforsamling

- eier tidligere burde ha klargjort sin posisjon om kompensasjon for stopp i uttak av stein fra steinbruddet

- gammelt styre skulle ha orientert eier særskilt om underskudd første halvår 2012 og at eier burde ha bedt om resultatrapporter fra styret i første halvår 2012

- byrådens orienteringer til komiteen og bystyret om situasjonen i Oslo Vei AS i 2012 var i tråd med kommunelovens krav

Men Kontrollutvalget klarte i sitt møte i forrige uke ikke å konkludere med hvorvidt Kommunerevisjonens rapport nå skal offentliggjøres. Tvilen er begrunnet i at konkursboet i Oslo Vei har stevnet Oslo kommune, med krav om erstatning på 500 millioner og de mener åpenhet kan være i konflikt med å ivareta kommunens interesser ved rettssaken. Men er ikke det i så fall en pussig holdning til rettsapparatet? At Oslo kommune må skjule fakta overfor retten?

Oslo Vei-saken er en sak som har potensiale i seg til å ende ut i mistillitsforslag mot det sittende byråd. Ved å hemmeligholde rapporten skjermer man Byrådet for en ramsalt kritikk og mistillitsforslag. For en rettssak vil ganske sikkert gå til topp i rettsapparatet og ikke bli avsluttet på flere år. Sånn gjør man det i hemmelige Oslo. Eller?

Hemmelige Oslo kommune: Tanta mi har bedre innsyn enn jeg som folkevalgt

Hemmelige Oslo: Tanta mi har bedre innsyn enn jeg som folkevalgt

"Kommunens virksomheter skal så langt det er praktisk og arbeidsmessig mulig hjelpe bystyrets medlemmer med alle foreliggende faktaopplysninger. Partigrupper og enkeltrepresentanter kan henvende seg direkte til disse. I den utstrekning enkelthenvendelser representerer en arbeidsmessig belastning av betydning eller innebærer politiske vurderinger, tar virksomhetene dette opp med byrådet."

Ja, slik heter det så vakkert i bystyrets vedtatte reglement for folkevalgtes innsynsrett. Men som så mye ellers i hemmelige Oslo: teorien og vedtakene er gode, men praksis er noe annet. Og sånn er det fordi byrådet og byrådene aldri sloss for at Osslo kommune skal være en åpen kommune, og de ansatte får derfor egentlig inntrykk av at det beste er å holde kjeft og sikre maksimalt hemmelighold.

Onsdag 19. mars sendte jeg denne korte mailen til Utdanningsetatens kommunikasjonsdirektør Trine Melgård: "Hvor mye brukte etaten i fjor på private konsulenter. Og hva er forventet ramme for i år?" Det var helt taust, og 4 dager senere fikk hun denne epost: "Har denne kommet fram, tro?". Da får jeg til svar: "Ja, jeg har videreformidlet henvendelsen og du får svar fra byrådsavdelingen for kunnskap og utdanning." Enhver journalist, tanta mi eller hvem som helst ville selvsagt fått svar på dagen ved en telefonisk henvendelse til Utdanningsetaten, men etaten mener altså de ikke skal bistå folkevalgte. Da skal informasjonen siles av det politiske organet, byrådet. Først 25. mars fikk jeg et skriftlig svar fra byråd Anniken Hauglie.

Dette er ikke bare i strid med bystyrets vedtatte reglement, men er også å sette kjepper i hjulene på folkevalgtes utførelse av sitt verv. Byrådslederen og forretningsutvalget er satt på saken.

Krystallklar kommuneadvokat: Jeg har ikke brutt taushetplikten

Krystallklar kommuneadvokat: Jeg har ikke brutt taushetplikten

"Min konklusjon er at jeg ikke se at Ivar Johansen har brutt lovbestemt taushetsplikt, ettersom det ser ut som alle taushetsbelagte opplysningene er sladdet i rapporten som ligger publisert på bloggen hans." Kommuneadvokatens konklusjon er altså krystallklar.

Kommuneadvokatens uttallelse kommer etter at forretningsutvalget i sitt møte 3. mars ba om "kommuneadvokatens vurdering av om Ivar Johansen (SV) har gjort seg skyldig i å ha brutt lovbestemt taushetsplikt ved sin publisering av Kommunerevisjonens rapport på sin blogg."

Dagbladet siterte meg på lederplass forleden dag: "Grensen mellom hemmelighold, offentlighet og taushetsplikt vil alltid være et spørsmål om skjønn, slo Ivar Johansen fra SV fast i sitt innlegg. Offentlighet er ofte ubehagelig. Det er også viktig, og nyttig. Og til tider helt nødvendig. Der hemmelighetsvokterne holder mer enn de bør utenfor offentlighetens lys, vil motreaksjonen være å publisere."

I denne saken handlet det for min del om noe helt paradoksalt: Det kan ikke være slik at en nedgradert rapport - hvor alle taushetsbelagte opplysninger er sladdet - skal kunne være offentlig på papir, men ulovlig å publisere den samme rapport på nett. Etterhvert har nå alle aktører kommet til fornuft, og til samme konklusjon. Og rapporten ligger nå også på Oslo bystyres egne nettsider. Men, sånt skjer altså ikke uten sverdslag i landets mest lukkede kommune.

Kommuneadvokaten påpeker et viktig poeng når det gjelder publisering av opplysninger, og hvilke lover som gjelder for hvem: Oslo kommune må som offentlig organ ta flere hensyn enn andre. En rekke opplysninger som fullt ut vil være offentlige etter offentlighetsloven, er likevel ikke tillatt for kommunen å publisere, blant annet av personvernhensyn. Men jeg er ikke underlagt offentlighetsloven.

«Jeg finner det naturlig å nevne at Ivar Johansen ikke er underlagt de begrensningene i adgangen til å publisere visse type opplysninger på internett som følger av forskrift etter offentlighetsloven 7. Bestemmelsen retter seg mot «organ som er omfatta av offentleglova», og dermed ikke mot privatpersoner eller kommunestyrerepresentanter», fastslår kommuneadvokaten.

Les også nyhetsoppslag i Aftenpostens Osloutgave.