Åpenhet

Neste: Kommunal politianmeldelse av meg?

Neste: Kommunal politianmeldelse av meg?

Forretningsutvalget, med ordfører Fabian Stang i spissen, vedtok mandag:

"Forretningsutvalget ba videre sekretariatet innhente kommuneadvokatens vurdering av om Ivar Johansen (SV) har gjort seg skyldig i å ha brutt lovbestemt taushetsplikt ved sin publisering av kommunerevisjonens rapport på sin blogg."

Bakgrunnen er at jeg 7. november i fjor la ut den versjon av Kommunerevisjonens rapport vedrørende Lindebergsakene som revisjonen selv mener kan/skal være offentlig fordi den IKKE inneholder taushetsbelagte opplysninger. Revisjonen har sladdet alle slike opplysninger.

Stridspunktet er: Kommunerevisjonen mener rapporten kun skal være offentlig i en papirversjon, og ikke legges på nett. Rapporten finnes derfor verken på Kommunerevisjonens eller Bystyrets nettsider. Det hevdes at nettpublisering vil kunne være i strid med Personopplysningsloven. For meg blir dette er ulogisk standpunkt. Opplysninger som ikke er taushetsbelagt i en papirversjon av dokumentet, kan ikke plutselig bli taushetsbelagt fordi dokumentet gjøres tilgjengelig elektronisk.

Dessuten: Jeg har lagt det ut som et fotografisk pdf-dokument, som begrenser søkbarheten og det blir f.eks. da ikke indeksert av Google. Men hva NSAs teknologi gir muligheter for vet nå ikke jeg, men så tror jeg heller ikke de er så veldig interessert i Lindeberg Omsorgssenter.

Jeg tar Kommuneadvokatens uttalelse med stor ro.

Hvorfor vegrer ansatte i Oslo kommune seg for å snakke høyt om ytringsfriheten?

Hvorfor vegrer ansatte i Oslo kommune seg for å snakke høyt om ytringsfriheten?

Dette spør Dagsavisen i en flere siders reportasje i dagens avis. Dagsavisen skriver blant annet:

Bystyremedlem Ivar Johansen (SV) har i mange år kjempet for ansattes rett til å ytre seg i det offentlige rom. På egen blogg har han løftet fram saker der ytringsfriheten er blitt satt på prøve.

– Bystyret har gjort svært gode, enstemmige vedtak på ansattes ytringsfrihet. I den forstand er det blitt bedre. Samtidig opplever jeg at folk er blitt mer redde for å delta i samfunnsdebatten.

Johansen mener det har sneket seg inn en ullen følelse av at offentlige ytringer ikke er ønsket selv om regelverket er «krystallklart».

– Vi har sett at ledere hindrer ansatte i å snakke med journalister. Vi har også hatt altfor mange eksempler på at ansatte er blitt kalt inn til møte med en direktør høyere opp i systemet etter at de har ytret seg i mediene. Da er det ikke rart at mange får et inntrykk av at budskapet egentlig er: «Dere har nok en rett til å ytre dere, men aller helst ønsker vi at dere er tause.»

Kommunesammenslåinger: Innbyggerne må bli spurt

Kommunesammenslåinger: Innbyggerne må bli spurt

Regjeringen har som mål gjennom kommunesammenslåing å gjennomføre en massiv reduksjon i antallet kommuner. Begrunnelsen som gis er: "Kommunereformen skal sikre et sterkt lokaldemokrati. Kommunereformen skal legge til rette for at kommuner slår seg sammen til større, robuste enheter som samsvarer bedre med de naturlige bo- og arbeidsmarkedsregionene som har utviklet seg over tid. Reformen skal legge til rette for at alle kommuner skal kunne løse sine lovpålagte oppgaver selv."

I KS sitt hovedstyre behandlet vi forleden hva KS, på vegne av kommunesektoren, bør be Stortinget vedta som føringer for en slik kommunereform. Det er ikke nødvendigvis gitt at 428 kommuner (som er det vi har i dag) er det riktige. Men skal vi ha kommunesammenslåinger så bør innbyggerne selv ha anledning til å ytre seg. Jeg fremmet derfor i hovedstyret følgende forslag:

"Stortinget forutsetter at innbyggerne blir hørt ved at det arrangeres lokale, rådgivende, folkeavstemninger." Forslaget ble støttet av hovedstyrets medlemmer fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet (og SV), mens hovedstyremedlemmene fra Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti stemte i mot.

Ytringsfrihet: Byrådslederens vern om ytringsfriheten etterlyses

Ytringsfrihet: Byrådslederens vern om ytringsfriheten etterlyses

Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) er i OL-byen Sotsji for å promotere Oslos/Norges søknad om vinter-OL i 2022. I den sammenheng skal han også ta opp menneskerettighetsbrudd. Til NRK Østlandssendingen sier han blant annet: "Den situasjonen vi har diskutert i bystyret knyttet til homofiles rettigheter i St. Petersburg vil det være unaturlig ikke å ta opp om vi får muligheten til det, sier Røsland. Han mener nettopp det er et viktig kort for å trekke OL til Oslo i 2022. – Jeg mener det er én av grunnene til at vi bør ha et OL i Norge: Vi kan vise fram for hele verden hvilke verdier og holdninger som er gjeldende i vårt land, sier Røsland."

En av de sentrale "verdier og holdninger" vi verdsetter er ytringsfrihet. En enstemmig bystyrets finanskomite har uttalt: ”Komiteen understreker betydningen av åpen debatt og informasjonstilgang som forutsetning for et levende kommunaldemokrati og hovedregelen om at de ansatte har rett til offentlig å uttale seg på egne vegne til for eksempel media og folkevalgte om spørsmål knyttet til eget fag- og arbeidsområde”. Ikke bare har kommunalt ansatte en "rett til" å ytre seg, men det er særs bra - og ønskelig - når fagfolk bruker sin kunnskap til å skape offentlig debatt.

Eivor Evenrud, pedagogisk leder i en kommunal Oslo-barnehage, er i den sammenheng et friskt pust. Kunnskapsrik og sylskarp i sine formuleringer, som her, hvor hun er særs kritisk til at Oslo-barnehagene skal bruke 60 millioner til kartleggingsverktøyet TRAS. Hun har flere ganger fått beskjed fra overordnet hold i Oslo Kommune: ytringene oppfattes som illojale og er dermed uønsket. Og da kan det være grunn til å minne om at begrepet lojalitet ofte brukes når man egentlig mener lydighet. Lydighet er blind, mens lojalitet er kritisk, seende og verdiladet.

Jeg etterlyser byrådsleder Stian Berger Røsland, og det han omtaler som Oslo kommunes "verdier og holdninger". Eivor Evenrud trenger nå en byrådsleder som står på Voltaires kloke utsagn: "Jeg er helt uenig med deg, men jeg vil kjempe inntil døden for din rett til å si det du sier.”

OL-kampanje for ytringsfrihet

OL-kampanje for ytringsfrihet

Som en del av av PEN International´s Sotsji -OL kampanje – «Ut i kulda» - planlegges en såkallt «Tordenbrak»-kampanje for å fokusere på de nylig vedtatte og svært strenge lovene som vil begrense ytringsfriheten i Russland. Norske PEN oppfordrer alle interesserte til å delta.

Den «Tordenbrak»-meldingen du bes om å støtte er følgende: Join PEN's call: Russia, repeal free expression-strangling laws! #outinthecold #sochi2014 http://bit.ly/1dlnEfw http://thndr.it/1a2silU

For å delta kan du følge denne lenken : https://www.thunderclap.it/projects/8086-pen-sochi-olympics-campaign Se også ytterligere informasjon og instruks nedenfor.

«Tordenbrak» (Thunderclap)

Torsdag 6. februar, nøyaktig kl 14:00 GMT,  blir en melding som støtter denne OL-kampanjen sendt fra Facebook og Twitter-kontoene til PEN medlemmer som deltar (og fra andre kampanjestøttespillere rundt i verden), slik at president Putin mottar samme melding fra tusentalls Facebook- og Twitterbrukere over hele verden.  PEN International håper og tror at en slilk melding ikke kan ignoreres .

Hvordan legger du til navnet ditt på Thunderclap

Følg lenken ovenfor for å registrere navnet ditt. Velg dine sosiale medier-konti (for at budskapet skal få best gjennomslag, foreslås det at du velger alle dine konti på sosiale medier). Dette vil generere en kort melding fra dine sosiale medier, slilk at andre får vite at du har sluttet seg til kampanjen.

En annen melding vil bli generert torsdag 6. februar kl 14:00 GMT fra alle kontoer som har registrert seg som deltagere i kampanjen.  Dette kulminerer i en Thunderclap som sprer nyheten om PEN International´s Sotsji -OL kampanje over internett.

Lindebergsakene: Rapport legges på bystyrets nettsider

Lindebergsakene: Rapport leggges på bystyrets nettsider

Alle så at det ville være helt urimelig, og jeg fikk derfor en enstemmig finanskomite med meg på følgende vedtak: "I tråd med kommunens og bystyrets praksis bør bystyrets sekretariat legge til rette for at rapporten "Oslo kommunes saksbehandling i Lindebergsakene" legges ut på finanskomiteens nettsider."

Bakgrunnen for at Kommunerevisjonens forvaltningsrevisjonsrapport om "Oslo kommunes saksbehandling i Lindebergsakene" ikke finnes på kommunens internettsider, selv i den sladde versjon som alle som ønsker det kan få i papirformat, er at Kommunerevisjonen er usikker på om det er adgang til dette i henhold til personopplysningsloven.

En enstemmig finanskomite sier da at finanskomiteen/bystyrets sekretariat for egen del må gjennomgå rapporten, slik at bystyrets saksdokumenter også i denne saken ligger på nett.

Ytringsfrihet, mer enn varsling

Ytringsfrihet, mer enn varsling

"Vi må ikke innskrenke diskusjonen om helsepersonells ytringsfrihet til bare å gjelde rene varsler-situasjoner. Helsepersonell har - som alle borgere - generell ytringsfrihet i henhold til Grunnlovens §100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonens Artikkel 10. Dette er hovedregelen som bare kan fravikes når det er særlig begrunnet.

Den generelle ytringsfriheten er på ingen måte begrenset til situasjoner som med rimelighet kan klassifiseres som varslersituasjoner! Det er viktig å holde denne fanen høyt, ikke bare som en individuell rettighet, men også av hensyn til samfunnet. Det er viktig for samfunnet at ikke minst fagfolk ytrer seg offentlig om saker de har greie på. Det bidrar til å opplyse både allmenheten og de som tar beslutninger. Slik blir saker opplyst, og beslutninger kan fattes på et best mulig grunnlag.

Vi må ikke la oss lure til å snevre ytringsfrihetsdiskusjonen inn til et spørsmål om varsling til ledelse, verneombud og tilsynsmyndigheter,"  skriver Helsetjenesteaksjonens Torgeir Bruun Wyller blant annet nedenfor.

USA: Masseovervåking har liten effekt

USA: Masseovervåking har liten effekt

Tilhenger av EUs datalagringsdirektiv trenger å lytte:

Den amerikanske presidenten, Barack Obama, og NSA-direktøren, general Keith Alexander, har tidligere kommet med forsikringer om at NSAs masseovervåkning av blant annet telefonsamtaler og e-post har gjort det mulig å stoppe en stor mengde planer om terror, både i USA og i andre land. Nå bestrides disse påstandene av den amerikanske tenketanken New America Foundation. Stiftelsen har studert hvordan 225 personer med tilknytning til Al-Qaida og lignende grupper, har blitt avslørt. Samtlige har blitt anklaget for brudd på amerikansk terrorlovgivning etter den 11. september 2001.

Undersøkelsen viser at det som har satt i gang etterforskningen i et stort flertall av sakene, er tradisjonelle metoder som bruk av informanter, tips fra nærmiljøet og rettede etterretningsoperasjoner. I maksimalt 1,8 prosent av tilfellene skal NSAs massive innsamling av metadata om telefonsamtaler – noe som ikke er ulikt den registreringen som det mye omtalte datalagringsdirektivet til EU åpner for i blant annet Norge – ha spilt en identifiserbar rolle ved innledningen av disse sakene.

Burde ikke snart datalagringstilhengerne innse at de er på gal vei?

Hemmelige Oslo: Nei til innsyn, av frykt for flere henvendelser

Hemmelige Oslo: Nei til innsyn, av frykt for flere henvendelser

Ukeavisa Kommunal Rapport sendte en henvendelse til Utviklings- og kompetanseetaten i Oslo kommune og ba om å få en skjermdump av person og ressurskatalogen, for å få bakgrunnsinfo og se hvilket skjermbilde («printscreen») de ansatte ved kommunens sentralbord - 02180 - søker i. En relativt triviell og kurant henvendelse fra en journalist, og som en skulle tro at en kommune som i festtaler taler varmt om en åpen kommune kjapt og greit ville sende over til journalisten.

Men, neida. Oslo kommune bruker for tida store ressurser på juridiske spissfindigheter for å avslå medias og publikums henvendelse om innsyn i offentlige saksdokumenter. Og den påfølgende klagebehandling hos Fylkesmannen beskjeftiger trolig nå snart en hel stillingsressurs. Begrunnelsen for ikke å gi innsyn denne gang er at de vil nekte innsyn av frykt for at journalisten senere vil be om innsyn i flere skjermbilder.

Hemmelige Oslo, en av landets mest lukkede kommuner, liker ikke at pressen titter forvaltningen i kortene.

Oslo kommune: Hemmelighetskultur til det absurde

Oslo kommune: Hemmelighetskultur til det absurde

Kommunerevisjonens forvaltningsrevisjonsrapport om "Oslo kommunes saksbehandling i Lindebergsakene" finnes ikke på kommunens internettsider, selv i den sladde versjon som alle som ønsker det kan få i papirformat. Kommunerevisjonen er usikker på om det er adgang til dette i henhold til personopplysningsloven. Loven er slik at "sensitive personopplysninger" er det ikke adgang til å publisere på nett. Jeg har selv publisert rapporten her på bloggen min, og enhver kan ved selvsyn se at den ikke inneholder sensitive personopplysninger, slik personopplysningslovens § 2 nr. 8 definerer dette.

Derimot er det riktig at rapporten inneholder opplysninger om at en person har vært - for å sitere lovteksten - "mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling", opplysninger loven sier ikke kan publiseres på nett. På bakgrunn av at Byrådet sendte ut en pressemelding om at de hadde politianmeldt en avdelingssykepleier ved Lindeberg omsorgssenter for mulige straffbare forhold, ligger imidlertid denne opplysning på hundrevis av nettsider, også på Byrådets egen nettside. Og på bystyrets nettsider ligger det hopetall av notater fra Byrådet som omtaler dette forhold.

Men bystyrets finanskomite sitter fortsatt og tenker på hva som bør gjøres. For meg er saken enkel: Internett er kommet for å bli. Man kan ikke late som om dette er opplysninger som må skjermes for offentliggjøring på nett når antallet steder gjennom dette økes med en, fra de fra før av 1.000 stedene  (eller noe der omkring).

Hemmeligholdskulturen i Oslo kommune havner ofte ut i det helt absurde.

Byrådets korrespondanse tilgjengelig på nett

Byrådets korrespondanse tilgjengelig på nett

For 6 år siden uttalte en enstemmig finanskomite i Oslo bystyre, på forslag fra meg:

"Komiteen understreker viktigheten av å senke terskelen for hvordan publikum kan få tilgang til offentlig informasjon. I en slik sammenheng er det ønskelig å komme lenger enn å legge ut forvaltningens postjournaler. Mange kommuner, som for eksempel Bærum, har gjort hele arkivet elektronisk. Publikum kan via internett få tilgang til både inn- og utgående dokumenter i fulltekst. Komiteen ber om at byrådet tar initiativ til at Oslo kommune snarest mulig når samme målsetting for tilgjengelighet."

Gjentatte ganger har jeg måttet purre. For Byrådet står ikke akkurat i front for å skape en åpnere kommune. Ved siste purring skrev Byrådet til bystyrets finanskomite: "Det planlegges med gjennomførte tiltak og dermed oppstart publisering av dokumenter innen 1.11.13," i første omgang for byrådsavdelingene. Og, jada, nå er ordningen i drift. Nå er det ikke lenger kun postjournalen som er tilgjengelig på nett. På Byrådets nettsider kan du lese inn- og utgående korrespondanse. Det er bra.

Men, det er noen barnesykdommer. Og jeg håper det bare er innkjøringsproblemer. En rekke dokumenter som opplagt ikke er unntatt offentlighet er allikevel ikke tilgjengelig. Det gjelder for eksempel en rekke skriftlige henvendelser jeg selv har rettet til Byrådet, og hvor jeg vet at de selvsagt ikke inneholder opplysninger som skal unntas fra offentlighet.

Men aller viktigst: Dette går rett vei.