Nei til militærstyrker mot demonstrasjoner og sivil ulydighet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert mandag 29. juli 2013 23:32

"Regjeringen bør ikke kunne sette inn Forsvaret mot demonstrasjoner og sivil ulydighet," understreker tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith i en kronikk i Aftenposten. Og grunnen til hans advarsel nå er et høringsdokument Forsvarsdepartementet har sendt ut.

Grunnlovens § 99 fastslår at den militære makt ikke skal kunne brukes mot landets egne borgere. Med det nye høringsutkastet foreslås det at at Forsvarsdepartementet får en generell fullmakt til å yte bistand til politiet som kan medføre bruk av makt overfor norske borgere.

"Nye lovregler om kampen mot terror krever en vurdering av hvor langt grensen mot borgerfriheten blir forskjøvet. Det er særlig tilfeller av demonstrasjoner og mer omfattende sivil ulydighet man bør vurdere når det gjelder bruk av Regjeringens tvangsmakt i lovforslaget. Dette er former for opposisjonelle ytringer der Regjeringen ikke bør kunne blande inn Forsvaret, og i alle fall ikke basert på en generell lovfullmakt som denne. En slik begrensning av Regjeringens tvangsmakt bør fremgå klart av lovteksten, og ikke bare bygge på fremtidige, usikre tolkninger og politiske vurderinger," skriver Carsten Smith, og minner oss på:

"Mange vil huske striden om bruk av militære midler overfor sivil ulydighet da det i 1981 fant sted en stor sammenlenking av samer og andre borgere for å stanse utbygging av Kautokeino-Alta-vassdraget. Det ble samtidig en strid mellom Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet, der Justisdepartementet ønsket en større bistand fra Forsvaret enn Forsvarsdepartementet fant det riktig å yte. Det var etter min vurdering viktig for vårt samfunn at myndighetenes reaksjon den gang ikke fikk et mer militært preg, men at forsvarsministerens motstand mot bruk av Forsvarets ressurser vant frem. Dette bidro til å gjøre den senere politiske forsoning enklere."

Klokt sagt at den tidligere høyesterettsjustitiarius! Konklusjonen hans om at Regjeringen ikke bør kunne sette inn Forsvaret mot demonstrasjoner og sivil ulydighet er selvsagt riktig, og viktig.

Byrådet har droppet byrådsnotater. Må være lovstridig

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert lørdag 20. juli 2013 23:45

Dengang Offentlighetsloven ble innført og fastslo at forvaltningens dokumenter som hovedprinsipp skulle være tilgjengelige for innbyggere, var det massiv motstand i forvaltningen: Samtlige departementer - med unntak av Justisdepartementet som avsender - sa i høringsrunden et kraftig nei. Noe slikt ønsket de ikke. Men forvaltningen fortsatte å lage dokumenter og sende brev.

Byrådet i Oslo har havnet ut i en disputt med Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Han fastslår at byrådsnotater er offentlige etter Offenrlighetsloven. Men da svarer Byrådet, ved byrådslederen: da slutter vi å lage byrådsnotater. På spørsmål fra meg begrunner byrådslederen dette slik:

"Etter at Sivilombudsmannen konkluderte med at byrådsnotater ikke kan unntas offentlighet som interne dokumenter, har jeg således funnet det umulig å fortsette å benytte byrådsnotater. Jeg er helt enig med representanten Johansen i at denne endringen i praksis er svært lite ønskelig, særligfordi det  gjør det vanskeligere å fremlegge spørsmål til drøfting på en systematisk og planlagtmåte, og fordi det svekker dokumentasjonen av konklusjonene fra drøftelsene.

Jeg vil likevel understreke at det helt uavhengig av bruken av byrådsnotater eller ikke, er et krav til at de saker som vedtas av byrådet eller fremmes for bystyret skal være opplyst. Relevante faktaopplysninger og drøfting av alternative løsninger skal framgå. Det som ikke vil fremgå av byrådssaken eller nå heller ikke i referater fra behandling av byrådsnotater, er de interne drøftelsene i byrådet, og særlig om det har vært uenighet om den endelige konklusjonen som byrådet fremmer."

Jeg kan ikke skjønne annet en slik opptreden er lovstridig og ikke tilfredsstiller lovverkets helt grunnleggende saksbehandlingsprinsipp om etterdokumenterbarhet og etterprøvbarhet. Uten skriftlighet er dette ikke mulig.

Hemmelige Oslo: Igjen lovstridig hemmelighold

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert søndag 14. juli 2013 23:32

For kort tid siden, 2. juli, sendte Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester ut et høringsdokument under overskriften "Høring: Prosjekt arbeidsmarkedsbedrifter." Dokumentet kommer til å skrape strid. Det foreslås sammenslåing til en bedrift av tilsammen 7 foretak eller aksjeselskaper der Oslo kommune er hel- eller majoritetseier. Bedriftene som er omfattet av prosjektet representerer ca 290 stillinger på varig tilrettelagt arbeid. Svært mange av disse er psykisk utviklingshemmede med liten eller ingen mulighet i det ordinære arbeidsmarkedet. De som jobber på feltet mener forslaget som nå fremmes er en dårlig ide for de som kanskje trenger slike arbeidplasser aller mest, og vil skyve mange helt ut av arbeidslivet.

Byrådet aner uro, og ønsker skjerme seg mot offentlig debatt ved at høringsdokumentet er hemmeligholdt, med bakgrunn i Offentlighetslovens § 14, første ledd: "Eit organ kan gjere unntak frå innsyn for dokument som organet har utarbeidd for si eiga interne saksførebuing." Dokumentet er blant annet sendt til 6 kommunale aksjeselskaper - som ut fra aksjeloven er selvstendige rettssubjekter - til alle de 15 bydelene, og det statlige forvaltningsorganet NAV Oslo. Det betyr altså at Byrådet mener alle disse mottakerne, det være seg aksjeselskaper eller Staten, er en del av "organet" Byrådet. Dette er naturligvis tøys, og er et lovstridig hemmelighold.

Oslo kommune framstår fortsatt som en av landets mest lukkede kommuner.

Amerikansk overvåking: For passivt fra den norske regjering

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert tirsdag 02. juli 2013 02:59

Jeg er ikke imponert over statssekretær Pål Lønseth (Justisdepartementet) håndtering av skandalene som den tidligere etterretningsansatte Edward Snowdens avsløringer avdekker. - Vi har gjennomført et møte med amerikanske myndigheter i Washington, og har fått en grundig redegjørelse for saken. Ut fra vår dialog med USA har de ikke gitt oss informasjon som gjør at vi kan påstå at USA har gjort noe kritikkverdig, sier Lønseth til Aftenposten. 

- Stoler dere på at informasjonen dere har fått er korrekt?

- Vi har ingen grunn til å tro at det ikke er korrekt. Vi har et godt og nært forhold til USA, sier statssekretæren til avisa.

Samtidig presenterer Washington Post dokumentasjon som viser at FBI/NSA har direkte adgang til serverne hos Google, Yahoo, Microsoft, Apple, Facebook, Skype and AOL. De nye avsløringene viser at NSA (5 april) på aktivt vis overvåket 117 000 mennesker utenfor USA – og at disse menneskenes digitale aktiviteter blir overvåket “real time”, altså fortløpende og aktivt.

Og det betyr nødvendigvis også at amerikanske etterretningsmyndigheter i "real time" kan følge med nettaktivitetene til alle oss - også nordmenn - som bruker Google eller Facebook. Men Justisdepartementets politiske ledelse sier vi har "et godt og nært forhold til USA", og opptreder på en måte som grenser opp til det naive.

Jeg synes teknologiredaktør Eirik Rossen i Digi.no setter ord på mange av de spørsmål det er naturlig å stille til USA om PRISM og annen overvåkning.

Ombudsmannsnemnda for Forsvaret: Ingen adgang til sensur mot ansattes ytringer

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert fredag 12. april 2013 00:29

I Ombudsmannsnemnda for Forsvaret har vi sendt fram den årlige innberetning til Stortinget. Der har vi funnet grunn å understreke ytringsfriheten til Forsvarets ansatte. Der skriver vi blant annet:

"Lojalitetsplikten innebærer en plikt for den ansatte til å unngå å ytre seg på en illojal måte som skader arbeidsgivers legitime og saklige interesser, og er knyttet til arbeidsgivers styringsrett.

Styringsretten gir imidlertid ingen generell adgang til å regulere eller sanksjonere ansattes ytringer. Uttalelser som ikke er undergitt taushetsplikt, og som i hovedsak gir uttrykk for arbeidstakerens egne oppfatninger, er det normalt anledning til å komme med. Dette fremgår av retningslinjene som er trukket opp av Justisdepartementet: at begrensninger i ytringsfriheten som generelt utgangspunkt bare bør gjelde ytringer som påviselig skader, eller påviselig kan skade, arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte. Grunnloven § 100 fjerde ledd oppstiller et forbud mot forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler rettet mot ytringer. Forbudet innebærer at alle i utgangspunktet står fritt til å ytre seg om det de vil uten forhåndssensur."

Les hele teksten om ytringsfrihet nedenfor.

Hemmelige Oslo: Fylkesmannen omgjør

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert mandag 01. april 2013 00:51

Sykehjemsendringer: Viktig med lokal informasjon

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert lørdag 30. mars 2013 00:50

Justisdepartementet: Nei til mer hemmelighold rundt tilsyn og revisjon

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert søndag 17. mars 2013 00:59

Bystyreflertallet: Mer hemmelighold

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert torsdag 07. mars 2013 01:08

Gratis kartdata: Blir Oslo innhentet av EU?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert onsdag 06. mars 2013 01:12