Åpenhet

Kommunal Rapport: Oslopolitikere vil ha mindre åpenhet

Kommunal Rapport: Oslopolitikere vil ha mindre åpenheFlertallet av partiene i Oslo bystyre mener at Sivilombudsmannens krav om mer åpenhet i den parlamentarisk styrte kommunen går for langt, og ønsker seg lovendring. Det kommer fram i en rundspørring som Kommunal-Rapport.no har gjennomført blant partienes gruppeledere.

Det er viktig at kommunalparlamentarismen gis tilstrekkelig mulighet til interne politiske drøftinger, men jeg mener vi må gjøre en jobb for å se om dette er mulig å få til innenfor rammen av den åpenhet som dagens kommunelov og offentlighetslov krever. Men om det ikke er mulig ser jeg at det kan være nødvendig å vurdere en lovendring.

Les artikkelen i Kommunal Rapport her (pdf)

Dokumentsøkbarhet: Enstemmig bystyrestøtte

Dokumentsøkbarhet: Enstemmig bystyrestøtteEtter initativ fra Gulay Kutal og meg vedtok bystyret onsdag enstemmig at "Byrådet bes starte arbeidet, først med å etablere å etablere full søkbarhet for kommunens egne dokumenter og dernest vurdere utvidelse til dokumenter som er produsert utenfor kommunen."


"SV ønsker at kommunens dokumenter skal alltid være søkbare! Vi er glad for at vi får med oss hele bystyret til å etablere full søkbarhet for kommunens egne dokumenter. Innkommende dokumenter blir ofte skannet som bilde. Da går det ikke an å søke i dem. At komiteen ber byrådet om å vurdere SVs forslag angående dokumenter som er produsert utenfor kommunen slik at også disse blir søkbare, er vi også glad for. Dette blir et viktig bidrag i kommunens arbeid for å oppfylle sin aktivitetsplikt hjemlet i Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens paragraf 3 og krav til universell utforming av IKT nedfelt i paragraf 9," sa Gulay Kutal bl.a. da hun i  bystyret begrunnet forslaget.


Les hele innlegget her
Les fra bystyrebehandlingen

Enstemmig støtte: Kommunens dokumenter på nett skal være søkbare

Enstemmig støtte: Kommunens dokumenter på nett skal være søkbareDet ble full støtte i bystyrets finanskomite på forslaget Gulay Kutal og jeg har fremmet om at i den utstrekning pdf-er legges ut på Oslo kommune skal disse være søkbare.

I finanskomiteen samlet vi oss om følgende formulering: "Byrådet  bes starte arbeidet, først med å etablere å etablere full søkbarhet for  kommunens egne dokumenter og dernest vurdere utvidelse til dokumenter som er produsert utenfor kommunen." Forslaget sluttbehandles i første bystyremøte.

Dermed vil kommunen framover ha et tydelig fokus på dette spørsmålet, og det er viktig.

Les finanskomiteens innstilling nedenfor. 

Oslo kommune: Varslere føler seg ikke trygge mot represalier

Oslo kommune: Varslere føler seg ikke trygge mot represalierOslo kommune har evaluert sin varslerordning, blant annet gjennom en anonym undersøkelse blant kommunens ansatte. Og det gir grunn til bekymring: En betydelig andel - mer enn én av tre – sier at varslingen har ført til blandede eller negative reaksjoner. Drøyt tre av ti ledere og tillitsvalgte/verneombud med erfaring fra varslingssaker mener at varslers behov for vern og trygghet er litt blandet, mindre bra eller dårlig ivaretatt på deres arbeidsplass.

Det betyr nok dessverre at endringen i arbeidsmiljøloven, hvor det innført en bestemmelse om at "gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med § 2-4 er forbudt," ikke har hatt den ønskede effekt.

Som evalueringsrapporten selv konkluderer med:  For at ansatte skal melde fra om kritikkverdige forhold de opplever, enten i linja, til tillitsvalgte/verneombud eller til varslingsmottak, er det viktig at de opplever at det er trygt å varsle, og at det fører til en endring av forholdene, at det nytter.

Der  er vi dessverre ikke i dag.
 

Les selve rapporten (Word)

Søkbare PDF-dokumenter: Byrådet støtter forslag

Søkbare PDF-dokumenter: Byrådet støtter forslagJeg har sammen med Gulay Kutal lagt fram følgende forslag til behandling i Oslo bystyre: "I den utstrekning pdf-er legges ut på Oslo kommune nettsider, intranett, Politikerporten m.v. skal disse alltid være søkbare."

I et notat til bystyrets finanskomite støtter Byrådet, ved byrådslederen, forslaget og skriver bl.a.: "Det å gjøre alle dokumenter søkbare innenfor ett system, kan i hovedsak gjøres ved hjelp av tekniske utvidelser som utføres automatisk på alle dokumenter. Jeg vil derfor bekrefte og støtte både beskrivelse av tekniske muligheter og målbildet. Byrådet vil nå starte arbeidet, først med å etablere full søkbarhet for kommunens egne dokumenter og dernest vurdere utvidelse til dokumenter som er produsert utenfor kommunen." Dette er en bra holdning.

Samtidig problematiserer byrådslederen: "Det å innføre konsekvent søkbarhet øker dramatisk tilgangen på informasjon og muligheten til å sette informasjon sammen med annen informasjon på internett for å danne personprofiler. Et eksempel kan være at en person, som berørt i en reguleringssak, har argumentert for et standpunkt med opplysninger om sin egen helsesituasjon. Innføring av full søkbarhet krever at det gjennomføres en forutgående risikovurdering. Dette er
nødvendig for å sikre tilfredsstillende informasjonssikkerhet knyttet til slike endringer."

Les byrådets notat til finanskomiteen
Les vårt opprinnelige forslag

Åpenhetskrav fra bystyret 5 år senere: Ikke fulgt opp av Byrådet

Åpenhetskrav fra bystyret 5 år senere: Ikke fulgt opp av ByrådetOslo kommune bruker i dag store ressurser på å behandle henvendelser om innsyn   i forvaltningens saksdokumenter fra publikum og presse, slik jo Offentlighetsloven klokelig hjemler. Men det ville jo være betydelig mer hensiktsmessig at disse dokumentene i utgangspunktet var tilgjengelig på nett, og ikke som nå: kun føres i postjournalen. En enstemmig finanskomite i bystyret uttalte derfor i 2007 (etter et initiativ fra meg):

"Komiteen understreker viktigheten av å senke terskelen for hvordan publikum kan få tilgang til offentlig informasjon. I en slik sammenheng er det ønskelig å komme lenger enn å legge ut forvaltningens postjournaler.

Mange kommuner, som for eksempel Bærum, har gjort hele arkivet elektronisk. Publikum kan via internett få tilgang til både inn- og utgående dokumenter i fulltekst. Komiteen ber om at byrådet tar initiativ til at Oslo kommune snarest mulig når samme målsetting for tilgjengelighet."

Da jeg purret på oppfølging av dette 3 år senere uttalte Byrådet i notat til finanskomiteen bl.a. følgende:

"På bakgrunn av finanskomiteens innstilling vil det bli startet et arbeid med sikte på en publiseringsløsning for fulltekstdokumenter på Internett for byrådsavdelingene. Jeg vil også igangsette et arbeid for med sikte på at kommunens øvrige virksomheter begynner med dette."

Ytterligere 2 år er gått, og jeg ber derfor nå Byrådet orientere bystyrets finanskomite om status for gjennomføring av finanskomiteens uttalelse fra 2007.

Viktig at teieplikta blir broten

Viktig at teieplikta blir broten– Teieplikta skal sjølvsagt respekterast, men når prinsipielle ting står på spel, er det viktig at den blir broten. Det såg me i Behring Breivik-saka, seier jussprofessor Ståle Eskeland til Uniforum.

Jussprofessor Ståle Eskeland har i mange år kritisert den makta og påverknaden dei sakkunnige, anten dei er rettsmedisinarar, legar eller psykiatrar, har over domstolane. Difor tykkjer han at prosessen rundt og dommen i saka mot terroristen Anders Behring Breivik har gitt han medhald i denne kritikken.

– Tenk om ingen hadde leke innhaldet i den første psykiatrirapporten til media. Då hadde det ikkje blitt utnemnt nye psykiatriske sakkyndige, og då ville kan henda Anders Behring Breivik blitt kjent utilrekneleg på sviktande grunnlag. Det er vel og bra med teieplikta, men samtidig er det ved enkelte høve svært viktig at den også blir broten, meiner Eskeland. Han er difor nøgd med dommen.

– Det er ein grundig dom som både er basert på god jus og god bevisvurdering. Behring Breivik-saka var ein augeopnar, slår han fast.

Eskeland reiser en viktig debatt, og jeg tror nok jeg deler hans syn. Hva tenker du?

Les intervjuet i Uniforum   

Sivilombudsmannen: Byrådet bryter Offentlighetsloven

Sivilombudsmannen: Byrådet bryter Offentlighetsloven
Sivilombudsmannen er krystallklar: Byrådet i Oslo bryter Offentlighetsloven når det hemmeligholder saksfremlegg og sakslister for byrådskonferanser og byrådsmøter.

Byrådet avholder såkalte forberedende byrådsmøter eller byrådskonferanser, der byrådene diskuterer saker de skal innstille for bystyret. Kommunene har ikke ansett dette som møter i folkevalgt organ, og dokumenter fra disse møtene har først blitt offentliggjort etter at byrådskonferansen har kommet til enighet om en innstilling. Men etter at journalist Vegard Venli i Kommunal Rapport klaget saken inn for Sivilombudsmannen, må kommunene endre praksis.

I uttalelsen skriver sivilombudsmann Arne Fliflet:

«Praksis for byrådet i [Bergen/Oslo] kommune er at saksfremlegg med vedlegg og sakslister unntas offentlighet frem til byrådskonferansen har vedtatt innstilling i saker hvor byrådet er delegert avgjørelsesmyndighet, og frem til byrådsmøtet har vedtatt innstilling i saker hvor byrådet innstiller for bystyret. Jeg har kommet til at denne praksisen er i strid med reglene i offentlighetsloven.»

Han slår videre fast at byrådskonferansene må betraktes som møter i folkevalgt organ, og at sakslistene til disse møtene dermed er offentlige «fra de oversendes eller legges frem for byrådet». «Ut fra kommunens opplysninger synes tidspunktet for offentlighet dermed i praksis å være ved innkalling til og forut for avholdelse av byrådskonferansene eller de forberedende byrådsmøtene», skriver sivilombudsmannen.

Jeg tok Byrådets lovstridige hemmelighold opp med Byrådet i januar og i et notat til finanskomiteen av 18. januar 2012 argumenterte byrådslederen for at praksisen var i samsvar med Offentlighetsloven.  Jeg ber nå byrådslederen overfor finanskomiteen avklare hvordan Byrådet vil innordne seg Sivilombudsmannens avgjørelse.

Les Sivilombudsmannens avgjørelse 

Ytringsfrihet for ansatte: Også de kontroversielle ytringer

Ytringsfrihet for ansatte: Også de kontroversielle ytringerKristoffer Gaarder Dannevig sa opp jobben i Oslo kommune gjennom en kronikk i Aftenposten. Der anklaget han kommunen for å sette lojalitet til arbeidsgiver høyere enn ytringsfrihet for ansatte.
Offentlig ansatte bør ha ekstra stor ytringsfrihet, siden de forvalter politiske vedtak og felleskassa, mener Kristoffer Gaarder Dannevig. Men støtten fra FO og Fagforbundet er forbeholden, skal en tro en artikkel i siste nummer av Fontene.

FO og Fagforbundet-tillitsvalgte sier sin mening, og jeg vil nok markere uenighet i deler av det de sier. Minner særlig om hva en enstemmig finanskomite har slått fast: "Komiteen understreker betydningen av åpen debatt og informasjonstilgang som forutsetning for et levende kommunaldemokrati og hovedregelen om at de ansatte har rett til offentlig å uttale seg på egne vegne til for eksempel media og folkevalgte om spørsmål knyttet til eget fag- og arbeidsområde". Og i regelverket er det understreket: "Dette gjelder selv om virksomheten settes i et uheldig lys som følge av ytringen."

Det blir derfor galt når Tore Kristiansen, leder av FO i Oslo, sier: "Ansatte som ønsker å ytre seg bør legge fram teksten for sin overordnede før det settes på trykk." Et hovedproblem med den aktuelle saken er at den overordnede i denne saken - bydelsdirektøren - mener at "ansatte ikke kan skrive kontroversielle personlige meninger som kan stille .... Oslo kommune i miskreditt."

Ytringsfrihet settes først på prøve - og kanskje har sin viktigste berettigelse - når det gjelder de kontroversielle ytringer. Hva mener du om spørsmålet?

Les artikkelen i Fontene

Hemmelige Oslo....

Hemmelige Oslo...."I folkets tjeneste", synes jeg er en god parole. Etter beste evne forsøker jeg i mitt virke som folkevalgt og bystyremedlem å ivareta dette perspektivet. Et av virkemidlene er at terskelen for å få tak i meg er lavest mulig: pr. epost, hjemmetelefon, kontortelefon og mobiltelefon. Jeg får mange henvendelser fra innbyggere som har synspunkter på saker som er til behandling eller tips om saker jeg bør se nærmere på. Tilgjengelighet er en forutsetning for å gjøre en god jobb som folkevalgt.

Men gå inn på nettsidene til Oslo bystyre. Inntil nylig lå der nødvendige telefonnummere for at byens innbyggere enkelt kunne ta en telefon til bystyrets medlemmer. Men i bystyrets forretningsutvalg, er det besluttet at denslags informasjon ikke lenger skal finnes på kommunens nettsider. Folkevalgte skal skjermes fra å få muntlige henvendelser. Ikke engang direktetelefonnummer til bystyrets heltidspolitikere oppgis. Skriv brev - eller epost - er parolen.

Folkevalgte skal selvsagt være tilgjengelig for sine velgere. Der ordføreren vil gjøre kommunikasjonen mellom folkevalgte og velgere mer komplisert, og "hemmeligholde", går jeg motsatt vei: her er kontaktinformasjonen ordføreren vil du ikke skal ha.

Deichman som informasjonsformidler

Deichman som informasjonsformidlerJeg fikk i samband med bystyrets behandling av kommunens informasjonspolitikk en enstemmig finanskomite til bl.a. å uttale: "Betydningen av at kommunen har en god utnyttelse av de samlede informasjonsressurser må understrekes. Det kan være fornuftig å se på om den informasjonskompetanse og det apparat som Deichmanske hibliotek og dets filialer representerer kan integreres og brukes bedre i kommunens informasjonspolitikk"."

I forbindelse med planleggingen av nye Deichmann var det naturlig for meg å be Byrådet avklare overfor bystyret: "Er dette perspektivet ivaretatt ved planlegging av innhold og rammer for det nye Deichmanske bibliotek i Bjørvika?"

I sitt notat til bystyrets finanskomite skriver Byrådet bl.a: "Byrådet har i sin byrådserklæring lagt vekt på at det vil utvikle flere og bedre elektroniske tjenester, herunder fornye lokalbibliotekene ved å utvide de digitale tilbudene. Byrådet har igangsatt et prosjekt med å etablere en egen selvbetjeningsportal der digitale tjenester er samlet for innbyggerne. Deichmanske bibliotek vil som bydelene og andre virksomheter være en naturlig ressurs i dette arbeidet.

Byrådet vil også vurdere en sterkere grad av samplanlegging og samordning av offentlige tjenester som ønsket fremtidig modell for opprettholdelse og utvikling av lokale bibliotekavdelinger etter modell av Idea-store konseptet. Idea-store konseptet er i prinsippet et kombinert bibliotek, voksenopplæringssenter og servicesenter for innbyggerne mht bedret grensesnitt mot offentlige tjenester og er godt utviklet i bydeler i London. Kulturetaten v/Deichman og bydel Alna samarbeider innenfor Groruddalssatsingen om utformingen av dette konseptet."

Er dette godt nok? Hvordan ser du på dette? Er Idea-store et bra konsept?

Les Byrådets svar