Åpenhet

Sivilombudsmannen: Korreks for tjenestepåtale til barnevernsvarslere

Sivilombudsmannen: Korreks for tjenestepåtale til barnevernsvarslereByrådet får en skikkelig skrape av Sivilombudsmannen for tjenestepåtalen som ble gitt til de barnevernsansatt-tillitsvalgte som varslet bystyret om kritikkverdige forhold i barnevernet.

F.eks  skriver Ombudsmannen: "Det må (...) anses som sentralt hvorvidt de ansatte/tillitsvalgte eventuelt ved uforsiktighet overtrådte sin taushetsplikt som ledd i gjøre oppmerksom på det de mente var kritikkverdige forhold av hensyn til det beste for klienter i barnevernstjenesten eller bevisst som ledd i en illojal motarbeidelse av arbeidsgivers interesser. I denne forbindelse må det også sees hen til reglene om varsling i arbeidsmiljøloven §§ 2-4 og 2-5. I den grad det har forekommet en forsvarlig varsling om kritikkverdige forhold, er gjengjeldelse uten videre utelukket."

Ombudsmannen slår fast at "det hefter uklarhet om faktiske forhold og de rettslige utgangspunktene klagenemnda har tatt for sin beslutning om å opprettholde tjenestepåtalene." Og Ombudsmannen har bedt Oslo kommunes klagenemnd behandle saken på ny. Denne anmodning kom for et halvt år siden, og det er påfallende at Byrådets stab, på tross av purringer, ikke har fremmet saken for klagenemnda.

Jeg synes Klagenemnda gjør klokt i å ta klagen til følge, og at tjenestepåtalen dermed bortfaller. Og Byrådet bør overfor de barnevernsansatte overlevere blomster, og si: Unnskyld. Takk for deres genuine engasjement for barnevernsbarns beste og at dere informerte bystyrets organer.

Les uttalelsen fra Sivilombudsmannen

Oslo: Fylkesmannsrefs for lovstridig hemmelighold

Oslo: Fylkesmannsrefs for lovstridig hemmeligFor halvannet år siden ga statens tilsynsmyndighet, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, krystallklar beskjed til Oslo kommune om at : "Kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyders egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvilke opplysninger som eventuelt kan unntas offentlighet." Oslo kommune hadde ved et stort anbud på barnevernstjenester hemmeligholdt dokumenter langt ut over det loven tillater.

Men Byrådet tar ikke de nødvendige initiativ til at kommunen endrer praksis. Det lovstridige hemmeligholdet fortsetter, og vakre policydokumenter har liten reell verdi.

Denne gang er det bydel Østensjø som i samband med et anbud på en sterkt hjelpetrengende ungdom nekter de pårørende nødvendig innsyn i sakens dokumenter. På den måte undergraver man muligheten for en god brukermedvirkning. Ved beslutning av 24. juli opphever Fylkesmannen avslaget på innsyn, og skriver bl.a.:

"Gjennomgang av klagesaken etterlater et inntrykk av at bydelen i denne saken ikke har foretatt selvstendige vurderinger av de angjeldende dokumenter. Fylkesmannen bemerker at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyders egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvilke opplysninger som eventuelt kan/skal unntas fra offentlighet.

Bydelen må vurdere saken på nytt. Det må gjøres en konkret gjennomgang av dokumentene. Dersom bydelen mener konkrete opplysninger skal unntas fra innsyn, må det vises til hvilken hjemmel opplysningene unntas i medhold av, samt gis en begrunnelse for hvorfor unntaket kommer til anvendelse på de ulike opplysningene."

Etter foreliggende instruks skal byrådsavdelingen underveis holdes informert om denne type saker, og det betyr at Byrådet er inneforstått med at det lovstridige hemmeligholdet fortsetter.

Jeg har sendt fram nedenstående spørsmål som Byrådet skal besvare overfor bystyrets finanskomite.

Les saken fra i fjor
Les den nye avgjørelsen vedr Østensjø bydel

Deichmanske bibliotek: Mer enn bøker...

Deichmanske bibliotek: Mer enn bøker..Ved bystyrets behandling av "Informasjonspolitikk for Oslo kommune" (2007) uttalte en enstemmig finanskomite - etter forslag fra meg - blant annet: "Betydningen av at kommunen har en god utnyttelse av de samlede informasjonsressurser må understrekes. Det kan være fornuftig å se på om den informasjonskompetanse og det apparat som Deichmanske bibliotek og dets filialer representerer kan integreres og brukes bedre i kommunens informasjonspolitikk."

Jeg har derfor bedt Byrådet skriftlig redegjøre overfor bystyret på: Hvordan har Byrådet fulgt opp denne uttalelse fra bystyrets finanskomite? Er dette perspektivet ivaretatt ved planlegging av innhold og rammer for det nye Deichmanske bibliotek i Bjørvika?

Et enstemmig bystyre vedtok 7. juni i år - etter et initiativ fra meg - følgende: "Byrådet bes intensivere arbeidet med å etablere en døgnåpen, digital, helautomatisk, innbyggertjeneste"

Jeg har også her bedt Byrådet redegjøre overfor bystyret: Det kan tenkes å være hensiktsmessig å gi Deichman en sentral plass i utvikling og drift. Hvordan vurderer Byrådet dette?

PST som nettovervåkere

PST som nettovervåkereVi snakker så ofte - med store bokstaver - at vi ikke skal ha et stat som registrerer og overvåker lovlig politisk aktivitet. Men samtidig har vi med den norske terroren fått et voksende krav om at PST må følge bedre med på internett, for å avdekke potensielle terrorister.

Jeg synes PST besvarer dette kravet på en klok måte på PSTs egen blogg:

"La det vere heilt klart: Skal PST i større grad "følgje med" på Internett vil dette i klartekst medføre ein større grad av overvaking, i ein eller annan form. Å "følgje med" vil i praksis medføre at vi må registrere informasjon om enkeltpersonar, og deira ytringar. Denne informasjonen må lagrast, den må kunne søkjast på og den må kunne brukast i eit langsiktig perspektiv. Viss dette skal ha nokon verdi må slike registreringar skje systematisk. Hovudspørsmålet vil vere kapasiteten til å overvake og terskelen for å registrere. Deretter er det eit spørsmål om kva den lagra informasjonen skal og kan brukast til, og kva for andre ressursar ein må ha for å gjere seg nytte av den. Store mengder med lagra informasjon som ikkje blir brukt er verdilaust.

PST har sjølvsagt ingen interesse av eller bruk for å registrere politiske ytringar. Dei fleste forstår heldigvis dette. Men å tru at ein skal kunne avklare mistenkjelege situasjonar med utspring i ytringar på Internett, utan å samle informasjon om enkeltpersonar, er i høg grad naivt."

Klokt sagt!

Les fra PSTs blogg

Ytringsfrihet i stat og kommune?

Ytringsfrihet i stat og kommune?"Kristoffer Gaarder Dannevig har fått kritikk av Oslo kommune for et avisinnlegg hvor han oppga arbeidsgiver. Jeg fikk for en del år siden en tilsvarende kritikk (eller tilrettevisning) fra et statlig direktorat (Rikstrygdeverket). Jeg tok dette opp Sivilombudsmannen.  Sivilombudsmannen avviste kritikken.  

Mitt innlegg var i Aftenposten i 2002 og undertegnet med navn og "rådgiver i Utredningsavdelingen, Rikstrygdeverket". Innlegget ga en sterk kritikk av Rikstrygdeverket. Det var da åpenbart at innlegget ikke uttrykte Rikstrygdeverkets oppfatninger. Likevel fikk jeg en skriftlig tjenstlig tilrettevisning: "Leserinnlegg underskrevet med tittel og arbeidssted gir inntrykk av at innholdet gir uttrykk for arbeidsgivers offisielle oppfatning. Slike innlegg er egnet til å skape mistillit både fra våre overordnede myndigheter, publikum og internt i direktoratet." Denne tilrettevisningen avviste Sivilombudsmannen, (jfr Sivilombudsmannens årsmelding 20004 s 100-104. Finnes på sivilombudsmannen.no.)"

Les Per Boe Kiellands beskrivelse av sine erfaringer.

Ansatte i Oslo kommune: Forbud mot kontroversielle meningsytringer?

Ansatte i Oslo kommune: Forbud mot kontroversielle meningsytringer?Byrådsleder Stian Berger Røsland har sendt fram et notat til finanskomiteen som sår tvil om ansatte i Oslo kommune i den offentlige debatt kan fremme "kontroversielle personlige meningsytringer". Det gjør at jeg har bedt byrådslederen klargjøre dette overfor bystyrets finanskomite:

"Jeg viser til byrådslederens svar av 15. juni vedrørerende spm stilt av Carl I Hagen og meg vedr ansattes ytringsfrihet. Byrådslederen legger ved, og viser til, en kommentar fra bydelsdirektør Heidi Larssen. I og med at byrådslederen gjør dette uten å reservere seg vedrørende noen av formuleringene i bydelsdirektørens Aftenposten-artikkel antar jeg han deler synspunktene.

Jeg vil da henlede oppmerksomheten på de avsluttende ord i bydelsdirektørens kommentar:

"De eneste de ansatte i EMI ikke kan gjøre er å skrive kontroversielle personlige meningsytringer som kan stille EMI og Oslo kommune i miskreditt hos de mennesker og organisasjoner som er målgrupper for integreringsarbeidet i landets hovedstad." Jeg ber byrådslederen utdype denne formuleringen.

Ytringsfrihetens reelle innhold settes nettopp på prøve når det gjelder de "kontroversielle personlige meningsytringer", og særlig der disse meningsytringer kan utløse harme, sinne og engasjement blant enkeltpersoner eller grupper.

Noen vil sikkert si at en ansatt i Sykehjemsetaten som i varsler-form ytrer seg om svakheter ved Oslos eldreomsorg bringer kommunen i miskreditt overfor eldreomsorgens målgruppe, en annen vil si at en ansatt som påpeker uheldige sider ved kommunens integreringsarbeid bringer kommunen i miskreditt overfor målgrupper kommunen arbeider med, og en tredje vil kanskje si at en ansatt en i fagetat som uttaler seg kritisk om Byrådets budsjettrammer på feltet bringer kommunen i miskreditt. I det hele tatt vil jeg tro at enhver kritisk ytring fra ansatte i Oslo kommune vil kunne stille Oslo kommune i miskreditt overfor noen grupper.

Jeg vil derfor be byrådslederen utdype hvilke "kontroversielle personlige meningsytringer" (ut over straffelovens begrensninger) han mener er akseptable for ansatte i Oslo kommune, og hvilke som ikke er det."

(redigert versjon trykket i Dagsavisen 5. juli 2012)

Dette er bakgrunnen for saken
Og les gjerne dette rundskrivet. Som jeg har sagt, teorien er bra, det er praksis som svikter

Åpenhet for ansatte i Oslo kommune?

Åpenhet for ansatte i Oslo kommune"Gjennom 20 år har jeg på ulike nivåer i Oslo kommune fulgt den negative utviklingstendensen i helsestasjonstjenesten. Tjenesten er bemanningsmessig sett liten, men har et omfattende samfunnsoppdrag. På ulike vis har ansatte informert tjenestevei om at forskrift, nasjonale faglige retningslinjer, føringer og anbefalinger ikke blir fulgt i kommunen på flere sentrale områder, uten resultat. Tanken på å gå til media er utenkelig, "sånt gjøre man ikke " i Oslo kommune," skriver Kirsten Berge.

Hun var mangeårig mellomleder i bydel og etterhvert som rådgiver i byradsavdeling/etat, men først nå - som pensjonist - forteller hun sine erfaringer om den lukkede kommune. Den skjulte disiplineringen står sterkt.

Les hennes historie om hvordan byrådsavdelingen stoppet en artikkel om helsestasjonstjenesten i Oslo.

Sivilombudsmannen utfordrer Byrådets hemmelighold

Sivilombudsmannen utfordrer Byrådets hemmeligholdByrådet sloss hårdnakket for at all saksbehandling skal være hemmelig  inntil Byrådet har konkludert, og dermed heller ikke innsyn i sakenes dokumenter. Etter klage fra avisa Kommunal Rapport har Sivilombudsmannen engasjert seg i saken.

Siste henvendelse til Byrådet fra Sivilombudsmannen er knusende i forhold til Byrådets hemmeligholdsargumentasjon. Med henvisning til lovforarbeidende Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kan Sivilombudsmannen dokumentere at det i Ot.prp-en helt eksplisitt slås fast at saksframlegg fra administrasjonen/fagbyråden, til Byrådet som kollegium, ikke kan unntas fra offentlighet.

Vi kan gjerne føre en politisk debatt om Byrådets hemmeligholdsstrategi, men det er jo faktisk slik at de må ha hjemmel for hemmeligholdet i norsk lov. Og her har lovgiver utrykkelig sagt noe annet.

Les Sivilombudsmannens siste brev til Byrådet

Knebles av Oslo kommune

Knebles av Oslo kommuneI en kronikk i Aftenposten i dag dokumenteres det igjen at Byrådet styrer kommunen slik at ansatte knebles og får korreks for å delta i den alminnelige samfunnsdebatt. Jeg her derfor sendt fram spørsmål som Byrådet skriftlig må besvare overfor bystyret:

"Oslo bystyre og bystyrets finanskomite har ved flere anledninger understreket kommunalt ansattes ytringsfrihet, og endog oppfordret Oslo kommunes ansatte til å delta i den alminnelige samfunnsdebatt. Dette har også vært en oppfordring til - innenfor taushetspliktens rammer - til å tilføre den offentlige debatt nødvendig faglige innspill og faktakunnskap basert på den kunnskap de får som kommunalt ansatte. På tross av dette kommer det gang på gang eksempler på at det gis administrativ korreks til ansatte som ytrer seg i media, eller henvender seg til folkevalgte.

I en kronikk i Aftenposten i dag kommer et nytt eksempel på at Byrådet ikke har sikret at det er samsvar mellom teori (bystyrets tydelige vedtak og signaler) og praksis. I kronikken heter det bl.a.:

"Nylig skrev jeg et nytt debattinnlegg - denne gang om barnevernets elendige omdømme i deler av innvandrerbefolkningen, som jeg frykter kan føre til en generell mistillit til stat og kommune i en sårbar del av befolkningen. I innlegget føyde jeg til at jeg ikke skrev på vegne av Oslo kommune. Likevel ble enheten innkalt til møte med informasjonssjefen på Rådhuset, som gjorde det krystallklart at det jeg hadde gjort, også denne gang, var galt: Som ansatt i Oslo kommune kan man ikke uttale seg offentlig uten å holde arbeidsplass og stillingstittel hemmelig - selv om man klargjør at man snakker på egne vegne."

Er det Byrådets oppfatning at kommunalt ansatte i den offentlig debatt ikke har anledning til å opplyse hva som er deres yrke og hvor de er ansatt, når de samtidig er tydelige på at de kun uttaler seg på egne vegne?"

Bydelsdirektør Heidi Larssen illustrerer problemstillingen i en kommentar; ansatte kan ikke "skrive kontroversielle personlige meningsytringer som kan stille EMI og Oslo kommune i miskreditt hos de mennesker og organisasjoner som er målgrupper for integreringsarbeidet i landets hovedstad." Ytringsfrihet hvis du har "de rette" meninger. Sånn vil jeg ikke ha det.

Les kronikken i dagens Aftenposten
Les min kommentar i Aftenposten

Finanskomiteen med korreks til Byrådet

Finanskomiteen med korreks til ByrådetEn enstemmig finanskomite gir Byrådet en krystallklar korreks for ikke å ha oversendt finanskomiteen en innhentet juridisk uttalelse vedrørende anbudsutsetting av Ammerudlunden sykehjem:

"På tross av at de ble bedt om å få oversendt «de juridiske utredninger/uttalelser», som må forstås som alle relevante juridiske uttalelser/utredninger, oversendte byrådet notat av 22. januar uttalelse avgitt av Kommuneadvokaten, og uten å opplyse om at det forelå en uttalelse fra Advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co.

Finanskomiteen mener Byrådet ved sin oversendelse av 22. januar også burde oversendt uttalelsen fra Advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co."

En enstemmig finanskomite gir også Byrådet en kraftig korreks for ikke å ha journalført dokumentet:

"Komiteen merker seg at uttalelsen fra Advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co er datert 31. oktober 2011. Byråd Hallstein opplyser ved notat til finanskomiteen av 20. april 2012 at advokatfirmaets uttalelse først ble journalført 3. februar 2012, 4 dager etter at Ivar Johansen etterspurte dets eksistens og 4 måneder etter at det ble mottatt i Byrådet.

Finanskomiteen understreker at Oslo kommunes arkivinstruks, vedtatt av bystyret, forutsetter at «saksdokumenter skal stemples og registreres i journalen før de går til saksbehandling.»

Det er bra at finanskomiteen kan være enstemmig i en sak som dette, og på kravene til hva som er korrekt saksbehandling.

Les om advokatuttalelsen Byrådet unnlot å sende til bystyrets finanskomite
Les om manglende journalføring

Finanskomiteen: Ja til mitt forslag om døgnåpen, helautomatisk, digital forvaltning

Finanskomiteen: Ja til mitt forslag om døgnåpen, helautomatisk, digital forvaltningStockholm kan vise til 70 tjenester i en døgnåpen, helautomatisk, digital forvaltning, mens København tilbyr mer enn 50 heldigitale tilbud til innbyggerne. Oslo kommune ligger i bakleksa og kaster bort enorme summer på gammeldagse løsninger. Oslos tilbud til innbyggerne preges av et skjemavelde og papirer som må sendes frem og tilbake med treg og dyr post.

Jeg sloss for en effektiv og framtidsrettet kommune, til beste for byens innbyggere. Jeg fremmet derfor  forslag om at Oslo kommune etablerer en døgnåpen, helautomatisk, digital innbyggertjeneste, etter mønster av blant annet Stockholm og København.

I gårsdagens møte i bystyrets finanskomite anbefalte en enstemmig komite mitt initiativ. Forslaget skal nå sluttbehandles i bystyret, og hvor det sikkert også får enstemmig tilslutning. Dette kan bli bra for byens innbyggere!

Les nyhetsoppslag hos Digi.no
Les om bakgrunnen her
Les også hos Digi.no