Ja, sa det allerede for 3 måneder siden: Møter i folkevalgte organer er åpne, og kan bare lukkes etter en eksplisitt beslutning av organet selv, med hjemmel i lovens unntaksbestemmelser. Det er selvsagt ikke opp til den som ber om å møte en bystyrekomite for å påvirke i en sak som er til behandling å avgjøre hvorvidt møtet skal være lukket eller ei.
Jeg visste ikke den gang at Bystyrets sekretariat allerede på dette tidspunkt hadde innhentet en uttalelse fra Kommuneadvokaten, som var helt krystallklar: "Slike deputasjoner skal (..) gå for åpne dører. Deputantene kan ikke selv bestemme om dørene skal være lukket."
Det som imidlertid bekymrer meg er at ordføreren ikke sikret at Kommuneadvokatens uttalelse ble gjort kjent for bystyret, da dette senere behandlet saken (jfr dokumentoversikten). Hadde bystyret kjent til Kommuneadvokatens uttalelse kunne selvsagt ikke bystyret bare "tatt til orientering" denne type formuleringer i saksframlegget: "kommer fylkesmannen til at det var en feil at deputasjonen ble holdt for lukkede dører, er det likevel grunn til regne med at feilen ikke har virket inn på vedtakets innhold."
Da kunne ikke bystyret vært like uklar som teksten over, men vært like klar som Kommuneadvokaten: "At deputasjonen ble holdt for lukkede dører, vil (...) dermed være en feil ved bystyrets behandling av Ekeberg-saken." (med det er tvilsomt om feilen har virket inn på vedtakets innhold)
EU-kommisjonen lanserte sist uke en strategi for europeisk bruk av åpne data. Kommisjonen mener at Europas offentlige administrasjoner sitter på en gullgruve med ikke-realisert, økonomisk potensial, nemlig de store mengdene med informasjon som er samlet inn av alle de ulike offentlige myndighetene og etatene i medlemslandene.
Ved hjelp av en trepunktsplan vil kommisjonen gjøre åpne data til regelen i stedet for til unntaket i hele EU. I dag er det bare enkelte medlemsland som har begynt å tilby fri tilgang og bruk av informasjon fra offentlig sektor.
Og da er kanskje Oslo bystyre snart modne for det forslag de stemte ned i 2009 "Plan- og bygningsetaten legger snarest mulig til rette for at kartdata som Oslo kommune disponerer rettighetene til gjøres gratis tilgjengelig på nett." Bør jeg fremme forslaget på nytt?
Jeg har bedt Byrådet besvare følgende spørsmål overfor bystyret:
1. Byrådet praktiserer at fagbyrådens innstilling til byrådskollegiet unntas fra innsyn etter Offentlighetsloven. Professor Jan Fridtjof Bernt, en av våre fremste fagfolk på området, mener denne praksis er lovstridig.
Avisa Kommunal Rapport skriver: "Justisdepartementets veileder til offentlighetsloven fastslår som alminnelig prinsipp at byråd i kommuner med parlamentarisk styreform er å regne som et folkevalgt organ, påpeker professor Bernt. Det innebærer den konsekvens at saksfremlegg fra administrasjonen til kommunerådet eller fylkesrådet ikke kan unntas som interne saksdokumenter."
Byrådet bes gi finanskomiteen den lovmessige begrunnelse/hjemmel for Byrådets praksis.
2. Bystyret har som overordnet organ for hele den kommunale forvaltning krav på innsyn i alle kommunale saksdokumenter, jfr. kommunelovens p.grf 76. Allikevel praktiseres dette slik at "notater som er utarbeidet av administrasjonen som sekretariat for den politiske ledelse, til bruk for byrådets/byrådens egne forberedende vurderinger kan unntas fra innsyn".
Byrådet bes gi finanskomiteen den lovmessige begrunnelse/hjemmel for Byrådets praksis/kommunens regelverk? Herunder også Byrådets syn på i hvilke situasjoner administrasjonen opptrer som sekretariat for den politiske ledelse, og i hvilke situasjoner den ikke er dette.
Å praktisere åpenhet, med de begrensninger taushetsplikt- og forretningshemmeligheter krever, er et særs viktig antikorrupsjonstiltak. Svært mange av de store korrupsjonssakene i offentlig sektor er avdekket av pressen og utenforstående og ikke av forvaltningens egne kontrollorganer. Tilgang til dokumenter har vært helt avgjørende. Det var for eksempel Aftenpostens dyktige journalistiske arbeid, og tilgang til dokumenter, som avslørte Vannverkssaken i Akershus.
I bystyret i går foreslo jeg derfor at "Offentlig eide kollektivselskaper som er hel- eller deleid av Oslo kommune følger offentlighetslovens bestemmelser slik at informasjoner/dokumenter er offentlige, unntatt der forretningsmessige forhold krever unntak fra offentlighetens innsyn."
Bystyrets borgerlige flertall (Høyre, Fr.P, Venstre og Kr.F) stemte ned forslaget og på den måten hindrer de at Oslo kommune får på plass et viktig tiltak som kan forebygge eller avdekke korrupsjon.
Dette er et register over alle kommunale eiendommer i Oslo.
Byrådet i Oslo ønsket at dette registeret skulle være hemmelig. I notat til bystyrets finanskomite skrev finansbyråd Kristin Vinje bl.a.: "
"Jeg legger til grunn at en elektronisk versjon av kommunens register med en sammenstilling over kommunens eiendommer, vil være et dokument som kan unntas etter offentleglova § 14 som organinternt. Oversikten er derfor ikke et alminnelig tilgjengelig dokument."
I finanskomiteens møte 19. oktober 2011 fikk jeg en enstemmig finanskomite med meg på at en oversikt over kommunens eiendommer skal være tilgjengelig på Oslo kommunes nettsider.
Jeg kan ikke vente på Byrådet, så her er registeret.
Tar gjerne i mot henvendelser dersom du gjennom oppslag på dette registeret har synspunkter eller innspill på det du oppdager. Kontakt med på mailadresse Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
I helga hadde vi en flott samling med rundt 130 av SVs nyvalgte kommunestyrerepresentanter.
Jeg holdt en innledning i hvordan man bør jobbe "i folkets tjeneste", med bakgrunn i hvordan jeg selv jobber. For den interesserte ligger mine PowerPointer her.
"Offentlighet kan (...) bidra til å avsløre, motvirke og avkrefte mistanke om korrupsjon i forbindelse med offentlige anskaffelser. Dette vil igjen bidra til å styrke tilliten til forvaltningen," uttalte den statlige FOU-utredningen om offentlige anskaffelser.
"Offentlig eide kollektivselskaper som er hel- eller deleid av Oslo kommune følger offentlighetslovens bestemmelser slik at informasjoner/dokumenter er offentlige, unntatt der forretningsmessige forhold krever unntak fra offentlighetens innsyn."
Men fysj. Det ville ikke den store alliansen: Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, ha noe av, dette på tross av at jeg gjorde oppmerksom på at alle de aktuelle selskapene allerede følger Offentlighetsloven, unntatt - ja nettopp - Unibuss. I finanskomiteen ble jeg stående alene om forslaget, men de har mulighet til å endre standpunkt når bystyret skal behandle forslaget.
"En elektronisk versjon av kommunens register med en sammenstilling over kommunens eiendommer, vil være et dokument som kan unntas etter offentleglova § 14 som organinternt. Oversikten er derfor ikke et alminnelig tilgjengelig dokument."
Kan være at dette registeret også inneholder opplysninger som ikke er offentlige, men det må da virkelig være slik at byens innbyggere bør ha tilgjengelig informasjon hvilke bygninger/eiendommer i denne byen som kommunen eier.
Jeg tok saken opp i siste finanskomitemøte, og Høyres tidligere byutviklingsbyråd Grete Horntvedt var av de som støttet meg. Finanskomiteen vedtok til slutt enstemmig en anmodning til Byrådet om at en elektronisk oversikt over kommunens eiendommer er tilgjengelig på kommunens nettsider.
"I løpet av de siste ukene har det dukket opp to ulike korrupsjonssaker i Unibuss. Unibuss er et aksjeselskap eid av Oslo kommune. Korrupsjon trives i hjørnene der lyset ikke rekker inn. De siste årene har vi hatt andre korrupsjonssaker i Oslo kommune. Og nå er det Unibuss.
En forutsetning for demokrati er kunnskap, ikke bare generell kunnskap om demokratiet, men også konkret kunnskap om hva som skjer i den offentlige forvaltningen, hvilke beslutninger de fatter og hvilke grunnlag de fatter beslutninger på. Derfor har vi i Norge lover som gir folket innsyn i den demokratiske prosessen, saksgrunnlaget og korrespondansen som offentlige myndigheter står for.
Det er den politiske ledelsen i Oslo kommune, som har satt manglende innsyn i system ved oppsplitting og omdanning til selskap, uten ordentlig offentlig tilsyn. Internasjonalt er korrupsjon med på å holde land nede, hindre utvikling og rasjonelle beslutninger. Korrupsjon virker som sirup i stedet for olje som smøring i maskineriet. Det må være en sentral oppgave for politikerne å organisere offentlig virksomhet slik at korrupsjon blir så og si umulig, " skriver Torgny Hasås bl.a. i siste nummer av LO-aktuelt.
I bystyrets finanskomite i morgen har jeg derfor tenkt å fremme følgende forslag: "Kollektivselskaper som er hel- eller deleid av Oslo kommune følger offentlighetslovens bestemmelser slik at informasjoner/dokumenter i utgangspunktet er offentlige, unntatt der forretningsmessige forhold krever unntak fra offentlighetens innsyn."
I 4 måneder har Byrådet tenkt seg om, men har konkludert med (se byrådens notat nedenfor) at de vil instruere Etat for eiendom og byutvikling om at de skal utlevere meg ( i egenskap av bystyremedlem) en elektronisk kopi av kommunens eiendomsregister.
Men byråden slår fast at "En elektronisk versjon av kommunens register med en sammenstilling over kommunens eiendommer, vil være et dokument som kan unntas etter offentleglova § 14 som organinternt. Oversikten er derfor ikke et alminnelig tilgjengelig dokument."
For en kommune som ønsker maksimal lukkethet i forhold til byens innbyggere er det mulig det ville være hjemmel for det, men en klok holdning kan det ikke være. Er det noe opplagt byens innbyggere til enhver tid bør ha innsyn i så er det hvilke eiendommer kommunen eier. Så den siden av saken må jeg se nærmere på.
"Statsminister Jens Stoltenberg var krystallklar i hvordan vi skulle møte massemorderen fra Utøya og regjeringskvartalet. I sin tale i Oslo domkirke 24. juli sa han, og han sa det i mange andre anledninger også: "Vi er fortsatt rystet av det som traff oss, men vi gir aldri opp våre verdier. Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet."
"Mer åpenhet" var et av de tydelige svarene. Fremskrittspartiets rappet det samme slagordet til valgplakater noen uker senere: "Mer åpenhet".
Denne saken er en test på om bystyrets borgerlige flertall egentlig ønsker mer åpenhet. Regjeringen understreker at i hvilken grad opplysninger og dokumenter i kommune-Norge skal våre åpen for velgernes og medias innsyn ikke skal være bestemt av hvorvidt forvaltningen er organisert som en etat eller et foretak," sa jeg bl.a. da bystyret behandlet regjeringens forslag om at styremøter i kommunale foretak som hovedregel skal være åpne.
Bystyrets borgerlige flertall sa nei til prinsippet om åpenhet. Oslo er fortsatt en av landets aller mest lukkete kommuner.
Ja, sa det allerede for 3 måneder siden: Møter i folkevalgte organer er åpne, og kan bare lukkes etter en eksplisitt beslutning av organet selv, med hjemmel i lovens unntaksbestemmelser. Det er selvsagt ikke opp til den som ber om å møte en bystyrekomite for å påvirke i en sak som er til behandling å avgjøre hvorvidt møtet skal være lukket eller ei.
EU-kommisjonen lanserte sist uke en strategi for europeisk bruk av åpne data. Kommisjonen mener at Europas offentlige administrasjoner sitter på en gullgruve med ikke-realisert, økonomisk potensial, nemlig de store mengdene med informasjon som er samlet inn av alle de ulike offentlige myndighetene og etatene i medlemslandene.
Jeg har bedt Byrådet besvare følgende spørsmål overfor bystyret: 
Å praktisere åpenhet, med de begrensninger taushetsplikt- og forretningshemmeligheter krever, er et særs viktig antikorrupsjonstiltak. Svært mange av de store korrupsjonssakene i offentlig sektor er avdekket av pressen og utenforstående og ikke av forvaltningens egne kontrollorganer. Tilgang til dokumenter har vært helt avgjørende. Det var for eksempel Aftenpostens dyktige journalistiske arbeid, og tilgang til dokumenter, som avslørte Vannverkssaken i Akershus.
"Offentlighet kan (...) bidra til å avsløre, motvirke og avkrefte mistanke om korrupsjon i forbindelse med offentlige anskaffelser. Dette vil igjen bidra til å styrke tilliten til forvaltningen," uttalte den 
I et