Åpenhet

Bystyret vil ha lukkede styremøter i kommunale foretak

Bystyret vil ha lukkede styremøter i kommunale foretak"Statsminister Jens Stoltenberg var krystallklar i hvordan vi skulle møte massemorderen fra Utøya og regjeringskvartalet. I sin tale i Oslo domkirke 24. juli sa han, og han sa det i mange andre anledninger også: "Vi er fortsatt rystet av det som traff oss, men vi gir aldri opp våre verdier. Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet."

"Mer åpenhet" var et av de tydelige svarene. Fremskrittspartiets rappet det samme slagordet til valgplakater noen uker senere: "Mer åpenhet".

Denne saken er en test på om bystyrets borgerlige flertall egentlig ønsker mer åpenhet. Regjeringen understreker at i hvilken grad opplysninger og dokumenter i kommune-Norge skal våre åpen for velgernes og medias innsyn ikke skal være bestemt av hvorvidt forvaltningen er organisert som en etat eller et foretak," sa jeg bl.a. da bystyret behandlet regjeringens forslag om at styremøter i kommunale foretak som hovedregel skal være åpne.

Bystyrets borgerlige flertall sa nei til prinsippet om åpenhet. Oslo er fortsatt en av landets aller mest lukkete kommuner.


Oslo og åpenhet: Stort forbedringspotensiale

Oslo og åpenhet: Stort forbedringspotensialeNorsk Presseforbund har utarbeidet en åpenhetsindeks for alle landets kommuner, og oppsummeringen for Oslos del er sannelig ikke god:

Å være størst forplikter. Man skulle kanskje tro at Norges hovedstad ville gå foran som et godt eksempel når det gjelder åpenhet. Men Oslo er lite imponerende i så måte.

Det er flere områder der Oslo har forbedringspotensial:

*Oslo kommune og bydelene har et felles postjournalsystem som er særdeles lite brukervennlig. Journalen mangler en skikkelig søkefunksjon – post registreres i pdf-dokumenter som publiseres dag for dag, dermed må man gå inn på hver enkelt dato og lete etter oppføringer. Journalen er tung å bruke – man må fylle ut et innsynsskjema for hvert eneste dokument man ønsker innsyn i.

*Dokumentene i journalen tilbys ikke som nedlastbare filer.

*Oslo har anledning til å åpne dørene i kommunens mange KF'er, men har ikke benyttet den muligheten.

*Hverken bydelene eller Oslo kommune sentralt har i noen av de utlyste stillingsannonsene nevnt at opplysninger om søker kan havne på offentlig søkerliste til tross for at vedkommende har skjermet seg.

*Oslo kommune sentralt får stryk når det gjelder hvor lang tid de brukte på å svare på innsynsbegjæringen: Innsynskrav ble sendt 24. mai, journalisten ble oppringt syv dager senere. Først 3. juni kom svar på innsynsbegjæringen.

Les hele  Åpenhetsindeksen her
Les en presentasjon av undersøkelsen
Les Presseforbundets oppsummering for Oslo under

Venstre skaper flertall for fortsatt lukkethetskultur?

Venstre skaper flertall for fortsatt lukkethetskultur?Mens Venstre i kommuner som Molde, Levanger, Kragerø og Vefsn skryter av at de har fått gjennomslag for det viktige prinsipp at styremøter i kommunale foretak som hovedregel skal holdes for åpne dører, så inntar Oslo Venstres bystyregruppe et annet standpunkt. 

Det følger av  kommunelovens § 68 nr. 5 at styret i kommunale foretak holder møtene sine for lukkede dører dersom ikke kommunestyret har fastsatt noe annet i vedtektene. For Oslos del holder alle foretaksstyrene lukkede møter, uten innsyn for offentligheten. Regjeringen har sendt ut på høring forslag om endring av dagens bestemmelser, og foreslår at dagens bestemmelser bør speilvendes, slik at styremøter som hovedregel skal være åpne.  Dette begrunnes i at åpenhet i kommuner er med på å skape tillit til kommunal virksomhet og å styrke lokaldemokratiet. Kommunale foretak er en del av kommunen. Det er derfor viktig  at også de delene av kommunen driver virksomheten sin på en tillitsvekkende måte.

Flertallet i bystyrets finanskomite (partiene Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre) anbefaler overfor bystyret at Oslo kommune går i mot regjeringens forslag om en lovendring slik at styremøter i kommunale foretak som hovedregel skal holdes for åpne dører. Venstre i Oslo står, i motsetning til partikolleger andre steder i landet, som forsvarer for en lukkethetskultur.

Selv fremmet jeg (med støtte fra AP) følgende forslag: "Oslo kommune støtter, i likhet md KS, departementets forslag om at styremøter i kommunalt eide foretak skal være åpne når forretningsmessige forhold ikke tilsier noe annet". Venstre kan, når  bystyret behandler saken onsdag, om de vil ha troverdighet som et partt som sloss for en åpenhetskommune, sikre flertall for dette standpunkt.

Hemmelige Oslo: Etter 7 måneder, henvendelse fortsatt ubesvart

Hemmelige Oslo: Etter 7 måneder, henvendelse fortsatt ubesvartEtter 7 måneder har Etat for eiendom og byutvikling/Byrådet, på tross av mange purringer, ennå ikke klart å besvare en relativt kurant henvendelse fra meg om å få tilsendt en oppdatert kopi av kommunens eiendomsregister.

Jeg har bedt Byrådet, ved Fr.P-byråd Øystein Sjøtveit (du vet han som representerer partiet som hadde store boards over hele byen om at Fr.P. representerte "åpenhet"), besvare følgende spørsmål overfor bystyrets finanskomite:

- Hvilke rutiner har Eiendoms- og byfornyelsesetaten på å besvare henvendelser fra publikum?
- Hva er grunnlaget for at Byrådet, etter flere måneder, ikke er i stand til å avklare en relativt kurant henvendelse om innsyn /kopi av offentlige opplysninger?
- Når kan jeg forvente å få svar på henvendelsen?

Les mer under

Hemmelige Oslo: Lukkede møter, i strid med loven

Hemmelige Oslo: Lukke møter, i strid med lovenInvestor Christian Ringnes fikk møte byutviklingskomiteens medlemmer bak lukkede dører, i forkant av møtet der bystyret godkjente hans planer om skulpturpark på Ekeberg. Møteformen kalles deputasjon, som er en ordning hvor byens innbyggere kan fremme sitt syn i saker som skal behandles. Møteformen omfattes ikke av kommunelovens regler om møter i folkevalgte organ, mener Oslo kommune. Forretningsutvalgte, med ordfører Fabian Stang i spissen, vedtok: «Konfliktnivået i denne typen saker er til tider svært høyt, og det bør være mulighet for fri tale, uten forstyrrelser dersom parten ønsker det selv».

Jeg er uenig i dette hemmeligholdet, og ukeavisa Kommunal Rapport refererer meg slik:

"Oslo kommunes praksis kan ikke være annet enn lovstridig, mener én av åpenhetsforkjemperne i Oslo, Ivar Johansen (SV). – Når et brev kommer til kommunen, er det ikke opp til avsenderen om det skal være offentlig eller ikke. Det kan ikke være noen forskjell på dette og møter i folkevalgte organer, sier Johansen.

Han beskriver det som uheldig at opplysninger gis i det skjulte, og kan ikke huske at lignende lukking av deputasjoner har skjedd tidligere i Oslo-politikken.

– Én av mine kjepphester er at de opplysningene folkevalgte baserer sine beslutninger på, må være gjenstand for en offentlig kontroll. Kanskje kom Ringnes med opplysninger under møtet som andre ville kunne bestride?"

Åpenhets- og demokratikommunen

Åpenhets- og demokratikommunenJeg ønsker meg en kommune hvor

- Ansatte på alle nivåer oppfordres til å ytre seg og delta i den alminnelige samfunnsdebatt. Samfunnsdeltakelse skal premieres og ikke gis reprimande.
- Enhver ansatte skal kunne varsle politisk overordnet tilsynsorgan, uavhengig av taushetsplikt.
- All offentlig koreespondanse ligger tilgjengelig på internett senest 3 dager etter at brev er sendt/mottat i kommunen
- Det settes i gang av massiv endring av kommunens lukkethetskultur. Lovens kan-bestemmelser, som gir muligheter for hemmelighold, skal bare helt uinntakvis benyttes.
- Ingen sak fremmes for folkevalgt behandling uten at kommunen eksplisitt har innhentet synspunkter fra berørte grupper og miljøer.

Hvilken initiativ og endringer ser du som nødvendig på dette feltet?

Jeg stiller meg til disposisjon for gjenvalg og 4 nye år i Oslo bystyre i folkets tjeneste om du ønsker meg.
Oslo SV har et flott program, og gode kandidater.

Uansett hvilken partiliste du bruker, kan du gi enkeltkandidater en tilleggsstemme. Om du fortsatt ønsker meg i Oslo bystyre trenger jeg din stemme.

Kommune-Norge trenger en åpenhetskultur

Kommune-Norge trenger en åpenhetskulturEt annet flertall skal skape en kommune som preges av omstilling og fornyelse. Målet må være å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet gjennom en konstruktiv samhandling mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte. Innbyggerne skal merke forbedringer, slik vi blant annet har sett det i Kvalitetskommuneprogrammet.

For oss som ønsker en sterk offentlig sektor, er sektorens evne til omstilling, fornyelse og effektivisering helt grunnleggende. Selv borgerlige politikeres klokkertro på New Public Management, OPS og konkurranseutsetting bør ikke hindre dem i å se at offentlig sektor trenger den kraften en omstilling på lag med de ansatte representerer, skriver jeg blant annet i en kronikk i august-nummeret av Fagbladet, Fagforbundets medlemsblad.

Byrådslederen: Titt oss gjerne i korta, men du kan få regning

Byrådslederen: Titt oss gjerne i korta, men du kan få regninBe om innsyn i offentlige saksdokumenter, og du risikerer å få en regning fra Oslo kommune. Loven åpner for den muligheten, men jeg synes Oslo kommune ut fra et demokrati- og åpenhetsperspektiv ikke skal benytte denne. Personlig økonomi skal ikke være avgjørende for om du har råd til å be om innsyn i en eller flere saker som interesserer.

Jeg utfordret finansbyråden, som klokelig i et notat til bystyrets finanskomite skrev: ”Jeg ønsker ikke at underliggende kommunale virksomheter skal ta betaling for kopiering eller porto i forbindelse med begjæringer om innsyn etter offentlighetsloven, selv der antallet kopier overstiger 100 og det i henhold til offentlighetsforskriften kan kreves betaling.” Og hun instruerte sine underliggende etater om å følge en slik politikk.

Men jeg utfordret Byrådet: Er denne kloke politikk bare på finansbyrådens saksområde, eller en politikk som gjelder for hele kommunen? I et notat til bystyrets finanskomite understreker byrådsleder Stian Berger Røsland at det er opp til den enkelte etat å ta stilling til dette. Mao: dersom en etat/virksomhet synes det er ubehagelig med alt innsyn som avslører at kommunens/etatens anbudsprosesser ikke fungerer (jfr. f.eks. Adeccoskandalen) er et "smart" knep å sende regninger til journalister og andre som ønsker å titte etaten i kortene.

Og Høyres byrådsleder vil si: Helt greit!

Byrådet praktiserer lovstridig lukkethet?

Byrådet praktiserer lovstridig lukkethet?Byrådet i Oslo praktiserer totalt hemmelighold, og ingen innsyn i saksdokumentene, før Byrådet har konkludert og vedtatt sin anbefaling/innstilling overfor bystyret. - Klart i strid med loven, og ulovlig sier kommunelovens "far", og ekspert på saksområdet, professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen. Han mener administrasjonens innstilling/anbefaling skal være offentlig i det denne blir sendt fram til Byrådet.

Til Kommunal Rapport uttaler ham: "Justisdepartementets veileder til offentlighetsloven fastslår som alminnelig prinsipp at byråd i kommuner med parlamentarisk styreform er å regne som et folkevalgt organ, påpeker professor Bernt. Det innebærer den konsekvens at saksfremlegg fra administrasjonen til kommunerådet eller fylkesrådet ikke kan unntas som interne saksdokumenter."

Kommunal Rapport skriver, så:

Ivar Johansen (SV) er blant dem som har rettet fokuset mot mer innsyn i Oslo kommune. Men selv ikke han har vært oppmerksom på at loven skal tolkes slik

– Jeg har hele tiden vært opptatt av at vi skal ha maksimal åpenhet, og mener byrådsordningen i seg selv er et system som medfører mer lukkede prosesser. Da er det svært interessant at Bernt uttaler at parlamentariske kommuner på dette området skal ha samme grad av åpenhet som kommuner med formannskapsmodellen.

– Hvordan mener du den politiske ledelsen i kommunen bør angripe situasjonen som har oppstått?

– Nå er det ikke byrådslederen som skal avgjøre dette. Det naturlige vil være at han sørger for å opprette kontakt med Justisdepartementets lovavdeling for å få en uttalelse om dette. Når noen hevder man har en lovstridig praksis, må man selvsagt sjekke med dem som forvalter loven om hvordan den skal forstås.

Oslo-lærere tør ikke ytre seg

Oslo-lærere tør ikke ytre segLærere i Oslo-skolen er redde for å uttale seg offentlig i frykt for negative reaksjoner. Det viser en ny undersøkelse fra Norsk Lektorlag.

Norsk Lektorlag har gjennomført en spørreundersøkelse blant sine medlemmer. Den viser at lærere i Oslo i større grad enn i resten av landet opplever restriksjoner på hva de kan snakke om offentlig:

- 67 prosent av lærerne i Oslo er helt eller delvis uenige i at de fritt kan uttale seg til journalister om forhold som angår deres egen skole.

- 40 prosent av lærerne i Oslo er helt eller delvis enige i at de er redde for å kritisere forhold ved skolen i offentligheten i frykt for negative reaksjoner.

- Vi ser en tendens til at det er større engstelse for å uttale seg offentlig blant lærere i Oslo. Dette må skyldes en form for disiplinering i Oslo-skolen, sier lederen av Lektorlaget.

Jeg har hatt fokus på dette i mange sammenhenger. Da jeg skrev om dette forleden i en kronikk i mange Oslo-aviser kom det straks en mail fra ledelsen i Utdanningsetaten: hvilke undersøkelser gir grunnlag for å hevde dette. Jeg oppga kilde, og det ble taust. At ansatte i Osloskolen deltar i det offentlige ordskiftet om utdanningsspørsmål med sin kunnskap er særs viktig, da de kan tilføre denne debatten viktig faktakunnskap.

Les artikkelen i Aftenposten

Oslo trenger en åpenhetskultur

Oslo trenger en åpenhetskulturDe nye sosiale medier, som Facebook og Twitter, har senket terskelen for meningsmanns mulighet til å ytre seg. Av mine 3.700 Facebook-venner er det svært mange som strever med å få ting til å gå i hop i hverdagen, og som har skarpe synspunkter på den politikk og den forvaltning som møter dem. Og jeg konstaterer at den virkeligheten de beskriver svært ofte avviker fra den beskrivelse jeg møter i beslutningsdokumenter som jeg får som bystyremedlem.

Ofte får jeg høre at folkevalgte ikke skal forholde seg til enkeltsaker, men det er deres konkrete historier som er lakkmus-testen på om det er samsvar mellom teori og praksis. Hvorvidt regelverket og politikken fungerer etter sin hensikt. Jeg er svært glad for å få de korrigeringer som enkeltpersoners innspill gir. Dette muliggjør å korrigere kursen.

Jeg er glad for alle arenaer som øker muligheten for at byens innbyggere kan ytre seg og delta i debatten om hva slags by Oslo skal være, skriver jeg bl.a. i en kronikk som i dag står i 7 lokalaviser i Oslo, aviser som samlet sett hver uke leses av over 200.000 lesere.