Åpenhet

Hemmelige Oslo: OK at leverandører selv avgjør innsyn

Hemmelige Oslo: OK at leverandører selv avgjør innsyn"Vi er av den oppfatning at forvaltningsorganet skal være forsiktige med å overprøve hva leverandørene selv mener er forretningshemmeligheter. Våre saksbehandlere er ikke de nærmeste til å ha detaljkunnskap om markedet og hva som er den ene leverandørenes konkurransefortrinn fremfor en annens."

Dette er Oslo kommunes begrunnelse for at de i praksis - i all hovedsak - har latt anbudstilbydere selv bestemme om og hva som er taushetsbelagte opplysninger når den kommunale forvaltning fikk henvendelser fra media og andre som ønsket å kikke kommunen og tilbyderne i kortene på barnevernsanbudet. Det betyr i praksis at Oslo kommune f.eks. mener at praktisk talt hele anbudstilbudet fra Gent AS (63 sider) er taushetsbelagt, mens Brusetkollens tilbud og svar på nøyaktige samme spørsmål i kommunens kravspesifikasjon ikke er taushetsbelagt. Klar, og lovstridig, forskjellsbehandling.

I departements veileder om offentlige anskaffelser begrunnes lovendring om økt innsynsrett i anbudsprosesser med at det "vil kunne føre til at det ikke blir tatt utenforliggende hensyn når midlene til det offentlige blir disponert, og kan dermed motvirke korrupsjon og andre uheldige forhold."
Når Byrådet, og fagetat, i praksis lar leverandørene bestemme, ikke bare bryter kommunen loven, men undergraver også lovgiveres vektlegging av fordelene ved en gjennomsiktig innkjøpsprosessen som forhindrer korrupsjon og misligheter. Jeg vil selvsagt forfølge spørsmålet i bystyrets finanskomite.

Les VGs klage til Fylkesmannen, og kommunens kommentar
Les Byrådets notat til bystyrets finanskomite

Gratis kartdata: Høyre snur

Gratis kartdata: Høyre snurJeg foreslo i bystyret at "Plan- og bygningsetaten legger snarest mulig til rette for at kartdata som Oslo kommune disponerer rettighetene til gjøres gratis tilgjengelig på nett." Det borgerlige bystyreflertallet (Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkepart) stemte ned forslaget.

Men tida jobber som oftest for kloke standpunkter, og det er hyggelig å se at en enstemmig programkomite i Oslo Høyre foreslår at partiet skal gå til valg på å "frigi offentlige data, som kartdata, slik at hvem som helst kan bruke disse." Dette er et riktig, og klokt standpunkt.

Så får vi heller merke oss at Høyres byrådssekretær Ståle Hagen (se hans kommentar i kommentarfeltet her) er spilt ut over sidelinjen i Høyre.

Les mitt forslag i bystyret
Les programforslaget, linje 269

Rusmiddeletaten: Etatsdirektøren vil hindre ansattes tillitsvalgte å ta kontakt med bystyrepolitikere

Rusmiddeletaten: Etatsdirektøren vil hindre ansattes tillitsvalgte å ta kontakt med bystyrepolitikereDirektøren for Rusmiddeletaten mener tillitsvalgte i etaten har brutt interne regler når de henvender seg til bystyrepolitikere for å påvirke den politiske beslutningsprosesessen. Jeg har derfor sendt fram følgende spørsmål Byrådet må besvare overfor bystyret:

"Direktøren for Rusmiddeletaten har i en henvendelse av 17. november, adressert til Byrådet - men videresendt Bystyrets helse og sosialkomite - kommentert et notat ansattes tillitsvalgte ved Prindsen har sendt bystyrets helse- og sosialkomite. 
 I etatsdirektørens notat heter det bl.a.:
 
"Vi er ikke kjent med hvilke fullmakter de to har fra sine organisasjoner, men de har ingen rolle i den formelle behandlingen i etaten. Det er i hht etatens HMS-håndbok samme tjenestevei for tillitsvalgte og vernetjeneste som for lederne i etaten."

Formuleringen må forstås slik at de tillitsvalgte ved å ha sendt en henvendelse til bystyret har brutt interne regler i etaten.
 
Har etaten en HMS-håndbok som angir en "tjenstevei for tillitsvalgte" som hindrer dem i å ta kontakt med folkevalgte for å påvirke den demokratiske beslutningsprosess i kommunen? 

Hvis ja, anser Byrådet at dette er i samsvar med bystyrets/Byrådets klart uttalte politikk vedrørende dette, jfr. f.eks. byrådslederens notat til finanskomiteen av 19. mai hvor det heter: "Ansatte og tillitsvalgte skal selvsagt ha mulighet til å orientere folkevalgte om det de mener er kritikkverdige forhold."

Regjeringen leverer: Offentlige rådata gratis tilgjengelig

Regjeringen leverer der det borgerlige bystyreflertallet i Oslo svikter.Regjeringen lever: Offentlig rådata gratis tilgjengelig

Flere offentlige rådata fra statlige virksomheter skal nå bli gratis tilgjengelige for de som måtte ønske å bygge videre på dem. I dag finnes det både nett-tjenester og mobile applikasjoner som viser alt fra værmeldinger og flytider til bussruter og hvor nærmeste idrettsanlegg er. Disse tjenestene er ofte utviklet av private virksomheter selv om de er basert på informasjon som forvaltes av det offentlige. Fra 1. januar 2011 skal alle egnede rådata gjøres tilgjengelig i maskinlesbare formater.

Regjeringen gjør da nettopp det bystyrets borgerlige flertall sa nei til, når de stemte ned et forslag jeg fremmet: "Plan- og bygningsetaten legger snarest mulig til rette for at kartdata som Oslo kommune disponerer rettighetene til gjøres gratis tilgjengelig på nett."

Regjeringen er dermed, i motsetning til flertallet i Oslo bystyre, på dette feltet en aktiv støttespiller for innovativ tenkning. Så er sikkert ikke dette nasjonalt nivå løst over natta, da det jo også har budsjettmessige konsekvenser, men prinsippvedtaket er klokt og viktig.

Les regjeringens pressemelding
Les mitt forslag i bystyret, som Høyre, Fr.P., Venstre og Kristelig Folkeparti sa nei til

Taushetsplikt misbrukes, og hindrer varslerrollen

Taushetsplikt misbrukes, og hindrer varslerrollenDet lyder så vakkert når en enstemmig finanskomite understreker betydningen av åpenhet i kommunen, informasjon skal være lett tilgjengelig og de ansattes alminnelige ytringsfrihet. Det er festtalene.

Men spør en hvilken som helst journalist i denne byen; og svaret vil være det samme: kommunalt ansatte i Oslo kommune tør ikke uttale seg av frykt for formelle eller uformelle sanksjoner. Vi har ikke en åpenhetskultur hvor fagfolk – de ansatte - føler at kommunens ledelse reelt sett ønsker at de deltar i den alminnelige samfunnsdebatt med den kunnskap de kan tilføre som de som jobber med spørsmålet til daglig. Særlig i Oslo-skolen og barnevernet er lukkethetskulturen alvorlig, sa jeg bl.a. da bystyret onsdag drøftet taushetsplikt og varsler-rollen.

Barnevernsanbud: Tvilsom praktisering av Offentlighetsloven

Barnevernsanbud: Tvilsom praktisering av OffentlighetslovenByrådet har oversendt til bystyrets finanskomite 4.000 sider med dokumenter vedrørende barnevernsanbudet, og da kun de dokumenter/opplysninger som ikke er unntatt fra offentlighet. Men svært mye i dokumentene er sladdet/overstrøket.  Overraskende nok opplyste kommunaldirektøren i et møte i bystyrets finanskomite i går at dette ikke er opplysninger som er sladdet fra kommunens side:

Kommunens etat har overlatt til de eksterne anbydere selv å foreta sladding, og dermed hvilke opplysninger som offentligheten ikke skal få innsyn i. Dette er et klart brudd på Offentlighetsloven, som krever at forvaltningen selv ved anmodning om innsyn skal avgjøre i hvilken grad opplysninger lovmessig kan unntas fra offentlighetens innsyn.

En rask sjekk viser da også at her er det foretatt sladding av opplysninger i betydelig omfang, og langt ut over det Offentlighetsloven gir adgang til.
Jeg tar saken opp med Byrådet ( se under).

Les også: En enstemmig finanskomite har også besluttet at de skal ha innsyn i taushetsbelagte opplysninger

Demokratiets mørke korridorer

Demokratiets mørke korridorer Da to boliger for psykisk utviklingshemmede på Østensjø skulle slås sammen, ble berørte parter ikke hørt. Hverken beboerne, deres pårørende eller boligens personalgruppe ble invitert til å tale sin sak før forslaget ble fremmet og behandlet.

Jeg finner dette særlig kritikkverdig fordi saken gjelder en av samfunnets svakeste grupper. Man skal ikke langt inn i demokratiets korridorer før de blir urovekkende mørke - før byråkratiets struktur kveler fornuftens mulighet til å bli hørt, skriver Leif-Andrè Trøhaugen.

Tilsynsansvar: Bystyreflertallet ser ikke alvoret

Tilsynsansvar: Bystyreflertallet ser ikke alvoretBystyrets borgerlige partier ser ikke i tilstrekkelig grad betydningen av varslerrollen, og at ordfører og byens politiske ledelse av og til vil måtte forholde seg til taushetsbelagte opplysninger for overhode på en forsvarlig måte å ivareta det overordnede tilsynsansvar for tjenestetilbudet til sårbare hjelpetrengende innenfor eksempelvis barnevern, rus og psykisk helse.

Erling Folkvord har prisverdig sendt fram et forslag om at "bystyret forutsetter at Oslo kommune praktiserer den lovbestemte taushetsplikten slik at den ikke hindrer ansatte eller deres tillitsvalgte i å orientere folkevalgte organer med tilsynsplikt om kritikkverdige forhold i kommunens virksomhetsår 2011".

Ved finanskomiteens behandling av forslaget vendte nok i praksis komiteens flertall, og dermed bystyreflertallet, det døve øret til.

Fremskrittspartiet: Vil kontrollere hva du skal lese og høre

Fremskrittspartiet: Vil sensurere hva du skal lese og høreFormynderstaten. Fr.Ps Carl I Hagens trolig mest brukte skjellsord om den norske stat.

Formynderpartiet, er kanskje den riktige betegnelse på de synspunkter som vi nå over tid ser forfektes av sentrale Fremskrittspartiet-politikere. I sommer snakket Fr.P-byråd i Oslo om at det burde bli en kommunal godkjenningsordning for gatasangere. Det var alt for mye dårlig sang/vise-kunst som preget gatebildet i Oslo.

Og i dag ser vi at FrPs kulturpolitiske talsmann på Stortinget, Ib Thomsen, vil ha kontroll over hvilke barnebøker den oppvoksne slekt skal lese.  På politisk grunnlag vil han stoppe en barnebok som er kritisk til Fr.P. Sånt bør ikke finnes på norske biblioteker.

"Men tankene mine får du aldri", het ei viktig bok som kom for mange år siden. Men Fr.P. vil ha kontroll med hva som tenkes, skrives og leses. Deres danske Folketingskollega Pia Kjærsgaard vil gå et steg lenger: forbud mot parabolantenner i områder med mange innvandrere.

Les om Fr.P. som vil stoppe barnebok

Ytringsfrihet: Ansatte har rett til å ytre seg i media

Ytringsfrihet: Ansatte har rett til å ytre seg i mediaEn ansatt ved et regionalt senter ved et helseforetak, som bl.a. arbeider med selvmordsforebygging, publiserte en kronikk i Adresseavisa om Vincent van Goghs selvmord. Helseforetaket ga vedkommende en skriftlig advarsel. Kronikken om selvmordet til van Gogh ble fremholdt å innebære en omtale av et av driftsområdene til senteret, og det ble pekt på at han ikke hadde informert lederen eller fått tillatelse fra ledelsen ved senteret til å publisere artikkelen.

Sivilombudsmannen er tydelig på at den skriftlige advarsel var klart uberettiget. En ansatts adgang til å publisere faglige artikler innenfor sitt arbeidsfelt er meget vid, også der vedkommende arbeider innefor et felt som berører særlig sårbare grupper. Arbeidsgiver må i atskillig grad tåle også de artiklene som ikke er i samsvar med virksomhetens kjerneformål. Det kan ikke i medhold av lojalitetsplikten stilles krav om at faglige artikler som den ansatte får publisert i egenskap av privatperson eller fagperson skal være i samsvar med virksomhetens formål.

Helseforetaket trakk tilbake den skriftlige advarselen.

Les Sivilombudsmannens uttalelse i saken