For å bidra til en allsidig meningsbrytning i Norge utlyste Fritt Ord 2,5 millioner kroner til samfunnsengasjerte bloggere. Utlysningen ble rettet mot personlig redigerte blogger som ikke har noen institusjonell tilknytning. Det var mulighet for å søke om midler til nyetablering av blogger og utvikling av allerede eksisterende blogger.
Fritt Ord mottok 219 søknader om prosjektmidler, og juryen har kommet frem til 16 søkere som får tildelt midler. 8 av prosjektene er nyetableringer. De andre 8 er allerede eksisterende blogger som skal videreutvikles.
Jeg er glad for den anerkjennelse det ligger i at Fritt Ord valgte ut min blogg, og ser fram til å kunne utvikle den ytterligere.
Byråd Torger Ødegaard feier enhver tvil til side: Byrådssekretær Ståle Hagen tøver på Facebook, og har ikke dekning for påstander.
I en debatt på internett/Facebook 1. september skriver jeg: ”En rekke av landets kommuner – mer enn 100 – tror jeg – gjør som Bærum: legger dokumentene direkte ut på nett, uten byråkratiske systemer med skriftlig krav om innsyn og mye byråkrati”.
Byrådssekretær Ståle Hagen ”korrigerer” dette med opplysninger som for meg er nye: ”De fleste etater i Oslo kommune har det. Se for eksempel saksinnsyn på Plan- og bygningsetatens hjemmesider. Alle dokumenter unntatt arkitekttegninger (åndsverk) og nabokrangler med personkarakteristikker legges ut.”
Jeg tok saka opp med Byrådet, og på vegne av Byrådet svarer byråd Torger Ødegaard: "Jeg er ikke kjent med at andre virksomheter enn Plan- og bygningsetaten systematisk har gjort offentlige og publiserbare saksdokumenter tilgjengelige på Internett." Det vil være klokt om Byrådet samtidig sikrer at deres politiske rådgivere holder seg til fakta når det deltar i debatter i det offentlige rom.
Jeg er tungt tilstede på internett og sosiale medier. For meg er nett ikke en enveiskanal hvor jeg ensidig pumper informasjon ut om hva jeg mener og gjør. Dialogen - toveiskommunikasjonen - er helt sentral, som grunnlag for hvilke standpunkter jeg skal ta i saker som er til behandling. Og ikke minst: de svært mange reaksjoner og henvendelser jeg får gir grunnlag for mange politiske initiativ. Særlig setter jeg pris på de mange innspill fra dem som ikke er ressurssterke nok til å engasjere Bjarne Håkon Hanssen og hans kompanjonger for å nå fram, eller på annen måte kommer til orde. På nettsiden min ligger det nå hele 4.500 kommentarer og innspill fra besøkende. Jeg synes det er en formidabel respons.
Mediebildet endrer seg. Det er Facebook som er den desidert viktigste informasjonskanal for dagens ungdom. Statistisk Sentralbyrås mediebarometer forteller at hele 70 prosent av ungdom mellom 15 og 25 år er innom Facebook daglig, mens kun 15 prosent er innom NRK.
Det er tid for en liten markering; denne uka passerte jeg antallet Facebook-venner med 3.000, og antallet venner øker raskt. Facebook er i dag en av de aller viktigste til å generere besøk til min hovednettside. Mine nettsider har nå årlig mer enn 170.000 besøk, i tillegg til de som leser meg på Facebook, Origo, Linkedin, Twitter og andre medier. Jeg vil fortsatt være i folkets tjeneste. Bruk meg!
Debatten om innføring av datalagringsdirektivet (DLD) har i hovedsak bygget på en underliggende forutsetning om at personopplysninger som i tilfelle blir hentet ut av lagret kommunikasjon, vil forbli i politiets varetekt som et nasjonalt anliggende. Men dersom direktivet blir vedtatt som norsk lov, vil det ikke være slik, med mindre behandlingen av funn i den lagrede datamassen blir unndratt Schengen konvensjonens forpliktelser. Det vil heller ikke være slik at datalagret bare vil tjene som et verktøy i kampen mot kriminalitet, skriver Kjell Eide.
"En ansatt i et håndverksfirma er politianmeldt for korrupsjonsforsøk mot Omsorgsbygg i Oslo. Kommunens sykehjems- og barnehageutbygger har sagt opp alle avtaler med det aktuelle firmaet og søsterselskapet. Selskapene er nå utestengt fra et titalls byggeplasser," meldte NRK Østlandssendingen i går.
Dette har jeg vært orientert om siden forrige uke. Byrådet sendte på korrekt vis informasjon til bystyrets finanskomite gjennom et notat torsdag 16. september.
Men det jeg undres over er hvorfor Byrådet ønsker å forhinder at offentligheten får den samme informasjon, for Byrådets notat var unntatt fra offentlighet med henvisning til Offentlighetslovens § 24 andre ledd, andre punktum: "Andre dokument om lovbrot, blant anna melding og tips frå offentlege organ, kan det gjerast unntak frå innsyn for inntil saka er avgjord."
Politianmeldelsen var forlengst levert, firmaene var underrettet, sikkerhetsvakter var på plass på institusjonene. Jeg synes det er underlig at ikke også offentligheten - byens innbyggere og skattebetalere - bør ha samme informasjon. Det kunne jo til og med betydd at andre som sitter på relevant informasjon kan tipse kommunen eller politiet. Åpenhet er et av de aller viktigste korrupsjonshindrende tiltak.
"Skal Oslo kommune ta skrittet ut i de sosiale mediene på ordentlig bør det være med en intensjon om at vi skal lytte mer enn vi snakker. Å lytte betyr i denne sammenhengen at kommunens ansatte kan melde seg på debatter som allerede er etablert av andre – f. eks ved å kommentere på blogginnlegg som handler om tjenestene våre. Det betyr at vi åpner opp for å kommunisere med borgerne der de er – om det er på Facebook, Twitter eller et nettsamfunn - om de sakene som interesserer dem eller som de trenger mer informasjon om. Det kan også bety at vi legger til rette for at alle brukere av forskjellige tjenester kan gi oss tilbakemelding på hva de syns om dem. Men det betyr først og fremst at vi for alvor tar innover oss at det ikke er vi som setter agendaen. Vi må legge fra oss illusjonen om å være informasjonsmessig proa-ktive og heller jobbe mer reaktivt. Vi må ta innover oss at vi blir snakket om enten vi liker det eller ikke," skriver Leni Torvbråten, WEB-redaktør i Helse- og Velferdsetaten.
Jeg har bedt Byrådet besvare følgende spørsmål overfor bystyrets finanskomite:
"En enstemmig finanskomite uttalte i 2007: "Komiteen understreker viktigheten av å senke terskelen for hvordan publikum kan få tilgang til offentlig informasjon. I en slik sammenheng er det ønskelig å komme lenger enn å legge ut forvaltningens postjournaler. Mange kommuner, som for eksempel Bærum, har gjort hele arkivet elektronisk. Publikum kan via internett få tilgang tilbåde inn- og utgående dokumenter i fulltekst. Komiteen ber om at byrådet tar initiativ til at Oslo kommune snarest mulig når samme målsetting for tilgjengelighet." Byrådet har kommentert dette på spm fra meg i et notat til finanskomiteen av 4. juni 2010."
I en debatt på internett/Facebook 1. september skriver jeg: ”En rekke av landets kommuner - mer enn 100 tror jeg - gjør som Bærum: legger dokumentene direkte ut på nett, uten byråkratiske systemer med skriftlig krav om innsyn og mye byråkrati”.
Byrådssekretær Ståle Hagen ”korrigerer” dette med opplysninger som for meg er nye: ”De fleste etater i Oslo kommune har det. Se f.eks. saksinnsyn på Plan- og bygningsetatens hjemmesider. Alle dokumenter unntatt arkitekttegninger (åndsverk) og nabokrangler med personkarakteristikker legges ut.”
Spm Er det riktig at de fleste etater i Oslo i dag har kommet dit at de ikke bare legger ut virksomhetens postjournal ut på nett, men også de fysiske dokumenter? Det bes opplyst om hvilke virksomheter dette gjelder, ut over Plan- og bygningsetaten."
En Aftenposten-journalist kikket bydel Sagene for mye i kortene, ved å be om innsyn i "for mange" dokumenter. Bydelsdirektøren innførte da en instruks om at ingen person skal ha adgang til å be om innsyn i mer enn 15 brev/dokumenter pr. uke.
Klart lovstridig sa Fylkesmannen: "Det er ikke adgang til å begrense en persons antall innsynsbegjæringer til organet, alle innsynssaker skal behandles fortløpende og i tråd med offentleglovas krav til saksbehandlingstid og øvrige bestemmelser." Bydelsdirektøren krøp til korset og opphevet instruksen han hadde innført.
Klokt av bydelsdirektøren. Normalt legger kommunens informasjonsmedarbeidere ned store ressurser i å få media til å skrive om hva skjer i bydeler og virksomheter. Ofte klages det på at det er vanskelig å nå fram. Bydel Sagene burde derfor være lykkelig over at media er interessert i hva som skjer i bydelen. Og skal kommunen preges av åpenhet må det nødvendigvis medføre at ansatte vil måtte bruke noe tid på å legge til rette for å ta i mot henvendelser.
Jeg misliker sterkt de mange eksempler på at det ikke er et ønske om åpenhet som preger Oslo kommune.
Når halve Norges befolkning mestrer Facebook og selv journalister er på Twitter, er det andre ting enn teknologi som hindrer kommunene å ta i bruk sosiale medier, skriver Paul Chaffey i Abelia.
Skal Oslo kommune ha en informasjonsstrategi eller kommunikasjonsstrategi? Enveis eller toveis? Da Byrådet sist inviterte bystyret til å vedta det Byrådet kallte "informasjonspolitikk for Oslo kommune", fikk jeg et enstemmig bystyre med på at Oslo skal være mer offensive: Oslo skal ha kommunikasjon og dialog.
ErgoGroup har foretatt en undersøkelse som viser at bare hver fjerde norske kommune har tatt i bruk sosiale medier i sin informasjon og dialog med kommunens innbyggere. Oslo kommune er blant dem som er fraværende i sosiale medier, med små unntak for noen enkeltvirksomheter.
Dette krever politiske initiativ fra min side. Tar derfor gjerne i mot innspill på hva og hvordan Oslo kommune bør gjøre det. Hvordan skal kommunen bevege seg overfor fra enveis-informasjon til toveis-kommunikasjon?
For å bidra til en allsidig meningsbrytning i Norge utlyste Fritt Ord 2,5 millioner kroner til samfunnsengasjerte bloggere. Utlysningen ble rettet mot personlig redigerte blogger som ikke har noen institusjonell tilknytning. Det var mulighet for å søke om midler til nyetablering av blogger og utvikling av allerede eksisterende blogger. 
Jeg er tungt tilstede på internett og sosiale medier. For meg er nett ikke en enveiskanal hvor jeg ensidig pumper informasjon ut om hva jeg mener og gjør. Dialogen - toveiskommunikasjonen - er helt sentral, som grunnlag for hvilke standpunkter jeg skal ta i saker som er til behandling. Og ikke minst: de svært mange reaksjoner og henvendelser jeg får gir grunnlag for mange politiske initiativ. Særlig setter jeg pris på de mange innspill fra dem som ikke er ressurssterke nok til å engasjere Bjarne Håkon Hanssen og hans kompanjonger for å nå fram, eller på annen måte kommer til orde. 
Debatten om innføring av datalagringsdirektivet (DLD) har i hovedsak bygget på en underliggende forutsetning om at personopplysninger som i tilfelle blir hentet ut av lagret kommunikasjon, vil forbli i politiets varetekt som et nasjonalt anliggende. Men dersom direktivet blir vedtatt som norsk lov, vil det ikke være slik, med mindre behandlingen av funn i den lagrede datamassen blir unndratt Schengen konvensjonens forpliktelser. Det vil heller ikke være slik at datalagret bare vil tjene som et verktøy i kampen mot kriminalitet, skriver Kjell Eide.
"En ansatt i et håndverksfirma er politianmeldt for korrupsjonsforsøk mot Omsorgsbygg i Oslo. Kommunens sykehjems- og barnehageutbygger har sagt opp alle avtaler med det aktuelle firmaet og søsterselskapet. Selskapene er nå utestengt fra et titalls byggeplasser," meldte NRK Østlandssendingen i går.
"Skal Oslo kommune ta skrittet ut i de sosiale mediene på ordentlig bør det være med en intensjon om at vi skal lytte mer enn vi snakker. Å lytte betyr i denne sammenhengen at kommunens ansatte kan melde seg på debatter som allerede er etablert av andre – f. eks ved å kommentere på blogginnlegg som handler om tjenestene våre. Det betyr at vi åpner opp for å kommunisere med borgerne der de er – om det er på Facebook, Twitter eller et nettsamfunn - om de sakene som interesserer dem eller som de trenger mer informasjon om. Det kan også bety at vi legger til rette for at alle brukere av forskjellige tjenester kan gi oss tilbakemelding på hva de syns om dem. Men det betyr først og fremst at vi for alvor tar innover oss at det ikke er vi som setter agendaen. Vi må legge fra oss illusjonen om å være informasjonsmessig proa-ktive og heller jobbe mer reaktivt. Vi må ta innover oss at vi blir snakket om enten vi liker det eller ikke," skriver Leni Torvbråten, WEB-redaktør i Helse- og Velferdsetaten.
instruks om at ingen person skal ha adgang til å be om innsyn i mer enn 15 brev/dokumenter pr. uke.