Boligbygg med interaktivt kart
Les mer her og gå til kartet
Legg til ny kommentar
Åpenhet
Les mer her og gå til kartet
Presseforbundet om Oslo kommune: Et stykke igjen før Offentlighetsloven etterleves
Oslo kommune har et stykke igjen før alle etater tilfredstiller offentleglovas krav om innsyn. Dette var dommen da Offentlighetsutvalget i Norsk Presseforbund forleden hadde møte med representanter fra Byrådslederens kontor. Tilstede på møtet var også redaksjonsleder Christine Engh og journalist Thomas Olsen, begge fra Aften, som fortalte om sine problemer med å søke informasjon i Oslo kommune. Sentrale temaer var postjournal, journalføring, utlegg av fulltekstdokumenter, klaging, innsyn i selskaper og stiftelser med kommunalt eierskap og ansattes uttalerett.
Les referat fra møtet
Les Presseforbundets brev i etterkant av møtet
Åpenhet og nett: Byrådet negliserte bystyrepålegg
Bystyrets finanskomite ba enstemmig i 2007 Byrådet sørge for at kommunens postjournal skal være "tilgjengelig på nett så lenge som det teknisk og praktisk sett er mulig", i stedet for det som da var situasjonen: en måned.Byrådet har neglisjert bystyrets pålegg, men på spørsmål fra meg sier Byrådet at de nå vil følge bystyrets beskjed "ved at byrådsavdelingenes postjournaler gjøres tilgjengelig elektronisk på kommunens hjemmeside i inntil ett år. Det vil også bli sendt brev/rundskriv til virksomhetene om det samme. "
Bystyrets finanskomite ba også enstemmig om at ikke bare postjournalen, men selve dokumentene bør være tilgjengelige og lesbare på nett. Også her har Byrådets oppfølging vært slett, men på spørsmål fra meg sier Byrådet nå at det vil "bli startet et arbeid med sikte på en publiseringsløsning for fulltekstdokumenter på Internett for byrådsavdelingene. Jeg vil også igangsette et arbeid for med sikte på at kommunens øvrige virksomheter begynner med dette."
Åpenhet har ikke høy prioritet hos det sittende Byrådet.
Jussprofessor: Ansatte har rett til å varsle bystyret, også med taushetsbelagte opplysninger
Etter kommunelovens § 76 har kommunestyret og fylkestinget "det øverste tilsyn med den kommunale og fylkeskommunale forvaltning", en oppgave kommunestyret kan delegere videre. Etter loven kan kommunestyret "forlange enhver sak lagt fram for seg til orientering eller avgjørelse". Spørsmålet er så om tilsatte som et ledd i en varsling kan meddele taushetsbelagte opplysninger til bystyret.Byrådsleder Stian Berger Røsland mener svaret er nei, men professor dr. juris Jan Fridthjof Bernt ved Det juridiske fakultet, Universitet i Bergen, er krystallklar på at dette er feil lovforståelse. Ansatte kan sende fram til taushetsbelagte opplysninger til kommunens øverste kontrollorgan, bystyret:
"I og med at disse (bystyret. Min anm) selv kan kreve slike opplysninger, kan det ikke være brudd på taushetsplikt å gi slike uoppfordret. Retten til å meddele opplysninger uoppfordret til det delegerende eller kontrollerende organ, gjelder normalt bare i forhold til organet som sådant, altså organets leder eller sekretariatet, ikke overfor enkeltmedlemmer ellers. Så når man sender taushetspliktbelagte opplysninger til kommunestyret, sendes disse i praksis til ordfører, som så vurderer om han vil ta saken videre - og som dermed også får et personlig ansvar hvis det ikke gjøres," skriver jussprofessoren.
E-post: Byrådet tar ikke postjournalføringsplikt på alvor
elper jo så ufattelig lite når finanskomiteens borgerlig flertall konstaterer ”at det foreligger rutiner og interne regler som skal sørge for at journalplikten følges”, når byrådene selv ikke følger dem. Byråd Sylvi Listhaug var – da saken startet i et finanskomitemøte i høst – ikke en gang inneforstått med hvordan regelverket var å forstå. Daværende byråd Merete Agerbak-Jensen journalførte ikke journalpliktig e-post i fjor. Ja, selv mens denne saken behandles i finanskomiteen er det slik at sist ankomne byråd, Øystein Sjøtveit, unnlater å journalføre e-post han sender i en sak i bydel Søndre Nordstrand," sa jeg bl.a. da bystyret onsdag behandlet byråd Listhaugs manglende journalføring av e-post
Byrådet ønsker intet lobbyregister
16. desember i fjor vedtok Oslo bystyre at "Bystyret ber byrådet fremme en sak om hvordan man kan registrere kontakt og påvirkning overfor bystyret og byrådet. Byrådet bes avvente behandlingen av forslaget om lobbyregister i Stortinget og innarbeide dette i byrådssaken." I Stortinget stemte Stortingets flertall ned et forslag om lobbyregister, og Byrådet argumenterer nå for at Oslo kommune skal følge Stortinget.
Jeg tror det er en uklokt standpunkt, da det er viktig å ha åpenhet omkring de folkevalgtes arbeid og påvirkningskanalene. Lobbyvirksomhet har blitt en stadig viktigere del av politiske beslutningsprosesser. Lobbyvirksomhet har også utviklet seg til å bli mer profesjonell med årene. Større åpenhet rundt denne virksomheten vil bidra til at borgerne får bedre innsyn i viktige deler av den politiske beslutningsprosessen og derigjennom økt tillit til at politiske beslutninger tas på rett grunnlag. Derfor tror jeg det er klokt med et lobbyregister i Oslo rådhus, noe jeg argumenterer nærmere for under.
Les byrådets anbefaling
Fr.P-byråd Sjøtveit fører heller ikke e-post i postjournalen
Fr.P-byråd Øystein Sjøtveit følger i Fr.P-byråd Sylvi Listhaugs fotspor: Det kan da ikke være så viktig å føre e-post inn i postjournalen, slik lovverket krever? 5. februar mottok og sendte byråden flere e-poster vedrørende Søndre Nordstrand Muslimske Senter. På tross av at lovverket og Byrådets egen instruks er krystallklar har byråden en nonchalant holdning til journalføring av e-post. Først etter min henvendelser om saken, og flere uker etter, ble e-postene ført i Byrådets postjournal.
Ufrivillig åpenhet
Dagbladet skriver i dag på lederplass:"Denne uka fortalte NRK hvor mange ansatte som er tilnyttet de hemmelige tjenestene i Norge. Det hemmelige tallet, som ikke lenger er så hemmeliog, er 1477. Det mest oppsiktsvekkende med NRKs nyhet var ikke antallet, men at det var Forsvaret selv som avslørte det gjennom åpne offentlige registre. Etterretningstjenesten har tidligere vært svært tilbakeholdne med å gi slike opplysninger. Begrunnelsen er at fremmed etterretningsvirksomhet ikke skal få danne seg et bilde av Norges kapasitet.
Oberstløytnant Bent-Ivan Myhre i Forsvarsdepartementet sier at det "åpenbart" er "uheldig" at denne type informasjon ligger ute. Det er bekymringsfullt at våre hemmelige tjenester ikke er bedre på hemmelighold, men vi ønsker prinsipielt åpenhet velkommen. I 1977 ble ukeavisa Ny Tid utsatt for razzia fordi Ivar Johansen satt på navn over ansatte i de hemmelige tjenester. Saken endte med domfellelse. Vi er beroliget av oberstløytnantens løfte om at sikkerhetsglippen denne gang ikke vil få konsekvenser for enkeltpersoner. Det kalles framskritt."
Stopp datalagringsdirektivet: Delta i demonstrasjon i morgen
1. Datalagringsdirektivet truer personvernet2. Datalagringsdirektivet behandler alle som mistenkte
3. Datalagringsdirektivet vil skape falsk trygghet, kriminelle vil lett slippe unna
4. Datalagringsdirektivet åpner for massiv overvåkning i fremtiden
Skriv under på oppropet!
Delta i demonstrasjonen i Oslo (Eidsvoll plass, utenfor Stortinget) i morgen - lørdag 10. april - kl. 11.30.
Konferansier:
Torbjørn Røe Isaksen (H)
Appellantar:
Bård Vegard Solhjell (parlamentarisk leder for SV), Trine Skei Grande (parlamentarisk leder for Venstre), Aslak Sira Myhre (daglig leder for Litteraturhuset), Tage Pettersen (fylkesleder Østfold Høyre) m.fl.
Gå til kampanjen
E-post og journalføring: Heller ikke byråd Akerbak-Jensen journalførte e-post
Byråd Sylvi Listhaug er ikke alene blant sine byrådskolleger om ikke å skjønne at e-post - på linje med all annen korrespondanse som sendes ut og inn av Rådhuset - skal føres i postjournalen.I fjor vinter hadde jeg en e-postkorrespondanse med daværende byråd Merete Agerbak-Jensen vedr. inntekt på kartsalg i Plan- og bygningsetaten, og som konkluderte med at byråden med sin mail av 31. mars oversendte det faktanotatet som ligger nederst i dette nyhetsoppslaget.
Jeg har utfordret Byrådet på å etterspore mailkorrespondansen i Rådhuset, og byråd Bård Folke Fredriksen ( se under) bekrefter ved notat til bystyrets finanskomite at e-postkorrespondansen ikke er journalført.
Byråd Listhaug: E-postvirkeligheten overgår eventyret
Jeg betviler ikke at kommunaldirektør Månum Andersson og administrasjonen journalfører e-post i tråd med regelverket, det skulle da også bare mangle. Spørsmålet er om byråd Sylvi Listhaug selv journalfører e-post. Når hun hevder at loven ikke krever det og at hun derfor ikke gjør det, så er det vel grunn til å tro at hun ikke har gjort det, skriver Trond Jensrud fra Arbeiderpartiet.Byrådets nestleder Sylvi Listhaug har fortsatt mange dokumenter hun ikke har journalført om sykehjemsdrømmen som har kostet Oslos skattytere nær 30 millioner kroner. Er det tilrådelig at ordfører og byrådsleder lar Listhaug og kommunaldirektøren hennes ha ansvaret for opprydding i deres egne mangeårige lovbrudd i denne saken? skriver Erling Folkvord fra Rødt.
Flere artikler …
- Bra serviceerklæring
- Modige varslere
- Bystyret sa nei til gratis kartinformasjon til innbyggerne
- Slipp offentlige data fri
- Dobbel pris for kart
- Din tanke er fri ...
- Gratis kartdata: Bystyreflertallet sier nei til offensiv innovasjon og verdiskapning
- I folkets tjeneste ....
- Professor Jakhelln: Tjenestepåtalen til barnevernsarbeiderne lovstridig
- Feil med munnkurv i barnevernet, skriver Nordstrand Blad på lederplass