"Det er utrolig at ansvarlige i en offentlig institusjon truer varslere med oppsigelse. Som bystyremedlem Ivar Johansen fra SV forsiktig formulerer det, er det «feil å straffe de ansatte». Det er tvert imot viktig at ansatte som sitter med kunnskap, som de mener folkevalgte bør kjenne når de behandler saker i bystyret, tar kontakt og forteller om det. I kampen for å etablere det best mulige tilbud er vi avhengig av varslere," skrev Aften på lederplass.
Men Byrådet og Barne- og familietaten har ikke tatt hintet. Ved brev av 13. januar til de 4 tillitsvalgte i Barne- og familieetaten gis de 4 tjenestepåtale begrunnet i at de ved å sende brev til bystyrets helse- og sosialkomite har brutt sin taushetsplikt. Men bystyret selv mente ikke opplysningene var taushetsbelagte, og la det ut på kommunens nettsider.
Moralen er: Ikke bidra til at folkevalgte og kommunens øverste tilsynsorgan får nødvendig faktainformasjon, for da risikerer du sparken. Det minner meg om helt andre samfunnssystemer vi normalt ikke liker å bli sammenlignet oss med.
Ja, det var overskriften på Klassekampen-journalist Alf Skjeseth kommentar i Dagboka-spalta i Klassekampen går. Det er jo hyggelig at den jobben du gjør blir satt pris på.
Nå var det Fr.P.-byråd Sylvi Listhaugs manglende føring av e-post i postjournalen som var utgangspunktet. Skjeseth skriver bl.a.: "Ikke tilfeldig at Johansen slår ned på den slags, som nerd på internett helt fra de tider da mange trodde at dette var noe som ville gå over. Han har en velutviklet hjemmeside, og er ikke blant disse som belemrer Facebook med ustanselige oppdateringer om hvordan han føler seg eller at han er på jobb, som til og med enkelte høyt på strå i maktapparatet tror at andre har interesse av. Hans 1933 venner (søndag) får derimot jevn tilførsel av lenker og notater og annet som Ivar gjerne vil spre til flere. Som angrepet på Listhaug. "
Byråd Sylvi Listhaug var helt tydelig i bystyrets finanskomite onsdag: E-post er ikke dokumenter i Arkivloven og Offentlighetslovens forstand, og skal derfor ikke føres inn i Byrådets postjournal. Men etter inngripen av Byrådets kommunaldirektør Nils Holm måtte hun senere i samme møte beklage at hun har hatt en gal forståelse av loven og det kommunale regelverk.
Ved å ha lagt en slik praksis til grunn i sine 4 år som byråd kan det være tusenvis av e-poster til og fra byråden som lovstridig ikke er journalført. Sammen med Trond Jensrud (Ap) og Erling Folkvord (Rødt) har jeg derfor funnet det nødvendig å sende fram sak til bystyret hvor bystyret inviteres til å gi et pålegg om at "byrådet umiddelbart sørger for at byrådsavdelingene iverksetter en postjournalpraksis vedrørende e-post som samsvarer med instruks av 1. juni 2001" og at "byrådet gjennomgår e-post-korrespondanse til og fra byrådsavdelingene som ikke har blitt postjournalført, og sørge for retting av hver byrådsavdelings postjournal."
Det er svært alvorlig at en byråd bryter loven på en slik måte og hindrer Bystyret og offentligheten innsyn i forvaltningens dokumenter.
Oslo kommune truer med tjenestepåtale eller avskjed for ansatte som sender en skriftlig henvendelse til bystyret i fortvilelse over at bystyret - etter deres oppfatning - er i ferd med å fatte et galt vedtak. Dette på tross av at de ansatte anonymiserte opplysningene så godt at bystyrets sekretariat selv offentliggjorde brevet på kommunens nettsider. Jeg synes det er alvorlig at ordføreren ikke innser at det innebærer en alvorlig svekkelse av de demokratiske beslutningsprosesser dersom det skapes et regime hvor kommunens mange dyktige fagfolk - av frykt for represalier - ikke tør å kontakte byens øverste folkevalgte. Det kan bety at bystyret fatter sine beslutninger på sviktende kunnskap. Det kan også føre til at bystyret ikke er i stand til å utføre det øverste tilsynsansvar det er pålagt etter loven.
Jeg følger opp med ny henvendelse til ordføreren (se under).
"Plan- og bygningsetaten opplever at prinsippet om brukerbetaling for produkter og tjenester basert på kart- og geodatabasene kan bidra til mindre bruk av slike løsninger i kommunale virksomheter enn om løsninger og datasett var fritt tilgjengelig. Prinsippet om brukerbetaling kan dermed også bidra til å redusere brukernytten for kommunen totalt sett."
Etaten støtter dermed prinspielt sett min argumentasjon ved forslaget i bystyret om at kartdata bør være gratis tilgjengelig for byens innbyggere, kommunale virksomheter og næringsdrivende. Men naturligvis taper etaten penger, og dette bortfall av inntekter må bystyret dekke opp for.
Men Høyre/Fr.P-byrådet driver denne kommunen som en butikk, og mener at det fortsatt skal være "brukerbetaling", i den forstand at dataene bør forbeholdes den som har penger å legge på bordet. Hva mener du?
Man kan ikke drepe folk på grunn av deres ytringer uansett hva ytringen handler om. Ytringsfriheten må forsvares. Dette er utvilsomt det viktigste å understreke i karikaturdebatten i dag. Å latterliggjøre profeter og provosere er, og skal være, legalt. Legalt, men dumt, skriver Gülay Kutal bl.a. i denne artikkelen.
"Oslo skal være en kommune for brukerne, hvor brukerorientering står sentralt i alt arbeid på alle nivåer. Oslo kommune skal være en attraktiv, konkurransedyktig og effektiv serviceorganisasjon." Dette er de vakre programformuleringer fra Oslos byråd. Men samsvarer dette med den virkeligheten innbyggerne i denne byen møter i det daglige?
Velgerne har valgt meg som medlem av Oslo bystyre. I den egenskap skal jeg være med på å fatte viktige og overordnede vedtak for hvordan kommunen skal organiseres og nivået på tjenestetilbudet. Men som folkevalgt er jeg også ombud. I ombudsrollen har jeg et særlig ansvar for å sikre at det er samsvar mellom teori og praksis. At overordnede regler fungerer etter sin intensjon og at kommunens forvaltning opptrer på en ordentlig møte. Derfor ønsker jeg henvendelser fra enhver seg føler seg urettmessig behandlet eller som i sitt dagligliv opplever at kommunen ikke holder hva den lover.
Osloombudet er oppe med nytt utseende, og nye og oppdaterte nettsider her.
Byrådene Torger Ødegaard og Sylvi Listhaug sier de som byråder ikke har innsyn i enkeltsaker, mens byråd Listhaug senest ved notat til bystyret av 15. november viser at hun som byråd nettopp krever at bydel Østensjø gir henne innblikk i en enkeltsak. Og ikke bare det; notat med svært detaljerte opplysninger om en hjemmetjenestebruker oversendes bystyret unntatt fra offentlighet fordi det innholder taushetsbelagte opplysninger.
Jeg har derfor sendt fram spørsmål til byrådet om byråd Listhaug ved sin oversendelse til bystyrets Helse- og sosialkomité har røpet taushetsbelagte opplysninger som gjør at hun har satt seg i samme situasjon som de 4 tillitsvalgte som varslet i Barne- og familieetaten og som derfor normalt burde medført personalmessige forføyninger. Les hele spørsmålet under.
Det er utrolig at ansvarlige i en offentlig institusjon truer varslere med oppsigelse. Som bystyremedlem Ivar Johansen fra SV forsiktig formulerer det, er det «feil å straffe de ansatte». Det er tvert imot viktig at ansatte som sitter med kunnskap, som de mener folkevalgte bør kjenne når de behandler saker i bystyret, tar kontakt og forteller om det. I kampen for å etablere det best mulige tilbud er vi avhengig av varslere, skriver Aften på lederplass.
Svært mange av landets kommuner legger ikke bare inn- og utgående postjournal ut på internett, men selve de fysiske dokumenter. Dette gir kommunens innbyggere betydelig bedre innsyn i hva som skjer i kommunens forvaltning. Forvaltningens dokumenter eies av innbyggerne og det er viktig i at demokratisk perspektiv at kommunale dokumenter er lettere tilgjengelig.
Oslo bystyre har allerede for 2 år siden (på mitt initiativ) bedt om at Byrådet legger til rette for at også kommunale dokumenter i Oslo kommer ut på nett, men så langt har lite skjedd. Jeg har derfor bedt Byrådet overfor bystyrets finanskomite besvare følgende: "Hvordan følger Byrådet (både i forhold til egen korrespondanse og øvrige etater og virksomheter) opp bystyrets uttalte målsetting, og når vil det være på plass?".
2. juni 2009: 4 tillitsvalgte for ansatte i Barne- og familietaten skriver til øverste politisk folkevalgte i Oslo, bystyrets helse- og sosialkomite. Komiteen har til behandling spørsmålet om hvorvidt kommunens barnevern har et tilstrekkelig akutt- og utredningstilbud for ungdom.”Vi ser det som vår faglige plikt å underrette om forhold som vi mener ikke er tilstrekkelig belyst", skrev de.
5. desember 2009: De tillitsvalgte mottar brev frra ledelsen i Barne- og familietetaten med varsel om at etaten vurderer tjenestepåtale eller opphør av ansettelsesforholdet begrunnet i at de angivelig brøt sin taushetsplikt ved sin henvendelse til kommunens øverste politiske ledelse. Men bystyret selv har ikke vurdert informasjonen som taushetsbelagt, og deres brev har i 4 måneder lagt på bystyrets nettsider.
Kommunalt ansatte skal altså møtes med represalier fordi de gir faktainformasjon til byens øverste politiske ledelse om situasjonen i Oslo-barnevernet. Jeg ber ordføreren gå inn i saken (se under).
"Det er utrolig at ansvarlige i en offentlig institusjon truer varslere med oppsigelse. Som bystyremedlem Ivar Johansen fra SV forsiktig formulerer det, er det «feil å straffe de ansatte». Det er tvert imot viktig at ansatte som sitter med kunnskap, som de mener folkevalgte bør kjenne når de behandler saker i bystyret, tar kontakt og forteller om det. I kampen for å etablere det best mulige tilbud er vi avhengig av varslere," skrev Aften på lederplass. 
Ja, det var overskriften på Klassekampen-journalist Alf Skjeseth kommentar i Dagboka-spalta i Klassekampen går. Det er jo hyggelig at den jobben du gjør blir satt pris på.
Byråd Sylvi Listhaug var helt tydelig i bystyrets finanskomite onsdag: E-post er ikke dokumenter i Arkivloven og Offentlighetslovens forstand, og skal derfor ikke føres inn i Byrådets postjournal. Men etter inngripen av Byrådets kommunaldirektør Nils Holm måtte hun senere i samme møte beklage at hun har hatt en gal forståelse av loven og det kommunale regelverk.
Oslo kommune truer med tjenestepåtale eller avskjed for ansatte som sender en skriftlig henvendelse til bystyret i fortvilelse over at bystyret - etter deres oppfatning - er i ferd med å fatte et galt vedtak. Dette på tross av at de ansatte anonymiserte opplysningene så godt at bystyrets sekretariat selv offentliggjorde brevet på kommunens nettsider. Jeg synes det er alvorlig at ordføreren ikke innser at det innebærer en alvorlig svekkelse av de demokratiske beslutningsprosesser dersom det skapes et regime hvor kommunens mange dyktige fagfolk - av frykt for represalier - ikke tør å kontakte byens øverste folkevalgte. Det kan bety at bystyret fatter sine beslutninger på sviktende kunnskap. Det kan også føre til at bystyret ikke er i stand til å utføre det øverste tilsynsansvar det er pålagt etter loven.
"Plan- og bygningsetaten opplever at prinsippet om brukerbetaling for produkter og tjenester basert på kart- og geodatabasene kan bidra til mindre bruk av slike løsninger i kommunale virksomheter enn om løsninger og datasett var fritt tilgjengelig. Prinsippet om brukerbetaling kan dermed også bidra til å redusere brukernytten for kommunen totalt sett."
Man kan ikke drepe folk på grunn av deres ytringer uansett hva ytringen handler om. Ytringsfriheten må forsvares. Dette er utvilsomt det viktigste å understreke i karikaturdebatten i dag. Å latterliggjøre profeter og provosere er, og skal være, legalt. Legalt, men dumt, skriver Gülay Kutal bl.a. i denne artikkelen.
"Oslo skal være en kommune for brukerne, hvor brukerorientering står sentralt i alt arbeid på alle nivåer. Oslo kommune skal være en attraktiv, konkurransedyktig og effektiv serviceorganisasjon." Dette er de vakre programformuleringer fra Oslos byråd. Men samsvarer dette med den virkeligheten innbyggerne i denne byen møter i det daglige?
Det er utrolig at ansvarlige i en offentlig institusjon truer varslere med oppsigelse. Som bystyremedlem Ivar Johansen fra SV forsiktig formulerer det, er det «feil å straffe de ansatte». Det er tvert imot viktig at ansatte som sitter med kunnskap, som de mener folkevalgte bør kjenne når de behandler saker i bystyret, tar kontakt og forteller om det. I kampen for å etablere det best mulige tilbud er vi avhengig av varslere, skriver Aften på lederplass. 
Svært mange av landets kommuner legger ikke bare inn- og utgående postjournal ut på internett, men selve de fysiske dokumenter. Dette gir kommunens innbyggere betydelig bedre innsyn i hva som skjer i kommunens forvaltning. Forvaltningens dokumenter eies av innbyggerne og det er viktig i at demokratisk perspektiv at kommunale dokumenter er lettere tilgjengelig.