Inga Marte Thorkildsen: Osloskolen trenger mange som følger Simon Malkenes sitt eksempel

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert onsdag 16. mai 2018 03:35

Byråden er tydelig: "Simon Malkenes, læreren på Ulsrud, har i mange år satt problemer under debatt og bidratt til opplysning og kunnskap. Jeg håper mange andre følger etter. Også - og ikke minst - når det er ubehagelig for oss på toppen."

Og hun fortsetter:

"Mandag hadde vi historiens (?) første konferanse om ytringsfrihet i Osloskolen. Det er jeg ordentlig stolt av. Mange har gitt tydelig uttrykk for at de er glade for at vi tar denne debatten på alvor, at vi ikke bagatelliserer det bort med at mye tross alt er bra. For det er det, selvsagt! Vi har en knallbra skole, det skal vi være stolte av. Men det er ikke derfor vi har vært gjennom over to måneder med hard debatt om ytringskultur og ytringsfrihetens kår, med en drøss opprop fra lærere og andre som opplever at de ikke blir hørt. Etter konferansen kan ingen si at vi ikke har et problem i Osloskolen. Det har vi, svært mange har understreket det. Og vi bør ta det som en utfordring vi skal finne ut av - sammen.

Det er ikke bare i skolen, eller i Osloskolen, at det er et problem at folk blir møtt for lite ydmykt eller at det på ulike måter signaliseres at det ikke er ønskelig med kritikk og søkelys på det som er problematisk. Det skjer dessverre i store deler av offentlig sektor - og det kan undergrave velferdsstaten og demokratiet, og skape større skiller i befolkninga. At det skjer i utdanningssektoren, som skal utdanne barna våre til å bli deltakere i demokratiet, tenke kritisk og forstå at deres stemme teller, er på mange måter ekstra alvorlig. Derfor er jeg glad for at prosessen med å åpne opp er ordentlig i gang.

Mandag gikk også Fritt Ords honnørpris til Simon Malkenes, læreren på Ulsrud som på mange måter starta det hele. Han har i mange år satt problemer under debatt og bidratt til opplysning og kunnskap. Jeg håper mange andre følger etter. Også - og ikke minst - når det er ubehagelig for oss på toppen," skriver byråd Inga Marte Thorkildsen.

Utdanningsforbundet: Det er ingen opplevelse blant våre medlemmer om at ytringer er ønsket

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert mandag 14. mai 2018 19:08

Leder for Utdanningsforbundet i Oslo, Aina Skjefstad Andersen, var tydelig på vegne av sine medlemmer i Osloskolen på byrådets konferanse om ytringskultur i Osloskolen:

"Min påstand er at vi ikke har en ytringskultur eller et ytringsklima i dag. Ytringsfrihet- JA. Men et klima for ytringer- NEI. Til det er det for få som ytrer seg og for få som deltar i det offentlige ordskiftet om Osloskolen. Det er heller ingen opplevelse blant våre medlemmer om at ytringer er ønsket."

Og Utdanningsforbundet kom også med en direkte utfordring til byråden relatert til Simon Malkenes sin sak: "Så vil jeg stoppe litt opp ved rektors adgang til å gi tilrettevisninger til lærere som ytrer seg kritisk. I dag er det slik at denne adgangen ligger innenfor rektors styringsrett og ikke kan påklages av den ansatte. tilrettevisningene kan i prinsippet bli liggende i personalmappen for evig tid. Slike tilrettevisninger oppleves av mange, som en straff og en sanksjon. Mitt spørsmål er om denne suverene adgangen til rektor, i seg selv er et hinder for en åpenhetskultur og en kultur hvor ytringer er ønsket,- jeg opplever at denne adgangen til gi tilrettevisninger på sett og vis er et paradoks i diskusjonen om å utvikle en trygg ytringskultur. Jeg ber byråden vurdere om rektors mulighet il å gi tilrettevisninger på kritiske ytringer bør fjernes," sa hun blant annet.

Les hele hennes innlegg nedenfor.

Redaktørforeningens Arne Jensen: Uklart om det er viktigst å bygge et godt omdømme eller viktigst å fylle de samfunnsoppgavene man er satt til

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert mandag 14. mai 2018 18:29

Norsk Redaktørforenings Arne Jensen sa bl.a. dette på gårsdagens konferanse i Oslo Rådhus:

"Rapporter og stikkprøver fra andre deler av landet tyder på at angsten for den frie meningsbrytning, angsten for det politisk ukorrekte, angsten for alt som kan skade skolens «omdømme» er så sterk at den båndlegger lærere over hele landet, den båndlegger lærere på en slik måt og i et slikt omfang at vi mister viktige stemmer i det offentlige ordskiftet, og den båndlegger lærere på en slik måte at vi bryter med de prinsippene som er helt avgjørende for at demokratiet vårt skal fungere. For mange skoleetater – som andre etater og forvaltningsenheter – fremstår det nå ofte som uklart om det er viktigst å bygge et godt omdømme eller viktigst å fylle de samfunnsoppgavene man er satt til.

Det vi må erkjenne er at ytringsfriheten bringer med seg mye ubehag. Vi er nødt til å akseptere ytringer vi ikke liker. Vi må lære oss å leve med de ubehagelighetene ytringsfriheten fører med seg. De er ikke de politisk korrekte synspunktene som trenger vern, eller de som det er lett å få sympati for. Det er de ukorrekte, ubehagelige, provoserende ytringene som trenger et sterkt vern. For dersom vi begynner å innskrenke dem, så vil vi over tid ende opp med en ytringsfrihet som er så snever at den mister sin verdi som demokratisk fundament," sa han blant annet.

Les hele hans innlegg nedenfor.

Astrid Søgnen: Trygt å lære - trygt å ytre seg

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert mandag 14. mai 2018 15:33

Utdanningsdirektør Astrid Søgnen:

"Alle som arbeider i Osloskolen, skal som andre borgere, ha ytringsfrihet, og de ansatte skal erfare en positiv og sunn ytringskultur. Når noen sier fra om at de ikke opplever det slik, har vi et problem, som vi tar på største alvor.

Man skulle jo tro at et så velregulert system, med så mange kloke folk, ledere og tillitsvalgte, ville fange opp reaksjoner, meldinger om at ytringsklima ikke er godt nok. Men slik er det ikke, viser det seg.  Dette må vi erkjenne og ta innover oss. Både vi og organisasjonene har omtrent ikke hatt slike saker på vårt felles bord. Vi vet at saker løses lokalt, intet bedre, men uansett må vi gå grundigere inn i dette.

Vi har et problem når noen opplever at de ikke har et godt ytringsklima på arbeidsplassen. Det er vi blitt minnet på i det siste, og slik vil vi ikke ha det. Jeg vet at jeg har alle lederne i Osloskolen med meg på det. Vi må bare få vite om det, slik at vi kan bistå skolene og støtte opp om en positiv utvikling," sa direktør for Utdanningsetaten Astrid Søgnen på konferansen om ytringskultur i dag.

Les hele hennes innlegg nedenfor.

Simon Malkenes: Erfaringer med systemkritikk og ytringskultur

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert mandag 14. mai 2018 13:41

Simon Malkenes fikk i dag - svært velfortjent - Fritt Ords honnørpris.

– Han har mer enn de aller fleste gjort en stor innsats for å skape en kritisk debatt om norsk skole og Oslo-skolen spesielt. De siste månedene vi har hatt en sjelden og viktig diskusjon on ytringskulturen i Oslo-skolen, sier Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord til NRK.

I en pressemelding skriver Fritt Ord at Malkenes får prisen gjennom å løfte frem negative følger av fritt skolevalg og finansieringsordninger, bidratt til å rette søkelyset mot hvor vanskelig det er å ytre seg fritt og kritisk om problematiske sider ved skolepolitikk og skoleledelse.

I dag innledet han på konferanse i Oslo Rådhus om ytringskultur i Oslo-skolen.

Hør hans innledning ved link nedenfor.

Inga Marte Thorkildsen: Åpenhet er bunnplanken

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert mandag 14. mai 2018 07:06

En tydelig byråd Inga Marte Thorkildsen på dagens konferanse om ytringskultur i Osloskolen:

"For å få en god skole for alle, må alle som bryr seg om skolen føle at deres stemmer og synspunkter er velkomne, også de kritiske. Elever må oppleve det. Lærere må oppleve det. Foreldre og foresatte må oppleve det. Skoleledere må oppleve det. Og journalister må oppleve at de får tilgang til informasjon som gjør deres samfunnsoppdrag mulig.

I dagens Osloskole er det mange som opplever at klimaet for debatt og kritisk tenking er for dårlig. Det må vi erkjenne for å komme videre.

Byrådet gikk til valg på å gjennomføre en tillitsreform i Oslo kommune. Skolen er intet unntak. Det jobbes på alle nivåer nå for å endre måten kommunen styres og ledes på. Som erfaringene fra andre steder som har gjennomført en tillitsreform viser: En reform av denne dimensjonen er ikke gjennomført over natta. Du kan ikke bare vedta den, en slik forandring krever systematisk og målretta arbeid over lang tid, sterk vilje og engasjement. Det krever en ny form for kompetanse. Det krever at det er lov til å gjøre feil.

Byrådet har store ambisjoner. Vi skal endre strukturer som kan hemme ytringsfriheten, fordi hensynet til økonomien settes foran hensynet til åpenhet og debatt. Derfor skal vi endre stykkprisfinansieringen, og vi skal sette ned et utvalg som skal drøfte alternativer til karakterbasert skolevalg. Vi gir større tillit til skolene og deres faglige skjønn. Derfor har vi gjort osloprøvene og de skriftlige halvtårsvurderingene frivillige. Sist, men ikke minst: Vi har gitt etaten i oppdrag å endre på måten etaten leder og styrer skolene på. Vi skal over fra kontroll til skoleutvikling, fra konkurranse basert på kvantitative mål, til større vekt på samarbeid om utfordringer som ikke alltid lar seg måle ved hjelp av tall.

Vi er helt tydelige: Det skal bli enklere for folk i skolen å bli hørt, både når det gjelder gode ideer og forslag til løsninger, og når det gjelder problemene de strever med. Som vold, et problem mange skoler har, men som mange lærere opplever at de ikke får god nok hjelp til å takle. Dette må vi gjøre noe med," sa byråden blant annet. Les hele hennes åpningsinnlegg nedenfor.

Konferanse om ytringskultur i Osloskolen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert lørdag 12. mai 2018 03:32

Mandag formiddag bør du være tilstede i Oslo Rådhus, dersom du er opptatt av ytringsfrihet og ytringskultur i Osloskolen. Da arrangerer byrådet åpen konferanse om ytringskultur i Osloskolen. Den starter kl. 08.30 og avsluttes kl. 11.30. Detaljert program her.

Temaene som belyses er:

- Hvordan kan hensynet til ytringsfrihet og hensynet til elevenes personvern leve side om side i Osloskolen? Anine Kierulf, Norges nasjonale insitutusjon for menneskerettigheter

- Elevstemmen i en ytringskultur, mobbeombud Kjerstin Owren og Elev- og lærlingombud Melinda Jørgensen

- Erfaringer med systemkritikk og ytringskultur, lærer Simon Malknes, Ulsrud Videregående Skole

- Ytringsfrihet og ytringsvett i skoleverket, rektor Kjell Hauge, Kuben Videregående Skole

- Debattklimaet i Osloskolen, Edvard Botterli Udnæs, leder for Elevorganisasjonen i Oslo

- Trygt å lære - trygt å ytre seg, Astrid Søgnen, direktør i Utdanningsetaten

- Korte innlegg fra Hovedverneombudet i Utdanningsetaten, Skolelederforbundet, Utdanningsetaten, Norsk Redaktørforening og Oslo kommunale foreldreutvalg.

- Åpen diskusjon på rundt en time.

Byråd Inga Marte Thorkildsen åpner og avslutter konferansen. Konferansen mandag vil bli streamet på https://oslo.kommunetv.no/. Her vil det være mulig å følge konferansen direkte, og også til å se konferansen i etterkant.

Taushetskulturen i Oslo-skolen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert lørdag 21. april 2018 03:48

Osloskolen preges av en taushetskultur. Osloskolens ansatte har et tydelig inntrykk av at det er ønskelig at de holder kjeft. I alle fall dersom det handler om systemkritikk eller er faktainformasjon som gir er annet bilde av Osloskolen enn det etatsledelsens ønsker å skape.   Debatt-klimaet og debattform er selvsagt av betydning.

Aktørene kan her bidra konstruktivt: Jeg forutsetter at ledelsen ved Ulsrud har dette som et naturlig tema når det gjennomføres medarbeidersamtaler med de ansatte. Ta snarlig en slik kollegial samtale med Malkenes. Osloskolen er på vei mot en tillitsbasert ledelse, og her har skoleledelsen et særlig ansvar. Simon Malkenes kan selv bidra ved etter Dagsnytt18-innslaget å gå i en konstruktiv dialog med sin klasse om hendelsen og bakgrunnen for denne.  

Deretter kan Malkenes-saken legges død. Men hendelsen krever at vi setter inn tiltak for å sikre ytringsfrihetens vilkår i Oslo-skolen.  

Lærerne skal først og fremst ha sin lojalitet hos elevene, men naturligvis også lojalitet til sitt fag, sine kolleger og skoleledelsen. Men lojalitet betyr ikke taushet, og lydighet betyr ikke underkastelse.  

Hvordan Ulsrud-ledelsen og Utdanningsetatens ledelse håndterer Malkenes-saken er nå selve testen på om Oslo-lærerne har en reell ytringsfrihet. Som folkevalgt er min forventning krystall-klar: Personalforføyninger mot Simon Malkenes er helt uakseptabelt, skriver jeg blant annet.  Les også: Du har kollegene i ryggen, Malkenes.

Les hele teksten under "les mer."

Folkevalgte må ha god tilgang til faktainformasjon

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert søndag 11. mars 2018 04:23

I Rådhuset er det et begrep om "tanta til Østen." Dette var en beskrivelse av at tanta til daværende folkevalgte og bystyremedlem Sigurd Østen (Høyre) fikk faktainformasjon fra kommunale etater som den folkevalgte selv ikke fikk dersom bystyremedlemmet henvendte seg direkte til de samme etater.

Det er selvsagt viktig at byens øverste folkevalgte har minst like god – og rask - tilgang til faktainformasjon fra byens etater og virksomheter som presse og offentlighet for øvrig. Ofte er det raskt behov for å sjekke ut et en opplysning eller rykte som verserer, og da er det klokt at dette kan kontrolleres før jeg f.eks. uttaler meg i media.

For mange år siden vedtok derfor bystyret at følgende skulle være en del av reglementet for folkevalgtes innsynsrett: "Kommunens virksomheter skal så langt det er praktisk og arbeidsmessig mulig hjelpe bystyrets medlemmer med alle foreliggende faktaopplysninger. Partigrupper og enkeltrepresentanter kan henvende seg direkte til disse. I den utstrekning enkelthenvendelser representerer en arbeidsmessig belastning av betydning eller innebærer politiske vurderinger, tar virksomhetene dette opp med byrådet."

Fra bystyresiden opplever vi av og til at virksomhetene ikke er seg dette bevisst, og det der derfor klokt når byrådslederen nå har sendt ut en påminning om dette til virksomhetene.

Oslo: En mer åpen kommunal forvaltning

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert torsdag 01. februar 2018 04:31

I gårsdagens bystyremøte drøftet vi spørsmålet om offentlighet i Oslo kommune. I den sammenheng brukte jeg også min egen historie:

Gjennom mange år var jeg i en massiv drakamp med statsapparatet fordi jeg sloss for større åpenhet enn det øvrigheta aksepterte. Over flere år tilbragte jeg mange måneder i rettssalene, og i et par måneder i fengsel i Åkebergveien. I den siste saken ble jeg frikjent av Høyesterett, etter mange rettsrunder. Høyesterett mente opplysningene jeg offentliggjorde ikke var hemmeligheter. Og i dag finnes mesteparten av disse opplysningene tilgjengelig på internett.

Og det er dette som er parallellen til saken om hvorvidt Oslo kommune bør ha egne regler for offentlighet.

Oslo kommune har aldri hatt noen reell åpenhetskultur. Joda, vi har i og for seg hatt mange gode vedtak, instrukser og sånt, men som i saksområdet med ansattes ytringsfrihet: reglene sier at de ansatte har rett til å ytre seg, men kulturen er allikevel slik at: Du har lov til å ytre deg, men du gjør allikevel klokest i å holde kjeft. Det rødgrønne byrådet er tydelig på at sånn skal vi ikke ha det.

Jeg har ofte sagt, selvsagt litt tabloidisert, at bevisstheten om åpenhet er større i Forsvarsstaben enn i Oslo kommune. Typisk nok: Oslos regler om offentlighet som vi i dag skroter er for lengst forbigått av en relativt offensiv offentlighetslov. Staten har lagt milelangt foran oss. Egne kommunale regler har derfor har derfor bare rotet det til, og sånn sett undergravet en offensiv praksis.

Det viktige er ikke vakre programerklæringer men praktisk politikk.

Les mitt innlegg i bystyret nedenfor.