Åpenhet

Gratis bredbånd i Oslo sentrum?

Gratis bredbånd i Oslo sentrum?Byrådet i Oslo ligger ikke akkurat i front når det gjelder bruk av IT.
I to år har de for eksempel ruget på et forslag fra SVs Marianne Borgen om å utrede en ordning med gratis utendørs bredbånd i Oslo sentrum, og i de større parkene.

Etter langt om lenge foreligger nå utredningen og saken for bystyrebehandling, og Byrådet vender tommelen ned.

Byrådsaken og utredningen ligger her
http://kurl.no/H8rd


Jeg tar gjerne i mot synspunkter i innspill til at vi nå i bystyrets finanskomite skal innstille på saken overfor bystyret.

Byrådet vil begrense folkevalgtes tilgang til fakta

Byrådet vikl begrense folkevalgtes tilgang til faktaKunnskap er makt heter det. Men det er allikevel noe spesielt at Byrådet aktivt forsøker å hindre at bystyrets medlemmer får faktakunnskap om Oslos tjenesteapparat. I vinter måtte ordføreren gi daværende byråd Merete Agerbak-Jensen en smekk på fingeren.

Men sist uke rådet byråd Sylvi Listhaugs avdeling bydel Sagene til ikke å svare meg når jeg stilte dette spørsmålet: ”Kan dere sende meg en oversikt over boliger for psykisk utviklingshemmede i bydelen? Navn på den enkelte bolig, og antallet beboere.” I forståelse med byrådsavdelingen svarte bydelen: ”Bydel Sagene har fått de samme spørsmål fra Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester, og vil besvare spørsmålene via Byrådsavdelingen.”

Bystyret har vedtatt et reglement som fastslår at "Kommunens virksomheter skal så langt det er praktisk og arbeidsmessig mulig hjelpe bystyrets medlemmer med alle foreliggende faktaopplysninger. Partigrupper og enkeltrepresentanter kan henvende seg direkte til disse.” Bystyremedlemmers rett til faktaopplysninger suspenderes, eller evt. utsettes, naturligvis ikke dersom en byrådsavdeling ber om de samme opplysninger. Igjen måtte jeg sende kopi av saken til ordføreren, og da kom det raskt svar fra bydelen med de etterspurte opplysninger. Det er vel kjenntegn for regimer i helt andre deler av verden at politiske makthavere tilstreber å ha full kontroll med alle informasjonskanaler, ned til den minste detalj.

Kartdata bør være gratis

Kartdata bør være gratisStatens kartverk og kommunale plan- og bygningsmyndigheter rår over en betydelig kartproduksjon, som selges til næringsliv og publikum til det jeg vil betegne som rå priser. Jeg mener disse kartdata prinsipielt sett bør være gratis tilgjengelig for byens innbyggere, kommunale virksomheter og næringsdrivende, skriver jeg bl.a. i en artikkel i Klassekampen.

Kommunale kartdata bør være gratis tilgjengelig

Kommunale kartdata bør være gratis tilgjengeligJeg har nå sendt fram følgende forslag til behandling i Oslo bystyre: "Plan- og bygningsetaten legger snarest mulig til rette for at kartdata som Oslo kommune disponerer rettighetene til gjøres gratis tilgjengelig på nett."

Forslaget er begrunnet i at

- Offentlig informasjon bør være gratis tilgjengelig for alle
- Betalingskrav hindrer verdiskaping
- Betalingskrav hindrer kostnadseffektivisering
- Betalingskrav hindrer bruk i fri programvare
- Betalingskrav kan gi dårligere samfunnssikkerhet

Det er nærliggende å sammenligne kartdata med meteorologiske data. Fra 1. september 2007 ble alle norske meteorologiske data gratis tilgjengelig for alle. 0-prispolitikken gjør at kommersielle værleverandører kan bruke ressursene på annet enn datakjøp. For oss som innbyggere betyr frislippet ny produkter og bedre værtjenester. Om Staten og kommunesektoren gjør offentlig informasjon gratis tilgjengelig i digital form vil dette kunne utløse milliardverdier i ny innovasjon og nyskapning. Gjennom å gjøre sine kartprodukter gratis tilgjengelig vil Oslo kommune gi sitt bidrag. Les mer under.

Presseklipp om militæret? Det er fal'i det

Presseklipp om militæret? Det er fal'i detHver morgen går Kommunikasjonsenheten i Forsvarsdepartementet gjennom dagens aviser og setter sammen en klippmappe om forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål, som distribueres via epost som et pdf-dokument til et antall adressater innenfor og utenfor Forsvaret av VernepliktigPI [Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.]. Blant adressatene finner jeg forsvarslobbyister, forskere ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt og NORISS, journalister som skriver om forsvarsspørsmål, ledelsesskiktet i Folk og Forsvar, Atlanterhavskomiteen, en etatssjef i Oslo kommune m.v.

Som internasjonal leder i SV er det ikke unaturlig for meg å be om å bli satt på distribusjonsslisten. 18. september sender jeg derfor følgende mail til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.: "Jeg ber om å bli satt på distribusjonslisten for utsendelse av ”Dagens klippmappe”, og prumpte får jeg følgende beskjed: "Hei. Kan desverre ikke sende klippmappen. Det er kun forsvarets avdelinger som får denne."

Dette er jo ganske ikke enkelt ikke sant, og som vist over kjenner jeg distribusjonslisten fra Forsvarsstaben. Jeg sendte derfor 21. september denne svarmail til Kommunikasjonsavdelingen i Forsvarsdepartementet: "Dette er jo ikke korrekt. Av distribusjonslisten under ser jeg at den også distribueres utenfor Forsvaret." Og der står saken. Det er pussig at Kommunikasjonsenheten i Forsvarsdepartementet ser det som sin oppgave å begrense kommunikasjon og informasjon.

Og et par timer etter at jeg la ut overstående nyhetsoppslag grep den politiske ledelse i Forsvarsdepartementet inn, og ryddet opp i saken.

Sett eller uglesett

Ingenting får frem krigsoverskrifter i avisene som overvåkingsskandalen som raste i pressen tidligere i sommer. De står som et gufs av mistenksomhet fra den kalde krigen, og når selv ikke kongen slipper unna, er skandalen total.

For journalistene, kanskje, for jeg tror ikke leserne bryr seg om overvåking eller privatlivets fred. Vi lever ikke lenger etter den borgerlige rettsstatens idealer. Vi lever i Kristoffer Schaus æra, i ekshibisjonismens tid, der det viktigste i livet er å bli sett og lagt merke til. Vi legger oss ut på nettet med hele privatlivet, sjelslivet og kanskje seksuallivet. Vi er på Faceboook, YouTube, you name it, og vi vet at noen ser oss, skriver Hallvard C. Hanssen i en kommentarartikkel i Bergens Tidende.

Les mer

Varslere er i fare

"Den rød-grønne regjeringen innførte regler som skulle beskytte varslere. Med det fikk vi et varslingsvern som ser pent ut på papiret. I virkeligheten skaper den tilsynelatende tryggheten en livsfarlig situasjon. Å oppfordre til å varsle er som å si til småbarn som ikke kan svømme at det er trygt å hoppe uti på dypet. Så går man sin vei, og lar de naive baderne drukne.

Konsekvensene av å varsle i Norge er så livsødeleggende at det må ropes et kraftig varsku. Det må advares mot å ta opp kritikkverdige forhold på arbeidsplassen i det hele tatt, og særlig for dem som er ansatt i statlige og politisk styrte organisasjoner, som kommuner og fylker. Disse tilbyr landets dårligste arbeidsmiljø, og om du tar opp et negativt forhold med noen, kan ditt liv som du kjente det være over," skriver Marianne Bergvall, Sigrun Toppe Olsen, og Julia Lande i en kronikk i Aftenposten.

Les mer

Jurister går til sak mot svensk overvåking

Jurister går til sak mot svensk overvåkingJeg har tilbragt noen uker i rettsalene sammen med nåværende høyesterettsdommer Ketil Lund, dengang han på 80-tallet var en - av flere- forsvarere for oss i redaksjonen i bladet Ikkevold. Militærledelsen og det daværende Overvåkingspolitiet ønsket oss dømt for å ha offentliggjort beliggenheten til en amerikanskfinansiert ubåtlyttestasjon poå Andøya. (Vi ble frikjent i Høyesterett).

Nå fører Ketil en annen viktig kamp: Norske jurister klager den svenske staten inn for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Juristene mener Sverige bryter med grunnleggende rettigheter for norske borgere. Den internasjonale juriistkommisjons norske avdeling, ICJ-Norge, ledes av høyesterettsdommer Ketil Lund og består av fremtredene jurister, dommere og advokater. I dag sendte de inn en klage mot den svenske stat til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. - Det er krenkende for norske borgere at datatrafikken deres overvåkes av den svenske stat, sier Jon Wessel-Aas i ICJ-Norge.Store deler av Norges kommunikasjon over internett, SMS og telefon med resten av verden går gjennom Sverige, og med innføringen av en ny lov sist sommer blir dette overvåket.

Les mer hos NRK

Forsvarets ansatte: Ytringsplikt

Forsvarets ansatte: YtringspliktJeg deltok i går i et møte hos forsvarsministeren om temaet ansattes ytringsfrihet. En god oppfølging av vårt møte torsdag ville være om forsvarsministeren en av de første dagene klart og tydelig står fram og sier:

1. Forsvarets ansatte har ikke bare en ytringsfrihet, men en ytringsplikt.

2. Regjeringen forventer at Forsvarets lokale og sentrale ledelse og de ansatte er bevisste samfunnsborgere og bidrar med sin kunnskap i den alminnelige samfunnsdebatt.

3. Forsvarets mange dyktige fagfolk skal selv få besvare spørsmål fra media- og offentlighet. Pressetalsmannskorpset avvikles.

4. Jeg utarbeider umiddelbart en Vær-åpen-plakat for Forsvaret. Denne forutsetter jeg forsvarssjefen lojalt stiller seg bak.

5. Det anses som illojalitet, og skal medføre tjenestepåtale, dersom ledere i Forsvaret gir den minste antydning til reaksjoner mot ansatte som ytrer seg i det offentlige rom.

Les mer under, og kom med din mening.

Byråd Sylvi Listhaug: Jeg skjønte ikke Offentlighetsloven

Byråd Sylvi Listhaug: Jeg skjønte ikke OffentlighetslovenByråd Sylvi Listhaug ga en lovforståelse som var helt på trynet. I et notat til bystyrets finanskomite av 2. april innrømmer hun fadesen, og at hun naturligvis tok grundig feil: "Jeg har nå fått brakt på det rene at offentliglova skal gjøres gjeldende for alle begjæringer om innsyn i kommunens dokumenter, også for dokumenter som er opprettet før 01.01.2009. Jeg la opprinnelig til grunn de alminnelige bestemmelser om at en lov kun skal anvendes på forhold etter at loven trer i kraft."

Ordføreren med korreks til byråd Agerbak-Jensen

Ordføreren med korreks til byråd Agerbak-JensenDet var vel et kjennetegn ved det gamle Sovjetregimet, og kanskje en forutsetning for at det kunne sitte så lenge, at de skulle ha kontroll med alle informasjonskanaler, ned til den minste detalj.  Verken den enkelte borger, eller enkeltrepresentanter i folkevalgte organer, skulle selv ha adgang til å skaffe seg annen informasjon enn det Kreml ga dem. Da Byrådet nå ser ut til å ville innføre Kreml-lignende tilstander, i strid med bystyrets reglement, har jeg måttet be om ordførerens bistand.

Og ordføreren er krystall-klar i sitt svar: Byråden opptrer i strid med gjeldende regelverk, og gir dermed byråd Agerbak-Jensen en smekk på fingeren.