Jeg ba byrådet skriftlig oversende til bystyrets finanskomite følgende:
"- Regler ansatte og institusjonsledere i Sykehjemsetaten skal følge når det gjelder henvendelser fra media - Regler ansatte og institusjonslederes skal følge når det gjelder deltakelse i offentlige debatt på område eldreomsorg, inklusive sykehjemsdrift”.
Og byråd Jøran Kallmyr svarer ved notat til finanskomiteen av 2. desember at "Sykehjemsetaten har orientert meg om at de ikke har særskilte regler eller retningslinjer for dette området, ut over de regler og retningslinjer som gjelder for Oslo kommune – i henhold til Informasjonspolitikk for Oslo kommune (utgitt 01.07.2008)."
Men dette stemmer ganske enkelt ikke med virkeligheten.
Fire av fem rektorer mener skoleledere ikke tør fortelle om kritikkverdige forhold i skolen. Hver femte grunnskolerektor sier de har fått refs etter å ha uttalt seg offentlig. Det kommer fram i en ny spørreundersøkelse der Utdanningsforbundet har kartlagt ytringsfriheten i norsk skole. Undersøkelsen presenteres på en skolelederkonferanse som starter i Bergen i dag. Ikke bare er resultatene nedslående – de har forverret seg siden 2004, da en tilsvarende kartlegging ble gjort.
Sveriges nye avlyttingslov kan begrense ytringsfrihet og journalistisk kildevern i hele Norden, mener Nils E. Øy og Jon Wessel-Aas. Loven innebærer i praksis at svensk etterretning - uten judisiell forhåndsprøving - kan overvåke blant annet all telefon- og e-postkommunikasjon inn og ut av Sverige. For partene i slik kommunikasjon vil det være umulig å forutse om de overvåkes eller ei.
"Et norsk ekspedisjonskorps - et eliteforsvar - er en demokratisk utfordring i seg selv. Politisk siling og kontroll med informasjonen som offentligheten har tilgang til, svekker ytterligere en åpen demokratisk debatt," skriver førsteamanuensis Nils E. Njaastad, ved Universitetet i Trondheim, tidligere tilsatt ved Luftkrigsskolen i siste utgave av tidsskriftet Norges Forsvar.
Joda, de fleste av landets kommuner legger postjournalen ut på internett, selv om vi har noen sinker. Men en del kommuner går betydelig lengere, og legger inn- og utgående korrespondanse i full-format ut på nettsidene sine, naturligvis med unntak av informasjon som er unntatt fra offentlighet. Dette gjelder store kommuner som Tromsø og Bærum, men i særlig grad har de mindre kommuner gått foran, med kommuner som Stranda, Lillesand, Vågan og Kautekeino, for å nevne noen. Dette er bra.
Ansatte i fritidsklubbene føler at de ikke har blitt hørt, og at fritidsklubben er truet av nedleggelse. Men samtidig sitter de med beskjed fra sine overordnede om at de ikke får uttale seg om saken til pressen. Hva skal de gjøre? spør bladet Ung & Fri, bladet til landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus.
Og i bladet gir jeg selv svaret: "Selvsagt skal ikke kommunalt ansatte akseptere noen munnkurv. Ikke minst som folkevalgt er jeg helt avhengig av at det offentlige rom blir tilført den faktainformasjon som ytringer fra klubbfolk selv innebærer. Derfor; bruk ytringsfriheten."
SVs Ivar Johansen mener Oslo Sporveier ikke oppfyller et bystyrevedtak om å gjøre sine områder tilgjengelige som møteplasser. Bakgrunnener at organisasjonen Natur og Ungdom har fått avslag fra Sporveien på en søknad om å arrangere en utstilling på Furuset T-banestasjon.
Selv om bystyret realitetsbehandler innbyggerinitiativet – og oversender det rett fagkomite - står det bystyret senere fritt til avvise realiteten. Men innbyggerne skal altså gis en fair sjanse til ordentlig behandling, sa Ivar Johansen da bystyreflertallet ønsket å avskjære innbyggere retten til å fremme innbyggerinitiativ.
Det er et viktig spørsmål Venstre har reiser. Om Oslo skal være en åpen by må vi få større samsvar mellom teori og praksis. Venstre vil at de ansatte skal orienteres om sin rett til å gi faktaopplysninger fra eget arbeidsområde og til å uttale seg offentlig på egne vegne. Flott. Vi må få til en kulturendring. Svært mange kommunalt ansatte i denne kommunen føler (berettiget eller uberettiget) at vel kan du aller nådigst få lov til å ytre deg, men egentlig ser kommunes toppledere og mellomledere helst at du holder kjeft, sa Ivar Johansen da bystyret behandlet Venstres forslag.
Kunne du tenke deg å spørre ut en politiker, sentralt eller lokalt, om et tema du ønsker å dekke? Det kan tidvis være vanskelig å kjempe seg gjennom krattskogen av informasjonsmedarbeidere og forværelser, som alle har som oppgave å sile bort “uønskede” elementer. iNorden gir deg like godt e-postadressene og telefonnumrene — rett til kildene, nemlig politikerne selv. Det er SV-politikeren Ivar Johansen (kjent for Det røde surfebrettet for ti-tolv år siden) som har gjort det prisverdige stykke arbeid å samle alt i én ressurs, på siden “Folkevalgte epostadresser og telefonnummere” (sic!). Meget, meget nyttig! Jeg foreslår at vi kollektivt hever våre sitronbrusglass for Johansen, her og nå, skriver journalisten Jarle Petterson.
Så då Oslo SVs utrøttelege kjempe Ivar Johansen kom med epostoppfordring om å pelle seg på Facebook to dagar på rad, tenkte eg at denne gongen skal eg ikkje vere etternølar, og så heiv meg rundt, skriver stortingsrepresentant Åsa Elvik.
Jeg ba byrådet skriftlig oversende til bystyrets finanskomite følgende:
Fire av fem rektorer mener skoleledere ikke tør fortelle om kritikkverdige forhold i skolen. Hver femte grunnskolerektor sier de har fått refs etter å ha uttalt seg offentlig. Det kommer fram i en ny spørreundersøkelse der Utdanningsforbundet har kartlagt ytringsfriheten i norsk skole. Undersøkelsen presenteres på en skolelederkonferanse som starter i Bergen i dag. Ikke bare er resultatene nedslående – de har forverret seg siden 2004, da en tilsvarende kartlegging ble gjort. 
"Et norsk ekspedisjonskorps - et eliteforsvar - er en demokratisk utfordring i seg selv. Politisk siling og kontroll med informasjonen som offentligheten har tilgang til, svekker ytterligere en åpen demokratisk debatt," skriver førsteamanuensis Nils E. Njaastad, ved Universitetet i Trondheim, tidligere tilsatt ved Luftkrigsskolen i siste utgave av tidsskriftet Norges Forsvar. 
Joda, de fleste av landets kommuner legger postjournalen ut på internett, selv om vi har noen sinker. Men en del kommuner går betydelig lengere, og legger inn- og utgående korrespondanse i full-format ut på nettsidene sine, naturligvis med unntak av informasjon som er unntatt fra offentlighet. Dette gjelder store kommuner som Tromsø og Bærum, men i særlig grad har de mindre kommuner gått foran, med kommuner som Stranda, Lillesand, Vågan og Kautekeino, for å nevne noen. Dette er bra.
Ansatte i fritidsklubbene føler at de ikke har blitt hørt, og at fritidsklubben er truet av nedleggelse. Men samtidig sitter de med beskjed fra sine overordnede om at de ikke får uttale seg om saken til pressen. Hva skal de gjøre? spør bladet Ung & Fri, bladet til landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus.