«Ytringsfrihed bør finde Sted»
.«Ytringsfrihed bør finde Sted» NOU 1999: 27
Den ene dagen ser vi politikere fra Arbeiderpartiet og Venstre som snakker om en åpnere kommune, deltakerdemokrati og at fagfolk og publikum i større grad må delta i debatten om de spørsmål som behandles i bystyret, for så neste dag ser vi de samme politikere gi kraftig korreks når kommunens fagfolk bringer fram faktaopplysninger til den samme debatten, skriver Ivar Johansen bl.a.
Oslo Bystyre har behandlet kommunens informasjonspolicy. I innledningen til denne bystyremelding understrekes det at de siste årene har en beveget seg fra å snakke om informasjon til å snakke om kommunikasjon. Med andre ord en endring fra enveistale til dialog. Dette er en viktig observasjon, som dessverre i altfor liten grad gjennomsyrer de konkrete målformuleringer i denne bystyremeldingen, skriver Ivar Johansen.
Som ytringsfriheten settes på prøve målt i vår toleranse også for de ekle og ufyselige meningsytringer, vil vurderingen av hvorvidt Oslo er en åpen kommune ikke måles i antall pressekonferanser, pressemeldinger eller brosjyrer byrådsleder Fritz Huitfeldt pøser på med. Det er en selvvalgt, selektiv, åpenhet der byrådslederen anser åpenhet som behagelig. Det er når byrådslederen - på eget initiativ - åpner sine arkiver slik at også de ubehagelige rapportene kan plukkes fram at vi kan snakke om åpenhet, skriver Ivar Johansen bl.a. i en kronikk i Klassekampen.