Åpenhet

Om ytringsfridom og lojalitetsplikt for tilsette i kommunar og fylkeskommunar

Dei folkevalde er likevel berre "tenarar for folket". Det er veljarane som til ei kvar tid avgjer kva for politikk kommunen skal føre. Via dei politiske vala avgjer folket kva for val og prioriteringar kommunen bør satse på, og gjennom politisk debatt i lokalpressa og andre stader er folket med på å påverke premissane for avgjerdene som skal treffast. Politisk og moralsk er det såleis folket som er den eigentlege arbeidsgivaren i kommunen. For at folket skal kunne øve påverknad og føre ein etterfølgjande kontroll, er det ein føresetnad at det vert informert om faktiske tilhøve og meiningsbrytingar i kommunen. Tenestemenn som sit inne med faktakunnskap som kan vere av allmenn interesse, har difor også ei moralsk plikt til å halde folket informert, skriver Kommunaldepartementets rundskriv "Om ytringsfridom og lojalitetsplikt for tilsette i kommunar og fylkeskommunar".

Kommunaldepartementet: Om ytringsfridom og lojalitetsplikt for tilsette i kommunar og fylkeskommunar

Ytringsmot og ytringsplikt i byråkratiet

Det er ikke lett å trekke opp klare retningslinjer for ytringsfriheten i offentlig forvaltning. Men man kommer vel et stykke på vei hvis man husker på at det er velgerne som er de egentlige sjefene, med de informasjonsbehov de har som øverste myndighet. Retningslinjene må likevel bli ulike i ulike deler av den offentlige forvaltning, som har ulike behov og muligheter for ytringsfrihet. Men overalt må man huske at begrepet ytringsplikt også er relevant, og at det ikke er frimodigheten, men begrensningene i den som trenger hjemmel, skriver Kåre Willoch bl.a.

Kåre Willoch: Ytringsmot og ytringsplikt i byråkratiet

Refser Oslo for hemmelighold

Oslo kommune holder dokumenter hemmelig i strid med offentlighetsloven. En stikkprøve Oslo kommunes kontrollutvalg har foretatt, viser at mer enn halvparten av dokumentene skulle vært offentliggjort. - Det er større åpenhet i Forsvarets overkommando enn i Rådhuset, sier medlem av utvalget, Ivar Johansen (SV).

Refser Oslo for  hemmelighold

Munnkurv på skolesjef?

Den ene dagen ser vi politikere fra Arbeiderpartiet og Venstre som snakker om en åpnere kommune, deltakerdemokrati og at fagfolk og publikum i større grad må delta i debatten om de spørsmål som behandles i bystyret, for så neste dag ser vi de samme politikere gi kraftig korreks når kommunens fagfolk bringer fram faktaopplysninger til den samme debatten, skriver Ivar Johansen bl.a.

Fra informasjon til kommunikasjon

Oslo Bystyre har behandlet kommunens informasjonspolicy. I innledningen til denne bystyremelding understrekes det at de siste årene har en beveget seg fra å snakke om informasjon til å snakke om kommunikasjon. Med andre ord en endring fra enveistale til dialog. Dette er en viktig observasjon, som dessverre i altfor liten grad gjennomsyrer de konkrete målformuleringer i denne bystyremeldingen, skriver Ivar Johansen.

Mindre informasjon til folkevalgte?

Stortinget har erkjent viktigheten av at Stortinget rår over uavhengig ekspertise, og ikke i enhver sammenheng er prisgitt den informasjon de får fra regjeringen og statsadministrasjonen. Fra neste år bygger Stortinget derfor opp en egen utredningsseksjon.

Men i kommunesektoren ser en den motsatte tendens: kommunalt folkevalgte gjør seg mer og mer avhengig av den saksframstilling - og det utvalg av fakta - som kommuneadministrasjonen sender fram. Og med kommuner styrt etter parlamentarisk ordning: den informasjon et politisk valgt byråd velger å sende fram. Samtidig som vi får et mer levende og initiativrikt Storting, ut fra perspektivet om at «all makt er samlet i denne sal», blir gradvis kommunestyrene mer og mer rene vedtaksmaskiner basert på silede fakta, skriver Ivar Johansen bl.a. i en kronikk i Dagbladet.

Mindre informasjon til folkevalgte?

Det lukkede Rådhus

Som ytringsfriheten settes på prøve målt i vår toleranse også for de ekle og ufyselige meningsytringer, vil vurderingen av hvorvidt Oslo er en åpen kommune ikke måles i antall pressekonferanser, pressemeldinger eller brosjyrer byrådsleder Fritz Huitfeldt pøser på med. Det er en selvvalgt, selektiv, åpenhet der byrådslederen anser åpenhet som behagelig. Det er når byrådslederen - på eget initiativ - åpner sine arkiver slik at også de ubehagelige rapportene kan plukkes fram at vi kan snakke om åpenhet, skriver Ivar Johansen bl.a. i en kronikk i Klassekampen.