Kommunalt eide HAV Eiendom: Åpenhet om forvaltning av fellesskapsverdier

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert fredag 13. januar 2017 04:54

HAV Eiendom AS er det kommunale foretaket Oslo Havn KFs datterselskap og driver med eiendomsutvikling i Bjørvika. HAV Eiendom AS har som formål å delta i byutviklingen i Bjørvika-området gjennom utvikling, utleie, kjøp og salg av fast eiendom i Bjørvika-området, samt å inneha eierinteresser i selskap som driver tilsvarende virksomhet. HAV Eiendom AS eier også brorparten av arealene i Bjørvika. Det utgjør i dag 156 dekar som kan utbygges med 570.000 m2 T-BRA.

Et kommunalt havneselskap (HAV) og statlige eiendomsselskap (ROM og OSU) er svært viktige byplaninstitusjoner i utviklingen av Fjordby-Oslo. Jeg mener offentligheten selvsagt bør ha innsyn i disse prosessene og hvordan felleskapets verdier forvaltes.

Ukeavisa Kommunal Rapport har utfordret Byrådet på dette, og byråd Geir Lippestad svarer: «Det følger av offentleglova § 2.2 at den ikke gjelder for selvstendige rettssubjekt som hovedsakelig driver i direkte konkurranse og på samme vilkår som private. Det er på det rene at HAV Eiendom AS er et selskap som driver i direkte konkurranse med og på samme vilkår som private. HAV Eiendom AS er derfor ikke omfattet av bestemmelsene i offentleglova. Hovedbegrunnelsen for dette er hensynet til at kommersielle selskaper med offentlig eierskap må ha samme rammevilkår som sine konkurrenter. Å pålegge dem å følge offentleglova vil både ha kostnadsmessige og forretningsmessige sider som vil gjøre det krevende å konkurrere i et marked.»

Formelt har byråden selvsagt rett, men resultatet bør allikevel bli annerledes. Pussig nok er de juridiske konstruksjonene slik at det er Havnestyret som må behandle spørsmål om Hav Eiendoms praktisering av åpenhet, og byråden oversender derfor saka til havnestyret for avgjørelse. Det er intet problem for rikets sikkerhet at Forsvaret omfattes av offentlighetsloven, på samme måte som det heller ikke for HAV Eiendom er noe konkurransemessig problem om selskapet selvvalgt bestemmer seg for å følge offentlighetsloven. Loven gir selvsagt unntak i forhold til rikets sikkerhet, samtidig som loven også gir unntak der offentlighet vil være til skade for selskapets konkurransesituasjon. Havnestyret bør derfor vedta: Offentligheten skal ha samme innsyn i HAV Eiendom som det gis Oslo Havn KF.

Trenger varsleres stemme

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert torsdag 12. januar 2017 04:37

Fagfolk besitter en kunnskap de ikke bør ha anledning til å tie om, skriver Ina Lindahl Nyrud.

«Helsefolks ytringsfrihet er nødvendig for å få frem kritikk og meninger, særlig når det gjelder bruk og prioriteringer av fellesskapets ressurser. Det er et velferdsproblem dersom utsatte grupper mister sine faglige talspersoner i helsevesenet. Mangel på reell ytringsfrihet i Helse-Norge er til skade for oss alle. Åpenhet bør være en styrke, ikke en trussel.

FAFO presenterte i september i fjor urovekkende tall for måling av hvordan arbeidstakere mener «varslingseffekten» har sunket. Undersøkelsene viser at det generelt har blitt verre for varslere nå enn da liknende undersøkelser ble gjennomført i 2010.

Varsleres modige innsats koster. Vi har altfor mange saker som viser at varsling til mediene er kontroversielt og øker risikoen for sanksjoner. Fagfolk i helsevesenet forteller journalister at de blir kneblet av ledelsen dersom de setter søkelys på forhold som kolliderer med økonomiske mål. Paradoksalt nok har det utviklet seg en fryktkultur i en ressurssterk yrkesgruppe. Vi hører om helseansatte som ikke tør å si ifra om dårlig drift eller pasientbehandling.

Varsling dreier seg om hvilket samfunn vi ønsker å ha. Slik ytringsfrihet er nødvendig for å få frem samfunnsviktig informasjon,» skriver Ina Lindahl Nyrud blant annet i tidsskriftet Sykepleien.

Les hele artikkelen nedenfor.

Annette Groth: Nett-troll

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert onsdag 14. desember 2016 04:49

"Vi har lært oss et nytt ord.  Nett-troll.   Det har flere definisjoner.  Men for mange av oss er dette mennesker som utgyter voldsomt hat og stor forakt overfor andre mennesker.  Som ønsker det verste for dem de angriper.  Som bruker ord og uttrykk som de aller færreste av oss ville ta i vår munn.

Sitter de hjemme i sofakroken?  I sitt eget trygge hjem? Med vrange tanker som de ikke får utløp for?  Hater de virkelig de menneskene de angriper?  Eller er de mennesker som bare liker å fremkalle en hissig diskusjon, slik den opprinnelige definisjonen skal ha vært? Komme med meninger  som ingen andre har i den tråden du følger?  Meninger de ikke nødvendigvis har selv heller.  Men som de utbasunerer bare for å lage litt kvalm?

Uansett – det kalles hatprat.  Så utbredt at regjeringen nå har laget en strategi for å komme de hatefulle ytringene til livs. 

Noen tar tak i fenomenet.  Som den svenske journalisten Robert Aschberg som sporer opp nettroll  som ytrer seg anonymt og reiser rundt og intervjuer dem.  De er ikke spesielt høye i hatten når de skjønner hvorfor han kommer. Eller ta NRK-kollega Sidsel Wold, tidligere Midt-Østen-korrespondent – nå korrespondent i Istanbul.  Hun har måttet tåle mye netthets.  Men en dag begynte hun å ringe opp noen av dem som skrev hatefulle meldinger om henne.  Det blir det ofte stille i telefonen av.

Dere husker eventyret om Herreper ? Om katta som fikk trollet til å snu seg mot solen, slik at trollet sprakk. Det er ikke alle troll som sprekker når de kommer frem i lyset, men noen av dem gjør det.  Og bra er det. For selv om ytringsfriheten står sterkt så betyr trakassering og stygge ord at færre tør å delta i den offentlige debatten og si hva de mener.   Og det ville jo være synd," sa Annette Groth bl.a. i et kåseri i NRK P1+ forleden.

Les hele kåseriet nedenfor under "les mer."

Landssviker, idiot, dust.....

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert onsdag 23. november 2016 04:46

Einar Skeivik har sendt meg denne melding på Messenger:

"Det ser ikke ut som om du har noen utdannelse /dannelse . Masse verv og assistentjobber. Derfor tilegner jeg deg heller ikke noen særlig form for kreditt. Noe så jævlig idiotisk kampsak har jeg aldri sett. Du er en faens landssviker og idiot. Si ifra deg alle verv. Du tjener ingen med dine meninger . Stopp NATO din jævla russerelsker. Hadde det ikke vært for NATO hadde du sannsynlig vært nødt for å spise flesk og brød . Gjør deg en tjeneste og deaktiver dine aktive roller . Alle vil tjene på det. Mest du."

Jeg har utfordret ham til å ta debatten her i åpent lende, og la ut hans melding på min Facebook-profil, hvor det skapte stor debatt.

Siri Gasmann-Brott sendte meg en tilsvarende melding:

"Du kommer med merkelig påstander. Ikke helt korrekte, heller. Din arroganse og manglende innsikt er vanvitttig. Ditt svulmende hat mot folk som tjener penger, og da snakker vi en helt grei familieinntekt, og ikke mer. Du hater alt og alle. Det beste av alt: DU ER EN DUST !!!! Du har glemt å skrive under OM, på din fb side: Du er landssvikdømt for offentliggjøring av klassifisert informasjon om NATOs radarsystemer LORAN C i Norge."

Og til dama som mener andre har "manglende innsikt" må jeg fortelle at Loran C ikke er noen NATO-installasjon, ikke er det noe radarsystem og jeg har heller ikke offentliggjort noe om Loran C. Tre feil, av tre mulige, er sterkt.

Jeg utfordret også henne til å ta debatten i åpenhet, og la ut også hennes melding på min Facebook-profil, hvor det skapte debatt.

Og det ser vel ut til at enkelte miljøer ikke tåler en åpen debatt om sikkerhetspolitiske spørsmål, men tyr raskt til grov utskjelling og stempling.

Forfatteren Bård Wormdal fikk f.eks. denne mailen fra Gerrit Løberg, tidligere sikkerhetssjef på Stortinget: "Jeg har sagt det før, i mine øyne er du en dust ! Du reagerer og taler for våre fienders og din egen sak, og ikke for Kongeriket ! Det vi snakker om er hellig for Norge, og hvis alt legges frem er det direkte galt ! Vår beredskap skal ikke være åpen for alle og enhver ! Hvis du ikke forstår det har du et vesentlig problem ! Du vil etter hvert kun ødelegge for deg selv og din mediakåthet !"

Nedre Grefsen: Vi må bygge byen sammen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert søndag 20. november 2016 04:30

Klart uakseptabelt at lokalbefolkningen ikke ble informert om utbyggingsplanene i Oslos kommuneplan.

Oslo får 10.000 nye innbyggere hvert år. Fortetting er nødvendig for å skaffe nok boliger til en akseptabel pris. Vi må sørge for å regulere nok tomter. Som innbyggere må vi tolerere endringer, men gode bomiljøer får vi først og fremst ved at vi involverer lokalbefolkningen. De har kloke innspill til utnyttelsesgrad, grøntområder og utformingen av lokalmiljøet. Kommunen og beboerne må eie utbyggingsprosessene sammen. Man skal ikke kunne si: Har ikke peiling på hva som skjer. Dette er noe de styrer med nede i Rådhuset.

Det å sikre at vi bygger byen sammen er viktig og nødvendig, sa jeg blant annet i siste bystyremøte vedrørende planene for utbygging i Nedre Grefsen-området.

Les hele innlegget under "les mer."

Kommunelovutvalget: Flertallet skal bestemme hva velgerne får vite

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert lørdag 12. november 2016 04:10

Om Kommunelovutvalget får det som de vil: Flertallet skal bestemme hva velgerne får vite om vanskelige politiske prosesser. Det er det som i andre sammenhenger kalles «demokratisk sentralisme», sier professor Jan Fridthjof Bernt.

"Det betyr i praksis at når det gis innsyn i interne saksdokumenter fra administrasjonen, vil de folkevalgte være avskåret fra å meddele videre til noen – herunder både partikolleger, media og velgere – hva som står i disse dokumentene, selv om det er tale om opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt etter Forvaltningsloven eller annen lovgivning. Og det gjelder selv om den folkevalgte ikke selv har bedt om å få se disse dokumentene. Et flertall kan dermed i praksis nærmest gjøre kolleger som er i mindretall, til gisler for avgjørelser de er uenige i, fordi de ikke kan fortelle sine velgere hvorfor det stemte imot vedtaket, når dette skyldes det de har fått greie på ved slikt innsyn. Hvis rådmannen i stedet hadde gitt slik informasjon muntlig i møte, ville det ikke vært taushetsplikt.

For en del år siden hadde vi en diskusjon om hvorvidt folkevalgte kunne pålegges taushetsplikt om bestemte forhold, ved vedtak av kommunestyret. Enden på denne diskusjonen ble at departementet trakk et forslag om en viss adgang til på gi slike pålegg, idet man viste til at folkevalgte ikke kan instrueres av andre folkevalgte om hvordan de skal ivareta sine forpliktelser overfor velgerne. Det vi nå ser, er en ganske klar omkamp om dette spørsmålet; flertallet skal bestemme hva velgerne får vite om vanskelige politiske prosesser. Det er det som i andre sammenhenger kalles «demokratisk sentralisme». Ønsker vi virkelig et slikt kommunaldemokrati?" spør professor Jan Fridthjof Bernt.

Les hele hans tekst nedenfor, under "les mer."

Kunnskap er makt

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert fredag 11. november 2016 04:57

Det er ingen tvil: Kunnskap er makt! Kunnskap gir grunnlag for innflytelse og påvirkning, og er som oftest en forutsetning for at du kan ivareta interessene til deg og dine. Makthavere er ikke nødvendigvis alltid i front for å informere om saker som ligger til behandling, da dette kan gi saken et annet resultat av det noen ønsker.

Jeg redigerer denne bloggen i et folkeopplysningsperspektiv. Informerer om viktige saker som er til behandling, forteller om hva jeg selv tenker og gjør, og ikke minst: gir plass til ytringer og innspill fra folk som ellers ikke har så lett for å komme til orde i den offentlige debatt. Det betyr at jeg ikke nødvendigvis alltid er enig i synspunktene som fremmes, men at temaet som reises er viktig.

Skal folk kunne mobilisere mot svekkelse – eller uklok endring - av helse- og velferdstilbudet er det viktig at fagfolk (enten de er fagutdannet eller fått sin fagkompetanse som brukere av tjenestene) tidlig blir informert om hva som skjer, og kan ytre seg.

Jeg ser dette av og til kan være vanskelig å se. For et par uker siden la f.eks. ut et oppslag med Jan-Erik Tørres, beboer ved Blindernveien Rehabiliteringssenter, som er bekymret for Velferdsetatens planer for institusjonen. Samtidig la jeg til hva jeg antar er Velferdsetatens synspunkter. Dermed har brukere og ansatte mulighet til å engasjere seg, og gjennom dette påvirke de ideer som måtte foreligge, og som kanskje kan bli endret på grunnlag av at jeg bidro til en åpen debatt.  Åpenhet og offentlighet er bra!

Jeg er alltid i folkets tjeneste.

KS-initiativ fra meg: Nei til fengslingsstraff for folkevalgte som bryter taushetsplikten

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert søndag 30. oktober 2016 04:18

"Ivar Johansen (SV) foreslo at KS' hovedstyre skulle avvise nye straffereaksjoner for brudd på taushetsplikten, men forslaget falt med KS-leder Gunn Marit Helgesens (H) dobbeltstemme," skriver Kommunal Rapport fredag.

Mitt forslag i KS sitt hovedstyre torsdag hadde denne tekst: "KS kan ikke se at innføring av utvidet innsynsrett for folkevalgte skaper behov for å innføre straffereaksjoner ut over det som i dag eksisterer."

Jeg fremmet det samme forslaget også i KS sitt landsstyre fredag, hvor forslaget fikk 19 stemmer, men det var ikke tilstrekkelig for å få flertall.

Jeg er på linje med Justisdepartementet, som i sin høringsuttalelse advarer mot forslag om utvidet taushetsplikt, da de mener forslaget åpner for at kommuneansatte får råde over politikernes ytringsfrihet. Presseorganisasjonene står også samlet i kritikken mot kommunelovutvalgets forslag om å pålegge politikere taushetsplikt om offentlige opplysninger.

Men KS ser det annerledes. Les mine øvrige forslag under "les mer."

Hvilken berettigelse har løgn i ømtålige sikkerhetspolitiske saker?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert fredag 21. oktober 2016 03:51

«Vi kunne jo ikke fortelle regjeringen om NORSAR», uttalte Trond Johansen, seksjonssjef i Etterretningsstaben, overfor sin etterretningskollega Anders Hellebust. Johansen uttalte dette som en reaksjon på at Hellebust i sin rolle som varsler allerede hadde møtt stortingspresident Guttorm Hansen. Som offiser burde han forstå at i enkelte saker kan en ikke fortelle regjeringen alt, sa etterretningstoppen.

Hellebust hadde avdekket at Loran C og Omega, navigasjonssystemer som gjør det mulig for strategiske ubåter å finne nøyaktig posisjon under vann slik at ballistiske raketter med atomvåpen kan treffe sine mål,  ble etablert i Norge uten at statsministeren ble informert. USA ønsket ikke at statsministeren skulle vite dette, fordi de fryktet at den da ikke ville bli bygget, og sjefen for etaten som bygde den, oberst Rørholt, etterfulgte det amerikanske ønske i samarbeid med andre embetsmenn.

NORSAR skal brukes i en kjernefysisk krig: registrere resultatene av en første angrepsbølge med atomvåpen og detektere, lokalisere og varsle i sann tid gjennom (D)ARPANET ( (Defence)Advanced Research Projects Agency Network) som grunnlag for videre krigføring. Som straff for å avdekke sannheten sørget Trond Johansen for at Hellebust ble beordret til Garnisonen i Sør-Varanger, og som Hellebust lakonisk sier: "Norges svar på Sibir?"

Les Anders Hellebusts innledning på etterretningskonferansen i Vadsø.

Folkevalgte: Skal de nektes innsyn i saker de behandler?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert tirsdag 18. oktober 2016 03:47

Ja, slik blir det om det statlige Kommunelovutvalget får det som de vil.

"Hvilket navn skal vi bruke på et system der politikere blir tiltalt og straffet hvis de gir velgerne viktig informasjon? Går det som et offentlig utvalg har foreslått, kan vi kalle det kommunen,» skrev Sven Egil Omdal forleden i en kommentarartikkel om Kommunelovutvalgets innstilling. 

Men det er verre enn som så: Går det som utvalget foreslår vil Bjørnar Moxnes risikere ikke å få tilgang til rapporter og saksdokumenter fordi bystyreflertallet mener bystyret ikke trenger denne informasjonen. For meg var det viktigere å sikre at bystyret sloss for denne innsynsretten, framfor å risikere at bystyret støttet straff for brudd på taushetsplikt. For hadde byrådet invitert bystyret til å uttale seg om det siste tror jeg - dessverre - at det hadde blitt resultatet.

I Oslo bystyre er det i dag slik at et bystyremedlem som deltar i behandling av en sak, kan kreve innsyn i alle saksdokumenter i saken (med unntak av opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt). Kommunelovutvalgets innstilling må leses slik at de ønsker at enkeltrepresentanter i framtida ikke skal få en slik utvidet innsynsrett. Utvalget begrunner avgrensningen med at det er organets behov for opplysningene som er sentralt i en utvidet innsynsrett, og ikke den enkelte folkevalgtes, og at innsynsrett skal være forankret i saksbehandlingen i folkevalgte organer.

Mao: Kommunelovutvalget mener at det er flertallet i Oslo bystyre som skal bestemme hva jeg skal få tilgang til av opplysninger i den sak jeg skal være med på å behandle og vedta, og ikke som i dag: At jeg skal ha krav på tilgang til alle sakens dokumenter i de saker jeg skal behandle som bystyremedlem. Et politisk flertall skal kunne bestemme hvilken informasjon bystyrets mindretall skal få tilgang til. Minner ikke dette mistenkelig om stater vi normalt ikke liker å bli sammenlignet med?

Et flertall i Oslo bystyre (alle partier, unntatt Rødt) sa i siste bystyremøte nei til denne innskrenkning av innsynsretten.