Barn og Unge

Nye familier: Fabelaktig tilbud til nybakte foreldre

Nye familier: Fabelaktig tilbud til nybakte foreldre

Jeg må slå et slag for et formidabelt tilbud, under navnet: Nye familier. Alle nybakte foreldre i Oslo kan få hjemmebesøk av helsesykepleier så ofte de vil.

Følgende grupper får tilbudet:

-             Alle førstegangsfødende i Oslo

-             Alle innvandrere i Oslo som har barn fra før men får barn i Norge for første gang.

-             Familier som har barn fra før men som har behov for ekstra oppfølging.

Siste året jeg har sett tall for er 2019:

•            3616 familier har blitt fulgt opp med Nye familier i 2019.

•            6077 besøk med varighet minimum 1 time blitt gjennomført. Til sammenligning ble 4070 hjemmebesøk gjennomført i 2018.

•            Antall hjemmebesøk per familie har variert fra 1 til ca. 20

•            Siden oppstarten i 2016 har 5692 blitt hjulpet med til sammen 14 920 hjemmebesøk.

At antall hjemmebesøk varierer så mye, viser at programmet både treffer de med et stort oppfølgingsbehov, og de som klarer seg relativt bra. Men erfaringene tyder på at dette er noe alle har utbytte av.

Det må være viktig å styrke kommunenes fødselsomsorg gjennom tidlig innsats og rett til oppfølging etter fødsel. Et familieprogram som dette der førstegangsforeldre får hjemmebesøk av helsesjukepleier må da være mitt i blinken. Dette bør kopieres på nasjonalt nivå av et nytt rødgrønt flertall.

Barnehagebehovsplan ute på høring

Barnehagebehovsplan ute på høring

Byrådet har sendt utkast til Barnehagebehovsplan for 2021-2030 ut på høring. Barnehagebehovsplanen forventes vedtatt av bystyret i desember 2021 i forbindelse med behandlingen av budsjett for 2022.

Barnehagebehovsplanen inneholder en generell del som beskriver dagens situasjon for byen som helhet og overordnede prinsipper og rammebetingelser for kapasitetsplanleggingen, som blant annet mål om dekningsgrad, strategiske grep for en bedre fordeling av kapasiteten, etablering av barnehager i kommunal og privat regi, byggenes betydning for kvaliteten i barnehagen og hvordan planen kan bidra til sosial utjevning osv.

I planen vil det være en beskrivelse av kapasitetssituasjonen i den enkelte bydel hvor også konkrete kapasitetstiltak i bydelen framkommer. Planen vil i hovedsak være begrenset til det som gjelder barnehagekapasitet. De kvalitetsmessige aspektene og innholdet i barnehagene vil omtales der det er relevant for planleggingen av nye barnehager og dimensjoneringen i de enkelte bydelene. Høringsfrist: 20. september 2021. Høringssvar sendes til: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Bruk denne muligheten til å påvirke!

Bydelskoordinator for barn og unge med stort hjelpebehov snakker ikke med barna

Bydelskoordinator for barn og unge med stort hjelpebehov snakker ikke med barna

Bydelene har ansvar for å tildele kommunale helse- og omsorgstjenester tilpasset den enkeltes behov, og herunder ansvar for brukermedvirkning, individuell plan og koordinator. Dette er viktige verktøy for å sikre et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud for barnet og familien. For personer med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester skal kommunen tilby en koordinator. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker samt sikre samordning av tjenestetilbudet.

Kommunerevisjonen har gjennomført en forvaltningsrevisjon på saksfeltet "Koordinering for barn og unge med stort hjelpebehov", og særskilt undersøkt om bydel Sagene og bydel Vestre Aker hadde lagt til rette for en tilfredsstillende koordinering av tilbudet til familier med barn og unge med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester.

Rapporten, som nå skal behandles av Kontrollutvalget og senere bystyret, oppsummeres slik: "Undersøkelsen viser at Bydel Sagene ikke i tilstrekkelig grad la til rette for tilfredsstillende koordinering av tjenestetilbudet. Noen familier med barn med hjelpebehov fikk tett oppfølging av en koordinator. Men det var lite planmessighet og struktur i samordningen av tjenester, og bydelen sikret ikke alltid en ny koordinator når en koordinator sluttet. Bydel Vestre Aker la på mange områder til rette for tilfredsstillende koordinering av tjenestetilbudet. Samtidig var det noen mangler og svakheter. Det tok i noen tilfeller tid å få en koordinator, og det var risiko for at ikke alle koordinatorer ivaretok rollen som forutsatt. Bydelen manglet også et tilbud om veiledning til pårørende." Til et forsiktig revisjonsspråk å være er dette alvorlig.

I begge bydelene hadde koordinatorene sjelden direkte kontakt med barna, og bydelene syntes i for stor grad å overlate til de pårørende å sette seg inn i rettigheter.

Dette er en megetsigende rapport om inneholder mye fakta. Jeg synes det særlig er bekymringsfullt å lese bydelssammenligning av Statsforvalterens behandling av klager knyttet til bydelenes vedtak om avlastning, omsorgsstønad, støttekontakt og brukerstyrt personlig assistent (BPA) for barn. Ved 57 % av klagene blir bydelenes vedtak opphevet, eller klagen helt eller delvis tatt til følge. Best i klassen er bydelene Østensjø og St. Hanshaugen, mens bydelene Ullern og Nordre Aker kommer dårligst ut i klagebehandlingen.

Les kommentar fra Handikappede Barns Foreldreforening. Hvordan leser andre denne rapporten? Spesielle forhold Kontrollutvalget, og senere bystyret, bør ha fokus på?

Strategi for Oslo som traumeinformert by

Strategi for Oslo som traumeinformert by

Byrådet har besluttet at det skal utarbeides strategi for Oslo som traumeinformert by. Byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap (OVK) skal i samarbeid med øvrige byrådsavdelinger legge fram en bystyresak høsten 2021 om byrådets satsing på Oslo – en traumeinformert by. 

Byrådets ambisjoner for Oslo som traumeinformert by fremgår av byrådsplattformen (2019-2023): «Å bruke kunnskapen om omfanget og konsekvensene av vonde livserfaringer kalles internasjonalt for en traumeinformert tilnærming. Byrådet vil at Oslo skal bli en traumeinformert by, hvor medarbeidere har kunnskap om hvordan holdninger, språk og arbeidsform påvirker mottakeren». Arbeidet med Oslo som traumeinformert by er en langsiktig strategi med målsetning om å redusere barndomsbelastninger i Oslo innen 2030.

Oslo kommune har inngått et samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO) i utvikling av et internasjonalt nettverk som bidrar til å bevisstgjøre land og byer internasjonalt om behovet for traumeinformerte strategier. Koronapandemien har aktualisert og tydeliggjort behovet for en traumeinformert strategi.

Å være en traumeinformert by innebærer at vi blant annet:

• erkjenner at barndomsbelastninger forekommer og er utbredt i samfunnet

• forstår de alvorlige og varige konsekvenser av ulike barndomsbelastninger kjenner igjen tegn på ulike barndomsbelastninger

• responderer når vi oppdager tegn på at noe er galt, avdekker og stopper vold, omsorgssvikt og overgrep

• behandler og reduserer konsekvensene av traumer blant annet med tidlig innsats til barn og familie

Arbeidet innebærer å drive frem et paradigmeskifte i måten vi forstår alt fra atferdsuttrykk til helseproblemer på, til tjenestenes innretning og behov for kompetanseutvikling. Dette innebærer en endring i tilnærming og forståelse til enkeltindividet, med fokuset vekk fra «hva er galt med deg?», til «hva har du opplevd?

Byrådet ønsker innspill til arbeidet med strategien, som kan sendes til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Gi innspill til Skolebehovsplanen for 2022-2031

Gi innspill til Skolebehovsplanen for 2022-2031

Skolebehovsplanen er en samlet framstilling av alle planlagte og foreslåtte byggeprosjekter i Osloskolen, både utvidelser og rehabiliteringer. Planen skal sikre tilstrekkelig kvalitet, men skal også bidra til høy kvalitet i opplæringen både på grunnskolen og i videregående skole.

Utdanningsetaten tilrettelegger for at alle kan medvirke ved å gi sin uttalelse. I forbindelse med årets plan er det utformet en leseveileder som blant annet inneholder eksempel på hvordan man kan legge opp en høringsprosess på skolen.

"Alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt i alle spørsmål som angår barnet." (FN barnekonvensjon. artikkel 12)

Allle skoler, foreldre, innbyggere, organisasjoner, næringsliv og folk flest utfordres til å komme med sine innspill.

Fristen for å sende inn innspill er 1. september 2021.

Du kan sende innspill: via dette skjema på e-post til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Merk e-posten med "Skolebehovsplan for 2022-2031".

Ny barnevernlov er en styrking, med forbedringspotensial

Ny barnevernlov er en styrking, med forbedringspotensial

Bare som en påminning. Fagkomiteen på Stortinget er i innspurten på sin innstilling på forslaget til ny barnevernlov. Derfor: Om du vil påvirke må du raskt ta kontakt med "dine" folkevalgte på Stortinget. Komiteen skal avgi sin innstilling 27. mai, og planlagt behandling i Stortinget i plenum 9. juni. Da lovforslaget kom for en måneds tid siden var hovedbudskapet fra FO: FO mener forslaget til ny barnevernlov er en styrking, men er skuffet over kompetansekravets utydelighet. 

– Særlig mener vi kompetansekravet de innfører ikke er tydelig. Loven åpner opp for «annen relevant utdanning». Det er uklart for meg hva dette betyr, og jeg er redd det også vil være uklart for arbeidsgiver. Det er vi skuffet over, sa Ole Henrik Kråkenes, profesjonsrådsleder for barnevernspedagogene i FO.

En tverrfaglig barneverntjeneste er viktig. De oppgavene kompetansekravet er knyttet til, krever barnevernfaglig spisskompetanse. Det handler om kompetanse i barnevernsjuss, kombinert med kompetanse i de kompliserte skjønnsmessige vurderingene som må gjøres under saksbehandling i barnevernet. 

–  Argumentasjon for å styrke saksbehandlingskompetansen i barnevernet mister sin tyngde når kompetansekravet samtidig åpner for “andre relevante utdanninger”, uten at det spesifiserer nærmere hva dette er. Jeg skulle ønske loven var tydeligere på hva slags kompetanse som kreves, ikke bare nivået på den, sier Kråkenes. 

FO har levert høringsinnspill på at det bør konkretiseres hvilken kompetanse som er relevant for å kunne jobbe i barnevernet. –  Vi registrerer at Bufdir skal utarbeide en veileder om hva relevant kompetanse innebærer, men er usikker på om det vil være forpliktende nok. Dette blir viktig for oss å se nærmere på i det videre, sier Ole Henrik Kråkenes fra FOs ledelse. FO er fornøyd med at barn og unge er sikret ettervern i det nye lovforslaget. 

–  Aller mest fornøyd er vi med at dagens lov styrker ettervernet. Aldersgrensen er allerede hevet til 25 år, men retten til hjelp har ikke vært tydelig. Det blir den nå. Nå er mange års kamp fra hele barnevernfeltet endelig tatt på alvor, sier Kråkenes. Ettervern ble først et tema i arbeidet med nytt lovforslag etter FO og Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) iverksatte kampanjen «takk mamma, takk pappa». Denne satte fokus på temaet, og samlet 18 000 underskrifter for å sikre ettervern. 

Hjelpetrengende familier trues med barnevernet

Hjelpetrengende familier trues med barnevernet

Shahram Ariafar er fylkesleder for Norsk Forbund for Utviklingshemmede i Oslo, og skriver:    

"Bydeler bruker «barnevernet» som trussel når foreldrene takker nei til tilbudet som ikke passer for deres barn. Barnevernet skal jobbe for at barn og unge skal trives og utvikle seg. Det meste av barnevernets arbeid er å støtte og styrke foreldre til å mestre hverdagen sammen med barna sine i følge Bufdir. Det som er usikkert for mange familier med barn med nedsatt funksjonsevne er at barnevernets arbeid skal gjelde alle andre som har også et ansvar til å hjelpe barna med lovpålagte tjenester!? Sender man bekymringsmelding bare når det er mistanke om omsorgssvikt hos foreldrene eller kan man sende bekymringsmelding også når det gjelder tjenesteytere?  

I bydel Gamle Oslo (og sikkert mange andre steder) brukes bekymringsmelding til barnevern som trussel når foreldrene krever forsvarlige tjenester for sine barn. Mangelen på disse tjenester betyr svekket omsorg for disse barna, hvem har skylden her: foreldrene eller bydelen? Monika (en mor i Gamle Oslo) er en av mange som har dedikert livet sitt for å gi et best mulig liv til sønnen sin som har flere diagnoser og utfordringer. De som har barn med spesielle behov vet hvor krevende dette er og at disse foreldrene gir 100% av sin tid og energi til barnet sitt. Når Monika søkte Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) hos bydelen fikk hun avslag og sendte klage til Statsforvalteren og fikk medhold. Hele denne prosessen tok tid og i mellomtiden har bydelen sendt bekymringsmelding til barnevernet fordi mor nektet å godta avlastning som erstatning til BPA. Bydelsbarnevernet var helt tydelige på at det ikke forelå noen omsorgssvikt, og bekymringsmeldingen ble henlagt. Men ingen fra barnevernet tok kontakt med bydelen for å spørre dem hvorfor de nektet forsvarlig tjeneste til barnet selv om dette var et klart ønske fra alle fagpersoner rundt barnet? Fører dette ikke til omsorgssvikt?  

Dette eksemplet er ikke unikt for denne familien. Bydelen sendte faktisk en ny bekymringsmelding til barnevernet fordi mor mekret at ble brukt mye tvang og makt mor sønnen i avlastning og sa opp avlastningen. Jeg har hjulpet mange familier i flere bydeler i Oslo og ser at de bringer inn bekymringsmelding til barnevernet. Er det intensjonen at barnevernet skal brukes for å skremme familier slik at de ikke kjemper for sine barn? Har ikke barnevernet et ansvar til å si klart og tydelig til bydeler at det ikke er lov å bli en del av systemet som fører til omsorgssvikt? Nå har jeg sendt bekymringsmelding til barnevernet. Jeg mener og kan dokumentere at bydel Gamle Oslo bidrar med omsorgssvikt når de nekter barn forsvarlige tjenester. Det blir interessant å se hvordan de behandler meldingen."  

Vi kan da ikke ha det sånn? Hva er andres erfaringer?    

Statsforvalteren og spesialpedagogisk hjelp: Må ta stilling til barnets beste

Statsforvalteren og spesialpedagogisk hjelp: Må ta stilling til barnets beste

Statsforvalteren har gjennomført tilsyn med bydel Gamle Oslo som barnehagemyndighet.

Temaet for tilsynet var kommunens plikt til å oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp, jf. barnehageloven §§ 31-35 (tidligere §§ 19 a – e). Det overordnede formålet med tilsynet er å kontrollere om Oslo kommune Bydel Gamle Oslo oppfyller kravene i regelverket. 

Hovedpunktet i tilsynet er kommunens vedtak om spesialpedagogisk hjelp. I de tilfeller der Statsforvalteren konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som regelverksbrudd. Det gjøres uavhengig av om det er forvaltningsloven, barnehageloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

Statsforvalterens tilsyn har endt med varsel om pålegg om retting av regelverksbrudd som er avdekket under tilsynet.

Statsforvalteren konkluderer slik:I kapitlene ovenfor har vi konstatert at Oslo kommune Bydel Gamle Oslo ikke oppfyller regelverket på alle områder. Vi pålegger kommunen å rette opp følgende forhold, jf. barnehageloven § 54, jf. kommuneloven § 30-4:

Bydel Gamle Oslo må sørge for å fatte vedtak om spesialpedagogisk hjelp som oppfyller kravene i barnehageloven §§ 31-35, saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven og barnekonvensjonen artikkel 3, jf. barnehageloven § 31. Pålegget innebærer at Oslo kommune Bydel Gamle Oslo må (korreksjonspunkter):

a) ta stilling til hva som er barnets beste når den fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp.

b) informere om retten til å se sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 27.

Tilfeldigvis var dette tilsynet i bydel Gamle Oslo, men hvordan er det i andre bydeler?

Osloskolen: Forebygging og oppfølging av mobbing og vold

Forebygging og oppfølging av mobbing og vold

I kommende møte i Oslo kommunes kontrollutvalg skal vi behandle en forvaltningsrevisjonsrapport om forebygging og oppfølging av mobbing og vold i Osloskolen.

I saksframstilling for Kontrollutvalget heter det bl.a.:

"Mobbing og vold i skolen er et alvorlig samfunnsproblem, ofte med langvarige konsekvenser for de berørte elevene. Den nasjonale Elevundersøkelsen indikerer at mobbing er mer utbredt i Oslo enn i andre større byer som Bergen, Trondheim og Stavanger.

Kommunerevisjonen har undersøkt om Slemdal skoles og Veitvet skoles arbeid med forebygging og oppfølging av mobbing og voldshendelser var tilfredsstillende. Slemdal skole har de siste årene hatt relativt gode resultater i Elevundersøkelsen, mens Veitvet har hatt relativt dårlige resultater.

Vi har også undersøkt Utdanningsetatens ivaretakelse av informasjonssikkerheten ved skolenes varsling til skoleeier i alvorlige saker.

Forvaltningsrevisjonen viser at Slemdal skole arbeidet kontinuerlig og systematisk med forebygging, og at skolen i stor grad fulgte med på og fanget opp elever som opplevde krenkelser som mobbing og vold. Undersøkelsen viser videre at Veitvet skole i liten grad arbeidet kontinuerlig og systematisk med forebygging, noe som ga risiko for at den ikke ville fange opp elever som ble mobbet. Veitvet skoles oppfølging av elever som ikke hadde et trygt og godt skolemiljø, var ikke tilfredsstillende."

Les gjerne hele rapporten og gi meg innspill til behandlingen. Hva er erfaringene ved den skole du kjenner?

Er bemanningen i Oslo-barnehagene tilfredsstillende?

Er bemanningen i Oslo-barnehagene tilfredsstillende?

Annette Gilbrant er virksomhetsleder for Frelsesarmeens barnehager i Norge. I Oslo kommunes kontrollutvalg har vi initiert et forvaltningsrevisjonsprosjekt med tema: "Er bemanningen i barnehagen tilfredsstillende?" Rapporten skal når den foreligger sendes fram til bystyret for behandling.

Hun gir dette nyttige innspill i den sammenheng:

"Frelsesarmeens barnehager har en barnehage på Teisen, og kjenner daglig på utfordringer om å strekke til. Denne utfordringen er slik vi ser det mye større i Alna bydel, Oslo enn de andre stedene vi har barnehager (Frogn, Asker, Stavanger)

Her er noen av utfordringene vi ser:

-Mange barn med særlige behov får ikke den hjelpen de trenger og har krav på. De får ikke muligheten til å mestre slik de kunne ha gjort, får ikke mulighet til å være den beste versjonen av seg selv. Flere av disse barna har store utfordringer og må ha hjelp en til en. Det er for få ressurser og tilbudet blir ikke bra nok. 

- Vi er bekymret for de barna som ikke har krav på særskilt tilrettelegging, men som strever i sin hverdag.  Hvordan skal de bli sett på en god måte? Hvordan skal deres behov bli møtt? Mange av disse barna trenger også tidlig innsats gjennom ekstra språktrening og veiledning i hverdagen. Familiene må bli møtt og få veiledning og støtte i hverdagen 

- Vi er bekymret for personalet. Det finnes ikke nok utdannede spesialpedagoger, så det som settes inn av ressurser er ofte ufaglærte. Da blir barnehagens personale stående i en umulig oppgave ved å oppfylle både de spesialpedagogiske og allmenpedagogiske oppgavene. Personalet jobber som helter, men føler allikevel på en utilstrekkelighet. 

Tiltak:

- Det må bevilges mer ressurser til tidlig innsats. Både spesialpedagogisk og allmenpedagogisk.

- Barn med store vedtak bør være dobbelttellende. Slik barn under 3 år teller som to, bør også disse barna gjøre det. På denne måten vil du øke personaltettheten og skape mer rom og ro for alle i barnegruppa. (Dette gjøres allerede på folkehøgskoler. (Lov om folkehøgskoler §8))

- Kompetansen må økes. Det må ansettes flere spesialpedagoger som jobber direkte med barna. De faglærte må komme nærmere barna, slik det kommer frem i Nordahl-utvalgets rapport om barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. (2018)

- Bemanningstettheten i barnehagen bør økes slik at den blir god gjennom hele dagen

- Foreldreveiledning bør være et tilbud til alle."

Hva er andres erfaringer og synspunkter?

Den ekskluderende fellesskolen

Den ekskluderende fellesskolen

"Dagens skolepolitikk skaper ikke fellesskap, men utenforskap. Og det er de mest sårbare barna som betaler prisen," skriver Gunhild Nohre-Walldén, lærer ved Mortensrud skole i bydel Søndre Nordstrand.

"Jeg tenker: At dere politikere tør! At dere tør å la fellesskolens viktige inkluderingsprosjekt falle. Er det ikke på tide å ta ansvar? Politikere kan ikke lenger stå på sidelinjen og tillate at segregering og ulikhet vokser seg enda større. Det føres i dag en politikk som strukturelt opprettholder og forsterker sosiale forskjeller, men som samtidig individualiserer ansvaret for å utjevne disse forskjellene til den enkelte skole, rektor og lærer. Men det blir for enkelt å putte barns resultater inn i en utregningsformel og skylde på den enkelte skolen når resultatene uteblir. Skolene greier ikke å kompensere for barns familiebakgrunn og levevilkår alene. Fellesskolen kan aldri skapes på dette grunnlaget.

Utfordringene må løses ved hjelp av en rekke politiske virkemidler: Det må bevilges mer penger til forebyggende tiltak som sikrer at barn og unge ikke faller utenfor skolesystemet eller havner i gjengkriminalitet. Ressursene til barnevernet må økes, og vi må få en bedre skolehelsetjeneste med flere helsesykepleiere. Skolene trenger flere miljøarbeidere og sosiallærere som kan følge opp elevene og familiene som sliter. Skoler i utsatte byområder må få en forsvarlig og forutsigbar økonomi: Finansieringen av fellesskolen må sikre en likeverdig opplæring av alle barn. Og ikke minst trenger vi en bedre og mer sosial boligpolitikk.

Altfor mange barn og unge opplever klasserommet som et sted for nederlag og manglende mestring. Når fellesskolens brede samfunnsmandat vurderes etter elevenes resultater på enkle standardiserte tester, har vi fått et svært snevert syn på både barn og læring. Når vi overlater skolenes økonomi til markedskreftene – og ikke tar hensyn til elevenes reelle behov – skaper vi vinnerskoler og taperskoler. Da har vi ikke lenger en fellesskole. Da har vi en ekskluderende konkurranseskole med trangt «måløye».

Jeg skriver dette i kjærlighet til alle de fantastiske barna og familiene på Mortensrud. De fortjener å bli inkludert i det norske samfunnet. De fortjener å bli en del av fellesskapet. De fortjener likeverd," skriver hun blant annet i Utdanningsnytt. 

Les hele artikkelen på linken nedenfor.