Barn og Unge

Oslo-barnehagene: Standard for et inkluderende leke- og språkmiljø

Oslo-barnehagene: Standard for et inkluderende leke- og språkmiljø

Det er etablert en egen Oslostandard for et inkluderende leke- og språkmiljø i barnehagen.

Oslo kommune har utarbeidet ny standard som erstatter de to tidligere Oslostandardene om språk.

Standarden har ifølge byråd Inga Marte Thorkildsen en helhetlig tilnærming til språk og ser språk som en viktig relasjonsbygger, som grunnlag for lek og som et viktig verktøy for inkludering. – Det vil si at språklæring ikke er noe du kan se isolert fra hele barnet og hele barnehagemiljøet – det er ikke noe du kan teste deg til på et enerom med barna. Vi skal sikre at vi hjelper de barna som har behov for ekstra støtte, og barnehagene skal jobbe systematisk med sitt språkarbeid. 

Målet er at standarden kan bidra til økt bevissthet og kunnskap om språkarbeidet i barnehager, men byråden understreker at dette ikke er snakk om en standardisering. I motsetning til andre normer som har kommet i sektoren de siste årene fra nasjonalt hold, er det heller ikke lovpålagt at barnehagene må følge retningslinjene. Men: 

– Dette er overordnede føringer om systematikk, helhet og forutsigbarhet i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Den enkelte barnehage må selv konkretisere standarden, og omsette den i pedagogisk praksis av høy kvalitet. Standarden skal også være et grunnlag for veiledning og refleksjon rundt egen og felles profesjonsutøvelse, sier byråden.

Utdanningsforbundet Oslo har gitt innspill til standarden, og mener det er en klok beslutning av kommunen å slå sammen de to standardene om språk til en felles standard. Utdanningsforbundet Oslo ønsker veiledende standarder som er til hjelp i barnehagepersonalets arbeid, og de mener dette forslaget er et skritt i riktig retning for å nå dette. Vektleggingen av verdisyn og lek er kjærkomment, og det samme er vektleggingen av barnehagelærernes vurderinger. At standarden ikke er en standardisering, men forventninger fra byrådet, tilsier tillit og klokskap. Det er bra at det vektlegges at det er den enkelte barnehage selv som skal konkretisere standarden og omsette den i pedagogisk praksis. Vi leser også standarden som at den i større grad ser barnehagen som en helhet, sier Utdanningsforbundet.

Dette er bra!

Barnehageopptak: Søsken skal ha bedre mulighet til å få ønsket barnehage

Barnehageopptak: Søsken skal ha bedre mulighet til å få ønsket barnehage

Etter gjeldende forskrift om kommunale barnehager i Oslo kommune skal søknader om bytte av barnehager behandles først i vårens barnehageopptak. Innføringen av et eget bytteopptak ble gjort gjennom bystyrets vedtak sak 278/17.

Endringen medførte at søkere med søskenprioritet i enkelte tilfeller ikke har fått plass i ønsket barnehage fordi plassene allerede er tildelt søkere som ønsket bytte av barnehage.

Byrådet ønsker nå å endre forskriften,slik at foreldre med søskenprioritet i større grad får plass til søsken i samme barnehage. Forslag til endringer har vært påhøring med høringsfrist 01.07.2019.

Høringsinstansene støtter i hovedtrekk forslaget om å fjerne dagens bytteopptak, og dermed gi foreldre med søskenprioritet større mulighet til å få plass i ønsket barnehage.

Forslaget skal nå behandles av bystyret. Er forslaget en god løsning?

Barnevernet: Enetiltak problematisk

Barnevernet: Enetiltak problematisk

Enetiltak er når barnevernsbarn plasseres alene sammen med en eller flere miljøarbeidere, i et hus i en gitt periode, og omfatter godkjent enetiltak i private eller kommunale institusjoner samt kvalitetssikrede enetiltak i statlige institusjoner. Dette er noen av barnevernets mest hjelpetrengede unger. Byrådet ønsket å øke kunnskapsnivået om barn i enetiltak i Oslo kommune. Kritikken mot enetiltak retter seg spesielt mot, voksentetthet, kostnadsnivået og særlig fokus på om det enetiltak hadde ønsket effekten på barnet

Funn i undersøkelsen, sett fra barnas side:

-  Barn og unge opplever å føle seg i mindretall, styrt og kontrollert av voksne som kan fremstå som kalde eller følelsesløse.

-  Enetiltak føltes ikke som et hjem, det var for mange voksne der

-  Medfører uhensiktsmessig atferd blir opprettholdt og kan forsterke allerede negativt selvbilde.

-  Opplevelse av annerledeshet og følelse av isolasjon.

-  To eller flere voksne på jobb kan oppleves som overveldende, konfronterende og utrygt.

-  Bruk av tvang fremheves som en kvalitetsutfordring også i enetiltak

-  Betydningen av at kontaktperson klarer å gi barnet forståelse for tiltaksvalget og planen med tiltaket.

- Overgang fra enetiltak til eks. ettervern kan være overveldende

Og barnevernsbarna gir disse svarene på hva som bør gjøres:

-  Lag barneverninstitusjoner som kjennes naturlige

- Forstå at vi blir sinte av enetiltak

- Hvis vi ikke vil bo på enetiltak, flytt oss

- Få og riktige voksne på institusjoner

- Nattevakt for å prate om vondt

- Spør hva vi trenger for å få det bedre

- Sats på familie

- Vi må få gi tilbakemelding på hvordan det kjennes

Hva slags erfaring eller synspunkter har folk her på sosiale medier?

Profitt og anbud ut av Oslo-barnevernet

Profitt og anbud ut av Oslo-barnevernet

Det er så bra når byråd Inga Marte Thorkildsen har fått til en god deal om Oslo-barnevernet:

- Byråden garanterer at all bruk av kommersielle barnevernsinstitusjoner i Oslo kommune opphører når kontraktene utløper 30. juni 2021.

- Arbeidstidsordninger som er bra for både barn og ansatte, og som sikrer at traumatiserte barn og unge får det trygt. Vi skal basere oss på undersøkelser av barns opplevelser av ulike turnuser, der trygghet skal være avgjørende. Det innebærer aksept for langturnus.

Byråd Inga Marte skriver selv: "Barns hjem skal ikke være underlagt profitthensyn og anbudsregimer. Barn som ikke har fått den beskyttelsen og omsorgen de trenger i egne familier skal ikke måtte lure på om de blir ivaretatt som de skal - eller om det er andre hensyn som teller mer enn dem selv. Foreldre som har mista omsorgen for egne barn skal ikke måtte lure på hvorfor noen tjener penger på barna deres. Dette handler om tillit. Om at velferd ikke skal være butikk - og særlig ikke når det handler om de mest sårbare iblant oss.

Derfor er jeg så utrolig glad for dette samarbeidet, faktisk tror jeg det kan føre til forandringer over hele Norge! Nå skal vi sammen utvikle trygge, gode institusjoner som ikke settes på anbud med jevne mellomrom. Varme steder der barn kan si at de får det bedre inni seg, og der medarbeiderne våre blir ivaretatt på ordentlig måte❤️

Et viktig tema har vært turnus, siden barn i barnevernet har sagt at de trenger voksne som er lengre perioder på jobb - og at det ikke er for mange voksne å forholde seg til. Det har vært vanskelig å få med fagforeningene, men nå er vi enige: når vi bygger opp barnevernsinstitusjoner i offentlig regi, skal vi basere oss på undersøkelser av barns opplevelser av ulike turnuser, der trygghet skal være avgjørende. Det er fantastisk👏🏽👏🏽 Og så skal vi samarbeide med ideelle uten profittmotiv. Med dem som var der lenge før det offentlige tok ansvar, men som er blitt skvist i en konkurranse som har gjort det vanskelig å drive forsvarlig."

Viktig å redusere frafall i videregående skole

Viktig å redusere frafall i videregående skole

Hvert skoleår begynner det mange elever på videregående skole i Oslo med mye fravær og lave grunnskolepoeng fra ungdomsskolen. Skoleåret 2017/2018 var det rundt 15 %, eller i overkant av 800 elever, som begynte i Vg1 med 30 eller færre grunnskolepoeng (gjennomsnittskarakterer på 3). Denne gruppen har statistisk sett under 50 % sannsynlighet for å gjennomføre videregående opplæring.

Byrådet har nå lagt fram en strategi for hvordan man kan få til økt gjennomføring i videregående opplæring. 

Følgende innsatsområder ligger til grunn for byrådets strategi:

1. Videreutvikle og utvide tilbudene med alternative og tilrettelagte opplæringsarenaer og læringsformer.

2. Ta tak i årsakene til fravær og legge bedre til rette for elevene.

3. Skolen og hjelpeapparatet skal arbeide traumeinformert.

4. Bedre opplæringstilbud og støtte til elever med kort botid i Norge, og styrke språkopplæringen for flerspråklige elever. 

En god sak kan sikkert gjøres ennå bedre. Har du innspill på saksområdet? Bystyret begynner behandling av saken nå.

Kartlegge alle barnehagebarn før skolestart?

Kartlegge alle barnehagebarn før skolestart?

Byråd Inga Marte Thorkildsen er tydelig:

"Kartlegg alle barnehagebarn før skolestart, sier Høyre. Og send dem to uker på sommerskole hvis de ikke kan godt nok norsk!

Javel? I dag var jeg på besøk i Grønlands torg barnehage - med over 90 prosent flerspråklige barn, over 70 prosent av barna kommer fra fattige familier. Du kan tenke deg hvor viktig jobb de gjør her! Hvordan reagerte de på forslaget? Med sinne. De ble rett og slett forbanna.

«Tror Høyre at kartlegging hjelper barn til å lære norsk? Tror de to uker på sommerskolen hjelper? Skjønner de ikke at kartlegging av alle barn tar tid bort fra leken og samspillet, og at det nettopp er mer TID de trenger for å lære mer norsk?»

Mange av deres unger har begynt seint i barnehagen. Altfor seint - bl.a pga kontantstøtten. Men også fordi foreldrene har vært engstelige for barnehagen eller tenkt at det egentlig ikke er spesielt bra for barn. Mange har høyt fravær. Mange flytter mye. For sånn er fattigdommen - den som har lite, eier heller ikke sitt eget hjem. Den som har lite, har lite av alt - som overskudd, helse, søvn, for å nevne noe. Så hva snakka vi om i dag? Jo:

- Hjemmebesøk! Fordi det bygger tillit

- Færre barn i de barnehagene som har vanvittig mange barn som sliter

- Flere ansatte der problemene er størst. Og flytt spesialpedagoger fra kontorene til direkte jobbing med barna

- Tilgang til gratis prevensjon - så kvinner kan bestemme hvor mange barn og når

- Om vi kan blande barnegruppene på andre måter, så ikke det blir så mange barn med store utfordringer på samme sted

Og ikke minst: Oslohjelpa❤️ Et nytt tilbud til foreldre og barnehager som vi har starta nå. Hvor de endelig slipper skjemaer og henvisninger og krav og masse venting for å få hjelp. Fordi det er LURT å reagere raskt og støtte både foreldre og barnehagepersonalet til å være best mulig for barna. For det er jo det de vil.

Så Høyre er helt på jordet. Akkurat som de var da de for noen år siden tvang alle barnehager til å kartlegge alle barn, fra tre år og oppover. Det kosta millioner! Penger vi kunne ha brukt på å forsterke ressursene i de barnehagene som trenger det mest. Og det var nok derfor de var ekstra forbanna," skriver Inga Marte Thorkildsen.

Byrådet vil vrake stykkprisfinansiering av videregående skoler

Byrådet vil vrake stykkprisfinansiering av videregående skoler

Denne bloggen skal gi den enkelte tilgang til primærkildene, slik at folk kan vurdere selv. En viktig nyhet sist uke var at byrådet vil vrake stykkprisordningen for videregående skoler. – Selv om vi vil bli nødt til å kutte på akkurat vår skole, vil den nye modellen gi et mer forutsigbart system, sa Trond Lien, rektor ved Foss videregående skole, til Aftenposten.

I 2019 toppet Foss listen over de videregående skolene som fikk mest penger tildelt pr. elevklasse. Skolen fikk i 2019 tildelt 2,6 millioner kroner pr. klasse, viser tall fra Utdanningsetaten. I den andre enden av skalaen befinner Ulsrud videregående seg. Denne skolen fikk 1,7 millioner kroner pr. klasse i 2019, det vil si nær 900.000 kroner mindre enn Foss. I dag får videregående skoler i Oslo tildelt penger pr. elev. Populære skoler med mange søkere og mange elever i hver klasse får dermed mer penger enn skoler med færre elever.

- Over tid har vi sett at det er blitt veldig store forskjeller mellom videregående skoler i Oslo, og årsaken er kombinasjonen av stykkprisfinansiering og karakterbasert inntak, mener byråd Inga Marte Thorkildsen.

Byrådet foreslår en modell hvor en skroter den nåværende: Ifølge den nye modellen skal pengene hovedsakelig følge hver klasse, ikke hver enkelt elev: 60 prosent av tildelingen til skolene skal fordeles på antall klasser ved skolene, mens 40 prosent skal fordeles på antall elever. I tillegg skal antall elevtellinger pr. skoleår gå ned fra tre til to. Dermed må ikke skolenes budsjetter justeres så ofte som i dag og blir mer stabile.

Forslaget skal nå behandles i bystyret, og forslaget ligger på link under. Hva mener du om forslaget?

Førstegangsfødende får hjemmebesøk så ofte de vil

Førstegangsfødende i Norge får hjemmebesøk så ofte de vil

Over 4000 par i Oslo fikk hjemmebesøk av helsesykepleier under svangerskapet i fjor, som del av «Nye familier»-programmet. Familiene følges tett frem til barnet er to år gammelt. De færreste er skeptiske til hjemmebesøk når de blir informert om at tilbudet gis til alle, kunne vi lese i et 2-siders nyhetsoppslag i Aftenposten i går.

Byråd Inga Marte Thorkildsen skriver: "Dette er noe av det viktigste jeg og SV har tatt initiativet til, tror jeg. Noe som kan utgjøre en veldig viktig forskjell i folks liv og som faktisk kan vare i generasjoner! Hjemmebesøk er noe vi drev mye med i Norge før, men så kom det en trend hvor vi ikke skulle være så opptatt av relasjoner lenger. Alt skulle bli mer «effektivt». Men relasjoner er alt! Tillit er alt. Og det er ikke effektivt å vente til problemene blir uoverkommelige. Vi må tenke mer som Natteravnene - være der da det ikke skjedde❤️

Så nå innfører vi et omfattende program med hjemmebesøk til alle nye familier i Oslo. Nybakte foreldre får en fast helsesykepleier som de kan spørre om alt. En som er der fra før barnet blir født, som kommer hjem til dem og som de får tillit til. De slipper unødige bekymringer, kan få føle at jo, de er gode nok foreldre, i stedet for å bekymre seg for alt mulig rart. Babyer får tryggere foreldre. Og familiene får hjelp av noen de stoler på før problemer blir uoverkommelige, kanskje slipper de barnevernssak! Og innvandrerfamilier som ikke aner hva en helsestasjon er eller hva som forventes av dem i Norge, kan få vite alt de lurer på om barneoppdragelse, mat, søvn, barnehageplass - og alt mulig annet.

Jeg er så glad og stolt at jeg faktisk griner litt (litt flaut, men skitt au!)❤️" skriver Inga Marte Thorkildsen.

Barnevaksinasjon: Frivillighet gir gode resultater

Barnevaksinasjon: Frivillighet gir gode resultater

Det er viktig at helsepersonell som møter barn har maksimal tillit hos brukerne. Dette gjelder ikke minst helsestasjoner og barnevern. Brukerne skal kunne oppsøke disse instansene uten frykt for politianmeldelse eller sanksjoner. Barnevernet sliter i dag med sviktende tillit hos deler av innvandrermiljøene. Vi har i dag relativt mange som lever i skjul fordi de f.eks. ikke har lovlig opphold og som er avhengig av tiltak som f.eks. Helsesenteret for papirløse.

Tvang/sanksjoner/straff ødelegger for samarbeidsrelasjonene mellom helsesøstrene og barna/foreldrene. Det kan føre til at de unnlater å bringe barna til helsestasjon i situasjoner hvor barna sårt ville trengt bistand.

Derfor bidro SV i Oslo bystyre til at Ap ikke fikk flertall for et forslag om et vaksinasjonsprogram mot meslinger som både skulle være obligatorisk og med bruk av tvangsmidler mot pårørende som ikke gjennomførte slik vaksinasjon for sine barn.

Meslinger er en de mest dødelige sykdommer vi i øyeblikket har i verden. Spredningen er rask, og den øker også her i landet.  Å vaksinere seg handler ikke bare om selv å beskytte seg. Det handler også om å forhindre spredning. Det handler om å bry seg. Det handler om solidaritet overfor sine medmennesker. Men, som det var viktigst for meg: frivillighet gir de beste resultater samlet sett.

Byrådet har nå sendt fram et notat til bystyret som støtter opp under at bystyrets vedtak var riktig. Oslo har en meget god vaksinasjonsdekning, og frivillighet og tillit virker. Det er bra.

Les byrådens notat nedenfor.

Flott tilbud: Hjemmebesøk fra uke 28 i svangerskapet

Flott tilbud: Hjemmebesøk fra uke 28 i svangerskapet

Nye familier-programmet i Oslo er unikt. Alle som venter barn for første gang i Norge, får tilbud om hjemmebesøk av helsesykepleier fra uke 28 i svangerskapet, etter fødsel og videre oppfølging ved behov fram til barnet er to år. En av hensiktene med ”Nye familier” skal være å plukke opp sårbare familier allerede før barnet er født.  Det er viktig at dette er et universelt tilbud til alle, og at det ikke foretas noen selektering. Men så vil jo antall besøk og konsultasjoner variere, avhengig av familiens ønske og situasjon.

Jeg forstår veldig godt at foreldrene tar i mot dette tilbudet som bygges opp rundt hva familien selv har behov for og ønsker. 

Dette er en annen måte å jobbe på, og det krever at stillingsressursene utnyttes annerledes. Men samtidig må vi erkjenne at dette krever mer ressursinnsats. Uten økte budsjetter og stillingsressurser er dette ikke mulig.

Bra derfor å vite at i de fire årene med rødgrønt bystyreflertall vil jordmor- og helsesykepleier-innsatsen på helsestasjoner og skoler være økt betydelig. Skolehelsetjenesten og helsestasjonene er økt med hele 162 helsesykepleierstillinger og 38 jordmorstillinger. 35 årsverk er i inneværende års budsjett avsatt til Nye familier-satsingen. En økt ressursinnsats med 200 stillinger er noe som monner.

Tverrpolitisk bør vi alle i bystyret heie på denne gjengen, for de gjør en kjempejobb. Les hele mitt bystyreinnlegg under "les mer."

Barrierer for deltakelse i idretten for barn og unge

Barrierer for deltakelse i idretten for barn og unge

Byrådet legger nå fram for bystyret sak om hvordan alle barn og unge i Oslo som ønsker det skal ha mulighet til å delta i idrettslige aktiviteter.

Oslo kommune har en viktig oppgave i å gi alle barn og unge som ønsker det mulighet til å delta i idretten, uavhengig av hvem de er og hvor de bor i Oslo. Fysisk aktivitet har en positiv innvirkning på utvikling, livskvalitet og framtidig helse og liv. Idrettstilbudet er av stor betydning for sosialisering og allmenn ferdighetsutvikling. Tilbud og tilrettelegging for aktivitet er et gode som må fordeles likt og rettferdig så alle barn og unge har en reell tilgang til godene.

Byrådets hovedmål er at alle barn og unge som ønsker det skal ha mulighet til å delta i idrettslige aktiviteter. 

Hovedmålet konkretiseres i følgende delmål: 

Delmål 1: Flere barn og unge skal sikres tilgang til kommunale idrettsanlegg  

Delmål 2: Det skal være enklere for barn og unge å delta i idretten på egne premisser i nærheten av der de bor 

Delmål 3: Kommunen skal legge til rette for gode møteplasser ved bygging av nye anlegg.

For å sikre måloppnåelse vil byrådet blant annet gå i dialog med idretten om hvordan flere kan bli med, og lage retningslinjer for fordeling av tid i kommunens idrettsanlegg. Byrådet vil støtte gode tiltak iverksatt av idretten selv. Fotball er den desidert største idretten i Oslo og fotballbaner er en av anleggstypene som har høyest deltakelse uavhengig av kjønn. Det er flere kunstgressbaner med undervarme i vest enn i øst/indre by. Byrådet vil vurdere kommunal vinterdrift av kunstgressbaner ut i fra en geografisk behovsvurdering slik at barn og unge i hele byen kan ha mulighet til å spille fotball om vinteren. Byrådet ønsker også en satsing på aktivitetsanlegg i nærmiljøene.

Har du innspill til sakens behandling i bystyret?