Barn og Unge

Bystyret skal drøfte bydelenes fritidstilbud til barne- og ungdomsbefolkningen

Bystyret skal drøfte bydelenes fritidstilbud til barne- og ungdomsbefolkningen

Byrådet skal før sommeren avgi en sak til bystyret om bydelenes fritidstilbud til barne- og ungdomsbefolkningen. Nå har byrådet sendt fram høringsutkast til bydelene. Men andres innspill er også svært velkomne.

Byrådet foreslår disse målformuleringer

- Alle bydeler skal tilby fritidstilbud for barn og unge, med kompetente ansatte, til hele aldersspennet i barne- og ungdomsbefolkningen, og alle bydeler bør ha en fritidsklubb.

- Fritidstiltakene skal bidra til å redusere levekårsforskjeller. Det skal være lav terskel for å delta. De skal være gode møteplasser som gir opplevelser og erfaringer, samt bidrar til at problemer blir avdekket.

- Barn og unge deltar i utformingen av tiltakene.

Byrådet foreslår disse strategier

- Bydelene skal sikre at fritidstilbudene er sosiale møteplasser for barn og unge, sted for kurs og ferdighetstrening og bidra i det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet.

- Barn og unge skal sikres deltakelse i planlegging og utforming av fritidstilbudene, både gjennom lokale råd, utvalg og høringer og gjennom sentrale råd, utvalg og høringer.

- Ansatte i fritidstiltakene skal både bidra i og motta kompetansehevende tiltak, lokalt i bydelene og i byomfattende opplæringstiltak og konferanser.

- Hele og faste stillinger skal være hovedregelen når stillinger utlyses i Oslo kommune.

- For å sikre mangfold i fritidstiltakene skal det være variasjon i kompetanse og erfaringsbakgrunn blant de ansatte.

- For at den samlede innsatsen i fritidstiltilbud til barn og unge i Oslo skal være oversiktlig, korrekt og sammenliknbar, skal bydelene ha lik registreringspraksis.

- Byrådet vil sørge for at bydelene har et godt kunnskapsgrunnlag for å utforme fritidstiltakene lokalt.

Byrådet foreslår disse tiltakene

- Byrådet viderefører satsingen med gratis helgeaktiviteter for målgruppen 13-18 år.

- Byrådet viderefører satsingen med forsterket tilbud til utsatte unge i skolens ferier.

- Byrådet viderefører årlige ungdomshøringer, der det særlig skal rekrutteres ungdom som ellers ikke deltar i råd og utvalg.

- Byrådet viderefører satsing på kompetansehevende tiltak for ansatte i fritidstiltakene gjennom: Grunnopplæring i fritidssektoren, Barne- og ungdomsfaglig forum, BUFF-konferansen og nordisk storbysamarbeide, konferansen Storbyens hjerte&smerte

- Byrådet viderefører samarbeidet med Ungdata-sekretariatet hos NOVA og KoRus Oslo om utgivelse av Ung i Oslo-rapportene hvert 3. år.

Et godt utkast kan sikkert gjøres bedre. Dine innspill er velkomne på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., eller i kommentarfeltet nedenfor.

Byråd Inga Marte Thorkildsen: Vi må ha ambisjoner for alle elever!

Byråd Inga Marte Thorkildsen: Vi må ha ambisjoner for alle elever!

Inga Marte er klar etter besøk på Hovseter skole:"På Hovseter skole, i bydel Vestre Aker - Oslos rikeste bydel - kreves det en ekstra innsats for at dét skal skje. Her går noen av dem som har aller mest og noen av dem som har aller minst. Klasseskillene er antakelig ikke større noe sted i Norge enn akkurat her. Så hva er rektors visjon? At skolen må bli en viktigere del av lokalsamfunnet. Skolen burde bli et slags grendehus, sa hun, «en lysende diamant som er åpen til seint på kvelden og hvor alle mulige lag og foreninger kan bruke den!»

Også ba hun oss huske at det er lett å ha for lave ambisjoner i møte med barn og ungdom som kommer fra hjem med få materielle ressurser. «Vi må ha ambisjoner for alle elever!» Og det er jeg så enig i. Mangel på ambisjoner på vegne av barn gjør at barna holdes nede. Det blikket voksne setter på barn, det setter ofte barna på seg selv," skriver hun blant annet.

Les hele hennes tekst nedenfor.

Hurra for barnevernet i Nordstrand bydel

Hurra for barnevernet i Nordstrand bydel

Byråd Inga Marte Thorkildsen er klar:

"Barnevernet gjør en livsviktig jobb og redder mange tusen barn hvert eneste år. Barnevernsarbeiderne må tas godt vare på! Derfor ble jeg så glad da jeg fikk beskjed om at barnevernstjenesten i Nordstrand her i Oslo er blitt årets arbeidsplass i bydelen. Det de gjør er så inspirerende!

Hør bare:

⭐️De samarbeider tett med NAV for å gi ubyråkratisk og helhetlig hjelp, siden vi jo må vite hva folk strever med og hjelpe dem med det, og da trengs et helhetlig blikk, ikke minst for familienes levekår

⭐️De driver Elevundervisning på ulike trinn i skolen når det gjelder vold, overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Livreddende arbeid, altså

⭐️De er i full gang med å planlegge oppstart av Oslohjelpa, etter modell av Stangehjelpa. Målet er rask og virksom hjelp der barnet og familiene befinner seg, og mindre byråkrati

⭐️De lærer opp barnehager til å bli skikkelig gode på å ivareta og hjelpe barn som har det vanskelig. De er rett og slett knallgode på å gjøre barnehagefolk tryggere på seg selv! Det er nemlig mye som kan ordnes mellom familiene og barnehagene. Alt må ikke innom barnevernet.

Tør vi kalle barneverntjenesten innovativ? Helt klart! De viser nemlig stor evne og vilje til endring og nytenking. Likevel - eller kanskje nettopp derfor - har de lavt sykefravær, høyt nærvær og høy score på arbeidsmiljøundersøkelsen. Det er også en uttalt tillitsbasert ledelse og gode relasjoner på arneidsplassen der. Ansatte trives godt på jobben. Medarbeiderne opplever mening, mestring og mot, som det heter. Også driver de med aktiv samskaping med barn og foreldre, og med andre samarbeidspartnere.

Barnevernet bidrar også til at bydelen er en foregangsbydel når det gjelder hjertebarnet mitt, «Barnehjernevernet», et utviklingsarbeid for å bli bedre i stand til å forebygge vold, overgrep og omsorgssvikt, og hjelpe og beskytte barn bedre. Ja, også bidrar de altså til å skape «robuste fagfolk» utafor barnevernet - i barnehagene, på helsestasjonen og i elevundervisning. For å si det med barnevernsleder Bernt Hovind, en skikkelig inspirerende energibunt: «Det gjelder å få alle med samma drakta til å spelle mot det samma målet». Og da må vi spille hverandre gode, med en trygg og varm og tydelig og tilstedeværende ledelse som gir masse tillit og ansvar.

Gratulerer og hurra!"🎈🎉

Oslo-skolen: Gratis frukt til alle elever på ungdomstrinnet i 2019

Oslo-skolen: Gratis frukt til alle elever på ungdomstrinnet i 2019

Bystyret har som et folkehelsetiltak, på forslag fra det rødgrønne byrådet, vedtatt å innføre gratis skolefrukt i Oslo fra 2019. Alle elever på ungdomstrinnet i Osloskolen skal få gratis skolefrukt to dager per uke. Tiltaket er et prøveprosjekt frem til våren 2021, og målet er at dette på sikt kan rulleres ut til alle skolene i Oslo.

Ordningen starter opp nå i slutten av januar, og innføring skjer puljevis. I løpet av 2019 og 2020 skal skolefrukt bli et tilbud for mer enn 18 000 ungdomsskoleelever.

Samtidig skal det i år gjennomføres et skolematprosjekt. Her skal tre-fire Oslo-skoler teste ut ulike modeller i samarbeid med kommune, bydel og Helseetaten.

Forskning viser at tilgang på måltid, frukt og grønt i skoler øker barn- og ungdoms konsentrasjonsevnen og reduserer sosiale ulikheter i helse. Allerede i 2016 konkluderte en rapport utarbeidet av Kunnskapsdepartementet med at et gratis skolemåltid til alle er et effektivt tiltak mot sosiale forskjeller. Skolemat og skolefrukt er gode folkehelsetiltak, som treffer mange og har vist å ha god effekt.

Dermed er dette punktet i byrådserklæringen også innført!  Bra.

Fungerende utdanningsdirektør Kari Andreassen: Ungdomstrinnet forsømt i Osloskolen

Utdanningsdirektør Kari Andreassen: Ungdomstrinnet forsømt i Osloskolen

Fungerende direktør i Utdanningsetaten Kari Andreassen i sin julehilsen til ansatte i Osloskolen: Ungdomstrinnet har kanskje vært den forsømte delen i midten, mellom “tidlig innsats” og “fullføre og bestå”.

Dette sier hun:  

"Jeg vil gjerne takke alle dere som jobber i Osloskolen for innsatsen og alt godt arbeid i 2018!  

Jeg har bare jobbet her i tre uker. Det vært en spesiell og spennende avslutning på året, men jeg har allerede sett hvor mye kompetent arbeid dere gjør for elevene våre. Osloskolen skal gi alle barn og unge et godt grunnlag i livet, med faglige kunnskaper, sosial mestring og mot til å ta fatt på videre utdanning og arbeid. Det vet jeg at dere får til, og jeg gleder meg til å jobbe sammen med dere om dette viktige samfunnsoppdraget i 2019.   

Jeg vet at det også gjøres mye godt arbeid for helheten rundt elevene: At skolen samarbeider med blant annet nærmiljøet, bydelen og foreldrene. Dette skal vi fortsette med og bli enda bedre til.  

Det er mye å glede seg over i året som gikk. Flere elever enn noensinne fullførte og besto videregående opplæring. Det er viktig for hver enkelt elev som får et godt utgangspunkt for videre utdanning og arbeid, og for oss alle som samfunn. At barn og unge trives, er trygge og opplever mestring betyr mye for deres læring og motivasjon. Resultater fra eksamen og nasjonale prøver har vist at elever har lært mye og lærere har gjort en god innsats.  

Ungdomstrinnet har kanskje vært den forsømte delen i midten, mellom “tidlig innsats” og “fullføre og bestå”. Jeg er glad for at vi nå er i gang med et viktig prosjekt for trygge og varme ungdomsskoler. På min første arbeidsdag i Utdanningsetaten fikk jeg være med da Apalløkka skole fikk Dronning Sonjas skolepris for likeverd og inkludering. Det er første gang en skole i hovedstaden får prisen. På Apalløkka så jeg fellesskap og engasjement hos voksne og elever. Da kjente jeg stolthet over at jeg skal få lov til å jobbe med Oslos skoler. De fleste av alle oss som jobber med og for Osloskolen får aldri noen pris, men vi er en del av fellesskapet og kan føle oss stolte av det. Og så skal vi huske å lære av hverandre, vi skal dele kunnskap, vi skal samarbeide og vi skal være rause med hverandre.   

For mange i etaten har det vært et krevende år. Nå skal vi se fremover, og vi skal jobbe sammen for at alle elever i Oslo skal ha et best mulig utgangspunkt i livet. Jeg gleder meg til å lære mer om Osloskolen, og til et godt samarbeid med dere alle.

Tusen takk for at dere hver dag bruker både hodet og hjertet deres i jobben! Dere bruker kompetansen, engasjementet og omsorgen deres, og bidrar til livskvalitet og læring for de vi alle sammen er her for – elevene.

Jeg ønsker dere en god jul, og håper dere får noen gode feriedager sammen med familie og venner."

Aktivitetsskolen (AKS) og Høyre: Ekstraregning på 22.000 pr. barn

Aktivitetsskolen (AKS)  og Høyre: Ekstraregning på 22.000 pr. barn

Flere tusen familier vil få ekstrareging på AKS-deltakelse med 22.000 kroner pr. barn dersom Høyre skulle vinne tilbake makta i Oslo.

Dette utfordret jeg det potensielle byrådssamarbeidspartiet Venstre på i bystyret onsdag.

SV har sloss for at alle Oslo-barn – uansett bostedsbydel - skal få gratis halvdagsplass i aktivitetsskolen. Vi er godt på vei. Med det budsjett vi har vedtatt for 2019 blir det gratis aktivitetsskole til alle førsteklassinger i hele byen, i tillegg til videre opptrapping i utvalgte bydeler.

Jeg merker meg at både SV og V i forslag til nytt kommunevalgprogram sier at alle elever skal få mulighet til å gå i gratis halvdagsplass i Aktivitetsskolen. Begge partier vil ha universelle løsninger.

Høyre, derimot, satser på graderte satser, rettet inn mot lavinntektsfamilier. Foreldre skal i en presset familieøkonomi måtte vurdere om de har råd til å la barnet gå i AKS. Jeg frykter at når flere tusen familier med Høyres opplegg vil få en ekstraregning på 22.000 pr. barn vil mange ta barna ut av AKS.

Hva kan byens barneforeldre forvente framover når det gjelder kostnader for deltakelse i Aktivitetsskolen? Støtter V Høyres tenkning om graderte satser?

Byrådet vil innføre kulturskoletilbud i Aktivitetsskolen

Byrådet vil innføre kulturskoletilbud i Aktivitetsskolen

Byrådet vil styrke kulturskoletilbudet i Oslo.  

Kulturskolene er en av hjørnesteinene i den kulturelle grunnmuren, og skal tilby opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet til barn og unge. Gjennom å legge til rette for kreativ aktivitet i møte med andre mennesker bidrar kulturskolen til å fremme inkludering og integrering på en viktig fellesarena. Opplæringsloven stiller krav til at alle kommuner skal ha et kulturskoletilbud.  

I dag har Oslo kulturskole en kapasitet på omtrent 8000 elevplasser, noe som gjør at skolen har en av de laveste dekningsgradene i landet.Ventelistene er spesielt lange til enkelte disipliner i instrumentalundervisningen.  

Byrådet har som mål at kulturskoletilbudet skal utbygges slik at flere barn skal kunne få mulighet til å skape egne kulturelle og kunstneriske uttrykk. Etterspørselen etter kulturskoleopplæring er i stor grad avhengig av pris og tilbud i nærmiljøet. I dag finnes det over 80 undervisningssteder rundt om i byen, hvorav de fleste er i sambruk med skoler.  

Byrådet ønsker å utvikle og videreføre en slik desentralisert undervisningsstruktur slik at barna ikke trenger å reise langt hjemmefra for å motta undervisning. Samtidig vil byrådet vurdere å etablere flere større kulturstasjoner, hvor lokalene i større grad er spesielt tilrettelagt for å kunne utøve kunstfagene. Ved etablering av nye grunnskoler, eller ved større rehabiliteringer av eksisterende skoler, skal muligheten for kulturstasjon alltid vurderes.  

For å senke terskelen for deltakelse ønsker byrådet å innføre kulturskoletilbud i Aktivitetsskolen, i første omgang som et treårig pilotprosjekt fra høsten 2019. Innføringen skal ikke medføre økt foreldrebetaling slik at familier ikke er forhindret fra å ta imot tilbudet av økonomiske grunner.  

Byrådet sender nå fram sak til bystyret om kulturskoletilbudet i Oslo. Les gjerne saken og kom med innspill.

Det finnes ikke vanskelige barn, men det finnes barn som har det vanskelig

Det finnes ikke vanskelige barn, men det finnes barn som har det vanskelig

Det finnes ikke vanskelige barn, men det finnes barn som har det vanskelig, skriver Hege Hovland Malterud, ny toppsjef i Barne- og familieetaten i Oslo kommune.

"Barn i barnevernet har delte erfaringer. Noen har blitt møtt av kjærlighetsfulle, kloke og kompetente voksne med overskudd og kunnskap til å se, forstå og hjelpe. De forteller at de fikk hjelp som hjalp. Mange barn i barnevernet forteller at det oppleves som deres redning. Andre forteller at de ikke fikk det de trengte. De kunne og burde fått bedre hjelp. Felles for dem er at de forteller at de skulle ønske noen hadde brydd seg tidligere. «Det var jo mange som så at det ikke var som det burde være. Men ingen gjorde noe.» Deres erfaringer forteller oss at det er bedre at du bryr deg enn at du lar være.

Det første og viktigste du kan gjøre er å ta deg litt ekstra tid. Prøv å se bak den rare eller dårlige oppførselen. Hva er det barnet forsøker å fortelle? Prøv å se det usynlige, det du ikke legger merke til. Prøv å forstå og hold mulighetene åpne for at det er mye du ikke ser. Alle barn trenger å bli sett og møtt med trygghet, kjærlighet og forståelse.Hvis du blir bekymret for at situasjonen er alvorlig for barnet, kan du ta kontakt med barneverntjenesten i bydelen eller ringe Alarmtelefonen for barn og unge, på nummer 116 111. Da får du snakke med en fagperson som kan hjelpe deg. De er trente på å vurdere din bekymring sammen med deg. Du trenger bare å fortelle med egne ord hva du har sett, hørt og observert.

Vanskelige barn finnes ikke, men det finnes barn som har det vanskelig. De barna trenger voksne som har mot til å se dem, høre på dem, prøve å forstå dem og å handle. De trenger at du bryr deg.  Det kan gjøre forskjellen. God og omsorgsfull advent!" skriver Hege Hovland Malterud blant annet.

Les hele hennes tekst nedenfor, under "les mer."

Presteboligen i Stensparken forfaller fortsatt

Presteboligen i Stensparken forfaller fortsatt

I flere år sto et flott kommunalt hus i Stensparken - en tidligere prestebolig - tomt og gjennom dette forfalt.  Noen ungdommer så seg lei av dette, og tok huset i bruk. Det noen vil kalle okkupasjon. Jeg mener det er bra at ungdommer synliggjør den vanskjøtsel av felleskapets verdier som kommunale bygg som står tomme år etter år representerer.

Som en følge av ungdommens fokus på at at det praktfulle bygget sto tomt år etter år tok jeg, sammen med Rødts Bjørnar Moxnes og Miljøpartet De Grønnes Harald Nissen, initiativ til at saka ble behandlet i bystyret. Bystyrets flertall (SV, MDG, Rødt og Ap) vedtok i 2016:  "Byrådet bes i samråd med bydelen vurdere om videre bruk av «Presteboligen», Pilestredet 84b, kan inkludere tilbud til barn og unge, og om dette tilbudet kan ha en byøkologisk profil. Byrådet bes se dette i sammenheng med arbeidet med å opprette et byøkologisk senter sentralt i Oslo, hvor et slikt senter bør suppleres med byøkologiske tiltak og prosjekter ute i bydelene.»

Og så, ved vedtak av budsjett for 2018 bevilget bystyret 26 millioner til å sette huset i stand. Da var saken løst, trodde jeg.

Det skulle bli ungdomsklubb! Daværende byråd for næring og eierskap, Geir Lippestad, estimerte at huset skulle stå klart innen et par år. Men siden har det ikke skjedd noe, og huset forfaller fortsatt. Nå har det kommunale foretaket doblet husleia for bygget. Til Dagsavisen i går sa jeg: "- Ikke rot det til.

"Bystyrerepresentant Ivar Johansen fra SV har engasjert seg i husets skjebne. Han sier det høres urimelig ut med høyere husleie, og at han vil ta det opp med byråden. – Man kan jo ikke bare tenke gjengs leie og marked. Man må jo tenke på hva det skal brukes til, sier han. – Det gamle byrådet hadde jo planer om å selge huset. Nå kan vi ikke rote til dette med spørsmål om leienivå, sier Johansen. – Bydelen har ikke ansvaret for at huset har forfalt. Jeg tenker at bykassa må ta den kostnaden, legger han til."

Nemlig!

 

Kreativt ungdomsmiljø på Ammerud

Kreativt ungdomsmiljø på Ammerud

Fotografering, bilderedigering, produksjon av musikkvideo og dronefoto: Alt dette og mye mer driver ungdommene på GROW medielab i Groruddalen med.

- Med en drone kan vi ta kule bilder og videoer som ikke har vært mulig å få til uten et helikopter tidligere, forklarer Youssef Lauvdal. Youssef er dronefotograf og utdannet innen film og TV, i tillegg til å være leder på Grow medielab. I dag har han fått tak i en drone for å lære litt mer om hvilke muligheter man har med et flyvende kamera.

Rundt bordet har ungdommene mange ideer om hva dronen kan brukes til. En av de fremmøtte er Sanjay Kumar, som forteller at han er spesielt glad i å ta bilder av biler. - Jeg kommer hit til GROW fordi jeg har lyst til å bli flinkere og lære mer om fotografering og redigering, sier Sanjay.

GROW medielab tilbyr også ulike kurs og workshops. Fremover er det mulig å lære både videoredigering og ulike teknikker i Photoshop. Hvis noen har egne ideer eller prosjekter, kan de få hjelp med disse på medielaben. Når ungdommene har bestått grunnkurs i ulike redigeringsprogrammer, kan de få betalte jobber gjennom Aktiv i Grorud.

- Vi har akkurat tatt portrettbilder av ansatte i bydelen, og noen ganger tar vi bilder på arrangementer på Ammerudklubben, sier Atshajan Sivapalan.

- I september var vi med som fotografer på Granittrock for å lære å ta festivalbilder. Det er jo ganske annerledes enn å ta for eksempel portrettbilder, men det var veldig gøy, forteller Nayab Hussain. Hun fotograferer mye på fritiden, og har tatt bilder for Ammerudklubben også før medielaben ble startet i mars i år. - Jeg er her ofte, sier Nayab. - Veldig ofte faktisk! Det er gøy å komme hit for å lære mer og for å teste kult nytt utstyr, sier hun.

Gjengen på GROW tar gjerne imot flere oppdrag, spesielt liker de å jobbe med portrettfoto, festivaler og konserter. De har også begynt å stille ut noen av tingene de jobber med, blant annet på lysvandringen langs Alaelva i oktober. I tillegg til kurs og workshops, kan ungdommene komme innom og låne profesjonelt utstyr og få hjelp til egne prosjekter.

Utstyrslisten er lang: Her er det mulig å låne Mac-er med avansert programvare, tegnebrett, kameraer og forskjellige linser, eller man kan prøve seg i fotostudio. De ansatte på medielaben har utdanning innen kommunikasjon, foto og film, og de har mye erfaring med alt utstyret som finnes på medielaben. Nylig har GROW medielab fått et tilskudd på 130.000 kr fra Velferdsetaten. Pengene skal gå til nytt utstyr, og det hersker ingen tvil om hva ungdommene ønsker seg:

- Drone og enda mer fotoutstyr! - Og aller helst et Canon5D-kamera, sier Atshajan Sivapalan til Bo Bedre, Boligbyggs beboermagasin. Dette heier jeg på!

Barn og unges rett til en meningsfull fritid

Barn og unges rett til en meningsfull fritid

Ungdomskultur, demokrati, inkludering, mestring, god psykisk helse og mindre rus - alt dette bidrar man til ved å gi fritidsklubbene plass i norsk politikk!

Denne uka kom SV med et representantforslag hvor de ber regjeringen fremme en sak om å sikre barn og unge åpne og gratis fritidstilbud i alle kommuner, for eksempel gjennom lovfesting, der det sikres kommunal frihet til å utforme egne løsninger sammen med frivilligheten, men med krav til grunnbemanning og kompetanse og unges rett til medvirkning. Forslaget lyder:

1. Stortinget ber regjeringen fremme en sak om å sikre barn og unge åpne og gratis fritidstilbud i alle kommuner, for eksempel gjennom lovfesting, der det sikres kommunal frihet til å utforme egne løsninger sammen med frivilligheten, men med krav til grunnbemanning og kompetanse og unges rett til medvirkning.

2. Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides en helhetlig plan for utstyrssentraler/utstyrsordninger, som inkluderer en nasjonal kartlegging av dagens tilbud og utarbeidelse av retningslinjer for kvalitet, tilgjengelighet og barns sikkerhet og personvern, og der det stilles krav til at alle barn og unge har tilgang på en utstyrssentral, inkludert unge med ulike funksjonshemminger.

3. Stortinget ber regjeringen innen to år opprette en nasjonal tilskuddsordning for rabatt på kulturtilbud og fritidsaktiviteter, der det tildeles midler til fylkeskommuner og kommuner for å gi rabatter til alle barn og unge under 20 år i samarbeid med lokale aktører i idretten, frivilligheten, kulturaktører og andre.

Et bra forslag!