Barn og Unge

Gratis Aktivitetsskole - selvsagt - også for utviklingshemmede

Gratis Aktivitetsskole - selvsagt - også for utviklingshemmede

Byrådet rydder.

Norsk Forbund for Utviklingshemmede skriver til byrådet:

"NFU Oslo har fått flere henvendelser fra medlemmer som bor i bydeler som gir rett til gratis AKS mens barna deres må sendes til spesialskoler/spesialgrupper i andre bydeler hvor gratis AKS ikke gjelder. Vi ber derfor om en avklaring fra Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap om det er bostedsadresse som gir rett til gratis AKS kjernetid eller det er skoleadressen.

Målet med å innføre gratis AKS-tilbud for alle skolestartere er ifølge Oslo kommunene sin nettside: «Å styrke elevenes språkferdigheter, å øke deltakelsen i AKS og å heve kvaliteten i AKS og sikre et likeverdig tilbud». Dersom barn med utviklingshemming, som i prinsippet har krav på gratis aktivitetstilbud, må betale for AKS-tilbudet i andre bydeler, er dette stikk i strid med et av hovedmålene til Oslo kommune – nettopp det å sikre et likeverdig tilbud."

Oslo bystyre ryddet i en del av dette ved budsjettvedtak for 2019. Da ble det vedtatt at elever som benytter seg av byomfattende spesialtilbud skal få tilbud om gratis AKS hvis skolene i bydelen de bor i tilbyr gratis AKS for trinnet de går på. Vedtaket gjelder fra 01.01.2019.

Men som NFU ganske riktig sier: bystyret burde ha vedtatt at dette skulle gjelde fra det tidspunktet gratis AKS kjernetid ble innført (2016). Bra er det derfor at Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap i brev til NFU Oslo av 29. oktober 2019 blant annet skriver: "Etter en vurdering av saken har vi lagt til grunn at elever som har hatt byomfattende tilbud også i perioden før 1. januar burde ha fått tilbud om gratis AKS dersom de bodde i bydeler med et slikt tilbud. Dette er formidlet til Utdanningsetaten som administrerer ordningen med gratis AKS."

Det løser denne saken seg, og foreldrene det gjelder kan få tilbakebetalt det de har innbetalt for mye.

Oslo-barnevernet: Plan for redusert bruk av enetiltak

Oslo-barnevernet: Plan for redusert bruk av enetiltak

Barnevernets enetiltak har i den senere tid vært gjenstand for kritikk.

Særlig er det blitt stilt spørsmål ved voksentettheten, kostnadsnivået og ikke minst hvorvidt man kan vise til faktiske resultater for barna som bor i slike tiltak. I notat Barne -og familieetaten har sendt fram til byrådet gir en overordnet oppsummering av den kunnskapen vi så langt har om enetiltak. Etaten gir videre sine vurderinger av nødvendig utviklingsarbeid på området. Kortversjonen av etatens notat er:

"Barne -og familieetaten har innhentet kunnskap fra Forandringsfabrikken, barn og unge fra Oslo i enetiltak, Landsforeningen for barnevernsbarn, kontaktpersoner i barneverntjenesten, egne ansatte og nyere forskning på institusjonsområdet.

Hovedkonklusjonen fra kartleggingene er at enetiltak oppleves som og synes å være virksom hjelp for noen, men langt i fra alle som denne type tiltak er valgt for. Som i andre institusjonstiltak er relasjonen mellom beboer og personalet avgjørende for kvaliteten.

Barne -og familieetaten vil i samarbeid med barn og unge, bydeler m.fl. utvikle en plan for redusert bruk av enetiltak i Oslo kommune."

Er fagmiljøet enige her?

Fritidstilbud: Får alle barn og unge delta?

Fritidstilbud: Får alle barn og unge delta?

Redd Barna har spurt ansatte i norske kommuner om hva de gjør for å inkludere alle barn og unge på fritidsarenaen. Undersøkelsen viser at det er store forskjeller fra kommune til kommune, og at barrierer som språk, lite penger og mangel på transport hindrer barn i å få delta på fritidsaktiviteter.

Støtteordninger når ikke frem til de som trenger dem mestFlertallet av kommunene tilbyr økonomiske støtteordninger til familier med dårlig råd. Ordningene kan dekke kontingent, utstyr og støtter til reiser/cuper. Mange kommuner er usikre på om disse ordningene virkelig når dem som trenger støtte. Informasjon om støtteordninger finnes dessuten nesten alltid bare på norsk.

Ikke tilpassede utlånsordningerMange kommuner har utlånsordninger for fritidsutstyr, men åpningstidene er lite tilpasset behovet til barn og familier. Utlånssentralene er stort sett åpne på dagtid, når folk er på jobb eller skole.

Dårlig eller manglende transporttilbudTransporttilbud er sjelden tilpasset barn og unges behov, og det er få kommuner som tilbyr økonomisk støtte til transport. Det er også få kommuner som har transporttilbud for barn med behov for tilrettelegging.

Møteplasser for barn og unge – store variasjoner i åpningstideneMange kommuner sier at de har en møteplass for barn og unge, men åpningstidene er svært varierende. Noen kommuner har åpent alle hverdager, mens andre har bare åpent en dag i måneden.2/3 av kommunene har møteplasser som er universelt utformet slik at alle barn kan delta, uavhengig av funksjonsevne.

Finnes knapt informasjon på et annet språk enn norskEn stor del av kommunene svarer at de har en oversikt over aktivitetstilbud, men kun to kommuner sier at oversikten finnes på andre språk enn norsk.

Hva er din erfaring fra ditt nærmiljø? Er det noe du savner eller som bør endres på?

Kan man skille et sårbart barn som har opplevd traumer fra sin eneste omsorgsgiver?

Kan man skille et sårbart barn som har opplevd traumer fra sin eneste omsorgsgiver?

Guri Waalen Borch har sendt epost til alle stortingsrepresentantene i Høyre, Frp, Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Her utdrag fra eposten hun sendte til representantene i Senterpartiet og Høyre.

"Jeg skriver til deg fordi du er politiker fra et parti som ikke ønsker å hente barn som lever under elendige forhold hjem fra Al Hol uten å splitte barna fra mødrene. En slik atskillelse fra mor er nok noe av det barna frykter mest, fordi de allerede har sett folk bli drept. De har sett ting ingen barn skal se. Redd Barna melder om at de som har mødre, klamrer seg til dem, redde for å miste dem.

Kan man skille et sårbart barn som har opplevd traumer fra sin eneste omsorgsgiver? Svaret er nei. Det er både et juridisk nei og et psykologfaglig nei. Juridisk sett har barnet rett til å få omsorgssituasjonen vurdert av barnevernet, det skal være til barnets beste dersom mor og barn skilles fra hverandre. Uten en slik vurdering har ingen stater lov til å skille mor og barn, ref. artikkelen om ikke-atskillelse fra foreldre i barnekonvensjonen og retten til familieliv," skriver hun blant annet"

Les hele hennes tekst under "les mer."

 

Tøyen Torg/SIAN: Lokalsamfunnets rop om støtte

Tøyen Torg/SIAN: Lokalsamfunnets rop om hjelp

Selvsagt har både Kommuneadvokaten i Oslo og Oslo-politiet rett: Vi har ikke forhåndssensur av politiske ytringer i Norge. En kan ikke forby noen å arrangere en politisk markering fordi man har grunn til å tro at det der vil komme en rasistisk og hatefull ytring i strid med straffelovens p.grf. 185.

Men saken om SIAN-markering på Tøyen torg handler om noe mer enn det. Det handler om et lokalsamfunns ønske om å etablere et trygt oppvekstmiljø for barna. Oslo kommune har investert mye ressurser i og omkring Tøyen torg. Betydelig opprustning av «torggulvet» og det fysiske miljø på torget. Etablert at av landets fremste barnebibliotek, Biblio Tøyen. Og nå sist: Stengt Kolstadgata for biltrafikk med sikte på at barna kan bevege seg trygt mellom Tøyen Skole og Tøyen Torg.

Tøyen torg skal være en trygg møteplass for alle generasjoner, uavhengig av etnisk bakgrunn.

Det er i forhold til dette det blir fullstendig kræsj å legge et arrangement på Tøyen torg som er så konfliktfylt at politiet forbereder seg på det rene gateslaget, med sivile og uniformert politi på kanskje rundt 100 personer, og et hopetall av svartemarjer som skal transportere bort folk. En tredjedel av Tøyen torg var politisperringer og den normale torgaktiviteten på torget var satt til side. Bydelens folk med forebyggende barne og ungdomsarbeid tok ungdom med seg til Tusenfryd, for å skjerme dem mot det som skjedde på torget.

Det er i den settingen vi må lese pkt 1 i bydelsutvalgets vedtak: «Bydelsutvalget viser til Kommuneadvokatens uttalelse, siste avsnitt, som beskriver bydelens handlingsrom. Bydelsutvalget ønsker ikke å utstede tillatelse til SIAN for å ha arrangement på Tøyen torg. Et slikt arrangement hensyntar ikke de øvrige brukere av Tøyen Torg og beboerne i området rundt torget. Torget er møteplassen mellom generasjoner og lekeplassen til mange barn på Tøyen. Bydelsutvalget ser at arrangementet ikke er forenlig med familieaktiviteter og ønsker å trekke tilbake tillatelsen av hensyn til beboerne og øvrige brukere av torget. Bydelsutvalget ønsker at torget skal fortsatt være en møteplass der mennesker med ulike bakgrunner møtes for å danne sterkere fellesskap.»

Det var et rop om hjelp fra lokalmiljøet og bydelspolitikere til å støtte opp under, ikke bryte ned, det trygge fellesskap de ønsker Tøyen torg skal være. Skal vi ta deres rop om hjelp på alvor?

Også publisert i Vårt Oslo.

Kvalitetsreform i Oslo-barnevernet?

Kvalitetsreform i Oslo-barnevernet?

Høyre har i Oslo bystyre fremmet et forslag om kvalitetsreform i barnevernet. Et prisverdig initiativ. De foreslår at bystyret vedtar:

"Bystyret ber byrådet gjennomføre en kvalitetsreform av barnevernet i Oslo.

Reformen skal inneholde følgende tiltak:

1.Omorganisering av barnevernet der Barne-og familieetaten styrkes og får et større ansvarog flere oppgaver overføres fra bydelene.

2.Sikre sterkere fagmiljøer i bydelsbarnevernet ved å slå sammen dagens barnevernsmiljøer.

3.Forbedre kartleggingen av det enkelte barns utfordringer og behov før tiltak iverksettes.

4.Etablere et fungerende utredningstilbud for barn ogungdom.

5.Satsing på og implementering av kunnskapsbaserte tiltak som er tilpasset det enkelte barns behov.

6.Et bedre tilpasset og styrket institusjonstilbud.

7.Økt satsing på ettervern.

8.Kompetansekrav til ansatte i barnevernet og økt satsing på videreutdanning.

9.Tilpasse turnusordninger etter barnas beste."

Byrådens notat ligger på link nedenfor.

Dette er et bra initiativ, men treffer det? Hva mener folk?

Oslo-barnehagene: Standard for et inkluderende leke- og språkmiljø

Oslo-barnehagene: Standard for et inkluderende leke- og språkmiljø

Det er etablert en egen Oslostandard for et inkluderende leke- og språkmiljø i barnehagen.

Oslo kommune har utarbeidet ny standard som erstatter de to tidligere Oslostandardene om språk.

Standarden har ifølge byråd Inga Marte Thorkildsen en helhetlig tilnærming til språk og ser språk som en viktig relasjonsbygger, som grunnlag for lek og som et viktig verktøy for inkludering. – Det vil si at språklæring ikke er noe du kan se isolert fra hele barnet og hele barnehagemiljøet – det er ikke noe du kan teste deg til på et enerom med barna. Vi skal sikre at vi hjelper de barna som har behov for ekstra støtte, og barnehagene skal jobbe systematisk med sitt språkarbeid. 

Målet er at standarden kan bidra til økt bevissthet og kunnskap om språkarbeidet i barnehager, men byråden understreker at dette ikke er snakk om en standardisering. I motsetning til andre normer som har kommet i sektoren de siste årene fra nasjonalt hold, er det heller ikke lovpålagt at barnehagene må følge retningslinjene. Men: 

– Dette er overordnede føringer om systematikk, helhet og forutsigbarhet i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Den enkelte barnehage må selv konkretisere standarden, og omsette den i pedagogisk praksis av høy kvalitet. Standarden skal også være et grunnlag for veiledning og refleksjon rundt egen og felles profesjonsutøvelse, sier byråden.

Utdanningsforbundet Oslo har gitt innspill til standarden, og mener det er en klok beslutning av kommunen å slå sammen de to standardene om språk til en felles standard. Utdanningsforbundet Oslo ønsker veiledende standarder som er til hjelp i barnehagepersonalets arbeid, og de mener dette forslaget er et skritt i riktig retning for å nå dette. Vektleggingen av verdisyn og lek er kjærkomment, og det samme er vektleggingen av barnehagelærernes vurderinger. At standarden ikke er en standardisering, men forventninger fra byrådet, tilsier tillit og klokskap. Det er bra at det vektlegges at det er den enkelte barnehage selv som skal konkretisere standarden og omsette den i pedagogisk praksis. Vi leser også standarden som at den i større grad ser barnehagen som en helhet, sier Utdanningsforbundet.

Dette er bra!

Barnehageopptak: Søsken skal ha bedre mulighet til å få ønsket barnehage

Barnehageopptak: Søsken skal ha bedre mulighet til å få ønsket barnehage

Etter gjeldende forskrift om kommunale barnehager i Oslo kommune skal søknader om bytte av barnehager behandles først i vårens barnehageopptak. Innføringen av et eget bytteopptak ble gjort gjennom bystyrets vedtak sak 278/17.

Endringen medførte at søkere med søskenprioritet i enkelte tilfeller ikke har fått plass i ønsket barnehage fordi plassene allerede er tildelt søkere som ønsket bytte av barnehage.

Byrådet ønsker nå å endre forskriften,slik at foreldre med søskenprioritet i større grad får plass til søsken i samme barnehage. Forslag til endringer har vært påhøring med høringsfrist 01.07.2019.

Høringsinstansene støtter i hovedtrekk forslaget om å fjerne dagens bytteopptak, og dermed gi foreldre med søskenprioritet større mulighet til å få plass i ønsket barnehage.

Forslaget skal nå behandles av bystyret. Er forslaget en god løsning?

Barnevernet: Enetiltak problematisk

Barnevernet: Enetiltak problematisk

Enetiltak er når barnevernsbarn plasseres alene sammen med en eller flere miljøarbeidere, i et hus i en gitt periode, og omfatter godkjent enetiltak i private eller kommunale institusjoner samt kvalitetssikrede enetiltak i statlige institusjoner. Dette er noen av barnevernets mest hjelpetrengede unger. Byrådet ønsket å øke kunnskapsnivået om barn i enetiltak i Oslo kommune. Kritikken mot enetiltak retter seg spesielt mot, voksentetthet, kostnadsnivået og særlig fokus på om det enetiltak hadde ønsket effekten på barnet

Funn i undersøkelsen, sett fra barnas side:

-  Barn og unge opplever å føle seg i mindretall, styrt og kontrollert av voksne som kan fremstå som kalde eller følelsesløse.

-  Enetiltak føltes ikke som et hjem, det var for mange voksne der

-  Medfører uhensiktsmessig atferd blir opprettholdt og kan forsterke allerede negativt selvbilde.

-  Opplevelse av annerledeshet og følelse av isolasjon.

-  To eller flere voksne på jobb kan oppleves som overveldende, konfronterende og utrygt.

-  Bruk av tvang fremheves som en kvalitetsutfordring også i enetiltak

-  Betydningen av at kontaktperson klarer å gi barnet forståelse for tiltaksvalget og planen med tiltaket.

- Overgang fra enetiltak til eks. ettervern kan være overveldende

Og barnevernsbarna gir disse svarene på hva som bør gjøres:

-  Lag barneverninstitusjoner som kjennes naturlige

- Forstå at vi blir sinte av enetiltak

- Hvis vi ikke vil bo på enetiltak, flytt oss

- Få og riktige voksne på institusjoner

- Nattevakt for å prate om vondt

- Spør hva vi trenger for å få det bedre

- Sats på familie

- Vi må få gi tilbakemelding på hvordan det kjennes

Hva slags erfaring eller synspunkter har folk her på sosiale medier?

Profitt og anbud ut av Oslo-barnevernet

Profitt og anbud ut av Oslo-barnevernet

Det er så bra når byråd Inga Marte Thorkildsen har fått til en god deal om Oslo-barnevernet:

- Byråden garanterer at all bruk av kommersielle barnevernsinstitusjoner i Oslo kommune opphører når kontraktene utløper 30. juni 2021.

- Arbeidstidsordninger som er bra for både barn og ansatte, og som sikrer at traumatiserte barn og unge får det trygt. Vi skal basere oss på undersøkelser av barns opplevelser av ulike turnuser, der trygghet skal være avgjørende. Det innebærer aksept for langturnus.

Byråd Inga Marte skriver selv: "Barns hjem skal ikke være underlagt profitthensyn og anbudsregimer. Barn som ikke har fått den beskyttelsen og omsorgen de trenger i egne familier skal ikke måtte lure på om de blir ivaretatt som de skal - eller om det er andre hensyn som teller mer enn dem selv. Foreldre som har mista omsorgen for egne barn skal ikke måtte lure på hvorfor noen tjener penger på barna deres. Dette handler om tillit. Om at velferd ikke skal være butikk - og særlig ikke når det handler om de mest sårbare iblant oss.

Derfor er jeg så utrolig glad for dette samarbeidet, faktisk tror jeg det kan føre til forandringer over hele Norge! Nå skal vi sammen utvikle trygge, gode institusjoner som ikke settes på anbud med jevne mellomrom. Varme steder der barn kan si at de får det bedre inni seg, og der medarbeiderne våre blir ivaretatt på ordentlig måte❤️

Et viktig tema har vært turnus, siden barn i barnevernet har sagt at de trenger voksne som er lengre perioder på jobb - og at det ikke er for mange voksne å forholde seg til. Det har vært vanskelig å få med fagforeningene, men nå er vi enige: når vi bygger opp barnevernsinstitusjoner i offentlig regi, skal vi basere oss på undersøkelser av barns opplevelser av ulike turnuser, der trygghet skal være avgjørende. Det er fantastisk👏🏽👏🏽 Og så skal vi samarbeide med ideelle uten profittmotiv. Med dem som var der lenge før det offentlige tok ansvar, men som er blitt skvist i en konkurranse som har gjort det vanskelig å drive forsvarlig."

Viktig å redusere frafall i videregående skole

Viktig å redusere frafall i videregående skole

Hvert skoleår begynner det mange elever på videregående skole i Oslo med mye fravær og lave grunnskolepoeng fra ungdomsskolen. Skoleåret 2017/2018 var det rundt 15 %, eller i overkant av 800 elever, som begynte i Vg1 med 30 eller færre grunnskolepoeng (gjennomsnittskarakterer på 3). Denne gruppen har statistisk sett under 50 % sannsynlighet for å gjennomføre videregående opplæring.

Byrådet har nå lagt fram en strategi for hvordan man kan få til økt gjennomføring i videregående opplæring. 

Følgende innsatsområder ligger til grunn for byrådets strategi:

1. Videreutvikle og utvide tilbudene med alternative og tilrettelagte opplæringsarenaer og læringsformer.

2. Ta tak i årsakene til fravær og legge bedre til rette for elevene.

3. Skolen og hjelpeapparatet skal arbeide traumeinformert.

4. Bedre opplæringstilbud og støtte til elever med kort botid i Norge, og styrke språkopplæringen for flerspråklige elever. 

En god sak kan sikkert gjøres ennå bedre. Har du innspill på saksområdet? Bystyret begynner behandling av saken nå.