Barn og Unge

Hjelpetrengende familier trues med barnevernet

Hjelpetrengende familier trues med barnevernet

Shahram Ariafar er fylkesleder for Norsk Forbund for Utviklingshemmede i Oslo, og skriver:    

"Bydeler bruker «barnevernet» som trussel når foreldrene takker nei til tilbudet som ikke passer for deres barn. Barnevernet skal jobbe for at barn og unge skal trives og utvikle seg. Det meste av barnevernets arbeid er å støtte og styrke foreldre til å mestre hverdagen sammen med barna sine i følge Bufdir. Det som er usikkert for mange familier med barn med nedsatt funksjonsevne er at barnevernets arbeid skal gjelde alle andre som har også et ansvar til å hjelpe barna med lovpålagte tjenester!? Sender man bekymringsmelding bare når det er mistanke om omsorgssvikt hos foreldrene eller kan man sende bekymringsmelding også når det gjelder tjenesteytere?  

I bydel Gamle Oslo (og sikkert mange andre steder) brukes bekymringsmelding til barnevern som trussel når foreldrene krever forsvarlige tjenester for sine barn. Mangelen på disse tjenester betyr svekket omsorg for disse barna, hvem har skylden her: foreldrene eller bydelen? Monika (en mor i Gamle Oslo) er en av mange som har dedikert livet sitt for å gi et best mulig liv til sønnen sin som har flere diagnoser og utfordringer. De som har barn med spesielle behov vet hvor krevende dette er og at disse foreldrene gir 100% av sin tid og energi til barnet sitt. Når Monika søkte Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) hos bydelen fikk hun avslag og sendte klage til Statsforvalteren og fikk medhold. Hele denne prosessen tok tid og i mellomtiden har bydelen sendt bekymringsmelding til barnevernet fordi mor nektet å godta avlastning som erstatning til BPA. Bydelsbarnevernet var helt tydelige på at det ikke forelå noen omsorgssvikt, og bekymringsmeldingen ble henlagt. Men ingen fra barnevernet tok kontakt med bydelen for å spørre dem hvorfor de nektet forsvarlig tjeneste til barnet selv om dette var et klart ønske fra alle fagpersoner rundt barnet? Fører dette ikke til omsorgssvikt?  

Dette eksemplet er ikke unikt for denne familien. Bydelen sendte faktisk en ny bekymringsmelding til barnevernet fordi mor mekret at ble brukt mye tvang og makt mor sønnen i avlastning og sa opp avlastningen. Jeg har hjulpet mange familier i flere bydeler i Oslo og ser at de bringer inn bekymringsmelding til barnevernet. Er det intensjonen at barnevernet skal brukes for å skremme familier slik at de ikke kjemper for sine barn? Har ikke barnevernet et ansvar til å si klart og tydelig til bydeler at det ikke er lov å bli en del av systemet som fører til omsorgssvikt? Nå har jeg sendt bekymringsmelding til barnevernet. Jeg mener og kan dokumentere at bydel Gamle Oslo bidrar med omsorgssvikt når de nekter barn forsvarlige tjenester. Det blir interessant å se hvordan de behandler meldingen."  

Vi kan da ikke ha det sånn? Hva er andres erfaringer?    

Statsforvalteren og spesialpedagogisk hjelp: Må ta stilling til barnets beste

Statsforvalteren og spesialpedagogisk hjelp: Må ta stilling til barnets beste

Statsforvalteren har gjennomført tilsyn med bydel Gamle Oslo som barnehagemyndighet.

Temaet for tilsynet var kommunens plikt til å oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp, jf. barnehageloven §§ 31-35 (tidligere §§ 19 a – e). Det overordnede formålet med tilsynet er å kontrollere om Oslo kommune Bydel Gamle Oslo oppfyller kravene i regelverket. 

Hovedpunktet i tilsynet er kommunens vedtak om spesialpedagogisk hjelp. I de tilfeller der Statsforvalteren konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som regelverksbrudd. Det gjøres uavhengig av om det er forvaltningsloven, barnehageloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

Statsforvalterens tilsyn har endt med varsel om pålegg om retting av regelverksbrudd som er avdekket under tilsynet.

Statsforvalteren konkluderer slik:I kapitlene ovenfor har vi konstatert at Oslo kommune Bydel Gamle Oslo ikke oppfyller regelverket på alle områder. Vi pålegger kommunen å rette opp følgende forhold, jf. barnehageloven § 54, jf. kommuneloven § 30-4:

Bydel Gamle Oslo må sørge for å fatte vedtak om spesialpedagogisk hjelp som oppfyller kravene i barnehageloven §§ 31-35, saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven og barnekonvensjonen artikkel 3, jf. barnehageloven § 31. Pålegget innebærer at Oslo kommune Bydel Gamle Oslo må (korreksjonspunkter):

a) ta stilling til hva som er barnets beste når den fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp.

b) informere om retten til å se sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 27.

Tilfeldigvis var dette tilsynet i bydel Gamle Oslo, men hvordan er det i andre bydeler?

Osloskolen: Forebygging og oppfølging av mobbing og vold

Forebygging og oppfølging av mobbing og vold

I kommende møte i Oslo kommunes kontrollutvalg skal vi behandle en forvaltningsrevisjonsrapport om forebygging og oppfølging av mobbing og vold i Osloskolen.

I saksframstilling for Kontrollutvalget heter det bl.a.:

"Mobbing og vold i skolen er et alvorlig samfunnsproblem, ofte med langvarige konsekvenser for de berørte elevene. Den nasjonale Elevundersøkelsen indikerer at mobbing er mer utbredt i Oslo enn i andre større byer som Bergen, Trondheim og Stavanger.

Kommunerevisjonen har undersøkt om Slemdal skoles og Veitvet skoles arbeid med forebygging og oppfølging av mobbing og voldshendelser var tilfredsstillende. Slemdal skole har de siste årene hatt relativt gode resultater i Elevundersøkelsen, mens Veitvet har hatt relativt dårlige resultater.

Vi har også undersøkt Utdanningsetatens ivaretakelse av informasjonssikkerheten ved skolenes varsling til skoleeier i alvorlige saker.

Forvaltningsrevisjonen viser at Slemdal skole arbeidet kontinuerlig og systematisk med forebygging, og at skolen i stor grad fulgte med på og fanget opp elever som opplevde krenkelser som mobbing og vold. Undersøkelsen viser videre at Veitvet skole i liten grad arbeidet kontinuerlig og systematisk med forebygging, noe som ga risiko for at den ikke ville fange opp elever som ble mobbet. Veitvet skoles oppfølging av elever som ikke hadde et trygt og godt skolemiljø, var ikke tilfredsstillende."

Les gjerne hele rapporten og gi meg innspill til behandlingen. Hva er erfaringene ved den skole du kjenner?

Er bemanningen i Oslo-barnehagene tilfredsstillende?

Er bemanningen i Oslo-barnehagene tilfredsstillende?

Annette Gilbrant er virksomhetsleder for Frelsesarmeens barnehager i Norge. I Oslo kommunes kontrollutvalg har vi initiert et forvaltningsrevisjonsprosjekt med tema: "Er bemanningen i barnehagen tilfredsstillende?" Rapporten skal når den foreligger sendes fram til bystyret for behandling.

Hun gir dette nyttige innspill i den sammenheng:

"Frelsesarmeens barnehager har en barnehage på Teisen, og kjenner daglig på utfordringer om å strekke til. Denne utfordringen er slik vi ser det mye større i Alna bydel, Oslo enn de andre stedene vi har barnehager (Frogn, Asker, Stavanger)

Her er noen av utfordringene vi ser:

-Mange barn med særlige behov får ikke den hjelpen de trenger og har krav på. De får ikke muligheten til å mestre slik de kunne ha gjort, får ikke mulighet til å være den beste versjonen av seg selv. Flere av disse barna har store utfordringer og må ha hjelp en til en. Det er for få ressurser og tilbudet blir ikke bra nok. 

- Vi er bekymret for de barna som ikke har krav på særskilt tilrettelegging, men som strever i sin hverdag.  Hvordan skal de bli sett på en god måte? Hvordan skal deres behov bli møtt? Mange av disse barna trenger også tidlig innsats gjennom ekstra språktrening og veiledning i hverdagen. Familiene må bli møtt og få veiledning og støtte i hverdagen 

- Vi er bekymret for personalet. Det finnes ikke nok utdannede spesialpedagoger, så det som settes inn av ressurser er ofte ufaglærte. Da blir barnehagens personale stående i en umulig oppgave ved å oppfylle både de spesialpedagogiske og allmenpedagogiske oppgavene. Personalet jobber som helter, men føler allikevel på en utilstrekkelighet. 

Tiltak:

- Det må bevilges mer ressurser til tidlig innsats. Både spesialpedagogisk og allmenpedagogisk.

- Barn med store vedtak bør være dobbelttellende. Slik barn under 3 år teller som to, bør også disse barna gjøre det. På denne måten vil du øke personaltettheten og skape mer rom og ro for alle i barnegruppa. (Dette gjøres allerede på folkehøgskoler. (Lov om folkehøgskoler §8))

- Kompetansen må økes. Det må ansettes flere spesialpedagoger som jobber direkte med barna. De faglærte må komme nærmere barna, slik det kommer frem i Nordahl-utvalgets rapport om barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. (2018)

- Bemanningstettheten i barnehagen bør økes slik at den blir god gjennom hele dagen

- Foreldreveiledning bør være et tilbud til alle."

Hva er andres erfaringer og synspunkter?

Den ekskluderende fellesskolen

Den ekskluderende fellesskolen

"Dagens skolepolitikk skaper ikke fellesskap, men utenforskap. Og det er de mest sårbare barna som betaler prisen," skriver Gunhild Nohre-Walldén, lærer ved Mortensrud skole i bydel Søndre Nordstrand.

"Jeg tenker: At dere politikere tør! At dere tør å la fellesskolens viktige inkluderingsprosjekt falle. Er det ikke på tide å ta ansvar? Politikere kan ikke lenger stå på sidelinjen og tillate at segregering og ulikhet vokser seg enda større. Det føres i dag en politikk som strukturelt opprettholder og forsterker sosiale forskjeller, men som samtidig individualiserer ansvaret for å utjevne disse forskjellene til den enkelte skole, rektor og lærer. Men det blir for enkelt å putte barns resultater inn i en utregningsformel og skylde på den enkelte skolen når resultatene uteblir. Skolene greier ikke å kompensere for barns familiebakgrunn og levevilkår alene. Fellesskolen kan aldri skapes på dette grunnlaget.

Utfordringene må løses ved hjelp av en rekke politiske virkemidler: Det må bevilges mer penger til forebyggende tiltak som sikrer at barn og unge ikke faller utenfor skolesystemet eller havner i gjengkriminalitet. Ressursene til barnevernet må økes, og vi må få en bedre skolehelsetjeneste med flere helsesykepleiere. Skolene trenger flere miljøarbeidere og sosiallærere som kan følge opp elevene og familiene som sliter. Skoler i utsatte byområder må få en forsvarlig og forutsigbar økonomi: Finansieringen av fellesskolen må sikre en likeverdig opplæring av alle barn. Og ikke minst trenger vi en bedre og mer sosial boligpolitikk.

Altfor mange barn og unge opplever klasserommet som et sted for nederlag og manglende mestring. Når fellesskolens brede samfunnsmandat vurderes etter elevenes resultater på enkle standardiserte tester, har vi fått et svært snevert syn på både barn og læring. Når vi overlater skolenes økonomi til markedskreftene – og ikke tar hensyn til elevenes reelle behov – skaper vi vinnerskoler og taperskoler. Da har vi ikke lenger en fellesskole. Da har vi en ekskluderende konkurranseskole med trangt «måløye».

Jeg skriver dette i kjærlighet til alle de fantastiske barna og familiene på Mortensrud. De fortjener å bli inkludert i det norske samfunnet. De fortjener å bli en del av fellesskapet. De fortjener likeverd," skriver hun blant annet i Utdanningsnytt. 

Les hele artikkelen på linken nedenfor.

Oslobarnevern i endring

Oslobarnevern i endring

Byråd Inga Marte Thorkildsen orienterer bystyret om status for et endringsprosjekt for Oslobarnevernet:

"Barnevernet skal være barnas barnevern, og en hjelpetjeneste som tar utgangspunkt i barns behov og rettigheter slik de kommer til uttrykk i FNs barnekonvensjon. Det er avgjørende at barn og unge selv opplever at de kan stole på barnevernet, at de kan snakke trygt og at de blir samarbeidet med. Nettopp derfor er det gledelig å kunne realisere Plattform for byrådssamarbeid 2019-2023 med dette prosjektet, hvor det fremkommer «Byrådet vil gå i gjennom barnevernets ressursbruk og organisering, for å sikre at tilbudet og finansieringen ivaretar barnas behov».

I Folkehelseplan for Oslo 2017-2020 pekes det på sammenhengen mellom oppvekstsvilkår og helseutvikling, som gjør at Oslo kommune styrker innsatsen for barn og unge. Den politiske behandlingen av denne bystyresaken viste at ønsket om å satse på trygge og nyttige tjenester og tiltak for barn og unge, er et viktig felles prosjekt for Oslo. Dette prosjektet skal gi oss viktig kunnskap om hvordan vi best kan utforme fremtidens barnevern i Oslo. 

Helse- og sosialutvalgets merknader ved behandling av denne saken har gitt viktige føringer for hva gjennomgangen skal omhandle. Et trygt barnevern sett fra barn selv, gode og nyttige tiltak, samt en mer enhetlig praksis i barnevernet i Oslo er kjernepunkter fra utvalgets behandling av saken. Alle utvalgets merknader er en del av en initierende kunnskapsinnhenting, og har supplert utformingen av prosjektets innsatsområder. Det gjennomføres parallelt en statlig barnevernsreform (Prop. 73 L (2016 – 2017)). Den statlige reformen omtales som en oppvekstreform som skal gi mer ansvar til kommunene på barnevernsområdet, og styrke kommunenes forebyggende arbeid og tidlig innsats. Målet er at endringer i barnevernet skal bidra til at flere utsatte barn og familier får den hjelpen de trenger på et tidlig tidspunkt (Bufdir). Formålet med den statlige barnevernsreformen har flere likhetstrekk med intensjonen for denne gjennomgangen."

Les byrådens notat på linken.

Barnevernet kan ikke være en isolert tjeneste

Barnevernet kan ikke være en isolert tjeneste

Byråd Inga Marte Thorkildsen: "Skal vi lykkes i å skape et barnevern som fungerer bedre, må vi tenke bredt. Oslo kommune gjør nå en gjennomgang av alle tjenester på barnevernområdet for å videreutvikle et trygt og nyttig barnevern.

Jeg er stolt av jobben som allerede gjøres i barnevernet i Oslo, og i andre tjenester til barn og unge. LIFE–prosjektet i bydel Frogner er etablert som en felles tjeneste hvor familier får hjelp ut fra hva de trenger, uavhengig av hvilken tjeneste de trenger hjelp fra. I bydel Alna har de rekruttert Brobyggere, hvor ungdom fra bydelen jobber med å veilede andre ungdommer i samarbeid med barneverntjenestens feltteam. Barnevernstjenesten i bydel Nordstrand ansetter voksne som barn allerede har en trygg relasjon til, i en midlertidig periode for å bygge tillit. Vi mener det er grunn til å lære av gode eksempler når vi skal utvikle nye arbeidsformer.

Mange barn og foreldre er fornøyde med den hjelpen de får fra barnevernet. Byrådet i Oslo er tilhengere av både kompetansehevingstiltak og andre tiltak som er med på å heve kvaliteten i barnevernet. Men uten å endre de grunnleggende strukturene for hvordan hjelpetjenestene til barn er bygget opp er jeg redd vi ikke klarer å endre barnevernet til det bedre. Jeg håper regjeringen og Stortinget er enig med oss i at det haster, og tar innover seg de store manglene som finnes i systemene. Det er ikke de ansatte som skal svare for denne kritikken, det er politikere og myndigheter."

Les hele teksten nedenfor.

Målstyring i skolen – få det ut nå

Målstyring i skolen – få det ut nå

Statsviter, skribent og mamma Heidi Vibeke Pedersen:

"Ingen på skolen oppdaget at datteren min var et tegnetalent. Hun ble jo ikke målt på det. Derfor ble det viktig å si «du sliter fortsatt litt i matte», men aldri «du er langt foran i tegning» på foreldresamtalene. Den snevre målstyringa i Osloskolen har hatt, så bare en flik av barna.

Å lære å lese, skrive og regne er superviktig. Det er grunnlag for alt og en naturlig del av den nasjonale læringsplanen. Det jeg kritiserer, og forsøker å vise, er at andre fag har blitt feid under teppet. I stedet for å gjøre det som er best, blir man blir enøyd og gjør feil prioriteringer. Etter år med unger i Osloskolen satt jeg igjen med en følelse av alt annet enn basisfag var tullefag. Jeg mener at metodikken overhodet ikke har vært til det beste, heller ikke for god læring i basisfagene. 

Dette er en klassisk og betydelig risiko ved spisset målstyring og rapportering til helvetes skolegård, og den risikoen har slått til. Jeg er med andre ord helt enig med byråd Inga Marte Thorkildsen når hun sier at Osloskolen ikke skal være begrenset til en snever definisjon av måloppnåelse innenfor noen få fag. Thorkildsen og utdanningsdirektør Marte Gerhardsen bør få rom til faktisk å gjøre den jobben for ungene, i stedet for bare å måtte svare for lønnsutviklingen i toppledergruppen. Det er bra – helt naturlig faktisk – å trekke opp en mindre ledergruppe i stedet for å ha 20 ledere sittende rundt beslutningsbordet på strategisk nivå. 

Jeg er verken mot målstyring eller rapportering. Men å få den ensidige målstyringa ut av skolen er et svært viktig politisk prosjekt. Jeg tror ikke det er så enkelt som å si «tillitsbasert ledelse» og «vi må jobbe på andre måter» og så er problemet løst. Politisk og faglig ledelse må finne en måte å målstyre på, og få rapporter om hvordan ting går, men som ikke legger deler av barnet i skyggen," skriver hun blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

Jan Bøhler sine politiske forslag vil gjøre Groruddalen til et farlig sted

Jan Bøhler sine politiske forslag vil gjøre Groruddalen til et farlig sted

Daglig leder i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon RIO, Kenneth Arctander Johansen, skriver:  

"Bård Dyrdal, leder LEAP og politioverbetjent, og jeg kritiserer Senterpartiets forslag om å ransake alle ungdommer i Oslo øst som reiser kollektivt, og sentralisere politiressurser vekk fra distriktene for å drive "klappjakt" på strafferettslig vanskelig definerbare miljøer som driver med kriminalitet.  

Det som har slått meg er de veldig forskjellige beskrivelsene fra Bøhler og de ungdommene jeg har snakket med som har minoritetsbakgrunn.

Bøhler skriver i boka si 'Østkantfolk' at politiet er grepet av snillisme og oppfører seg som miljøarbeidere som bare smiler og gjør ingenting. De må altså bli hardere og sette seg mer i respekt.  

Ungdom på sin side beskriver en systematisk forskjellsbehandling, der de blir stoppet av politiet og undersøkt uten å ha gjort noe galt, samtidig med få fritids- og jobbmuligheter.  

Vi trenger et bedre samarbeid mellom politi og publikum og mellom politi og andre etater for å forebygge og etterforske alvorlig kriminalitet, og vi trenger gode sosiale tiltak som forhindrer utenforskap og arbeidsledighet.  

Vi trenger ikke at politikerne mister besinnelsen og setter i gang et race to the bottom der man overbyr hverandre med å være "hard mot de harde" og, tross gode intensjoner, ender opp med å forsterke de problemene vi har i dag."  

Les deres artikkel nedenfor under "les mer".

Smittevernstiltakene: For noen barn og unge har dette alvorlige konsekvenser.

Smittevernstiltakene: For noen barn og unge har dette alvorlige konsekvenser.

Barne og familieetaten i Oslo kommune har foretatt en kartlegging av tilbud til barn og unge i sårbare livssituasjoner julen 2020, og er bekymret både på kort og noe lengere sikt. De skriver blant annet:

"Oslo er en god by å vokse opp i for de aller fleste. Barn og unge har et stort og mangfoldig aktivitets- og tjenestetilbud som bidrar til gode oppvekstvilkår både mtp sosial, emosjonell, somatiske og kognitiv utvikling. Også under pandemien er dette tilfelle.

Like fullt gir situasjonen og ikke minst de sosialt inngripende smittevernstiltakene utfordringer og forringet tilbud både mtp kvantitet og kvalitet. For noen barn og unge har dette alvorlige konsekvenser. Vi vil derfor anmode byrådet om å gjenåpne aktivitets- og tjenestetilbud for barn og unge så raskt som mulig.

På lengre sikt vil tiltakene iverksatt på grunn av smittesituasjonen gi større utfordringer både på individ- , gruppe- og samfunnsnivå. Etaten ser med uro på utviklingen både når det gjelder, rus, psykisk helse og kriminalitetsbildet i barnebefolkningen i Oslo. Det vil være behov for et styrket og mer målrettet aktivitets- og tjenestetilbud til barn og unge for å sikre tidlig innsats og virksom hjelp når samfunnet normaliseres igjen.

Vi anbefaler byrådsavdelingen om å allerede nå igangsette en utrednings- og planleggingsprosess for å sikre dette," skriver etaten til byrådet.

Et viktig og klokt innspill fra Barne- og familieetaten.

Les hele på linken.

Strategi for digital praksis og læringsteknologi i barnehager og skoler

Strategi for digital praksis og læringsteknologi i barnehager og skoler

Forskning og erfaring fra skoler og barnehager viser at læringsteknologi og digitale pedagogiske verktøy kan gi barn og unge økt lærelyst og motivasjon. Det åpner også nye muligheter for inkludering og tilpasset opplæring for barn med spesielle behov.

Bruk av læringsteknologi og digitale verktøy i barnehager og skoler er dessuten avgjørende for at barn og unge skal utvikle de digitale ferdighetene de trenger. De trenger å utvikle teknologiforståelse, kritisk tekning og god digital dømmekraft for å håndtere en stadig mer kompleks og digitalisert hverdag, men også for å mestre en aktiv deltakelse i fremtidens yrkesliv som vil være preget av digitalisering, automatisering og kunstig intelligens.

De siste årene har bruken av digitale verktøy og læringsteknologi i barnehager og skoler økt kraftig, og mange klasser har nå såkalt 1:1 dekning – det vil si at alle elever har en egen digital enhet. Utviklingen har synliggjort både muligheter og utfordringer. Denne strategien løfter frem satsingsområder og strategier som skal bidra til at mulighetene utnyttes og at utfordringene kan håndteres. I den sammenhengen mener byrådet at det er sentralt å legge til rette for at den digitale praksisen i barnehager og skoler utvikles for å fremme:

- Utjevning av sosiale forskjeller

- Inkludering og motivasjon

- Barn og unges digitale dømmekraft og digitale ferdigheter

Overstående er fra byrådets sammendrag av strategidokumentet som nå sendes fram til bystyret.

Denne strategien er overordnet og uten konkrete tiltak. Utdanningsetaten og bydeler vil få i oppdrag å utarbeide handlingsplaner med tiltak for å følge opp vedtatt strategi for digital praksis og læringsteknologi for barnehager og skoler. Tiltakene skal utarbeides i samarbeid med ansatte, foreldre, barn og unge.

Hva tenker du om strategiforslaget? Skriv kommentarer her, eller kontakt de folkevalgte i bystyrets fagutvalg.