Barn og Unge

Hvordan bekjempe ungdomskriminalitet i Oslo

Hvordan bekjempe ungdomskriminalitet i Oslo

Det har de siste årene vært en viss økning av ungdomskriminalitet i Oslo, med økning fra 2016 til 2020, men med en markant nedgang i perioden da byen har vært stengt ned på grunn av smitteverntiltak. Det er tidvis stor oppmerksomhet om dette i mediene, og mye debatt både om omfang, årsak og tiltak

Mange har blitt skremt av dette, og våre politiske motstandere har benyttet dette til å skape en fortelling om en utrygg by. Dette er bakgrunnen for at Oslo SV nedsatte en arbeidsgruppe vinteren 2020 for å videreutvikle SVs politikk på hvordan vi kan begrense ungdomskriminalitet. Gruppa har vært ledet av Petter Eide.

Arbeidsgruppas rapport er delt i tre; fakta, årsaker og tiltak. Arbeidsgruppa har benyttet seg av statistikk, samt rapporter og møter med politiet og eksperter på området. Avgjørende for arbeidsgruppa har vært å få klarhet i fakta, hvor omfattende er ungdomskriminaliteten, har den gått opp eller ned? Hvem er de unge kriminelle, og hva slags bakgrunn har de? Arbeidsgruppa har også forsøkt å danne seg et godt bilde av årsakene til ungdomskriminalitet.

Virker strengere straffer mot ungdomskriminalitet? Hvilke sosiale og økonomiske tiltak mot sårbare grupper virker? Tilslutt vil du finne en rekke forslag til løsninger som er arbeidsgruppas innspill til politiske organer i SV. Er analysen dekkende? Treffer forslagene?

Barnevern i markedsliberalismens tidsalder

Barnevern i markedsliberalismens tidsalder

For velferdsstaten har utgitt rapporten «Barnevern i markedsliberalismens tidsalder: Da markedsbarnevernet fortrengte samfunnsbarnevernet». I kronikken «Et samfunnsbarnevern må erstatte markedsbarnevernet», skriver For velferdsstatens Cathrine S. Amundsen at sviket og svikten barn i barnevernet utsettes for, må føre til endringer i organisering, finansiering og ledelse. Rett fagkunnskap i førstelinjene holder ikke alene.

Norge trenger et samfunnsbarnevern, men har et markedsbarnevern. Befolkningen, og folkevalgte i kommunene og i Stortinget, er satt på tilskuerplass. Barne-, ungdoms, - og familiedirektoratet (Bufdir) driver fagutvikling samtidig som de administrerer anbudsrunder, enkeltkjøp og kontrakter langt fra der barn, familier og førstelinja er. Direktoratet og private konsulentselskaper, som leverer rapporter på bestilling, har blitt sentrale premissleverandører. 

Kommersielt barnevern har vokst, det offentliges egen beredskap for å hjelpe barn har gått ned, og kostnadene på enkelte tjenester har økt kraftig. Uten at systemet endres, anbud erstattes av langsiktighet og kommersielt barnevern stoppes, er et helhetstenkende samfunnsbarnevern vanskelig å oppnå. Barnevernet trenger at førstelinjene styrkes og faglig tillit får virke. Bare slik kan barn og unges rett til medbestemmelse bli reell, og fagfolkene i barnevernet kan få brukt fagkunnskapen sin fullt ut. (tekst fra For velferdsstaten).

Koordineringstilbudet til familier med barn med betydelig behov for hjelp

Koordineringstilbudet til familier med barn med betydelig behov for hjelp

I Oslo kommunes kontrollutvalgs møte tirsdag skal vi behandle prosjektbeskrivelse for et forvaltingsrevisjonsprosjekt om dette tema.

Som det heter:

"Barn og unge med behov for langvarige og koordinerte helse-og omsorgstjenester er en svært sårbar gruppe. Foreldrene har ofte et særlig tyngende omsorgsansvar og en krevende livssituasjon. Offentlige tjenester skal understøtte familiene og bidra til at foreldrene avlastes.

Bydelene har ansvaret for å tildele helse-og omsorgstjenester tilpasset den enkeltes behov. Videre har bydelene ansvar for brukermedvirkning, individuell plan og koordinator, som er viktige verktøy for å sikre et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud for barnet og familien.

NOVA Rapport 7/16 "Tjenestetilbudet til familier som har barn med funksjonsnedsettelser" og Helseetatens kartlegging i 2016 av oppvekstsvilkår for barn og unge med nedsatt funksjonsevne i Oslo påpeker at en av foreldrenes største utfordringer er at de selv må stå for oversikten og koordineringen av de tjenestene som barnet og familien får. Koronatiltak og mangelfull kapasitet i kommunale tjenester under koronaepidemien kan ha økt belastingen for familiene og foreldrene i denne gruppen.

Problemstilling: Har bydelene lagt til rette for tilfredsstillende koordinering av tilbudet til familier med barn og unge med behov for langvarige og koordinerte helse-og omsorgstjenester?

Aktuelle tema kan være bydelenes tilbud om og utarbeidelse av individuell plan til de som ønsker, organisering av koordinerende enhet, tilbud om koordinator, etablering og deltakelse i ansvarsgrupper og medvirkning av familien i utredning og planlegging av tjenestetilbudet. Aktuelle metoder vil være dokumentgjennomgang (herunder undersøkelser i journal), spørreundersøkelse og intervjuer med familier og ansatte i utvalgte bydeler. I tillegg vil det være aktuelt å gjennomføre IT-rettede kontrollhandlinger i f.eks. Gerica, Acos IP og CGM journal med tanke på tilrettelegging for koordinering."

Jeg tar gjerne i mot innspill til et slikt prosjekts innretning og omfang.

Varsku fra barnevernet i Oslo: Bekymringsfull økning

Varsku fra barnevernet i Oslo: Bekymringsfull økning

Bydelsbarnvernet i Oslo varsler økning av saker med ungdom med utagerende eller kriminell atferd, rus og psykiatri.

I en orientering fra bydelsbarnevernet i bydel St. Hanshaugen heter det blant annet:

"Barnverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under skadelige omsorgsforhold får hjelp og omsorg til rett tid. Etter en betydelig nedgang av meldinger i 2018 er St. Hanshaugen barneverntjeneste nå tilbake på et normal-nivå. Antall undersøkelser og tiltak er generelt stabilt, men det har vært en markant økning i institusjonsplasseringer så langt i år.

Antall plasseringer utenfor hjemmet har økt markant i første del av 2020. Per 11.06.2020 hadde 15 barn vært plassert i institusjon, på samme tidspunkt i 2019 og 2018 var det henholdsvis 5 og 9 barn som hadde vært plassert i institusjon. Dette er i hovedsak ungdom med utagerende eller kriminell atferd, rus og psykiatri.

Slik barneverntjenesten vurderer situasjonen, viser dette en eskalerende utvikling i ungdomsmiljøene som også viser seg i de andre sentrumsbydelene og i Oslo som helhet. Bydelen står overfor en stor utfordring med tanke på å skulle møte denne utviklingen i ungdomsmiljøene, på lik linje med resten av Oslo.

Det mangler et tiltaksapparat for denne gruppen i Oslo. Barnevernet i Oslo er i behov av flere lokale tiltak og tiltak på tvers av bydelene. Det finnes flere anerkjente metodiske verktøy/tiltak som benyttes i andre kommuner, men som Oslo ikke har tilgang på. Derfor jobber barne- og familieetaten nå med å utvikle et eget tiltak som skal møte det varslede behovet i Oslo."

Les hele saken her.

Er noen barneskoler i Oslo mer foretrukket enn andre?

Er noen barneskoler i Oslo mer foretrukket enn andre?

I Oslo, som i resten av Norge, har alle elever rett til å gå på nærskolen sin, men noen søker seg bort, enten til andre offentlige skoler eller til privatskoler. De aller fleste elever i Oslo går på nærskolen, men på enkelte skoler går kun rundt halvparten av elevene som hører til skolens inntaksområde på nærskolen. Dette er tema for en artikkel i siste nummer av Oslo-speilet, og oppsummeres slik:

- Alle elever har rett til å gå på nærskolen. De aller fleste barn, over 90 prosent, går på nærskolen, men enkelte inntaksområder har mye skolebytting.

- De største kontrastene finner vi mellom naboskoler. Vi finner «par» eller «klynger» av skoler med særlig høy og særlig lav oppslutning i alle deler av byen, men de største kontrastene mellom skoler finner vi øst i Oslo.

- Skolene med lav oppslutning har betydelig høyere andeler med minoritetsspråklig bakgrunn og elever med vedtak om særskilt norskopplæring enn gjennomsnittet for barneskolene i Oslo.

- Skolene med lav oppslutning har også over gjennomsnittet høy andel elever med foreldre med lav utdanning. Skoler med høy oppslutning ligger under gjennomsnittet.

- Tallene viser at det er tydelige skiller mellom hvor populære skolene i Oslo er, og at kontrastene er større i øst enn i vest. Det finnes ingen oversikt over hvorfor familier søker skolebytte, men statistikken tyder på at sosioøkonomiske forhold, som minoritetsspråklig bakgrunn, og foreldres utdanningsnivå, har betydning.

Les hele artikkelen. Hva er andres innspill og reaksjoner på dette?

Utkast til nasjonal rammeplan for SFO/Aktivitetsskolen – les og gi innspill!

Utkast til nasjonal rammeplan for SFO/Aktivitetsskolen – les og gi innspill!

Arbeidet med en nasjonal rammeplan for SFO/Aktivitetsskolen er i gang.

Nå deler Utdanningsdirektoratet det første utkastet i en innspillsrunde. Innspillsrunder er åpne for alle, og de som ønsker kan uttale seg. Alle innspill vil bli publisert på udir.no.  

Direktoratet skriver:"Vi utvikler en ny nasjonal rammeplan for skolefritidsordningen (SFO), som skal bidra til et mer likeverdig tilbud i SFO. Skolefritidsordningene skal ta i bruk rammeplanen fra høsten 2021. Utdanningsdirektoratet har etablert en gruppe som skal skrive utkast til rammeplanen. Denne gruppen består av ansatte fra SFO, kommune og universitet og høgskole.

Vi ønsker å involvere SFO-ansatte, skoler, kommuner og andre interesserte underveis i arbeidet. Her kan du derfor se det første utkastet til rammeplanen, og komme med innspill til hvordan vi kan gjøre rammeplanen enda bedre."

Rammeplanen sendes på offisiell høring i desember 2020. 

Se utkastet til rammeplan og gi innspill her.

Frist for å gi innspill er 7. august 2020.

Spesialbarnehager: Hvordan ivareta rett til skyss?

Barnehageloven er klar, mener jeg. Der heter det vedrørende "rett til skyss for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp": "Dersom gratis skyss er nødvendig for at barnet skal kunne motta spesialpedagogisk hjelp, har barnet rett til slik skyss. Barnet har rett til nødvendig reisefølge og tilsyn. Kommunen skal innlosjere barnet når daglig skyss ikke er forsvarlig. Kommunen skal fatte vedtak om og oppfylle retten til skyss, nødvendig reisefølge, tilsyn og innlosjering.» Paragraf 19f.  Foreldre opplever at dette med rett på nødvendig reisefølge er et generelt problem for barn som går i spesialbarnehagene. Disse barnehager har mange dårlige barn, og de kommer fra hele Oslo. Noen av barna må ha ledsager i taxi-en, og det er der problemet ofte oppstår. TT-kjøring innvilges fra barnets bydel, men ledsager innvilges ikke. Dermed må enten foreldre være ledsager, eller evt en assistent, hvis barnet har det og det ellers passer med «timeplanen." At foreldre må være ledsager kan føre til at de ikke kan være i full jobb. Det tar uansett mye tid siden barnehagen kan være langt unna hjemmet og du må ta offentlig transport en/to ganger til/fra barnehagen, tid som er dyrebar for foreldre med barn med store hjelpebehov. Noen foreldre ønsker allikevel selv å ledsage barnet, mens noen har behov for at dette ivaretas av andre.  Problemet er hva som gjelder i slike saker hvor det er nødvendig/pålagt med ledsager. Er det kommunens/bydelens ansvar å ordne ledsager eller er det foreldres ansvar? Lovverket gir inntrykk av at det er kommunens ansvar å sørge for nødvendig reisefølge.  Jeg har behov for å se nærmere på dette, og vil gjerne høre erfaringene fra dem som er i slik situasjon.

Barnehageloven er klar: Der heter det vedrørende "rett til skyss for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp": "Dersom gratis skyss er nødvendig for at barnet skal kunne motta spesialpedagogisk hjelp, har barnet rett til slik skyss. Barnet har rett til nødvendig reisefølge og tilsyn. Kommunen skal innlosjere barnet når daglig skyss ikke er forsvarlig. Kommunen skal fatte vedtak om og oppfylle retten til skyss, nødvendig reisefølge, tilsyn og innlosjering.» Paragraf 19f.

Foreldre opplever at dette med rett på nødvendig reisefølge er et generelt problem for barn som går i spesialbarnehagene. Disse barnehager har mange ressurskrevende barn, og barna kommer fra hele Oslo. Noen av barna må ha ledsager i taxi-en, og det er der problemet ofte oppstår. TT-kjøring innvilges fra barnets bydel, men ledsager innvilges ikke. Dermed må enten foreldre være ledsager, eller evt en assistent, hvis barnet har det og det ellers passer med «timeplanen." At foreldre må være ledsager kan føre til at de ikke kan være i full jobb. Det tar uansett mye tid siden barnehagen kan være langt unna hjemmet og du må ta offentlig transport en/to ganger til/fra barnehagen, tid som er dyrebar for foreldre med barn med store hjelpebehov. Noen foreldre ønsker allikevel selv å ledsage barnet, mens noen har behov for at dette ivaretas av andre.

Problemet er hva som gjelder i slike saker hvor det er nødvendig/pålagt med ledsager. Er det kommunens/bydelens ansvar å ordne ledsager eller er det foreldres ansvar? Lovverket gir inntrykk av at det er kommunens ansvar å sørge for nødvendig reisefølge. Og for ordens skyld: noen barn får slikt spesialpedagogiske tilbud ved andre tiltak enn barnehage, og som utløser samme rett til transport.

Jeg har behov for å se nærmere på dette, og vil gjerne høre erfaringene fra dem som er i slik situasjon.

Forebygging av frafall fra videregående opplæring

Forebygging av frafall fra videregående opplæring

I Oslo kommunes kontrollutvalg skal vi tirsdag behandle en forvaltningsrevisjonsrapport om "forebygging av frafall fra videregående opplæring."

Kommunerevisjonen har undersøkt to videregående skolers arbeid med å forebygge frafall. Undersøkelsen er gjennomført ved utdanningsprogrammene Service og samferdsel ved Etterstad videregående skole og Studiespesialisering ved Hellerud videregående skole.

Undersøkelsen tyder på at skolene hadde egnede måltall og planer, identifiserte elever i risikosonen for frafall, la til rette for systematisk fraværsoppfølging, ga faglig tilrettelegging og oppfølging eller tilbud om dette, og samarbeidet med relevante tjenester.

Samtidig tyder undersøkelsen på at begge skolene hadde forbedringspotensial på områder som kunne ha betydning for hvor godt elever med behov for tilrettelegging og oppfølging ble ivaretatt, enten av skolen selv eller i samarbeid med eksterne tjenester. Ved begge skolene var det også risiko for at tilgang til informasjon i IT-systemene OneNote og SkoleArena ikke alltid var i samsvar med tjenstlig behov.

Jeg tar gjerne i mot innspill til Kontrollutvalgets behandling.

 

Utdanningsbyråden i Oslo: Bekymra for alle de elevene som ennå ikke er kommet tilbake på skolen

Utdanningsbyråden i Oslo: Bekymra for alle de elevene som ennå ikke er kommet tilbake på skolen

"Jeg er veldig bekymra for alle de elevene som ennå ikke er kommet tilbake på skolen. Det er bare litt over tre uker igjen til ferien, og de som ikke er tilbake da, vil ha vært borte i et halvt år når skolen starter igjen i august. Det går ikke!" sier utdanningsbyråd Inga Marte Thorkildsen i Oslo.

"I går hadde jeg møte med IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) for å diskutere tiltak, og vi fikk en redegjørelse fra fantastiske Bydelsmødrene om hva de erfarer ute (for eksempel at endel fortsatt mangler viktig kunnskap og er unødig redde) og fra rektor på Haugenstua - de jobber intenst for å få elevene tilbake, og gjør en strålende jobb👍

I dag besøkte jeg Vestli skole på Stovner for å høre hvordan de opplever situasjonen. Det jeg møtte der gjorde meg skikkelig stolt og rørt. For et engasjement! Og for noen fine holdninger. Ingen kjefting eller irritasjon, men varme, tydelighet, lekenhet, og en stå på-vilje for elevene sine som jeg skulle ønske dere også kunne få se og høre. Og selv om de aller fleste elevene nå er tilbake, er rektor Ellen klinkende klar: vi gir oss ikke før hundre prosent er kommet! Med mindre de har gyldig legeerklæring, da. Men rektor har til og med ringt rundt til fastlegene for å informere om hva som er en gyldig legeerklæring og ikke, noe som har ført til at mange er trukket tilbake. Og hun utfordrer foreldrene igjen og igjen - med kjærlighet og tydelighet - på å se hva som er det beste for barna deres.

Skolen kan ikke velges bort i ukesvis og til og med månedsvis hvis ikke det er absolutt nødvendig. Nå må barna få hverdagen tilbake❤️"

Idrett står sterkt i Oslo – men hvorfor er ikke alle med?

Idrett står sterkt i Oslo – men hvorfor er ikke alle med?

Ti prosent av barn og unge i Oslo har ikke vært medlem av et idrettslag. Samtidig øker kostnadene for deltakelse i idrettslagene til tross for økte offentlige tilskudd. En artikkel i OsloSpeilet ser nærmere på hvilke barrierer som bidrar til at ikke alle barn driver med idrett i Oslo og spesielt på økonomi som barriere.

Byrådet drøfter dette i en sak til bystyret i fjor, og skrev:

Barnefattigdom er mer utbredt i Oslo enn i resten av landet og det er store forskjeller innad i byen. Fattigdomsproblematikken er kompleks og handler om bl.a. familiestruktur, tilknytning til arbeidsmarkedet, utdanning, helse, diskriminering og sosial kapital. I tillegg er Oslo en dyr by å bo i.

De er et problem for foreldre at økonomien setter grenser for barnas aktivitetsønsker, og de strekker seg langt for at det ikke skal gå utover barna. Foreldrene føler skyld og er bekymret og frustrerte fordi de ikke er i stand til å gi egne barn de samme mulighetene. Det er også sammenheng mellom skam og det å ikke ha råd. Frykten for skammen påvirker deres handlinger og fører ofte til at de unngår situasjoner som kan fremkalle skamfølelse.

Barn og ungdom skjønner at det ikke er plass til flere regninger i regningsbunken i familien. Mange idrettstilbud har lave avgifter for å delta, men det hjelper ikke om det er «rimelig» om du ikke har de pengene. I tillegg kommer kostnader til treningstøy og sko. Kanskje har man flere barn man skal dekke utgiftene til.

Noen idretter krever også dyrt utstyr, lang reisevei og høyere avgifter enn andre idretter. Mange familier erfarer at kostnadene kan være for høye selv om man ikke lever under fattigdomsgrensa. I innspillsmøtene kom det frem at det er en utfordring å nå frem til de som trenger det. En del velger bort aktiviteter som koster penger før idrettslaget kommer i kontakt med dem. For å få med de aktuelle barna må de først identifiseres og rekrutteres. Deretter må familiene fortelle at de ikke har råd før de deretter får det de ikke har råd til. Idrettslagene og bydelene synes også det er krevende å skulle vurdere hvem som skal få dekket sine utgifter og ikke.

Noen foreldre opplever det også som problematisk at idrettslag stiller krav om å kjøpe inn produkter som man må betale for før man selger dem videre. Mens det tidligere var vanlig å stille opp med dugnadstid, kreves det i nå i større grad at man skal selge doruller og andre produkter.

Et viktig tema!

Lån utstyr til sport og friluftsliv: Enkelt. Gratis. Moro

Lån utstyr til sport og friluftsliv  Enkelt. Gratis. Moro

I dag vil jeg slå et slag for BUA. BUA er en ideell organisasjon som gjør det enklere å være fysisk aktiv. I BUA kan du låne sport- og fritidsutstyr helt gratis. Alle kan låne, selv om tilbudet retter seg mot barn og unge. Over hele landet finnes det slike utstyrsordninger. BUA heter mange av dem, Skattkammer, Frigo, Turbo eller Frilager heter andre.  BUA-nettverket består av 126 utlånsordninger i 107 kommuner fordelt på 18 fylker. 99 utlånsordninger er i full drift og 27 skal åpne i løpet av vinteren 2020.  Alle har felles mål om å bidra til inkludering og økt deltakelse i helsefremmende aktiviteter.

Bliksrud borettslag i Nittedal er det første i Norge med egen BUA-ordning i borettslaget! En stor garasje fylt opp med telt, kanoer, ski, skøyter, sekk, pulk og mye mer som alle beboere kan låne helt gratis. Usbl-borettslaget i Nittedal tar nå bokstavelig talt konseptet helt hjem. De har avsatt en del av garasjeanlegget til BUA, der beboere i de 142 bo-enhetene kan hente ut akkurat det utstyret de trenger.

– Det er mye sport- og fritidsutstyr man ikke bruker så ofte og som tar mye plass. Da er det smart å etablere en felles bod, som alle i borettslaget kan bruke. Det er enklere å ta med barna på telttur når man ikke må gå til innkjøp av dyrt turutstyr, som kanskje ikke skal brukes så ofte. Dessuten får man muligheten til å prøve flere aktiviteter når man ikke behøver å kjøpe alt, sier styreleder Fredrik Winger i Bliksrud borettslag.

På generalforsamlingen før sommeren fikk styret stor oppslutning blant beboerne om å åpne BUA. Siden har de kartlagt hva slags utstyr det er mest interesse for å dele, og har fått levert blant annet telt, kajakk og slakk line fra Intersport. I tillegg kan beboerne donere eget utstyr, alt fra skøyter og langrennsski til sykler.

Har du ikke noe slikt i ditt nærmiljø? Ta et initiativ da vel!