Barn og Unge

Er bemanningen i Oslo-barnehagene tilfredsstillende?

Er bemanningen i Oslo-barnehagene tilfredsstillende?

Annette Gilbrant er virksomhetsleder for Frelsesarmeens barnehager i Norge. I Oslo kommunes kontrollutvalg har vi initiert et forvaltningsrevisjonsprosjekt med tema: "Er bemanningen i barnehagen tilfredsstillende?" Rapporten skal når den foreligger sendes fram til bystyret for behandling.

Hun gir dette nyttige innspill i den sammenheng:

"Frelsesarmeens barnehager har en barnehage på Teisen, og kjenner daglig på utfordringer om å strekke til. Denne utfordringen er slik vi ser det mye større i Alna bydel, Oslo enn de andre stedene vi har barnehager (Frogn, Asker, Stavanger)

Her er noen av utfordringene vi ser:

-Mange barn med særlige behov får ikke den hjelpen de trenger og har krav på. De får ikke muligheten til å mestre slik de kunne ha gjort, får ikke mulighet til å være den beste versjonen av seg selv. Flere av disse barna har store utfordringer og må ha hjelp en til en. Det er for få ressurser og tilbudet blir ikke bra nok. 

- Vi er bekymret for de barna som ikke har krav på særskilt tilrettelegging, men som strever i sin hverdag.  Hvordan skal de bli sett på en god måte? Hvordan skal deres behov bli møtt? Mange av disse barna trenger også tidlig innsats gjennom ekstra språktrening og veiledning i hverdagen. Familiene må bli møtt og få veiledning og støtte i hverdagen 

- Vi er bekymret for personalet. Det finnes ikke nok utdannede spesialpedagoger, så det som settes inn av ressurser er ofte ufaglærte. Da blir barnehagens personale stående i en umulig oppgave ved å oppfylle både de spesialpedagogiske og allmenpedagogiske oppgavene. Personalet jobber som helter, men føler allikevel på en utilstrekkelighet. 

Tiltak:

- Det må bevilges mer ressurser til tidlig innsats. Både spesialpedagogisk og allmenpedagogisk.

- Barn med store vedtak bør være dobbelttellende. Slik barn under 3 år teller som to, bør også disse barna gjøre det. På denne måten vil du øke personaltettheten og skape mer rom og ro for alle i barnegruppa. (Dette gjøres allerede på folkehøgskoler. (Lov om folkehøgskoler §8))

- Kompetansen må økes. Det må ansettes flere spesialpedagoger som jobber direkte med barna. De faglærte må komme nærmere barna, slik det kommer frem i Nordahl-utvalgets rapport om barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. (2018)

- Bemanningstettheten i barnehagen bør økes slik at den blir god gjennom hele dagen

- Foreldreveiledning bør være et tilbud til alle."

Hva er andres erfaringer og synspunkter?

Den ekskluderende fellesskolen

Den ekskluderende fellesskolen

"Dagens skolepolitikk skaper ikke fellesskap, men utenforskap. Og det er de mest sårbare barna som betaler prisen," skriver Gunhild Nohre-Walldén, lærer ved Mortensrud skole i bydel Søndre Nordstrand.

"Jeg tenker: At dere politikere tør! At dere tør å la fellesskolens viktige inkluderingsprosjekt falle. Er det ikke på tide å ta ansvar? Politikere kan ikke lenger stå på sidelinjen og tillate at segregering og ulikhet vokser seg enda større. Det føres i dag en politikk som strukturelt opprettholder og forsterker sosiale forskjeller, men som samtidig individualiserer ansvaret for å utjevne disse forskjellene til den enkelte skole, rektor og lærer. Men det blir for enkelt å putte barns resultater inn i en utregningsformel og skylde på den enkelte skolen når resultatene uteblir. Skolene greier ikke å kompensere for barns familiebakgrunn og levevilkår alene. Fellesskolen kan aldri skapes på dette grunnlaget.

Utfordringene må løses ved hjelp av en rekke politiske virkemidler: Det må bevilges mer penger til forebyggende tiltak som sikrer at barn og unge ikke faller utenfor skolesystemet eller havner i gjengkriminalitet. Ressursene til barnevernet må økes, og vi må få en bedre skolehelsetjeneste med flere helsesykepleiere. Skolene trenger flere miljøarbeidere og sosiallærere som kan følge opp elevene og familiene som sliter. Skoler i utsatte byområder må få en forsvarlig og forutsigbar økonomi: Finansieringen av fellesskolen må sikre en likeverdig opplæring av alle barn. Og ikke minst trenger vi en bedre og mer sosial boligpolitikk.

Altfor mange barn og unge opplever klasserommet som et sted for nederlag og manglende mestring. Når fellesskolens brede samfunnsmandat vurderes etter elevenes resultater på enkle standardiserte tester, har vi fått et svært snevert syn på både barn og læring. Når vi overlater skolenes økonomi til markedskreftene – og ikke tar hensyn til elevenes reelle behov – skaper vi vinnerskoler og taperskoler. Da har vi ikke lenger en fellesskole. Da har vi en ekskluderende konkurranseskole med trangt «måløye».

Jeg skriver dette i kjærlighet til alle de fantastiske barna og familiene på Mortensrud. De fortjener å bli inkludert i det norske samfunnet. De fortjener å bli en del av fellesskapet. De fortjener likeverd," skriver hun blant annet i Utdanningsnytt. 

Les hele artikkelen på linken nedenfor.

Oslobarnevern i endring

Oslobarnevern i endring

Byråd Inga Marte Thorkildsen orienterer bystyret om status for et endringsprosjekt for Oslobarnevernet:

"Barnevernet skal være barnas barnevern, og en hjelpetjeneste som tar utgangspunkt i barns behov og rettigheter slik de kommer til uttrykk i FNs barnekonvensjon. Det er avgjørende at barn og unge selv opplever at de kan stole på barnevernet, at de kan snakke trygt og at de blir samarbeidet med. Nettopp derfor er det gledelig å kunne realisere Plattform for byrådssamarbeid 2019-2023 med dette prosjektet, hvor det fremkommer «Byrådet vil gå i gjennom barnevernets ressursbruk og organisering, for å sikre at tilbudet og finansieringen ivaretar barnas behov».

I Folkehelseplan for Oslo 2017-2020 pekes det på sammenhengen mellom oppvekstsvilkår og helseutvikling, som gjør at Oslo kommune styrker innsatsen for barn og unge. Den politiske behandlingen av denne bystyresaken viste at ønsket om å satse på trygge og nyttige tjenester og tiltak for barn og unge, er et viktig felles prosjekt for Oslo. Dette prosjektet skal gi oss viktig kunnskap om hvordan vi best kan utforme fremtidens barnevern i Oslo. 

Helse- og sosialutvalgets merknader ved behandling av denne saken har gitt viktige føringer for hva gjennomgangen skal omhandle. Et trygt barnevern sett fra barn selv, gode og nyttige tiltak, samt en mer enhetlig praksis i barnevernet i Oslo er kjernepunkter fra utvalgets behandling av saken. Alle utvalgets merknader er en del av en initierende kunnskapsinnhenting, og har supplert utformingen av prosjektets innsatsområder. Det gjennomføres parallelt en statlig barnevernsreform (Prop. 73 L (2016 – 2017)). Den statlige reformen omtales som en oppvekstreform som skal gi mer ansvar til kommunene på barnevernsområdet, og styrke kommunenes forebyggende arbeid og tidlig innsats. Målet er at endringer i barnevernet skal bidra til at flere utsatte barn og familier får den hjelpen de trenger på et tidlig tidspunkt (Bufdir). Formålet med den statlige barnevernsreformen har flere likhetstrekk med intensjonen for denne gjennomgangen."

Les byrådens notat på linken.

Barnevernet kan ikke være en isolert tjeneste

Barnevernet kan ikke være en isolert tjeneste

Byråd Inga Marte Thorkildsen: "Skal vi lykkes i å skape et barnevern som fungerer bedre, må vi tenke bredt. Oslo kommune gjør nå en gjennomgang av alle tjenester på barnevernområdet for å videreutvikle et trygt og nyttig barnevern.

Jeg er stolt av jobben som allerede gjøres i barnevernet i Oslo, og i andre tjenester til barn og unge. LIFE–prosjektet i bydel Frogner er etablert som en felles tjeneste hvor familier får hjelp ut fra hva de trenger, uavhengig av hvilken tjeneste de trenger hjelp fra. I bydel Alna har de rekruttert Brobyggere, hvor ungdom fra bydelen jobber med å veilede andre ungdommer i samarbeid med barneverntjenestens feltteam. Barnevernstjenesten i bydel Nordstrand ansetter voksne som barn allerede har en trygg relasjon til, i en midlertidig periode for å bygge tillit. Vi mener det er grunn til å lære av gode eksempler når vi skal utvikle nye arbeidsformer.

Mange barn og foreldre er fornøyde med den hjelpen de får fra barnevernet. Byrådet i Oslo er tilhengere av både kompetansehevingstiltak og andre tiltak som er med på å heve kvaliteten i barnevernet. Men uten å endre de grunnleggende strukturene for hvordan hjelpetjenestene til barn er bygget opp er jeg redd vi ikke klarer å endre barnevernet til det bedre. Jeg håper regjeringen og Stortinget er enig med oss i at det haster, og tar innover seg de store manglene som finnes i systemene. Det er ikke de ansatte som skal svare for denne kritikken, det er politikere og myndigheter."

Les hele teksten nedenfor.

Målstyring i skolen – få det ut nå

Målstyring i skolen – få det ut nå

Statsviter, skribent og mamma Heidi Vibeke Pedersen:

"Ingen på skolen oppdaget at datteren min var et tegnetalent. Hun ble jo ikke målt på det. Derfor ble det viktig å si «du sliter fortsatt litt i matte», men aldri «du er langt foran i tegning» på foreldresamtalene. Den snevre målstyringa i Osloskolen har hatt, så bare en flik av barna.

Å lære å lese, skrive og regne er superviktig. Det er grunnlag for alt og en naturlig del av den nasjonale læringsplanen. Det jeg kritiserer, og forsøker å vise, er at andre fag har blitt feid under teppet. I stedet for å gjøre det som er best, blir man blir enøyd og gjør feil prioriteringer. Etter år med unger i Osloskolen satt jeg igjen med en følelse av alt annet enn basisfag var tullefag. Jeg mener at metodikken overhodet ikke har vært til det beste, heller ikke for god læring i basisfagene. 

Dette er en klassisk og betydelig risiko ved spisset målstyring og rapportering til helvetes skolegård, og den risikoen har slått til. Jeg er med andre ord helt enig med byråd Inga Marte Thorkildsen når hun sier at Osloskolen ikke skal være begrenset til en snever definisjon av måloppnåelse innenfor noen få fag. Thorkildsen og utdanningsdirektør Marte Gerhardsen bør få rom til faktisk å gjøre den jobben for ungene, i stedet for bare å måtte svare for lønnsutviklingen i toppledergruppen. Det er bra – helt naturlig faktisk – å trekke opp en mindre ledergruppe i stedet for å ha 20 ledere sittende rundt beslutningsbordet på strategisk nivå. 

Jeg er verken mot målstyring eller rapportering. Men å få den ensidige målstyringa ut av skolen er et svært viktig politisk prosjekt. Jeg tror ikke det er så enkelt som å si «tillitsbasert ledelse» og «vi må jobbe på andre måter» og så er problemet løst. Politisk og faglig ledelse må finne en måte å målstyre på, og få rapporter om hvordan ting går, men som ikke legger deler av barnet i skyggen," skriver hun blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

Jan Bøhler sine politiske forslag vil gjøre Groruddalen til et farlig sted

Jan Bøhler sine politiske forslag vil gjøre Groruddalen til et farlig sted

Daglig leder i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon RIO, Kenneth Arctander Johansen, skriver:  

"Bård Dyrdal, leder LEAP og politioverbetjent, og jeg kritiserer Senterpartiets forslag om å ransake alle ungdommer i Oslo øst som reiser kollektivt, og sentralisere politiressurser vekk fra distriktene for å drive "klappjakt" på strafferettslig vanskelig definerbare miljøer som driver med kriminalitet.  

Det som har slått meg er de veldig forskjellige beskrivelsene fra Bøhler og de ungdommene jeg har snakket med som har minoritetsbakgrunn.

Bøhler skriver i boka si 'Østkantfolk' at politiet er grepet av snillisme og oppfører seg som miljøarbeidere som bare smiler og gjør ingenting. De må altså bli hardere og sette seg mer i respekt.  

Ungdom på sin side beskriver en systematisk forskjellsbehandling, der de blir stoppet av politiet og undersøkt uten å ha gjort noe galt, samtidig med få fritids- og jobbmuligheter.  

Vi trenger et bedre samarbeid mellom politi og publikum og mellom politi og andre etater for å forebygge og etterforske alvorlig kriminalitet, og vi trenger gode sosiale tiltak som forhindrer utenforskap og arbeidsledighet.  

Vi trenger ikke at politikerne mister besinnelsen og setter i gang et race to the bottom der man overbyr hverandre med å være "hard mot de harde" og, tross gode intensjoner, ender opp med å forsterke de problemene vi har i dag."  

Les deres artikkel nedenfor under "les mer".

Smittevernstiltakene: For noen barn og unge har dette alvorlige konsekvenser.

Smittevernstiltakene: For noen barn og unge har dette alvorlige konsekvenser.

Barne og familieetaten i Oslo kommune har foretatt en kartlegging av tilbud til barn og unge i sårbare livssituasjoner julen 2020, og er bekymret både på kort og noe lengere sikt. De skriver blant annet:

"Oslo er en god by å vokse opp i for de aller fleste. Barn og unge har et stort og mangfoldig aktivitets- og tjenestetilbud som bidrar til gode oppvekstvilkår både mtp sosial, emosjonell, somatiske og kognitiv utvikling. Også under pandemien er dette tilfelle.

Like fullt gir situasjonen og ikke minst de sosialt inngripende smittevernstiltakene utfordringer og forringet tilbud både mtp kvantitet og kvalitet. For noen barn og unge har dette alvorlige konsekvenser. Vi vil derfor anmode byrådet om å gjenåpne aktivitets- og tjenestetilbud for barn og unge så raskt som mulig.

På lengre sikt vil tiltakene iverksatt på grunn av smittesituasjonen gi større utfordringer både på individ- , gruppe- og samfunnsnivå. Etaten ser med uro på utviklingen både når det gjelder, rus, psykisk helse og kriminalitetsbildet i barnebefolkningen i Oslo. Det vil være behov for et styrket og mer målrettet aktivitets- og tjenestetilbud til barn og unge for å sikre tidlig innsats og virksom hjelp når samfunnet normaliseres igjen.

Vi anbefaler byrådsavdelingen om å allerede nå igangsette en utrednings- og planleggingsprosess for å sikre dette," skriver etaten til byrådet.

Et viktig og klokt innspill fra Barne- og familieetaten.

Les hele på linken.

Strategi for digital praksis og læringsteknologi i barnehager og skoler

Strategi for digital praksis og læringsteknologi i barnehager og skoler

Forskning og erfaring fra skoler og barnehager viser at læringsteknologi og digitale pedagogiske verktøy kan gi barn og unge økt lærelyst og motivasjon. Det åpner også nye muligheter for inkludering og tilpasset opplæring for barn med spesielle behov.

Bruk av læringsteknologi og digitale verktøy i barnehager og skoler er dessuten avgjørende for at barn og unge skal utvikle de digitale ferdighetene de trenger. De trenger å utvikle teknologiforståelse, kritisk tekning og god digital dømmekraft for å håndtere en stadig mer kompleks og digitalisert hverdag, men også for å mestre en aktiv deltakelse i fremtidens yrkesliv som vil være preget av digitalisering, automatisering og kunstig intelligens.

De siste årene har bruken av digitale verktøy og læringsteknologi i barnehager og skoler økt kraftig, og mange klasser har nå såkalt 1:1 dekning – det vil si at alle elever har en egen digital enhet. Utviklingen har synliggjort både muligheter og utfordringer. Denne strategien løfter frem satsingsområder og strategier som skal bidra til at mulighetene utnyttes og at utfordringene kan håndteres. I den sammenhengen mener byrådet at det er sentralt å legge til rette for at den digitale praksisen i barnehager og skoler utvikles for å fremme:

- Utjevning av sosiale forskjeller

- Inkludering og motivasjon

- Barn og unges digitale dømmekraft og digitale ferdigheter

Overstående er fra byrådets sammendrag av strategidokumentet som nå sendes fram til bystyret.

Denne strategien er overordnet og uten konkrete tiltak. Utdanningsetaten og bydeler vil få i oppdrag å utarbeide handlingsplaner med tiltak for å følge opp vedtatt strategi for digital praksis og læringsteknologi for barnehager og skoler. Tiltakene skal utarbeides i samarbeid med ansatte, foreldre, barn og unge.

Hva tenker du om strategiforslaget? Skriv kommentarer her, eller kontakt de folkevalgte i bystyrets fagutvalg.

De vet ikke hvor de skal sove neste natt: Slik lever barna som ikke har et sted å bo

De vet ikke hvor de skal sove neste natt: Slik lever barna som ikke har et sted å bo

Alvorlig rapport fra Norges Røde Kors:

"Det finnes barn og unge i Oslo som ikke har et trygt sted å bo. Hvis de ikke finner en sofa å sove på, tar de bussen hele natten eller legger seg til å sove på døgnåpne treningssentre og under fotballtribuner.

Fenomenet er beskrevet i den nye rapporten «De får ikke en sjanse» fra Røde Kors, som analytiker Ingrid Iversen Hølaas står bak. Hun har intervjuet barn og unge som har manglet et trygt hjem, folk i hjelpeapparatet og ansatte i videregående skoler.

– Det jeg ble mest overrasket over, er at dette er et kjent problem i hjelpeapparatet og i skolesystemet. Veldig mange av de jeg intervjuet på skolene kjente barn og unge som ikke hadde et trygt sted å bo og ikke visste hvor de skulle bo neste natt, sier hun.

Hun sier det finnes barn og unge med bostedsutfordringer i alle sosiale lag og på alle kanter av byen.

– De forteller ofte at en utfordrende familiesituasjon med rus, psykisk sykdom eller vold i hjemmet gjør det vanskelig for dem å bo hjemme, forteller Ingrid Iversen Hølaas," skriver den nye Avisa Oslo.

Barnevernet plikter å hjelpe selv om det ikke er penger igjen på budsjettet

Barnevernet plikter å hjelpe selv om det ikke er penger igjen på budsjettet

"Jeg nektet å følge pålegg fra rådmannen om å tilbakeføre 15 fosterbarn til biologiske foreldre for å spare seks millioner. Jeg fikk avskjd, men det ble rådmannen selv som måtte gå," skriver Liv H. Wiborg.

"Økonomi er blitt mer og mer en del av barnevernet, men lovverket tilsier ikke det. En barnevernsarbeider er pliktig til å fatte vedtak eller som kommunerevisjonen i Oslo (13/2006:29) understreker: Som barnevernsadministrasjonens leder påligger det vedkommende å fatte nødvendige vedtak, enten det er penger igjen på budsjettet eller ikke.. Kravet om budsjetthjemmel på utbetalingspunktet gjelder ikke for utbetalinger som kommunen er forpliktet å foreta. Lovhjemmelen er i Kommunelovens § 46, nr. 1.

Dessuten er jo barnevernsloven en særlov, og overordnet lov om budsjettering. Barnevernets leder skal ha sin lojalitet i den befolkningen kommunen skal betjene. Dessverre er det slik at når barnevernets leder blir for lojal til budsjettet, blir det markedsøkonomien som styrer, ikke bare organiseringen, men også selve fagutøvelsen,"  skriver Liv H. Wiborg.

Les hele hennes artikkel nedenfor.

Inga Marte Thorkildsen: Tid for tillitsreform

Inga Marte Thorkildsen: Tid for tillitsreform

"Jeg drømmer om et hjelpesystem der folk ikke sendes fra sted til sted avhengig av problemene de har. Vi kunne jo begynt med barna og familiene deres - søkt om å få gjøre et ordentlig forsøk?"

Byråd Inga Marte Thorkildsen utdyper sitt sin innlegg fra i går.  

Hvis vi vil og våger, kan vi lage hjelp som er mer på innbyggernes premisser, og som også gir fagfolk mer frihet og tilfredshet i jobben.

En tillitsreform må ta utgangspunkt i innbyggernes behov. Vi blir nemlig ikke bedre enn vår evne til å lytte til innbyggerne våre, og spesielt de som har det dårligst, de som er mest avhengige av at systemene fungerer - de som ikke har makt i egne liv - som barn og unge. Vi blir best når vi tenker på dem, ikke som kunder eller bestillere, men som de viktigste samarbeidspartnerne til hjelpere som ønsker å gjøre sitt beste. Vi må gi ansatte tid til å bli kjent med familiene, med barna og ungdommene, så de oppnår den tilliten som er nøkkelen til god hjelp. Dernest må vi gi dem handlingsrom til å gjøre det rette.  

Jeg brenner for at dyktige fagfolk skal slippe å bruke tida si på å finne fram i kompliserte systemer, stå i eviglange telefonkøer, søke om hjelp som tar så lang tid at problemene bare blir verre. Jeg brenner for at fagfolk skal slippe å slite seg ut. For jeg har sett så mange dedikerte fagfolk bli utbrente fordi systemene som skulle hjelpe bare ikke hjelper. Det blir for liten tid, for mange kokker, altfor mye søl. Vi må ta bedre vare på fagfolka, sånn at de orker å ta vare på oss! Da må systemene bli enklere, ressursene bli tilstrekkelig, byråkratiet bli mindre omfattende."  

Les hele hennes utdypning nedenfor.