Barn og Unge

Førstegangsfødende får hjemmebesøk så ofte de vil

Førstegangsfødende i Norge får hjemmebesøk så ofte de vil

Over 4000 par i Oslo fikk hjemmebesøk av helsesykepleier under svangerskapet i fjor, som del av «Nye familier»-programmet. Familiene følges tett frem til barnet er to år gammelt. De færreste er skeptiske til hjemmebesøk når de blir informert om at tilbudet gis til alle, kunne vi lese i et 2-siders nyhetsoppslag i Aftenposten i går.

Byråd Inga Marte Thorkildsen skriver: "Dette er noe av det viktigste jeg og SV har tatt initiativet til, tror jeg. Noe som kan utgjøre en veldig viktig forskjell i folks liv og som faktisk kan vare i generasjoner! Hjemmebesøk er noe vi drev mye med i Norge før, men så kom det en trend hvor vi ikke skulle være så opptatt av relasjoner lenger. Alt skulle bli mer «effektivt». Men relasjoner er alt! Tillit er alt. Og det er ikke effektivt å vente til problemene blir uoverkommelige. Vi må tenke mer som Natteravnene - være der da det ikke skjedde❤️

Så nå innfører vi et omfattende program med hjemmebesøk til alle nye familier i Oslo. Nybakte foreldre får en fast helsesykepleier som de kan spørre om alt. En som er der fra før barnet blir født, som kommer hjem til dem og som de får tillit til. De slipper unødige bekymringer, kan få føle at jo, de er gode nok foreldre, i stedet for å bekymre seg for alt mulig rart. Babyer får tryggere foreldre. Og familiene får hjelp av noen de stoler på før problemer blir uoverkommelige, kanskje slipper de barnevernssak! Og innvandrerfamilier som ikke aner hva en helsestasjon er eller hva som forventes av dem i Norge, kan få vite alt de lurer på om barneoppdragelse, mat, søvn, barnehageplass - og alt mulig annet.

Jeg er så glad og stolt at jeg faktisk griner litt (litt flaut, men skitt au!)❤️" skriver Inga Marte Thorkildsen.

Barnevaksinasjon: Frivillighet gir gode resultater

Barnevaksinasjon: Frivillighet gir gode resultater

Det er viktig at helsepersonell som møter barn har maksimal tillit hos brukerne. Dette gjelder ikke minst helsestasjoner og barnevern. Brukerne skal kunne oppsøke disse instansene uten frykt for politianmeldelse eller sanksjoner. Barnevernet sliter i dag med sviktende tillit hos deler av innvandrermiljøene. Vi har i dag relativt mange som lever i skjul fordi de f.eks. ikke har lovlig opphold og som er avhengig av tiltak som f.eks. Helsesenteret for papirløse.

Tvang/sanksjoner/straff ødelegger for samarbeidsrelasjonene mellom helsesøstrene og barna/foreldrene. Det kan føre til at de unnlater å bringe barna til helsestasjon i situasjoner hvor barna sårt ville trengt bistand.

Derfor bidro SV i Oslo bystyre til at Ap ikke fikk flertall for et forslag om et vaksinasjonsprogram mot meslinger som både skulle være obligatorisk og med bruk av tvangsmidler mot pårørende som ikke gjennomførte slik vaksinasjon for sine barn.

Meslinger er en de mest dødelige sykdommer vi i øyeblikket har i verden. Spredningen er rask, og den øker også her i landet.  Å vaksinere seg handler ikke bare om selv å beskytte seg. Det handler også om å forhindre spredning. Det handler om å bry seg. Det handler om solidaritet overfor sine medmennesker. Men, som det var viktigst for meg: frivillighet gir de beste resultater samlet sett.

Byrådet har nå sendt fram et notat til bystyret som støtter opp under at bystyrets vedtak var riktig. Oslo har en meget god vaksinasjonsdekning, og frivillighet og tillit virker. Det er bra.

Les byrådens notat nedenfor.

Flott tilbud: Hjemmebesøk fra uke 28 i svangerskapet

Flott tilbud: Hjemmebesøk fra uke 28 i svangerskapet

Nye familier-programmet i Oslo er unikt. Alle som venter barn for første gang i Norge, får tilbud om hjemmebesøk av helsesykepleier fra uke 28 i svangerskapet, etter fødsel og videre oppfølging ved behov fram til barnet er to år. En av hensiktene med ”Nye familier” skal være å plukke opp sårbare familier allerede før barnet er født.  Det er viktig at dette er et universelt tilbud til alle, og at det ikke foretas noen selektering. Men så vil jo antall besøk og konsultasjoner variere, avhengig av familiens ønske og situasjon.

Jeg forstår veldig godt at foreldrene tar i mot dette tilbudet som bygges opp rundt hva familien selv har behov for og ønsker. 

Dette er en annen måte å jobbe på, og det krever at stillingsressursene utnyttes annerledes. Men samtidig må vi erkjenne at dette krever mer ressursinnsats. Uten økte budsjetter og stillingsressurser er dette ikke mulig.

Bra derfor å vite at i de fire årene med rødgrønt bystyreflertall vil jordmor- og helsesykepleier-innsatsen på helsestasjoner og skoler være økt betydelig. Skolehelsetjenesten og helsestasjonene er økt med hele 162 helsesykepleierstillinger og 38 jordmorstillinger. 35 årsverk er i inneværende års budsjett avsatt til Nye familier-satsingen. En økt ressursinnsats med 200 stillinger er noe som monner.

Tverrpolitisk bør vi alle i bystyret heie på denne gjengen, for de gjør en kjempejobb. Les hele mitt bystyreinnlegg under "les mer."

Barrierer for deltakelse i idretten for barn og unge

Barrierer for deltakelse i idretten for barn og unge

Byrådet legger nå fram for bystyret sak om hvordan alle barn og unge i Oslo som ønsker det skal ha mulighet til å delta i idrettslige aktiviteter.

Oslo kommune har en viktig oppgave i å gi alle barn og unge som ønsker det mulighet til å delta i idretten, uavhengig av hvem de er og hvor de bor i Oslo. Fysisk aktivitet har en positiv innvirkning på utvikling, livskvalitet og framtidig helse og liv. Idrettstilbudet er av stor betydning for sosialisering og allmenn ferdighetsutvikling. Tilbud og tilrettelegging for aktivitet er et gode som må fordeles likt og rettferdig så alle barn og unge har en reell tilgang til godene.

Byrådets hovedmål er at alle barn og unge som ønsker det skal ha mulighet til å delta i idrettslige aktiviteter. 

Hovedmålet konkretiseres i følgende delmål: 

Delmål 1: Flere barn og unge skal sikres tilgang til kommunale idrettsanlegg  

Delmål 2: Det skal være enklere for barn og unge å delta i idretten på egne premisser i nærheten av der de bor 

Delmål 3: Kommunen skal legge til rette for gode møteplasser ved bygging av nye anlegg.

For å sikre måloppnåelse vil byrådet blant annet gå i dialog med idretten om hvordan flere kan bli med, og lage retningslinjer for fordeling av tid i kommunens idrettsanlegg. Byrådet vil støtte gode tiltak iverksatt av idretten selv. Fotball er den desidert største idretten i Oslo og fotballbaner er en av anleggstypene som har høyest deltakelse uavhengig av kjønn. Det er flere kunstgressbaner med undervarme i vest enn i øst/indre by. Byrådet vil vurdere kommunal vinterdrift av kunstgressbaner ut i fra en geografisk behovsvurdering slik at barn og unge i hele byen kan ha mulighet til å spille fotball om vinteren. Byrådet ønsker også en satsing på aktivitetsanlegg i nærmiljøene.

Har du innspill til sakens behandling i bystyret?

Høyre tilbyr mer penger og mer urettferdighet

Høyre tilbyr mer penger og mer urettferdighet
Markedstenkningen Høyre fronter i skolen, ødelegger for skoler både øst og vest i byen, skriver Aina Skjefstad Andersen, leder av Utdanningsforbundet i Oslo.

"Oslo Høyre går høyt ut på banen og lover 133 millioner mer til skole. Det er flott at Høyre nå ønsker å prioritere skole, etter at de gjenomførte systematiske kutt i osloskolen i de 18 årene de satt med makten. Problemet med Høyres utspill er det er null vilje til å se at det som skaper de store forskjellene er at pengene følger eleven. Oslo Høyres foreslår er en økning av elevsatsen på 1000 kr pr. elev, samt å innføre en nedre grense for stykkpris, samlet sett en årlig kostnad på 133 millioner kr. I praksis vil dette si at alle skoler får litt mer penger, og at noen skoler, får enda litt mer. Det høres jo forlokkende ut, men stopp litt, ikke la oss hoppe over det reelle problemet med dagens modell. Den store elefanten i rommet er stykkprisfinansieringen.

Utdanningsforbundet Oslo har i årevis pekt på at det er for lite penger i Oslo-skolen. Det sittende byrådet har stoppet kuttene og begynt å fylle på der hvor Høyres byråder tok bort midler, men fortsatt mangler mye.

Markedstenkningen Høyre fronter i skolen, ødelegger for skoler både øst og vest i byen. Vi trenger en ny finansieringsmodell som sørger for at alle klasser på alle trinn får lik grunnfinansiering, og at ingen klasser blir underfinansiert. For at alle elever i Oslo skal kunne få den opplæringa de har krav på og behov for, må det i tillegg legges mer penger i potten. Vi tar gjerne imot Høyres 133 millioner, men vi sier et krystallklart NEI takk til mer stykkprisfinansiering," skriver Utdanningsforbundets leder i Oslo blant annet.

Les mer nedenfor.

Klubben vår!

Klubben vår!

Endelig får bystyret en drøfting av fritidsklubber og fritidstiltak for ungdom i Oslos bydeler.

I saken angis det tre hovedmål for bydelenes fritidstiltak for barn og unge:

- Fritidstiltakene skal være gode møteplasser som gir opplevelser, mestringsfølelse og erfaringer.

- Fritidstiltakene skal bidra til å fremme integrering og fellesskap samt redusere levekårsforskjeller, motvirke utenforskap, være kriminalitetsforebyggende og rusforebyggende.

- Alle bydeler skal tilby fritidstilbud for barn og unge, med kompetente ansatte, og til hele aldersspennet i barne-og ungdomsbefolkningen.

Er det en dekkende beskrivelse for sånn ungdommer i bydelen og fagfolk i fritidstiltak for ungdom i byens bydeler ser på dette?

Saken gir en oversikt over det eksisterende fritidstilbud i fritidsklubbene og andre fritidstiltak til barn og unge i regi av bydelene, saken drøfter faktorer som påvirker behov for flere fritidstiltak, gjengir innspill fra bydelene på dette området og belyser omfanget av rehabiliteringsbehov. I tillegg beskriver saken byrådets strategi for et godt fritidstilbud for barn og unge i regi av bydelen.

Les saken og kom gjerne med innspill! Skriv innspill til fagkomiteen eller be om deputasjon med komiteen. Eller eventuelt skriv kommentarer nedenfor.

Oslo-barnevernet reduserer bruken av enetiltak

Oslo-barnevernet reduserer bruken av enetiltak

12 barn i Oslo-barnevernet er i rådyre enetiltak.

For et par år siden skrev Aftenposten: «I et romslig hus i et villaområde i Oslo bor åtte år gamle «Kathinka» alene sammen med åtte ansatte. De passer på henne døgnet rundt, to og to i hvert team. Hun er ett av 12 barn og unge i Oslo som bor i såkalt «enetiltak» i barnevernet. Den private barnevernstilbyderen Aleris driver boligen på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) i Oslo.»

Døgnprisen på enetiltak varierer, men vil ligge fra 6–7 og opp til 9 millioner kroner pr. barn i året.

Byråd Inga Marte Thorkildsen kommenterte dette slik «I Oslo har vi 12 barn i enetiltak. Hvert døgn koster det enorme summer. Penger vi kunne ha brukt annerledes, og som vi bør bruke på å utvikle tilbud som unge i barnevernet selv sier oppleves trygt. Vi kan ikke ha det sånn at vi bruker masse penger på tiltak som vi ikke engang vet om fungerer – eller oppleves som hjelp for barn! Tiltak som i verste fall skader».

Barne- og familieetaten fikk i oppdrag fra Byrådet å se nærmere på dette, og har nå konkludert med at de vil utvikle en plan for redusert bruk av enetiltak. Etaten skriver:

 «Barne - og familieetaten har innhentet kunnskap fra Forandringsfabrikken, barn og unge fra Oslo i enetiltak, Landsforeningen for barnevernsbarn, kontaktpersoner i barneverntjenesten, egne ansatte og nyere forskning på institusjonsområdet .

Hovedkonklusjonen fra kartleggingene er at enetiltak oppleves som og synes å være virksom hjelp for noen, men langt i fra alle som denne type tiltak er valgt for. Som i andre institusjonstiltak er relasjonen mellom beboer og personalet avgjørende for kvaliteten.

Barne - og familieetaten vil i samarbeid med barn og unge, bydeler m.fl. utvikle en plan for redusert bruk av enetiltak i Oslo kommune.» Det tror jeg er en klok konklusjon.

Oslohjelpa: Hjelp når innbyggerne sier de har behov for hjelp

Oslohjelpa: Hjelp når innbyggerne sier de har behov for hjelp

Vi må endre oss fra å tenke «nå har jeg løsninga for deg» til å spørre «hva er viktig for deg?"

Byråd Inga Marte Thorkildsen skriver:

"En pappa fortalte meg om problemene han opplevde med å få hjelp i Oslo - det er vel et par år siden nå. Han var utslitt etter å ha vært alenepappa over tid for to barn, et av dem var veldig aktiv og utfordrende. Barnas mor hadde store problemer og bodde ikke sammen med dem. Pappaen ble etter hvert redd for konfliktnivået med den yngste. Han ba om hjelp, ble henvist til BUP, som utreda barnet for ADHD. Da de, etter lange utredninger, kom til at det ikke var ADHD - eller noe annet de kunne sette en diagnose på - ble saken avslutta. Men pappaen hadde fortsatt ikke fått hjelp. Han henvendte seg da til barnevernet og ba om hjelp der, men opplevde at de så på ham med mistenksomhet. Var han egentlig en god nok far? (Her skal det sies at det ikke er sikkert at det var ment sånn - men slik kjentes det, sett fra ham). Da de, etter en stund, kom til at han var god nok, ble han sendt videre. Pappaen og barna hans hadde dermed fortsatt ikke fått hjelp, men de hadde fylt ut mange skjemaer. Og tida gikk, mens problemene bare ble større.

Dette er en av mange viktige grunner til at vi setter i gang med det vi kaller Oslohjelpa, etter modell fra Stangehjelpa. Innbyggerne våre fortjener å få hjelp når de sier at de trenger det! Og våre dyktige fagfolk fortjener å få gi dem den hjelpa, uten masse forbehold og utredninger som hindrer dem i å bruke ressursene på det som er viktig for folk," skriver byråd Inga Marte Thorkildsen blant annet.

Les mer under "les mer" nedenfor.

Oslobarnevernet 2018: Hva skjedde?

Oslobarnevernet 2018: Hva skjedde?

Barnevernsstatistikken for Oslo kommune foreligger for 2018. Her er det et vell av tall som kan gi grunn til ettertanke. Men først og fremst: Her legges det ned en formidabel innsats i en krevende jobb.  

- Oslobarnevernet mottok 6.795 bekymringsmeldinger, en liten nedgang fra året før. 9 bydeler hadde nedgang i mottatte meldinger. Størst økning hadde Stovner med 17 % økning.  

- 2.062 undersøkelser ble avsluttet med vedtak om tiltak. Det er store variasjoner mellom bydelene og byrådsavdelingen stiller spørsmål ved om dette utfordrer kravet om "likeverdige tjenester."  

- 95 % av undersøkelsene ble avsluttet innen 3-månderes-fristen.  

- Ved årsskiftet hadde bydelene 2.514 barn på tiltak i hjemmet, og 1.408 utenfor. Antallet har vært veldig stabilt over mange år selv om antall undersøkelser som avsluttes med tiltak er over 2.000. Byrådsavdelingen kobler dette til en relevant problemstilling: Stor "gjennomstrømming" i barnevernet.  

- 218 barn fikk hastevedtak i fjor. Det er jevn nedgang de siste 4 år.  

- 924 barn var i fosterhjem i fjor, et tall som har vært jevnt over flere år. Bruk av familiehjem økte med 4.205 døgn, beredskapshjem økte med 1.559, og bruk av institusjonsplasser gikk ned med 11.186 døgn.  

Og så er jo utfordringen nå, som alltid: Hva med alt som ikke kan telles, og settes inn i Excel-ark? Hva mener de ansatte? Hva mener brukerne og deres nærmeste?  

Les mer fakta på linken nedenfor.  

Byråd Inga Marte Thorkildsen: Bekymra for hvordan mange av barna har det på skolen

Byråd Inga Marte Thorkildsen: Bekymra for hvordan mange av barna har det på skolen

Byråd Inga Marte Thorkildsen:

"Jeg er skikkelig bekymra for hvordan mange av barna våre egentlig har det på skolen. Jeg har fulgt med på forskningen på ungdom, og det er en urovekkende utvikling i den psykiske helsa - spesielt pga skolestress og - press. Nylig fikk vi tall som viser en økning i antall volds- og trusselhendelser, hvor det aller meste gjelder gutter i alderen 6-12 år. Og som om ikke det var nok: les hva de ansatte på Robust, Kirkens bymisjons samtaletilbud til barn og familier i Oslo, sier de ser av faresignaler hos stadig flere unger, og spesielt gutter. I fjor snakka de med 378 barn og familier fra Osloskolen, og de er utrolig bekymra og egentlig ganske opprørte.

Robust kunne ha bedt om mer penger, sånn at de kan hjelpe flere. Det gjør de ikke. De vil ikke fiske unger ut av elva, når de kan bidra til å tette igjen der barna faktisk faller uti. «Vi må gjøre noe med stresset og presset vi utsetter barna for», sier de. «Det er et moralsk problem at vi påfører barn så mye psykisk stress». Røde Kors-generalen sa for en stund siden at vi har et «humanitært problem» i skolen.

Jeg sitter nå og finpusser på en sak om økt motivasjon og læring i Osloskolen, og kjenner meg håpefull, tross alt. Vi skal klare dette! Vi skal klare å gjøre skolen mer motiverende og inkluderende, og også tryggere for barna i klasserommene. Jeg vet det vil ta tid, men vi skal klare å gjøre en teoritung og stillesittende skole mer aktiv, praktisk og variert. Det må vi, og vi er mange som vil dette nå. Derfor er jeg håpefull.

Hvis vi politikere i tillegg kan slutte å late som at høye ambisjoner = flere tester og krav, så kan vi komme langt. Kanskje kan vi til og med ha tro på at det finnes noe som heter lærelyst og læringsglede, i motsetning til læringsTRYKK. Da tror jeg vi kan komme ganske langt. Uansett bør ingen akseptere at den utviklinga vi ser nå fortsetter," skriver Inga Marte.

Byråd Inga Marte Thorkildsen: Flere fosterbarn burde få mulighet til å bli adoptert

Byråd Inga Marte Thorkildsen: Flere fosterbarn burde få mulighet til å bli adoptert

Flere barn burde få mulighet til å bli adoptert, få lande hos fosterforeldrene sine og kjenne at de er trygge for alltid, skriver byråd Inga Marte Thorkildsen.

"Flere fosterforeldre burde få slippe belastningen det er å aldri vite om de får beholde barnet de elsker.

Jeg har mange ganger sett hvordan usikkerheten nesten sliter folk i stykker. Jeg har også sett hvordan barn i fosterhjem traumatiseres grovt av samvær som er satt fordi barnet «kanskje en gang skal tilbakeføres». I flere uker både før og etter samværet er barna i krise. Familier utsettes for umenneskelige belastninger. Hvordan kan vi mene at dette er til barns beste? Hvordan kan vi la det biologiske prinsipp trumfe barns rett til helse og en sunn utvikling? Jeg mener at dagens lovverk og praksis tar for lite hensyn til barna.

Bare om lag 50 barn blir adoptert av sine fosterforeldre i Norge pr. år, trass i at det er godt dokumentert at adopsjon er et tiltak som gir barna bedre oppvekstsvilkår enn om de vokser opp i et varig fosterhjem.

Jeg mener vi må gjøre noe med dette. Vi jobber med høringsuttalelse fra Oslo kommune nå, og jeg håper mange andre også vil si fra," skriver Inga Marte Thorkildsen.

Hva tenker du?