Barn og Unge

Oslo-skolen: Vi må bygge ned test- og kontrollregimet

Oslo-skolen: Vi må bygge ned test- og kontrollregimet

Simon Malkenes, lektor i Oslo-skolen og forfatter av boka "Bak fasaden" utfordrer.

Og han har selvsagt rett: I Osloskolen undergraves lærerprofesjonen gjennom politisk detaljstyring fra Rådhuset.

Rektorenes lønn er gjort avhengig av gode testresultater. Derfor har rektor egeninteresse i at de elever som ikke vil nå høyt opp i prøveresultater blir fritatt. Skolene pugger nå på skoleprøver på bekostning av andre fag.

Vi må bygge ned test- og kontrollregimet, ved blant annet å fjerne Osloprøvene, og sørge for at Osloskolen ikke har flere obligatoriske prøver enn landet forøvrig. Vi må få en skole basert på samarbeid og tillit. Tillit til lærernes profesjonelle vurdering og deres faglighet.

Vi må få på plass en tillitskultur. En gjensidig tillitskultur. Den som gir tillit får som oftest tillit tilbake. Tillit er ikke noe man krever, men noe man opparbeider seg over tid. Og den forutsetter at vi gir slipp på kontroll og rapporteringsregimet. Skolen og lærerne må få pedagogisk frihet. Litt, men naturligvis ikke helt bokstavelig: Jeg gir blaffen i hvordan du løser oppgaven, men: målet er at du skal oppnå disse resultatene, innen denne dato. Trenger du bistand får du selvsagt det. Det er på resultatene myndiggjorte medarbeidere skal måles.

Lærerne må få tid til å være lærere. Tid til å få brukt deres faglighet. Da er også lærertetthet viktig. Det må innføres en norm i grunnskolen som tilsier 15 elever pr lærer de 4 første årene, og 20 elever pr lærer etter det.

Hør hans utfordring på link nedenfor.

Tid for en tillitsreform i Oslo-skolen

Tid for en tillitsreform i Oslo-skolen

Bystyret vedtok enstemmig vårt forslag om tillitsreform i hjemmetjenestene. Nå må Oslo-skolen stå for tur.

På vegne av SV har Marianne Borgen og jeg foreslått, og fått enstemmig vedtak, i Oslo bystyre om en tillitsreform i Oslos hjemmetjenester.

Det neste må være at vi bygger ned test- og kontrollregimet i Oslo-skolen, og får en skole basert på samarbeid og tillit. En tillitsreform.

Jeg har fått lektor i Oslo-skolen Simon Malkenes, forfatter av boka "Bak fasaden i Osloskolen," til å skrive et debattnotat om hva en tillitsreform i Oslo-skolen bør inneholde.

Hans hovedpunkter er;

- Tillit til lærerens undervisning

- Tillit til lærerens profesjonelle vurdering

- Tillit til lærerens profesjonelle skjønn.

Les hans innspill nedenfor. Debatten går. Hva mener du?

Ikke språkkartlegging av alle 3-åringer

Ikke språkkartlegging av alle 3-åringer

Utdanningsforbundet er kritisk til massekartlegging.

"Oslo kommune har vedtatt at «det etableres obligatorisk språkkartlegging av alle 3-åringer i forbindelse med 3-årskontrollen på helsestasjon eller i barnehagene».

Kartlegging av barn betyr at personalet i barnehagen samler inn informasjon om ditt barns ferdigheter. Slik informasjon regnes som sensitive personopplysninger. Den kan derfor ikke uten videre samles inn av personalet. Barnehagen må ha samtykke fra deg for å gjøre dette.

Utdanningsforbundet Oslo er uenig i at det er nødvendig og hensiktsmessig å kartlegge alle treåringer. Noen barn har et klart behov for kartlegging, og for dem er det viktig at dette blir gjennomført. Den faglige vurderingen hver barnehagelærer gjør, i samarbeid med foreldre, barnehagestyrer og andre fagfolk, danner grunnlaget for å bruke vår fagkompetanse der den behøves mest.

Hvis alle barn skal kartlegges, må barnehagelæreren i mange tilfeller bruke av sin tid til å kartlegge barn som ikke trenger det, fremfor faktisk å være sammen med barna i andre aktiviteter. Dette vil påvirke innholdet i barnehagen, og det vil gå ut over selve språkstimuleringen. Det er i relasjonene barna utvikler språket, og da er det viktig at de voksne er tilgjengelige for barna.

Foreldre vil nå trolig få et tilbud om språkkartlegging, eller en oppfordring til å samtykke til dette. Det betyr ikke at man må ta imot tilbudet. Vi i Utdanningsforbundet Oslo anbefaler at foreldre, i samarbeid med barnehagelæreren, vurderer om det er nødvendig med kartlegging av ditt barn.

Det er viktig at foreldre blir presentert for alle sider ved kartlegging før de underskriver på et samtykkeskjema. Dette kalles et informert samtykke, noe loven stiller krav til ved kartlegging av enkeltbarn. Hvis foreldrene ikke opplever at de blir presentert for et nyansert bilde av kartlegging, vil vi anbefale at man tar opp dette med styrer og samarbeidsutvalget i barnehagen," skriver Aina Skjefstad Andersen, leder av Utdanningsforbundet i Oslo.

Skolenes Landsforbund i Oslo: Frie skolevalg skaper forskjeller

Skolenes Landsforbund i Oslo: Frie skolevalg skaper forskjeller

Skolenes Landsforbund i Oslo ønsker endring av det frie skolevalg.

"For grunnskolens vedkommende er elevenes rett til å gå på en skole i nærheten av bostedet lovhjemlet. Dette har ikke vært tilfellet når det gjelder den videregående skolen. Særlig en del av skolene som tilbyr det studiespesialiserende utdanningsprogrammet, sliter med det såkalte frie skolevalget. Fritt valg nyter kun de flinkeste elevene godt av. Inntaksreglene, som bygger på dette prinsippet, har ført til at det er store forskjeller i elevmiljøene mellom nye og/eller sentrumsnære skoler på den ene siden og eldre skoler eller skoler med større avstand til sentrum på den andre. Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund mener at elevenes adresse igjen må vektes ved tildeling av utdanningsplass."

Les hele den omfattende uttalelsen om skolepolitikken i Oslo nedenfor. Synspunkter på uttalelsen? Skriv i kommentarfeltet.

Kul kompis eller drittsekk?

Kul kompis eller drittsekk?

Å være ungdomsarbeider er en unik lyttepost og kontaktflate.

"Det er mange som jobber med ungdom som synes det er vanskelig å trekke klare linjer mellom det å være kul kompis og rollen som ungdomsarbeider. Det er ingen som vil være drittsekken som sladrer når ting ikke er som det skal. Som ungdomsarbeider får man ofte et tett lojalitetsforhold til ungdommene, og den tilliten vil man ikke bryte. Ifølge SSB kom det i 2009 kun 90 bekymringsmeldinger til barnevernet fra ungdomsarbeidere i Norge, som utgjør så lite som 0,3 prosent av det totale antallet undersøkelsessaker. Statistikken er nedslående, for i 2014 falt dette tallet til knappe 0,15 prosent. Man trenger ikke være samfunnsforsker for å se at dette tallet er altfor lavt.

Vi i Ungdom og Fritid mener at det er ekstremt viktig at både foreldre, lokalmiljøet og ikke minst ungdommene selv må være med på å informere våre politikere om de langsiktige konsekvensene av å ikke prioritere klubbene og åpne møteplasser for ungdom.

Å være ungdomsarbeider er en unik lyttepost og kontaktflate, som man ikke finner igjen noe annet sted i samfunnet. Våre medlemmer har derfor noe som de andre ikke har. Muligheten til å fange opp, forebygge og støtte i en sårbar ungdomstid. Være en del av, og stå støtt som en viktig grunnpilar i ungdommenes springbrett videre i livet. Rekk opp hånda alle dere som er uenige," skriver Christina Søgård, generalsekretær i Ungdom og Fritid.

Les mer nedenfor.

Kommunesektorens fagfolk må bli en viktigere premissleverandør

Kommunesektorens fagfolk må bli en viktigere premissleverandør

Vi må få på plass en ytringskultur i offentlig sektor.

Enkelte hevder at kommune- og fylkestingsvalg egentlig ikke er så viktig. Er det en gruppe som med god grunn vet at det er viktig hvem som styrer i kommuner og fylker, så er det nettopp lærerne. Lærerne fikk i fjor, gjennom tariffkonflikten og streiken mot KS, til fulle erfare at det er kommune- og fylkeskommuner som er skoleeiere og setter viktige rammebetingelsene for å utvikle en god skole. Herunder hvorvidt skolen skal preges av testing- og kontroll eller en samarbeids- og tillitskultur.

Skolefolk skal ikke først og fremst ha sin lojalitet hos rådmannen eller skoledirektøren, men til eget fag og til elevene. Lærerprofesjonens etiske plattform er klok når den presiserer at profesjonen bruker ytringsfriheten og deltar aktivt på faglige og utdanningspolitiske arenaer, for gjennom dette å ta ansvar for å varsle når rammevilkår skaper faglig og etisk uforsvarlige tilstander.

Politisk og moralsk er det innbyggerne som er den egentlige oppdrags- og arbeidsgiver både for folkevalgte og kommunalt ansatte. Lærernes lojalitet skal ligge hos elevene  for å fremme deres beste.

Dette skriver jeg om i bladet Utdanning, Utdanningsforbundets blad. Artikkelen ligger på nett, og kommer i trykt blad. Les hele artikkelen på linken nedenfor.

Et foreldreopprør i Oslo-skolen

Et foreldreopprør i Oslo-skolen

Vi har fått et foreldreopprør i Osloskolen. Foreldre som vil ha en god offentlig skole som forbereder barna på framtida: Mer tid til læring, fordypning og kritisk tenkning, og mindre tid på testing.

Dette er kjernen i kritikken fra foreldreopprøret:

- Overdreven bruk av prøver, tester og vurderinger.

- Prestasjonsorientert drilling i basisferdighetene lesing, skriving og regning på bekostning av andre fag.

- Undervisning som spisses mot det elevene og skolen skal måles på. Såkalt «teaching to the test».

- Resultatlønn til lærere og rektorer basert på hvilke elevresultater de kan vise til.

- Mangel på reell ytringsfrihet for lærere og rektorer som blir avkrevd lojalitet til systemet.

- Undergraving av lærerprofesjonen gjennom politisk detaljstyring.

Som folkevalgt heier jeg på engasjerte foreldre som slåss for en god skole. Det gir grunnlag for gode debatter og kloke innspill til de saker bystyret behandler.

Redd Damvokteren friluftsbarnehage

Redd Damvokteren friluftsbarnehage

Skal en privat barnehageeier kunne legge ned driften og si opp de ansatte - for så å åpne på nytt etter noen uker med nye barn og nye ansatte? Det er dette Oslos politikere nå må ta stilling til.

"Den private barnehagen i Damvokterboligen på Kampen avvikles fordi eier angivelig ikke "orker mer" i møte med en vanskelig rehabiliteringssak, i et bygg eid av Oslo Kommune.

Realiteten er at barn og ansatte har fått oppsigelse, med to og tre måneders varsel. Vår oppfatning er at eier bruker avvikling som virkemiddel for å kvitte seg med både ansatte og foreldre som stiller kritiske spørsmål til driften og ledelsen. Det kan vises til dokumentasjon for denne påstanden.

Det er drøyt - DRØYT - at en privat driver fritt kan avvikle en sentral institusjon i bydelen, som mange er glade i og avhengige av, med dramatiske konsekvenser for alle, ikke minst barna. Det kan heller neppe være den politiske intensjonen bak Oslos satsing på private barnehager. Og drøyest blir det hvis eiers intensjon er å åpne barnehage på nytt ved anledning, på samme adresse, men med nye barn og nye ansatte.

En mulig ny driver står klar til å overta både ansatte og barn, dersom muligheten blir gitt. Alternativet er at ansatte mister jobben, barna spres, og bygget (som kun er regulert til barnehage) blir stående tomt fra 1. september.

Skal en privat barnehageeier kunne legge ned driften og si opp de ansatte - for så å åpne på nytt etter noen uker med nye barn og nye ansatte? Det er dette Oslos politikere nå må ta stilling til.

For foreldre og barn er det snakk om en barnehageplass, for de ansatte handler det om jobbtrygghet, for Kampen står det om nærmiljøet og for Oslo er det sentrale spørsmålet hvem som skal få drive velferdstjenester på innbyggernes vegne.

En samlet foreldregruppe kjemper nå for å overbevise politiske myndigheter og administrasjon om at fornuft, moral og etikk må trumfe kontraktsjuss, når flere enn 20 barns velferd står på spill," skriver foreldregruppen.

De fører en viktig kamp, som jeg støtter.

En Aktivitetsskole for alle barn?

En Aktivitetsskole for alle barn?

En mor, Anne, påpeker at Aktivitetsskolen slett ikke er for alle  barn:

"Jeg leste Guri Waalen Borch sitt innlegg i Akers Avis 24. juni om at ”Ingen barn skal måtte stå utenfor Aktivitetsskolen”. Jeg synes det er så flott det hun skriver, og jeg er så hjertens enig i at ingen barn skal måtte stå utenfor Aktivitetsskolen. Det er flott at SV går til valg på gratis halvdagsplass for alle!

Men jeg fikk samtidig en brennende trang til å skrive til dere politikere. Jeg er vanligvis ikke den typen som publiserer mine meninger i aviser eller sosiale medier. Men da jeg fikk denne anledningen, så grep jeg muligheten. For det er ikke sånn at alle barn som ikke går på AKS står utenfor AKS på grunn av økonomi. Noen barn står utenfor AKS på grunn av at de har noen spesielle behov, større eller mindre, som gjør at de trenger noe ekstra. Og dette ekstra finnes det ikke ressurser til. Disse barna går hjem når klokka ringer ut fordi de ikke får være med i fellesskapet på grunn av behovet for ekstra oppfølging.

Det var hjerteskjærende å se den kvelden alle barna var på den flotte sommeravslutningen på AKS, mens et lite barn gikk fra dør til dør i nabolaget og ikke kunne forstå at absolutt alle vennene var borte på samme tid! Et lite barn som håper at det en dag kan vokse av seg de tingene det strever med, slik at dette barnet også kan få gå på AKS. Og grusomt å være den moren som vet at det nok ikke kommer til å skje. Som ser et lite barn som har så inderlig lyst til å være på AKS med de andre barna i klassen, men som ikke takler det fordi det ikke får den oppfølgingen det trenger på grunn av at det mangler ressurser til dette. Er dette Oslo verdig? Synes politikerne at dette er greit?" skriver Anne. Og selvsagt er dette ikke greit!

Les hele hennes tekst nedenfor.

Svein Sjøberg: Pisafisering av norsk skole

Svein Sjøberg: Pisafisering av norsk skole

En kritisk PISA-gjennomgang av professor Svein Sjøberg.

Norsk skole er under sterkt reformpress. Reform-initiativene er mange, og de har ulike opphav og årsaker. Dels handler det om å finne løsninger på åpenbare mangler i skolen, dels skapes reforminitiativer som følge av konkurransen mellom politiske partier om velgernes gunst. En stadig viktigere kilde til skolereformer i Norge er internasjonale sammenlignende skolestudier, som PISA, TIMMS og TALIS.

OECDs PISA-prosjekt har forandret norsk skole. Men PISA-prosjektet er ikke et pedagogisk prosjekt, det er et politisk prosjekt, og det må forstås som et samfunnsfenomen. Det dreier seg om globalisering av utdanningssektoren, om troen på at marked alltid er bra og at konkurranse fremmer kvalitet, både mellom elever, skoler, lærere og ikke minst mellom nasjonene.

I boka «Reformideer i norsk skole» har professor Svein Sjøberg en kritisk gjennomgang av noen viktige sider ved PISA-prosjektet. Jeg anbefaler boka, og legger ut Sjøbergs kapittel som pdf-fil nedenfor.

Lærerne: Fra profesjon til målstyrt funksjonær?

Lærerne: Fra profesjon til målstyrt funksjonær?

Det ulmer i norsk skole. Lærere vil ikke være målstyrte pedagogiske droner som kan programmeres med "evidensbaserte metoder" til å bombe kunnskap inn i barn.

"Skal man gjenrereise en skole med de dannelsesidealer og verdier som man finner i skolens formålsparagraf, må det mobiliseres til kamp. Også blant "folk flest". Alle partier sier at de ønsker en sterk offentlig skole med topp kvalifiserte lærere. Men med dagens politikk styrer de skolen i feil retning. Skolens og lærerens rolle blir i realiteten redusert til å sørge for disiplin og høyt "læringstrykk", slik at skolen "leverer" målbare resultater på standardiserte prøver i noen få utvalgte fag. Hvis vi reduserer og forsimpler skolens brede samfunnsmandat på en slik måte, vil vi oppleve flukt fra læreryrket, der man allerede nå har underdekning. Dagens rekrutteringskrise vil bare øke.

Gi skolen tilbake til lærerprofesjonen. La lærerne slippe å være revisorer og underoffiserer. Eller enda verre: pedagogiske droner som kan programmeres med "evidensbaserte metoder" til å bombe kunnskap inn i barn," skriver Svein Sjøberg blant annet. Jeg deler ikke nødvendigvis alle hans synspunkter, men hovedretningen er vi enige om.

Les hele artikkelen under "les mer."