Aktivitetsskolen (AKS) og Høyre: Ekstraregning på 22.000 pr. barn

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert fredag 14. desember 2018 05:45

Flere tusen familier vil få ekstrareging på AKS-deltakelse med 22.000 kroner pr. barn dersom Høyre skulle vinne tilbake makta i Oslo.

Dette utfordret jeg det potensielle byrådssamarbeidspartiet Venstre på i bystyret onsdag.

SV har sloss for at alle Oslo-barn – uansett bostedsbydel - skal få gratis halvdagsplass i aktivitetsskolen. Vi er godt på vei. Med det budsjett vi har vedtatt for 2019 blir det gratis aktivitetsskole til alle førsteklassinger i hele byen, i tillegg til videre opptrapping i utvalgte bydeler.

Jeg merker meg at både SV og V i forslag til nytt kommunevalgprogram sier at alle elever skal få mulighet til å gå i gratis halvdagsplass i Aktivitetsskolen. Begge partier vil ha universelle løsninger.

Høyre, derimot, satser på graderte satser, rettet inn mot lavinntektsfamilier. Foreldre skal i en presset familieøkonomi måtte vurdere om de har råd til å la barnet gå i AKS. Jeg frykter at når flere tusen familier med Høyres opplegg vil få en ekstraregning på 22.000 pr. barn vil mange ta barna ut av AKS.

Hva kan byens barneforeldre forvente framover når det gjelder kostnader for deltakelse i Aktivitetsskolen? Støtter V Høyres tenkning om graderte satser?

Byrådet vil innføre kulturskoletilbud i Aktivitetsskolen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert tirsdag 11. desember 2018 05:43

Byrådet vil styrke kulturskoletilbudet i Oslo.  

Kulturskolene er en av hjørnesteinene i den kulturelle grunnmuren, og skal tilby opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet til barn og unge. Gjennom å legge til rette for kreativ aktivitet i møte med andre mennesker bidrar kulturskolen til å fremme inkludering og integrering på en viktig fellesarena. Opplæringsloven stiller krav til at alle kommuner skal ha et kulturskoletilbud.  

I dag har Oslo kulturskole en kapasitet på omtrent 8000 elevplasser, noe som gjør at skolen har en av de laveste dekningsgradene i landet.Ventelistene er spesielt lange til enkelte disipliner i instrumentalundervisningen.  

Byrådet har som mål at kulturskoletilbudet skal utbygges slik at flere barn skal kunne få mulighet til å skape egne kulturelle og kunstneriske uttrykk. Etterspørselen etter kulturskoleopplæring er i stor grad avhengig av pris og tilbud i nærmiljøet. I dag finnes det over 80 undervisningssteder rundt om i byen, hvorav de fleste er i sambruk med skoler.  

Byrådet ønsker å utvikle og videreføre en slik desentralisert undervisningsstruktur slik at barna ikke trenger å reise langt hjemmefra for å motta undervisning. Samtidig vil byrådet vurdere å etablere flere større kulturstasjoner, hvor lokalene i større grad er spesielt tilrettelagt for å kunne utøve kunstfagene. Ved etablering av nye grunnskoler, eller ved større rehabiliteringer av eksisterende skoler, skal muligheten for kulturstasjon alltid vurderes.  

For å senke terskelen for deltakelse ønsker byrådet å innføre kulturskoletilbud i Aktivitetsskolen, i første omgang som et treårig pilotprosjekt fra høsten 2019. Innføringen skal ikke medføre økt foreldrebetaling slik at familier ikke er forhindret fra å ta imot tilbudet av økonomiske grunner.  

Byrådet sender nå fram sak til bystyret om kulturskoletilbudet i Oslo. Les gjerne saken og kom med innspill.

Det finnes ikke vanskelige barn, men det finnes barn som har det vanskelig

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 10. desember 2018 05:04

Det finnes ikke vanskelige barn, men det finnes barn som har det vanskelig, skriver Hege Hovland Malterud, ny toppsjef i Barne- og familieetaten i Oslo kommune.

"Barn i barnevernet har delte erfaringer. Noen har blitt møtt av kjærlighetsfulle, kloke og kompetente voksne med overskudd og kunnskap til å se, forstå og hjelpe. De forteller at de fikk hjelp som hjalp. Mange barn i barnevernet forteller at det oppleves som deres redning. Andre forteller at de ikke fikk det de trengte. De kunne og burde fått bedre hjelp. Felles for dem er at de forteller at de skulle ønske noen hadde brydd seg tidligere. «Det var jo mange som så at det ikke var som det burde være. Men ingen gjorde noe.» Deres erfaringer forteller oss at det er bedre at du bryr deg enn at du lar være.

Det første og viktigste du kan gjøre er å ta deg litt ekstra tid. Prøv å se bak den rare eller dårlige oppførselen. Hva er det barnet forsøker å fortelle? Prøv å se det usynlige, det du ikke legger merke til. Prøv å forstå og hold mulighetene åpne for at det er mye du ikke ser. Alle barn trenger å bli sett og møtt med trygghet, kjærlighet og forståelse.Hvis du blir bekymret for at situasjonen er alvorlig for barnet, kan du ta kontakt med barneverntjenesten i bydelen eller ringe Alarmtelefonen for barn og unge, på nummer 116 111. Da får du snakke med en fagperson som kan hjelpe deg. De er trente på å vurdere din bekymring sammen med deg. Du trenger bare å fortelle med egne ord hva du har sett, hørt og observert.

Vanskelige barn finnes ikke, men det finnes barn som har det vanskelig. De barna trenger voksne som har mot til å se dem, høre på dem, prøve å forstå dem og å handle. De trenger at du bryr deg.  Det kan gjøre forskjellen. God og omsorgsfull advent!" skriver Hege Hovland Malterud blant annet.

Les hele hennes tekst nedenfor, under "les mer."

Presteboligen i Stensparken forfaller fortsatt

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert tirsdag 27. november 2018 05:35

I flere år sto et flott kommunalt hus i Stensparken - en tidligere prestebolig - tomt og gjennom dette forfalt.  Noen ungdommer så seg lei av dette, og tok huset i bruk. Det noen vil kalle okkupasjon. Jeg mener det er bra at ungdommer synliggjør den vanskjøtsel av felleskapets verdier som kommunale bygg som står tomme år etter år representerer.

Som en følge av ungdommens fokus på at at det praktfulle bygget sto tomt år etter år tok jeg, sammen med Rødts Bjørnar Moxnes og Miljøpartet De Grønnes Harald Nissen, initiativ til at saka ble behandlet i bystyret. Bystyrets flertall (SV, MDG, Rødt og Ap) vedtok i 2016:  "Byrådet bes i samråd med bydelen vurdere om videre bruk av «Presteboligen», Pilestredet 84b, kan inkludere tilbud til barn og unge, og om dette tilbudet kan ha en byøkologisk profil. Byrådet bes se dette i sammenheng med arbeidet med å opprette et byøkologisk senter sentralt i Oslo, hvor et slikt senter bør suppleres med byøkologiske tiltak og prosjekter ute i bydelene.»

Og så, ved vedtak av budsjett for 2018 bevilget bystyret 26 millioner til å sette huset i stand. Da var saken løst, trodde jeg.

Det skulle bli ungdomsklubb! Daværende byråd for næring og eierskap, Geir Lippestad, estimerte at huset skulle stå klart innen et par år. Men siden har det ikke skjedd noe, og huset forfaller fortsatt. Nå har det kommunale foretaket doblet husleia for bygget. Til Dagsavisen i går sa jeg: "- Ikke rot det til.

"Bystyrerepresentant Ivar Johansen fra SV har engasjert seg i husets skjebne. Han sier det høres urimelig ut med høyere husleie, og at han vil ta det opp med byråden. – Man kan jo ikke bare tenke gjengs leie og marked. Man må jo tenke på hva det skal brukes til, sier han. – Det gamle byrådet hadde jo planer om å selge huset. Nå kan vi ikke rote til dette med spørsmål om leienivå, sier Johansen. – Bydelen har ikke ansvaret for at huset har forfalt. Jeg tenker at bykassa må ta den kostnaden, legger han til."

Nemlig!

Kreativt ungdomsmiljø på Ammerud

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 21. november 2018 05:51

Fotografering, bilderedigering, produksjon av musikkvideo og dronefoto: Alt dette og mye mer driver ungdommene på GROW medielab i Groruddalen med.

- Med en drone kan vi ta kule bilder og videoer som ikke har vært mulig å få til uten et helikopter tidligere, forklarer Youssef Lauvdal. Youssef er dronefotograf og utdannet innen film og TV, i tillegg til å være leder på Grow medielab. I dag har han fått tak i en drone for å lære litt mer om hvilke muligheter man har med et flyvende kamera.

Rundt bordet har ungdommene mange ideer om hva dronen kan brukes til. En av de fremmøtte er Sanjay Kumar, som forteller at han er spesielt glad i å ta bilder av biler. - Jeg kommer hit til GROW fordi jeg har lyst til å bli flinkere og lære mer om fotografering og redigering, sier Sanjay.

GROW medielab tilbyr også ulike kurs og workshops. Fremover er det mulig å lære både videoredigering og ulike teknikker i Photoshop. Hvis noen har egne ideer eller prosjekter, kan de få hjelp med disse på medielaben. Når ungdommene har bestått grunnkurs i ulike redigeringsprogrammer, kan de få betalte jobber gjennom Aktiv i Grorud.

- Vi har akkurat tatt portrettbilder av ansatte i bydelen, og noen ganger tar vi bilder på arrangementer på Ammerudklubben, sier Atshajan Sivapalan.

- I september var vi med som fotografer på Granittrock for å lære å ta festivalbilder. Det er jo ganske annerledes enn å ta for eksempel portrettbilder, men det var veldig gøy, forteller Nayab Hussain. Hun fotograferer mye på fritiden, og har tatt bilder for Ammerudklubben også før medielaben ble startet i mars i år. - Jeg er her ofte, sier Nayab. - Veldig ofte faktisk! Det er gøy å komme hit for å lære mer og for å teste kult nytt utstyr, sier hun.

Gjengen på GROW tar gjerne imot flere oppdrag, spesielt liker de å jobbe med portrettfoto, festivaler og konserter. De har også begynt å stille ut noen av tingene de jobber med, blant annet på lysvandringen langs Alaelva i oktober. I tillegg til kurs og workshops, kan ungdommene komme innom og låne profesjonelt utstyr og få hjelp til egne prosjekter.

Utstyrslisten er lang: Her er det mulig å låne Mac-er med avansert programvare, tegnebrett, kameraer og forskjellige linser, eller man kan prøve seg i fotostudio. De ansatte på medielaben har utdanning innen kommunikasjon, foto og film, og de har mye erfaring med alt utstyret som finnes på medielaben. Nylig har GROW medielab fått et tilskudd på 130.000 kr fra Velferdsetaten. Pengene skal gå til nytt utstyr, og det hersker ingen tvil om hva ungdommene ønsker seg:

- Drone og enda mer fotoutstyr! - Og aller helst et Canon5D-kamera, sier Atshajan Sivapalan til Bo Bedre, Boligbyggs beboermagasin. Dette heier jeg på!

Barn og unges rett til en meningsfull fritid

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert lørdag 10. november 2018 05:18

Ungdomskultur, demokrati, inkludering, mestring, god psykisk helse og mindre rus - alt dette bidrar man til ved å gi fritidsklubbene plass i norsk politikk!

Denne uka kom SV med et representantforslag hvor de ber regjeringen fremme en sak om å sikre barn og unge åpne og gratis fritidstilbud i alle kommuner, for eksempel gjennom lovfesting, der det sikres kommunal frihet til å utforme egne løsninger sammen med frivilligheten, men med krav til grunnbemanning og kompetanse og unges rett til medvirkning. Forslaget lyder:

1. Stortinget ber regjeringen fremme en sak om å sikre barn og unge åpne og gratis fritidstilbud i alle kommuner, for eksempel gjennom lovfesting, der det sikres kommunal frihet til å utforme egne løsninger sammen med frivilligheten, men med krav til grunnbemanning og kompetanse og unges rett til medvirkning.

2. Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides en helhetlig plan for utstyrssentraler/utstyrsordninger, som inkluderer en nasjonal kartlegging av dagens tilbud og utarbeidelse av retningslinjer for kvalitet, tilgjengelighet og barns sikkerhet og personvern, og der det stilles krav til at alle barn og unge har tilgang på en utstyrssentral, inkludert unge med ulike funksjonshemminger.

3. Stortinget ber regjeringen innen to år opprette en nasjonal tilskuddsordning for rabatt på kulturtilbud og fritidsaktiviteter, der det tildeles midler til fylkeskommuner og kommuner for å gi rabatter til alle barn og unge under 20 år i samarbeid med lokale aktører i idretten, frivilligheten, kulturaktører og andre.

Et bra forslag!

Inga Marte Thorkildsen: Om mestring, varme og høye ambisjoner. Rapport fra skolebesøk i Oslo

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 21. oktober 2018 14:01

Byråd Inga Marte Thorkildsen har besøkt Kirkeveien videregående skole og Haugerud ungdomsskole:

"-Jeg trodde jeg hadde dyskalkuli, sa en ung kvinne. Jeg møtte henne på Kirkeveien vgs nylig, en skole for unge voksne med problemer innen rus og psykisk helse. I dag elsker hun matteleksene, sitter til og med på søndager. Følelsen av mestring er som et rusmiddel, nesten. Dessuten baller det på seg: mestring gir tro på at du kan lære, dermed tør du prøve nye ting.

I den andre enden finner vi nederlagene. De som tar vekk selvtillit og selvfølelse hos mennesker, og knekker læringsgleden. For barn kan en skole full av nederlag være ødeleggende. En skole som stresser for mye kan for eksempel gjøre barn syke og ta fra dem motivasjonen. Å være ambisiøs på skolens og elevenes vegne handler derfor ikke om hardest mulig konkurranse. Det handler om å tilpasse seg til barns ulikhet slik at vi utløser det potensialet som finnes i hvert eneste et av dem.

Elevene på Kirkeveien vgs har mye felles: Mange opplevelser av nederlag i løpet av skolegangen, manglende tro på egne evner til å lære, det sterke behovet for trygghet, etter mye utrygghet gjennom en hel barndoms- og ungdomstid. Noen av de vi møtte på Kirkeveien var allerede videre i høyere utdanning. En skulle bli grunnskolelærer, en lektor, en fysioterapeut. Mange skulle bli sosionomer. De hadde overrasket med 5ere og 6ere på eksamen. Hvem skulle trodd? Aller minst de selv.

Jeg skulle ønske vi kunne avlive begreper som «svake elever». Og så mener jeg vi må innse at jo mer vi kjører på med tester, konkurranse, sanksjoner og lekser som unger ikke mestrer, jo flere vil ende opp som de unge voksne jeg møtte på Kirkeveien; de som fikk knust troen på at de kan lære. Her har vi på toppen et kjempeansvar, og det må vi ta," skriver Inga Marte Thorkildsen blant annet.

Les resten av teksten nedenfor.

Simon Malkenes: Fortiet virkelighet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert lørdag 20. oktober 2018 10:45

Mandag lanseres Simon Malkenes sin bok "Det store skoleeksempelet." Boka innledes slik:

"Det var ikke haikudiktet som startet dette. En knapp måned tidligere hadde jeg vært gjest i Dagsnytt atten-studioet for om snakke om konsulenter som skulle løse problemene med vold i osloskolen. Jeg hadde tidligere forsøkt å få innsyn i nøyaktig hva konsulentene skulle gjøre. Utdanningsetaten avslo innsynskravene. Hensynet til selskapenes konkurranseevne var viktigst. Forretningshemmeligheter måtte ikke røpes. Men jeg gav meg ikke. Jeg mener offentligheten har rett til å vite hva som foregår i den offentlige skolen og hvordan fellesskapets midler brukes. Spesielt når en mistenker at måten skolene drives og ledes på, ikke er til elevenes beste. Denne spørringen og gravingen hadde gjort meg til en rød klut for Utdanningsetaten.

1. februar 2018 skrev VG at det fremkom frykt og sterke reaksjoner da det året før ble kjent at alvorlige voldshendelser og bruk og salg av narkotika var et vanlig problem på flere videregående skoler i Oslo. Daværende kunnskapsminister Henrik Asheim (H) hurtiginnkalte både Oslo kommune, statsrådene Sylvi Listhaug og Per-Willy Amundsen, politimester Hans Sverre Sjøvold og andre fagpersoner til et stormøte om forholdene i oktober 2017. Utdanningsetaten engasjerte deretter konsulentselskapet Ernst & Young (EY) til å løse problemene med vold og uro i videregående skoler. Avtalen med konsulentene var ikke støttet av politisk ledelse. EY skulle dra rundt på de åtte problemskolene og gjennomføre «ståstedsanalyser». 6. februar kom de til min skole.

Områdedirektør for videregående skole, Pål Riis, innledet. EY skulle løse problemene med vold, dop og gjengkriminalitet og alt som skolene og lærerne kjemper med i klasserommene hver dag. Det skulle de gjøre ved å finne «rotårsak, gjennomføringskvalitet, fasilitering av medarbeiderinvolvering, utfordringsbilde og ved å lage dynamiske dokumenter». Så snakket konsulentene. De kunne fortelle at de syntes det var artig med skole. Så snakket de om at dette ikke var et forskningsprosjekt, og at det var bra å være ute og «titte» litt. Tidligere hadde de blant annet «tittet litt» hos TINE, for å se og «skjønne litt greia», sa de. Konsulentene mente at det ikke var så viktig hva en gjorde, bare en gjorde det fullt ut. «Hva om jeg er uenig i ståstedsanalysen», spurte til slutt Pål Riis retorisk. Det skal ikke være mulig, konkluderte områdedirektør Riis.

Det hele var ikke spesielt tillitsvekkende. Jeg forsto ikke hva de mente. Hva gjør EY når de fasiliterer? Jeg skrev en kronikk om dette i Dagsavisen 8. februar. Den førte til at jeg ble invitert til Dagsnytt atten-studioet første gang, dagen etter sammen med utdanningsdirektør Astrid Søgnen.

Jeg sa at EY-konsulentene ikke forstår livet i klasserommet og de utfordringene jeg som lærer står overfor. Derfor kan de heller ikke løse dem. På direkten hadde utdanningsdirektør Søgnen store problemer med å forklare hva en ståstedsanalyse er. Det kom også frem at konsulentavtalen var i strid med byrådets politikk. Under sendingen pekte jeg på inntakssystemet og opphopingen av krevende og sårbare elever ved enkeltskoler som rotårsaken til problemene.

Konsulentene skulle intervjue et utvalg lærere, og etter påtrykk mot ledelsen fra kollegaer ved skolen ble jeg intervjuet som en del av ståstedsanalysen ved Ulsrud videregående skole. EY-intervjuet ble gjennomført fredag 16. februar på et kontor på skolen. Intervjuet varte en times tid, og dekket flere temaer.

Jeg tok opp intervjuet og gjorde det tilgjengelig på nett. Les utdrag av intervjuet under "les mer" nedenfor. I løpet av en ukes tid hadde noen hundre spilt det av. Ledere i Utdanningsetaten og ledelsen ved skolen min må ha fulgt nøye med på min aktivitet på sosiale medier. Uken etter intervjuet fikk jeg nemlig vite at min rektor var «forbannet» på grunn av intervjuet, han likte ikke det jeg hadde fortalt.

Opptaket ble også hørt av redaksjonen i NRK Dagsnytt atten. Jeg ble derfor invitert tilbake til studio. Seks dager etter sendingen fikk jeg en e-post med emnefeltet «Personalsak». Mine uttalelser skulle ha krenket elevene mine. Det som har blitt hetende Malkenes-saken, var i gang. Den handler ikke om meg, eller høytlesning av «haikudikt» på et debattprogram. Den handler om ambisjonen om å lage verdens beste skole i Oslo ved å presse en mangfoldig virkelighet inn i et trangt ideologisk rammeverk. Forhistorien er å finne i arbeidet med denne boken i arbeidet med å dokumentere og forstå osloskolen. Boka du nå skal få lese, er resultatet av dette årelange arbeidet.

Historien starter med omveltningene i skolen fra starten av 2000-tallet og frem til i dag, de uintenderte konsekvenser de fikk for livet i skolen, og de feilslåtte tiltakene som ble satt inn for å løse disse problemene. Det gav en skole der makten over skolehverdagen ble flyttet vekk fra lærere og rektorer og over til områdedirektører og byråkrater, der man skapte en kultur der «omdømme» og mediehåndtering ble viktigere enn åpenhet og ytringsfrihet. Dette gikk utover barna, særlig de mest sårbare av dem."

Les utdrag av intervjuet med Ernst & Young under "les mer."

Osloskolen: Forslag på medlemmer i inntaksutvalget?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 08. oktober 2018 20:16

Byrådet har vedtatt å oppnevne et utvalg som skal utrede og vurdere ulike modeller for inntak til videregående opplæring i Oslo, og gi anbefalinger som bidrar til å realisere byrådets mål om at flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring og være godt forberedt til høyere utdanning. Samtidig er det et mål å finne inntaksordninger som i større grad kan bidra til en mer mangfoldig elevsammensetning ved skolene og ivareta reelle valgmuligheter for flest mulig elever.

Utvalget skal vurdere en rekke problemstillinger frem mot forslag til nye modeller for inntak.

Modellene skal vurderes utfra om de bidrar til

- at flest mulig skal fullføre og bestå opplæringen  

- en mer mangfoldig elevsammensetning ved alle de videregående skolene når det gjelder karakterer, levekår og kjønn

- reduksjon av forskjeller mellom skolenes elevsammensetning med hensyn på sosio-økonomiske forhold

- mindre press hos ungdom om å komme inn på de mest søkte skolene

- at flest mulig skal komme inn på en ønsket skole

Utvalget skal starte opp sitt arbeid før jul 2018 og levere en utredning med vurdering av modeller og anbefalinger til Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap innen 15. januar 2020. Leder/medlemmer godtgjøres etter satser om utvalgsarbeid i Statens Personalhåndbok.

Aktuelle fagmiljøer og organisasjoner oppfordres til å komme med forslag til personer som kan sitte i utvalget. Man kan foreslå seg selv eller andre som medlem.

Send forslag på utvalgsmedlemmer innen mandag 15.oktober 2018 på e-post til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Barnevern er noe av det mest kompliserte vi driver med

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert fredag 05. oktober 2018 05:31

Byråd Inga Marte Thorkildsen om barnevernet:

"Barnevern er noe av det mest kompliserte vi driver med i Norge. Risikoen for å gjøre feil er stor. Og nettopp derfor trengs det ydmykhet - på begge sider. Hos barnevernet selv, og hos kritikerne.

For noen få år siden opplevde en gutt jeg kjenner, med kurdisk bakgrunn, at lærerne reagerte på det de mente var piskemerker på ryggen hans. De meldte raskt sin bekymring, og barnevernet dukket opp på skolen uten at han visste at de kom. Barnevernet tok tenåringen med seg til sykehuset hvor han ble undersøkt i alle kroppens hulrom. Han fikk ikke kontakte sin mor, og forteller i ettertid at det han fryktet aller mest var at legen skulle være «like dum som barnevernet og lærerne». Legen på sykehuset så heldigvis raskt at guttens «piskemerker» i realiteten var strekkmerker. Gutten fikk gå hjem, skadet for livet i sin tro på at barnevernet vil godt.

Omtrent samtidig med at dette skjedde tok ei ung jente i tenåra kontakt med meg på Messenger. Hun satt i en barnebolig et sted i Nord-Norge, med diagnosen Asperger. Hun var dypt fortvilet, opplevde at ingen voksne ville høre på HENNE. På MSN fortalte hun meg at hun ble utsatt for mishandling og overgrep av begge sine foreldre. Symptomene ble forvekslet med Asperger. Hun ble mer og mer desperat.

Selv er jeg blitt mer og mer sikker på to ting:

For det første at vi må søke råd hos barn og unge som selv har erfaringer med systemene. Hva funker og hva funker ikke, sett fra dem? Hva er deres råd til systemene, og hvordan kjennes det å være et barn i systemer som er laget av voksne, som i stor grad snakker med voksne? For det andre: vi må forebygge! Jo mer ressurser vi bruker på å hjelpe familiene i tide, allerede fra svangerskapet av, og ikke sende dem hit og dit som pakkepost, men hjelpe helhetlig, med respekt og over tid, jo bedre vil hjelpa fungere," skriver Inga Marte Thorkildsen blant annet.

Les hele hennes tekst nedenfor.