Forvaltningsrevisjon vedrørende mobbing og vold i Osloskolen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert lørdag 07. mars 2020 07:07

I Oslo kommunes kontrollutvalg har vi vedtatt å gjennomføre en forvaltningsrevisjon vedrørende mobbing og vold i Oslo-skolen.

Elevundersøkelsen som ble gjennomført i 2018, viste at en større andel av elevene i Osloskolene oppga at de ble mobbet enn landsgjennomsnittet. Ved enkelte Osloskoler oppga nesten hver femte elev å være utsatt for mobbing flere ganger i måneden. I undersøkelsen er mobbing definert som «gjentatte negative handlinger fra en eller flere sammen, mot en elev som kan ha vanskelig for å forsvare seg.» Videre har det over tid vært en økning i antallet innrapporterte volds- og trusselhendelser mot elever i Osloskolen – 1620 hendelser i 2018, mot 1174 i 2017 og 698 i 2016. Det er iverksatt ulike tiltak blant annet for å forebygge mobbing og volds- og trusselhendelser i Osloskolen.

Ifølge opplæringsloven kapittel 9A "Elevane sitt skolemiljø" har alle elever rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolene skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering, og skal arbeide kontinuerlig og systematisk for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene. Opplæringsloven har med virkning fra 1. august 2017 stilt nye krav til skolene, blant annet om aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et godt psykososialt skolemiljø. Videre foreligger det en skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider på skolen, krenker en elev.

Kommunerevisjonen vil vurdere hvordan utvalgte skoler arbeider med å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og vold i skolen, både fra elever og ansatte. Undersøkelsen vil også beskrive skolenes organisering av arbeidet mot slike krenkelser, for eksempel bruk av skolehelsetjeneste og spesialfunksjoner/miljøarbeidere med særskilt ansvar for dette.

Hovedproblemstillingen er å avklare om skolenes arbeid med forebygging og oppfølging av mobbing og voldshendelser er tilfredsstillende.

- For å besvare problemstillingen kan det blant annet være aktuelt å undersøke om skolene sikrer at:

- det iverksettes forebyggende tiltak

- ansatte faktisk følger med og fanger opp elever som opplever krenkelser som mobbing og vold

- det gripes inn hvis krenkelser som mobbing og vold avdekkes

- ansatte varsler rektor hvis de ser eller mistenker at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø

- det igangsettes undersøkelser og settes inn egnede tiltak der det er nødvendig 

- gjennomførte tiltak dokumenteres

En viktig undersøkelse om et aktuelt tema. Har du synspunkter og innspill?

Osloskolen: Autister får avslag på ønsket skolevalg

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert torsdag 27. februar 2020 05:12

Det må oppfattes som et alvorlig varsko når Utdanningsetaten i høringsdokument til aktivitetsplan for byomfattende spesialgrupper/spesialskoler i grunnskolen for kommende skoleår skriver: "Det siste året har 55 % av søkerne med autismespekterforstyrrelser fått avslag. Dette utgjør 50 søkere."

Kapasiteten er sprengt på spesialskoler og spesialavdelinger. De fleste må derfor ta til takke med plass ved nærskolen, som sjelden er godt nok rustet til å håndtere elever som krever særskilt kompetanse og fasiliteter for å gi de i ytterpunktet av denne elevgruppen tilfredsstillende tilbud.

Fagforbundets klubb i Utdanningsetaten viser i sin høringsuttalelse til at høringsdokumentet fra etaten på en god måte synliggjør to motstridende politiske føringer.

"På den ene siden skal «alle barn med nedsatt funksjonsevne sikres retten til å gå på nærskolen» (byrådserklæringen av okt. 2019), samtidig gis det i skolebehovsplanen 2019/2020 føringer på at «foreldre gis et reelt valg mellom bostedsskolen og byomfattende spesialgrupper/spesialskoler».

Våre yrkesgrupper er veldig opptatt av at elevens beste ivaretas på en god måte. Samtidig verdsetter vi hverandres kompetanse, ressurser og oppgaver. Vi mener at en rendyrking av nærskoleprinsippet ikke fullt ut kan ivareta den enkelte elevs behov eller behovet for faglig sterke fellesskap. Noen elever trenger svært tilrettelagte fasiliteter og bli møtt av ansatte med nødvendig kompetanse for å oppleve inkludering, mestring og et trygt skolemiljø. Ikke alle har størst utbytte av å være «inkludert» i nærskolen. Det er bekymringsfullt at antallet som får avslag på plass er så høyt og fortsetter å øke. Dette er også en elevgruppe hvor forekomsten av vold og trusselhendelser er høy, det krever at skoler som mottar denne elevgruppen må skoleres i hvordan det kan forebygges og håndteres. Videre kreves det gode rutiner for bearbeiding av slike hendelser for ansatte og rutiner for føring av vold/trussel og skademeldingsskjema.

Vi er bekymret over konsekvensene for både elever og ansatte av en omgjøring av plasser fra multifunksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede til autisme, for å dekke behovet for plasser for sistnevnte elevgruppe. Vi frykter også at multifunksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede-elever vil lide av omgjøringen, samt at omgjøringen vil kreve kompetanseheving som det i tilstrekkelig grad ikke er mulig å tas høyde for med de ressurser som finnes ved den enkelte skole," skriver Fagforbundets klubb blant annet.

Her må byråd Inga Marte Thorkildsen være på ballen, og sikre et godt skoletilbud for denne gruppen.

Forvaltningsrevisjon: Kvalitet i spesialskoler og spesialgrupper

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert lørdag 08. februar 2020 05:45

I Kontrollutvalget for Oslo kommune har vi vedtatt å foreta en forvaltningsrevisjon av kvalitet i spesialskoler og spesialgrupper. I henhold til opplæringsloven § 5-1 har elever som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet rett til spesialundervisning. Opplæringen skal være tilpasset elevens evner og forutsetninger jf. opplæringsloven § 1-3.

I sin anbefaling overfor Kontrollutvalget skrev Kommunerevisjonen:

"Barneombudet konkluderte etter en undersøkelse i 2017 med at verken elevenes  - eller spesialundervisningens potensial – ble utnyttet fullt ut. Dette skyldtes ifølge ombudet at spesialundervisningen som ble gitt ikke var god nok. Kommunerevisjonen har i tidligere undersøkelser også avdekket svakheter i kvaliteten på den spesialundervisningen som gis i ordinær skole. Det foreligger lite tilgjengelig informasjon, for eksempel fra tilsyn, som sier noe om kvaliteten i tilbudet ved kommunale spesialskoler og spesialgrupper, men Kommunerevisjonen mener det er risiko for at det også er svakheter i tilbudet til denne gruppen elever.

Elever på byomfattende spesialskoler og spesialgrupper er ofte barn med et mer omfattende hjelpebehov enn barn i ordinære skoler. Slike elever er en spesielt sårbar gruppe. Målet for disse barna er ikke alltid å komme ut i arbeid, men å bli mest mulig selvhjulpne i hverdagen, og få best mulig livskvalitet. Det finnes eksempler på barn som er blitt avvist av nærskoler, og må undervises hjemme, fordi det tilsynelatende ikke finnes et tilbud til dem.

Vi vil vurdere om elevene i bydelsomfattende spesialskoler og spesialgrupper får et tilbud som er tilpasset behovene. Det er aktuelt å se på skolens oppfølging av vedtak og individuelle opplæringsplaner, samarbeid/samordning med andre tjenester, for eksempel bydelene (skolehelsetjenesten), elevenes og foresattes medvirkning, psyko-sosialt miljø (bl.a. inkludering i sosialt felleskap) og kvalifikasjoner og kapasitet hos de ansatte. Det kan også være aktuelt å forsøke å kartlegge omfanget av elever som ev. ikke får tilbud om spesialskoler/spesialgrupper. Aktuelle framgangsmåter kan være å undersøke saksbehandlingen og oppfølging i et utvalg enkeltsaker, gjennomgå dokumentasjon, intervjue ansatte og eventuelt elever og foresatte og gjennomføre observasjoner."

Dette er et viktig tema og et godt prosjekt. Jeg tar gjerne i mot innspill.

BPA i bydel Gamle Oslo: Løvemammaene reager sterkt

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 05. februar 2020 05:09

Løvemammaene reagerer sterkt på BPA-saken (brukerstyrt personlig assistent) jeg skrev om i går. Elin Gunnarsson fra Løvemammaene skriver:

"Moren kontaktet meg gjennom at hun hørte om Løvemammaene på Ullevål sykehus. At vi prøver å hjelpe foreldre til syke- og funksjonshemmede barn når systemet svikter. Her var en soleklar sak for Løvemammaene å involvere seg i. Derfor deltok jeg, etter mors ønske, i et møte med bydel Gamle Oslo.

Det kan bare beskrives som en veldig usmakelig opplevelse. Der satt jeg og vitnet til det jeg vet skjer mange foreldre til syke- og funksjonshemmede barn, deriblant jeg selv tidligere. Der man møter mor med mistillit, dårlig tone og liten vilje til å lytte til familiens behov. Jeg vitnet også til at saksbehandlere gir direkte feilinformasjon til denne mammaen om hvordan saksgangen over klagesaken så ut fremover. Der jeg prøvde å rette opp i det saksbehandleren mente, og forklarte hvordan saksadgangen faktisk er. Det ble ikke tatt godt i mot. I stedet for å ta til seg den opplysningen prøvde hun gjentatte ganger å overtale mor til at det hun sa var riktig. Jeg ringte så klart til fylkesmannen i etterkant av møtet for å dobbeltsjekke, og fikk til svar at jeg hadde rett. Akkurat der og da var jeg utrolig takknemlig for at jeg var med denne mammaen i møte, så hun kunne gjøre alt i sin makt for å klage på et dårlig vedtak.

Aldri før har jeg heller hørt om en mer rotete sak, der kommunen nekter å se sin rolle, og det de har ansvar for, men kun prøver å skyve over problemet på en familie som allerede har mer enn nok i livet sitt. I mine øyner er dette maktmisbruk! Makten skal være der for de som trenger det. Vi med alvorlig syke barn har nok å stri med i livet, enn å ha en dårlig kommunikasjon med saksbehandlere i kommunen som skal sette inn tilstrekkelig med hjelp så man kan leve livet så normalt som mulig.

Nå håper jeg at Fylkesmannen ser på denne saken med ordentlige briller på, og ikke blir lurt av kommunens mange argumenter for at denne familien ikke har gjort nok! Det er fullstendig feil! Kommunen virker helt å glemme at det står et sykehus bak alle alvorlig syke barn, og det er skummelt å tenke på at de ikke engang hører på spesialisthelsetjenesten. Noe jeg håper veier tyngst hos Fylkesmannen nå som de skal vurdere saken," skriver løvemamma Elin Gunnarsson.

Klart dette er ensidig, og søknadskontoret ville nok gitt en annen versjon. Men det ER sånn virkeligheten kan oppfattes når sterkt hjelpetrengende møter bydelens hjelpeapparat. Og det er - slik jeg ser det - i seg selv bekymringsverdig. Kommunen skal være en medspiller og støtte for hjelpetrengende. Foreldre til sterkt syke eller funksjonshemmede barn har sannelig nok å streve med i hverdagen. Hvis den hjelpetrengende i stedet oppfatter at bydelen legger stein til byrden er det noe helt grunnleggende som ikke stemmer.

Sterkt sykt barn: Bydelen svikter oss

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert tirsdag 04. februar 2020 05:12

Lytt til en fortvilet mor, og hennes rop om hjelp:

"Jeg vil høre om noen av dere har/hatt samme situasjon som oss. Det gjelder tilsyn for et barn som har behov for 24/7-tilsyn og avlastning for familien. Barnet er en nydelig 2-åring, født med lymfatisk misdannelse som er lokalisert rundt halsen. Øvre luftveiene er blokkert, ikke helt, men munngulvet er blokkert av medfødt hevelse. Hun har trakeostomi og knapp. Vi søkte 24/7-hjelp fra bydelen ved Brukerstyrt personlig assistent (BPA) før vi ble utskrevet av sykehuset. Legene mente 24/7-hjelp er viktig for barnets forsvarlighet. Vi har også 2 andre barn som begge går i barnehage.

Bydelen fattet et vedtak på 16 timer i døgnet med bpa-avlastning. Vi anket på vedtakets omfang for barnets forsvarlighet men bydelen sendte saken videre til fylkesmannen uten å behandle den. Fylkesmannen returnerte saken til bydelen etter 6 mnd ved å pålegge dem å realitetsbehandle klagen.

Bydelen ble da enda strengere. De fjernet all Bpa-tjeneste hos oss og ville også fjerne assistentene som jobber på denne ordningen. Bydelen prøvde å tvinge oss til å søke for det syke barnet til offentlig barnehage, mens legene gjennom legeerklæring sterkt har frarådet det. Barnet bruker immunsvekkende medisiner til behandling. Vi har klaget og ville beholde bpa-ordningen og omfanget på vedtakene som ikke var forsvarlig, men endte uten svar fra bydelen. Bydelen fikk brevet fra fylkesmannen for å jobbe saken på nytt i april i fjor. Saken ble sendt tilbake til fylkesmannen igjen 30. oktober, og der ligger den fortsatt.

Men det som svir nå er at vi fredag 24. januar mottok et forhåndsvarsel fra bydelen at vedtaket reduseres til 12 timer i døgnet fra 5. februar i stedet for 16/t i døgnet. Far jobber og jeg går på pleiepenger. Vi har også to andre barn som trenger oppmerksomhet, aktiviteter, foreldreomsorg, hjelp osv. Vår situasjon var alltid vanskelig og vi opplever at bydel Gamle Oslo sviktet oss, men nå er situasjonen verst. Eneste løsning vi har er at far må slutte å jobbe og bli hjemme for barnets forsvarlighet.

Vi skal selvfølgelig klage på det, men vi ble aldri hørt før. Hva kan vi gjøre ? Er dette vanlig? Vi er veldig frustrert av situasjonen. Er det vanlig at vedtaksmyndigheten ikke hører på pårørende og leger som gir legeerklæring på barnets medisinske situasjon?" skriver moren.

Osloskolen dreies i en ny retning

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 02. februar 2020 05:33

Byråd Inga Marte Thorkildsen fra siste møte i Oslo bystyre:

"Vi har fått flertall for å dreie Osloskolen i en ny retning! Fra Høyres sterke konkurransejag, nedprioritering av praktiske og estetiske fag og et altfor sterkt press på de yngste barna, skal vi i en ny retning nå: vi skal ha en praktisk og variert skole som tar større hensyn til barns grunnleggende behov, og som skjønner at motivasjon og trygghet er vanvittig viktig for god læring. Altfor lenge har altfor mange politikere stille akseptert at barn og unges skolemotivasjon er for lav og synker gjennom skoletiden. Det vil si - de har bare kjørt på med mer. Mer av det som ikke virker! Nå gjør vi noe med det. For uten motivasjon, ingen lærelyst. Uten lærelyst, svak læring.

Noe av det vi skal gjøre: 🎶styrke de praktiske og estetiske fagene og arbeidsmåtene. Elevene trenger en praktisk og variert skole. De blir bedre av det. Gladere. Mer motiverte. De lærer mer og bedre. Også teoristerke elever lærer mer med praktiske tilnærminger.

❤️styrke relasjonene og samarbeide tettere med elevene. Elever som tas på alvor lærer mer. Og trygghet er avgjørende for læring.

⚽️gi større plass til lek og fysisk aktivitet for de yngste barna. Barn trenger lek og bevegelse for å ha det bra. Lek og læring henger nøye sammen.

⭐️stille krav om at skolene skal bli leksebevisste. De kan ikke gi lekser som barna ikke kan gjøre uten hjelp hjemme, eller som dreper motivasjonen for skole.

✍🏽fremme en tilbakemeldingskultur som virker motiverende og som legger bedre til rette for læring enn dagens omfattende bruk av tester og karakterer.

Vi skal bygge videre på alt det gode, systematiske arbeidet som gjøres fra lærere, rektorer og Utdanningsetaten. Vi har skyhøy kompetanse her hos oss! Nå skal de få større frihet til å utvikle skoler der de gjør det de vet fungerer, ikke bare det som er lett å måle for oss politikere. Vi skal nemlig ha en skole som stiller krav og har ambisjoner for alle elevers læring. Da må vi tørre å tenke nytt😊" skriver byråd Inga Marte Thorkildsen.

Trenger vi hospice-tilbud for alvorlig syke barn og unge i Oslo?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert fredag 31. januar 2020 05:39

Spennende initiativ fra Ullevål sykehus vedrørende barn og unge i Oslo som lever med livstruende og/eller livsbegrensende sykdom. De ønsker å kartlegge muligheten for å etablere et «hospice»-tilbud til barn og unge som er i palliative forløp, og som har behov for støtte fra spesialisthelsetjenesten, på lik linje med tilbudet som voksne får ved Lovisenberg Lindring og Livshjelp, eller ved Palliativt senter på Ahus.

Som de skriver: "Vi vet at de aller fleste barn og unge som er alvorlig syke, ønsker å være mest mulig hjemme, i nærheten av familie og venner. Ikke minst gjelder dette for barn og unge som er døende. Derfor må spesialisthelsetjenesten rustes til å kunne tilby sine tjenester også utenfor sykehuset. Dette er i tråd med flere av delmålene i den nasjonale helse- og sykehusplanen for 2020-23, og med Helsedirektoratets retningslinjer for palliasjon til barn og unge fra 2016.

Av og til er det likevel slik at pasienten har behov for å være på sykehuset, enten pga. at den medisinske situasjonen krever det, eller fordi andre, personlige, familiære eller sosiale forhold medfører at det er bedre å være på sykehuset enn hjemme. Da ville det være best om familie og venner kan være i umiddelbar nærhet, helst på samme rom eller rett ved siden av. Det er ikke lagt til rette for dette i dagens OUS. For barn/ungdom som har bodd store deler av sitt liv i et bo- og habiliteringssenter vil det kanskje være optimalt om den daglige pleien fortsatt kan gis av pleierne som kjenner barnet/ungdommen best, også når barnet/ungdommen er på sykehuset."

Foreløpig bare på utredningsstadiet, men et fint initiativ. Hva synes du?

Byråd Inga Marte: Barnevernet i bydel Nordstrand gjør utrolig mye bra

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert lørdag 11. januar 2020 04:55

Byråd Inga Marte Thorkildsen har tilbragt to dager sammen med folka i barnevernet i bydel Nordstrand:

"Jeg har hatt to fantastiske dager på jobb! Hospitert sammen med denna karen, barnevernsleder Bernt Hovind, og folka hans i Nordstrand barneverntjeneste. Jeg ville være hos noen jeg vet har tenkt mye nytt, med utgangspunkt i tillitsbasert ledelse og Barnehjernevernet (et utviklingsarbeid for bedre beskyttelse og tidlig hjelp til barn og familier). Jeg ville i dybden, rett og slett. Og de gjør utrolig mye bra.

Det beste av alt: de er aller mest opptatt av det de kan få til SAMMEN MED andre. Spille hverandre gode, rett og slett. Og det som er så nydelig å se, er at andre ansatte i bydelen snakker så innmari varmt om barnevernet. Det er helt tydelig at de opplever barnevernet som en samarbeidspartner og medspiller, en åpen og tilgjengelig tjeneste. Hos barnehagen jeg besøkte var de blant annet opptatt av hvor fantastisk det er at barnehagen ringer dem og holder dem orientert, og at de samarbeider om barna. Men ikke minst det at barnevernet har tilbudt dem et gratis treningsprogram over et helt år, hvor de lærer å utvikle en tilbakemeldingskultur, bygge lag og bli mer modige internt. I tillegg utfordres barnehagen til å tenke hvordan de, med sin fagkompetanse, kan være til hjelp og støtte for foreldre som strever. Det er jo ikke alltid det smarteste at et fremmed menneske fra barnevernet skal hjelpe dem. Mange ganger holder det lenge med en trygg og kjent fagperson fra barnehagen. Noen ganger kan det faktisk være uendelig mye bedre. Men det krever nytenking.

Også NAV er strålende fornøyde med barnevernet - og motsatt. De satser på arbeidet mot barnefattigdom, og ser hvor mye mer de kan få til hvis de virkelig skjønner hva innbyggerne står i - og hvor mange hindringer systemet sjøl setter for at de skal kunne klare seg på sikt. Det de får til sammen er helt fantastisk!

Noe av det aller viktigste Bernt & co har fått til i egen tjeneste er nok likevel det å bygge en tilbakemeldingskultur. De snakker ikke om hverandre på jobb lenger, de snakker med. Og sånt sprer seg. De bygger en helt unik lagfølelse, en åpenhet og en kultur for å tørre å forandre seg som virkelig er forbilledlig. Ledere forteller at de har gått fra kontroll av sine medarbeidere til tillit og støtte. De har frigjort tid og overskudd til å løfte blikket. Resultatene taler for seg selv: I Nordstrand barnevernstjeneste var sykefraværet i fjor på 1,8 prosent! Og de har nesten ikke turnover. Energien i rommene var til å ta og føle på, det er så flott!

De neste åra skal vi i Oslo jobbe masse mer med tillitsreform. Da er det de har fått til på Nordstrand superinspirerende. Jeg gleder meg," skriver Inga Marte Thorkildsen.

Samhandling mellom barnevernet og politiet i Oslo – vold og seksuelle overgrep mot barn

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert lørdag 28. desember 2019 05:39

Oslo kommune v/ barneverntjenesten og Oslo politidistrikt har oppdatert sin samhandlingsrutine for arbeid med saker som omhandler vold og overgrep mot barn. Og som de sier:

"Formålet med rutinen er å styrke det tverretatlige og tverrfaglige samarbeidet i krysningspunktet mellom barnevernets og politiets arbeid og oppgaver. Rutinen gir retningslinjer og føringer for samhandling mellom Oslo kommune ved barneverntjenesten og Barnevernvakten ogOslo politidistrikt. Rutinen er gjeldende i saker der barn mellom 0-18 år lever med vold i nære relasjoner ved at de er direkte utsatt for voldog overgrep og/ eller indirekte ved at de lever med at andre i nære relasjoner er utsatt for vold og overgrep («vitne»).

Samhandlingsrutinen skal ivareta fokuset på tidlig inngripen og tilrettelegge for at det blir gitt kompetent og tilpasset hjelp til rett tid.Overordnet felles mål er at vold og overgrep mot barn skal opphøre og at barns rettssikkerhet ivaretas.

Rutinen bygger på verdiene åpenhet, ydmykhet, kjærlighet og medbestemmelse. Tjenester som møter barn skal ha felles kunnskapsgrunnlag bygd på et kjærlig og positivt syn på barn og anerkjenne dem som viktige aktører i egne liv. Tjenestene skal legge til rette for et aktivt, nyttig og trygt samarbeid med barna, sett fra barna selv. Barnas tilbakemelding skal sikres i alle faser av arbeidet og skal dokumenteres sammen med barnet. Barns beste skal ivaretas gjennom en gjensidig forståelse av og tillit til, sektorenes mandat og oppgaver. Barnevern og politi skal samhandle og koordinere sine oppgaver slik at de ivaretar de ulike hensynene.

Rutinen kan danne grunnlag for samhandling mellom barnevernet og Oslo politidistrikt også i andre saker hvor barn utsettes for, eller utsetter andre for kriminalitet. Rutinen har vedlagt en arbeidsprosedyre. Prosedyren er et komprimert arbeidsverktøy og det forutsettes at samhandlingsrutinen i sin helhet er kjent og brukes. En rutine kan aldri beskrive alle eventualiteter i arbeidet. Ansatte i tjenestene har ansvar for å gjøre selvstendige skjønnsmessige vurderinger og beslutninger i den særskilte sak."

Dette er omfattende og grundige dokumenter. Bra!

Barn i Moria: Dette er våre barn

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert tirsdag 17. desember 2019 05:48

Byråd Inga Marte Thorkildsen skriver: "Fem norske barn kom til Oslo i juni fra Al-Hol-leiren i Syria.❤️ Av hensyn til barna kan jeg ikke identifisere noen av dem, heller ikke hvilken bydel de jobber i. Men de vet selv hvem de er. Og de fortjener definitivt ei adventskalenderluke!

Det er vanskelig å forestille seg hva disse barna har opplevd i Syria under IS. Men ingen kan være i tvil om at de har opplevd ting som absolutt ingen barn skulle ha opplevd. Fem små barn, alle med enorme traumatiske påkjenninger fra noe av det verste menneskene har skapt i moderne tid, landa på Gardermoen i juni i år. I motsetning til de andre norske barna som befinner seg i Syria, har akkurat disse fem fått komme hjem. «Å komme hjem», det høres så trygt ut. Sannheten er at uten fagfolk som dem som har stått på natt og dag for å gi barna trygghet, så kunne dette ha blitt starten på nye mareritt for ungene. Siden jeg er byråd med ansvar for barnevernet, har jeg fått et innblikk i hva det har krevd. Og jeg er full av respekt og takknemlighet.

«De burde fått kongens fortjenstmedalje i gull!», utbryter barnevernslederen da jeg spør hva vedkommende vil si om sine medarbeidere, de som har fulgt opp barna siden de kom. Også fosterforeldrene fullroses, og en hel rekke offentlige instanser. Folk yter langt utover det som er forventa av dem. Alle vil at dette skal gå bra, og alle skjønner at akkurat dét krever ekstra mye. «For barna har en historie som ingen noen sinne har møtt tidligere. De kommer med en historie som ingen egentlig vet hvordan de skal håndtere. Voksne blir så redde for å si noe feil, å gjøre noe feil. Så vi må ivareta dem. Og vi må sørge for at barna har erfarne trygghetspersoner i nærheten hele tida».

Barn som ikke har opplevd annet enn krig, redsel og utrygghet, trenger en ekstrem grad av trygghet og ivaretakelse. Alt de opplever kan minne dem om fortida. Det som kan synes som bagateller for oss andre, kan oppleves som livsfarlige minner og faresituasjoner for disse ungene. Hjernen er i konstant alarmberedskap, for sånn er vi mennesker fra naturens side: Har vi opplevd tilstrekkelig mange farlige situasjoner, vil kroppen stilles i alarmmodus.

Heldigvis kan dette endre seg. Med mange nok erfaringer som forteller hjerne og kropp at det er trygt og at andre er til å stole på, så lages det gradvis nye spor. Stressnivået senkes, reaksjonene blir mer normale. Med målretta, hardt arbeid, mye kjærlighet og trygghet og gjentatt normalisering, kan barna få en ny start.

Og det er akkurat det som nå skjer. Barna får en ny start! Og jeg vil takke dem som akkurat nå gjør alt de kan for at det skal bli mulig. Dere vet selv hvem dere er❤️

Men jeg vil også minne om at det er mange flere barn der ute, med og uten norsk tilknytning. Og de trenger oss nå.

For mens jeg skriver dette, tikker det inn en melding fra artisten og sykepleieren Marthe Valle, kjent for sitt arbeid i flyktningeleire som Moria i Hellas. «Hei. Vi trenger hjelp fra absolutt alle som kan bidra. Situasjonen i Moria er katastrofal, og spesielt for ungene. Vinteren er grusomt kald på Lesbos og det er tusenvis av unger som sover i telt under forferdelige forhold. Det er ufattelig ille nå!» Valle vil ha hjelp til å vekke myndighetene. Meldingene om hva som skjer med barn i flyktningleirene bare timer unna, er som tatt ut av en skrekkfilm.

Barna trenger at vi bryr oss. At ikke dette bare får pågå i stillhet, fordi det tross alt ikke skjer her. Men det angår oss, fordi vi er mennesker. Noen av dem som sitter fast i leirene har dessuten norsk tilknytning. Det gir oss et enda større ansvar. Dette er våre barn, og de kunne ha fått en ny start, akkurat som de fem vi tok imot tidligere i år. Men norske myndigheter nekter.

Den dagen de eventuelt snur, håper jeg de vil lytte godt til fagfolka her i Oslo og bruke deres erfaringer aktivt. Lærdommene de har gjort seg i møte med de fem små barna fra Al-Hol må komme nye barn til gode. Barnevernslederen sier: «Vi utfordrer systemene, for nå må vi gjøre noe vi ikke har gjort før. Da nytter det ikke å si at vi kan ikke det og det, for jo, det kan vi. Det MÅ vi!» Og den innstillinga der, den gjør meg så stolt!

Vi kan alle bidra så barnas skjebne blir satt på den politiske agendaen," skriver Inga Marte Thorkildsen.

Les Marte Valle nedenfor.