- Detaljer
-
Overordnet kategori: Temaer
-
Kategori: Barn og Unge
-
Publisert tirsdag 17. desember 2019 05:48
Byråd Inga Marte Thorkildsen skriver: "Fem norske barn kom til Oslo i juni fra Al-Hol-leiren i Syria.❤️ Av hensyn til barna kan jeg ikke identifisere noen av dem, heller ikke hvilken bydel de jobber i. Men de vet selv hvem de er. Og de fortjener definitivt ei adventskalenderluke!
Det er vanskelig å forestille seg hva disse barna har opplevd i Syria under IS. Men ingen kan være i tvil om at de har opplevd ting som absolutt ingen barn skulle ha opplevd. Fem små barn, alle med enorme traumatiske påkjenninger fra noe av det verste menneskene har skapt i moderne tid, landa på Gardermoen i juni i år. I motsetning til de andre norske barna som befinner seg i Syria, har akkurat disse fem fått komme hjem. «Å komme hjem», det høres så trygt ut. Sannheten er at uten fagfolk som dem som har stått på natt og dag for å gi barna trygghet, så kunne dette ha blitt starten på nye mareritt for ungene. Siden jeg er byråd med ansvar for barnevernet, har jeg fått et innblikk i hva det har krevd. Og jeg er full av respekt og takknemlighet.
«De burde fått kongens fortjenstmedalje i gull!», utbryter barnevernslederen da jeg spør hva vedkommende vil si om sine medarbeidere, de som har fulgt opp barna siden de kom. Også fosterforeldrene fullroses, og en hel rekke offentlige instanser. Folk yter langt utover det som er forventa av dem. Alle vil at dette skal gå bra, og alle skjønner at akkurat dét krever ekstra mye. «For barna har en historie som ingen noen sinne har møtt tidligere. De kommer med en historie som ingen egentlig vet hvordan de skal håndtere. Voksne blir så redde for å si noe feil, å gjøre noe feil. Så vi må ivareta dem. Og vi må sørge for at barna har erfarne trygghetspersoner i nærheten hele tida».
Barn som ikke har opplevd annet enn krig, redsel og utrygghet, trenger en ekstrem grad av trygghet og ivaretakelse. Alt de opplever kan minne dem om fortida. Det som kan synes som bagateller for oss andre, kan oppleves som livsfarlige minner og faresituasjoner for disse ungene. Hjernen er i konstant alarmberedskap, for sånn er vi mennesker fra naturens side: Har vi opplevd tilstrekkelig mange farlige situasjoner, vil kroppen stilles i alarmmodus.
Heldigvis kan dette endre seg. Med mange nok erfaringer som forteller hjerne og kropp at det er trygt og at andre er til å stole på, så lages det gradvis nye spor. Stressnivået senkes, reaksjonene blir mer normale. Med målretta, hardt arbeid, mye kjærlighet og trygghet og gjentatt normalisering, kan barna få en ny start.
Og det er akkurat det som nå skjer. Barna får en ny start! Og jeg vil takke dem som akkurat nå gjør alt de kan for at det skal bli mulig. Dere vet selv hvem dere er❤️
Men jeg vil også minne om at det er mange flere barn der ute, med og uten norsk tilknytning. Og de trenger oss nå.
For mens jeg skriver dette, tikker det inn en melding fra artisten og sykepleieren Marthe Valle, kjent for sitt arbeid i flyktningeleire som Moria i Hellas. «Hei. Vi trenger hjelp fra absolutt alle som kan bidra. Situasjonen i Moria er katastrofal, og spesielt for ungene. Vinteren er grusomt kald på Lesbos og det er tusenvis av unger som sover i telt under forferdelige forhold. Det er ufattelig ille nå!» Valle vil ha hjelp til å vekke myndighetene. Meldingene om hva som skjer med barn i flyktningleirene bare timer unna, er som tatt ut av en skrekkfilm.
Barna trenger at vi bryr oss. At ikke dette bare får pågå i stillhet, fordi det tross alt ikke skjer her. Men det angår oss, fordi vi er mennesker. Noen av dem som sitter fast i leirene har dessuten norsk tilknytning. Det gir oss et enda større ansvar. Dette er våre barn, og de kunne ha fått en ny start, akkurat som de fem vi tok imot tidligere i år. Men norske myndigheter nekter.
Den dagen de eventuelt snur, håper jeg de vil lytte godt til fagfolka her i Oslo og bruke deres erfaringer aktivt. Lærdommene de har gjort seg i møte med de fem små barna fra Al-Hol må komme nye barn til gode. Barnevernslederen sier: «Vi utfordrer systemene, for nå må vi gjøre noe vi ikke har gjort før. Da nytter det ikke å si at vi kan ikke det og det, for jo, det kan vi. Det MÅ vi!» Og den innstillinga der, den gjør meg så stolt!
Vi kan alle bidra så barnas skjebne blir satt på den politiske agendaen," skriver Inga Marte Thorkildsen.
Les Marte Valle nedenfor.