Barnevern er noe av det mest kompliserte vi driver med

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert fredag 05. oktober 2018 05:31

Byråd Inga Marte Thorkildsen om barnevernet:

"Barnevern er noe av det mest kompliserte vi driver med i Norge. Risikoen for å gjøre feil er stor. Og nettopp derfor trengs det ydmykhet - på begge sider. Hos barnevernet selv, og hos kritikerne.

For noen få år siden opplevde en gutt jeg kjenner, med kurdisk bakgrunn, at lærerne reagerte på det de mente var piskemerker på ryggen hans. De meldte raskt sin bekymring, og barnevernet dukket opp på skolen uten at han visste at de kom. Barnevernet tok tenåringen med seg til sykehuset hvor han ble undersøkt i alle kroppens hulrom. Han fikk ikke kontakte sin mor, og forteller i ettertid at det han fryktet aller mest var at legen skulle være «like dum som barnevernet og lærerne». Legen på sykehuset så heldigvis raskt at guttens «piskemerker» i realiteten var strekkmerker. Gutten fikk gå hjem, skadet for livet i sin tro på at barnevernet vil godt.

Omtrent samtidig med at dette skjedde tok ei ung jente i tenåra kontakt med meg på Messenger. Hun satt i en barnebolig et sted i Nord-Norge, med diagnosen Asperger. Hun var dypt fortvilet, opplevde at ingen voksne ville høre på HENNE. På MSN fortalte hun meg at hun ble utsatt for mishandling og overgrep av begge sine foreldre. Symptomene ble forvekslet med Asperger. Hun ble mer og mer desperat.

Selv er jeg blitt mer og mer sikker på to ting:

For det første at vi må søke råd hos barn og unge som selv har erfaringer med systemene. Hva funker og hva funker ikke, sett fra dem? Hva er deres råd til systemene, og hvordan kjennes det å være et barn i systemer som er laget av voksne, som i stor grad snakker med voksne? For det andre: vi må forebygge! Jo mer ressurser vi bruker på å hjelpe familiene i tide, allerede fra svangerskapet av, og ikke sende dem hit og dit som pakkepost, men hjelpe helhetlig, med respekt og over tid, jo bedre vil hjelpa fungere," skriver Inga Marte Thorkildsen blant annet.

Les hele hennes tekst nedenfor.

Simon Malkenes: Tillitsmannen 2.0

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 01. oktober 2018 05:37

Simon Malkenes skriver:

"Mange spør meg hvordan jeg ble engasjert i skolepolitikk. Svaret er at jeg litt tilfeldig ble tillitsvalgt på Ulsrud Videregående Skole skoleåret 2008/9.

I løpet av dette året opplevde jeg lovbrudd, maktmisbruk og at skoleledelsen trakkasserte, mobbet og hengte ut de de skulle lede og samarbeide med. Og jeg opplevde at denne adferden ble belønnet av Utdanningsetaten og at den derfor gav karrieremuligheter for de som var villige til å gå lengst og til å ta størst risiko.

Som tillitsvalgt dokumenterte jeg alt. Teksten Tillitsmannen er dokumentert med ca 500 eposter, møtereferater og annen dokumentasjon. Jeg satte det sammen til mitt første manus om skole og skolepolitikk. Men jeg forkastet det og skrev Bak fasaden i Osloskolen (2014) i stedet. Manuset er derfor upublisert.

Likevel, det er høyaktuelt fordi det viser holdninger og adferd som i disse dager diskuteres i media. Etter Bak fasaden i Osloskolen har jeg fått enormt mange henvendelser der lærere og rektorer forteller om lignende opplevelser. Deler av dette har jeg samlet i min nye bok «Det store skoleeksperimentet» som kommer 22. oktober.

Men det begynte med Tillitsmannen for ti år siden," skriver Simon Malkenes.

Les hans manus nedenfor.

Jordmortilbudet styrkes

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert lørdag 29. september 2018 05:47

Det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre vil i løpet av ett år ha bidratt til 18,6 nye jordmorårsverk.

Tidlig innsats begynner allerede fra svangerskapet av. Flere jordmødre handler om å sikre alle kvinner reell valgfrihet, sikre at de har mulighet til å ta informerte valg, og styrke kunnskapen om egen kvinnehelse og reproduktive rettigheter. Jordmødre er særlig viktige tillitsbyggere inn i miljøer som har sporadisk eller lite kontakt med kommunen. Oslo er som kjent en delt by på mange områder. Vi må dermed se jordmødrenes rolle i et kvinnehelse- og levekårsperspektiv.

Oslo har over mange år hatt en stor mangel på jordmødre for å gi god og trygg svangerskaps- og barselomsorg. Byrådet har gjennomført den første kartleggingen av jordmorsituasjonen i alle bydelene i Oslo. Kartleggingen avdekket at Oslo manglet om lag 50 jordmødre.

Derfor satser byrådet nå stort på å få på plass flere jordmorårsverk i kommunen. Allerede i revidert budsjett for 2018 ble det derfor gitt midler til å ansette 8 nye jordmorårsverk.  I budsjettet for 2019 foreslås det midler for å ansette 10,6 jordmorårsverk. Det rødgrønne flertallet vil dermed i løpet av ett år ha bidratt til 18,6 nye jordmorårsverk.

Les mitt innlegg fra bystyrebehandlingen denne uka under "les mer."

Enstemmig Oslo bystyre: Behold den individuelle retten til spesialundervisning

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert fredag 21. september 2018 05:23

Det statlige Nordahl-utvalgets anbefaling er omstridt. Det mest kontroversielle forslaget er oppheving av enkeltvedtak som stadfester en juridisk rett til spesialundervisning. Det var i følge Nordahl flere grunner til at utvalget valgte denne løsningen, blant annet at dette er med på å opprettholde et individfokusert system, hvor det å lete etter problemer hos enkeltelever belønnes fremfor det å reflektere over egen praksis og hva som kan endres.

Klokelig legger Oslo bystyre seg på en annen holding. En enstemmig kultur-og utdanningskomite,med blant annet SV som pådriver, gir denne anbefaling overfor bystyret:

«Bystyret ber byrådet ettersende et tillegg til Oslo kommunes høringssvar på «Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging» med følgende presisering:

Oslo kommune ønsker å utvikle et system som gir bedre og raskere hjelp til barn som strever eller har særlige behov. Dette må utvikles i samarbeid med fagfolk, barn og unge og deres familier. Oslo kommune ønsker at en individuell rettighet til spesialundervisning/særskilt oppfølging med spesialpedagogisk kompetanse beholdes i lovverket."

I høringssvaret ber også kommunen om å få være «en spydspiss i arbeidet med å prøve ut en ny helhetlig kommunal pedagogisk veiledningstjeneste i tråd med Nordahlutvalgets forslag.»

"Retningen utvalget ønsker å dreie innsatsen og ressursene i er i tråd med det verdi- og kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for byrådets oppvekst – og kunnskapspolitikk. Oslo kommune mener derfor at Oslo er svært godt egnet som arena for å teste ut et nytt pedagogisk støttesystem for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, " heter det i innstillingen til bystyret.

Dette er blit bra, og i tråd med det jeg har jobbet for. Oslo bystyre vl dermed være på linje med mange andre høringsinstanser, som Barneombudet, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norges Handikapforbund og Utdanningsforbundet.

Mobbeombudet og Elev og lærlingombudet: Nærvær og engasjement av trygge voksne heller enn instrumentelle tiltak som kameraovervåkning og adgangskontroll

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 02. september 2018 05:31

I Oslo bystyre drøfter vi nå kameraovervåking i Osloskolen, på et initiativ fra Ungdommens bystyremøte. Ungdommens bystyremøte mener at elever og ansatte ikke skal bli utsatt for kameraovervåkning i skolebygg og på skolens uteareal i skoletida.

Kommunens to ombud på feltet, Mobbeombud og Elev og lærlingombud, støtter dette og bringer inn viktige perspektiver:

«Mobbeombudet og Elev-  og lærlingombudet i Oslo er ansatt av bystyret for å sikre  elevenes rettigheter. Den viktigste rettigheten vi fremmer, er elevens rett til et trygt og  godt skolemiljø.  Selv om vi alle er enige om dette målet, må vi likevel vurdere  virkemidlene vi er villige til å bruke for å oppnå dette.

Retten til et trygt og godt skolemiljø sikres lettere gjennom nærvær og engasjement av trygge voksne heller enn instrumentelle tiltak som kameraovervåkning og adgangskontroll.

I læreplanens overordnede del -  verdier og prinsipper for grunnopplæringen, står det at «Trygge læringsmiljøer utvikles og opprettholdes av tydelige og omsorgsfulle voksne, i samarbeid med elevene." For å oppnå dette må man investere i et godt skolemiljø ved å være tilstede og bygge relasjoner. Det krever ressurser, men gir kvaliteter ved relasjonene og skolemiljøet som ikke vil kunne la seg erstatte av tekniske innretninger. Vi er bekymret for at en skole, istedenfor å analysere og endre på egen skolekultur, i større grad vil kunne ty til overvåkning for å løse komplekse problemer.

Hva kan trengs for å følge elevene tett nok opp?

- Nok personale i forhold til antall elever, inkludert dyktige miljøarbeidere

- Kompetanse i å bygge gode relasjoner og løse konflikter

- Traumesensitiv tilnærming til komplekse problemer hos elever

- Evne til å høre eleven og ta elevens forslag til løsninger på alvor

- Tverrfaglig samarbeid rundt og skreddersydd opplegg for ungdom som strever med fattigdom, rus, gjengtilhørighet og kriminalitet

- Organisering av arbeidstiden slik at det er ansatte tilstede sammen med elevene

- Skolene må vurdere om den fysiske innretningen på bygget og utearealet bidrar til et trygt og godt skolemiljø og om de bør gjøre endringer.

At Bystyret, Byrådet og Utdanningsetaten nå lager et standardsystem for overvåkning på Osloskolene, kan føre til en aksept for overvåkning som tiltak og en økt bruk av dette. Vi ønsker derfor at politikere og administrasjon skal gi skolene veiledning og midler til å jobbe forebyggende med skolemiljøet framfor å satse på å finne gjerningsmenn på et videoopptak i etterkant av uønskede hendelser."

Kloke synspunkter fra de to ombudene, mener nok jeg. Hva mener andre?

Inga Marte Thorkildsen: Jeg har ikke møtt et eneste barn som ikke vil lykkes!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 26. august 2018 05:53

Alle mennesker trenger å bli sett. Barn som strever, trenger ekstra mye at voksne sender varme, i stedet for irriterte, blikk, skriver Inga Marte Thorkildsen:

"I dag har jeg hatt noen sterke samtaler om skolestart, og om hvor krevende det kan være å møte barn som tydelig gir uttrykk for at de har det vanskelig. For lærerne er det veldig strevsomt med barn som tar ut fortvilelsen sin i klasserommet, de har jo så mange de skal passe på! Men, som så ofte ellers: her kan alle bidra med litt.

Det fins ikke vanskelige barn, bare barn som har det vanskelig, pleier Magne Raundalen, hele Norges barnepsykolog, å si. Og så siterer han Bronfenbrenner: «We do bad when we feel bad». Barn kan gjøre mye som utfordrer oss voksne. Men jeg har ikke møtt et eneste barn som ikke vil lykkes! De finner bare ikke alltid ut av hvordan, og så søker de seg noen ganger til destruktive miljøer i stedet - hvis de ikke bare gir opp. Jeg traff en av disse gutta på Bjørnholt videregående skole fredag. Han hadde vært i dårlige miljøer i årevis. Så traff han en ansatt på skolen som ble nesten som en pappa for ham. Mannen viste at han virkelig trodde på det gode i gutten. Det snudde alt.

Jeg har hatt en utrolig sterk opplevelse med dette sjøl også, som jeg støtt tenker på. Et barn jeg møtte bare seks-sju ganger, åpna seg plutselig om hva som var vanskelig i livet. Det var alvorlige ting han strevde med, både hjemme og på skolen. Han fortalte om vold. Og at han allerede hadde vært flere ganger hos rektor som straff, fordi han ikke oppførte seg. Han fortalte om det røde sinnet i magen. Om hvordan straffen gjorde at han mista tilliten til voksne.

Møtet med gutten fikk meg til å tenke på fabelen om nordavinden og sola som konkurrerte om hvem som kunne få mannen til å ta av seg frakken. Nordavinden blåste og blåste, men oppnådde bare at mannen holdt frakken enda hardere rundt seg. Mens solas varme stråler fikk mannen til å ta den av seg.

Alle mennesker trenger å bli sett. Barn som strever, trenger ekstra mye at voksne sender varme, i stedet for irriterte, blikk. Vi som er foreldre i skolen, kan være ekstra bevisste på det. At vi spør hvordan det går, inkluderer, inviterer og sender et øyeblikks kjærlighet hver gang vi møtes," skriver Inga Marte Thorkildsen.

Inga Marte Thorkildsen: Å jobbe i barnevernet kan være beintøft, men også veldig givende

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 22. august 2018 05:23

Byråden om Oslo-barnevernet:

"Barnevernet får vanvittig mye kjeft. Og de står i mange saker som er følelsesmessig utrolig krevende. Å jobbe der kan være beintøft, men også veldig givende. I går fikk rådhusavdelinga mi høre hvordan det kan være på sitt mest dramatiske, og det var så vi kunne høre en knappenål falle. For hva skjer med en barnevernstjeneste når de får beskjed om at en fire måneder gammel baby er mishandla så mye at hun antakelig dør? Hva skjer med en leder som må mene noe om hvorvidt maskinene skal slås av så barnet får slippe? Det fikk vi høre litt om i dag. Og ikke et øye var tørt.

Heldigvis gikk det bra- i alle fall så bra som det kunne- i denne saken. Jenta fikk et nydelig fosterhjem, foreldrene ble dømt (en for volden, en annen for å ha unnlatt å hjelpe). Men hun er sterkt hjerneskadd etter volden hun ble utsatt for. For barnevernets ansatte var det en påkjenning å se hva foreldre kan påføre sitt eget barn. De lette lenge etter et hjem for jenta. De var med på rettssaken og de måtte ta stilling til om foreldrene burde få samvær. De kom til at voldsutøver ikke burde det, og slik ble det. Dette, i motsetning til i Jakob-saken, hvor en seks uker gammel baby ble påført 19 ribbeinsbrudd av minst en av foreldrene. Her kom retten til at foreldrene skulle få samvær- om enn begrenset. Likevel: vi vet at barn kan retraumatiseres av lukter, lyder, følelser som får fram minner om dødsangst og frykt, også når de ikke kan huske det med den kognitive delen av hjernen. Det er derfor vi bygger «Barnehjernevernet» i Oslo.

Så TAKK til barnevernets ansatte som gjør en livreddende jobb hver eneste dag. Som hjelper familier til å fungere, og som hjelper ungdom til å få tillit til voksne igjen. Uansett hva vi måtte mene om systemet, om manglene vi ser og om enkeltpersoner som svikter eller begår maktmisbruk - for ja, de fins! - så må vi passe på å backe og takke de som har valgt dette yrket. De gjør det fordi de ville utgjøre en forskjell for barn og foreldre. Det kan vi være glade for.

P.s I tillegg til innsikten vi fikk i barnevernets arbeid, ble alle også veldig klar over hvor viktig det er med hjemmebesøk til foreldre. Vi er stolte over hjemmebesøksprogrammene vi ruller ut i Oslo nå. Gode helsesøstre og jordmødre som bygger tillit til foreldrene kan hjelpe til i en tid da vinduet er vid åpent og de fleste vil ha hjelp. Og da kan vi oppdage både vold, traumer og fødselsdepresjoner som kan føre til store problemer for både foreldre og barn. Og da kan vi sammen redde liv.

P.s2 Saken over har tidligere vært omtalt i Dagbladet og dommen mot voldsutøver er offentlig."

Og jeg også heier!

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg: Vi må bygge ut, ikke kutte og spare

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 12. august 2018 05:20

Sparepolitikken er gambling med folkehelsa, skriver byråd Inga Marte Thorkildsen:

"Vi må bygge ut, ikke kutte og spare.Flere og flere sykehus kutter liggetida etter fødsel, med mål som at 40 prosent av kvinnene skal hjem seks til åtte timer etter fødsel. Pakkeforløp, kalles det. Men ikke alt kan behandles som pakker i et produksjonssystem, aller minst nyfødte babyer. Og hvem skal passe på dem der hjemme? Det er stor mangel på jordmødre. Bare i Oslo mangler vi 50 (!) jordmorstillinger for å gi det tilbudet kvinner har krav på. Kun to av 15 bydeler oppfyller kravene i nasjonale retningslinjer. Det har vi tatt tak i, men det tar tid å rette opp etter årevis med blå kuttpolitikk.

Nyere forskning på hjernen, traumer, tilknytning og omsorgssvikt viser at den viktigste perioden for oss mennesker er de aller første leveårene, inkludert svangerskapet. Det er her innsatsen virkelig må settes inn. I stedet skal det «effektiviseres». Og da kan det bli tøft for mange, som kan føle et press på at de må hjem tidligere enn de egentlig vil og orker. Mange har for eksempel barn hjemme fra før, og trenger sårt en pause. Noen har en vanskelige hjemmesituasjon som ikke så lett oppdages hvis de skal sendes ut så raskt som mulig. Noen trenger mye støtte og hjelp, men tør kanskje ikke å be om det. Og ikke minst: det kan oppstå komplikasjoner hos de nyfødte som ikke oppdages i tide hvis målet er at de skal vekk raskest mulig.

Sparepolitikken er gambling med folkehelsa. Vi må bygge ut, ikke kutte og spare. Alle trenger ikke å være på sykehuset i dagesvis, men nå går det altfor langt! Sats heller på en god svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg - både på sykehusene og i kommunene. Det vinner alle på," sier Inga Marte Thorkildsen.

Gratulerer til russen 2019

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert fredag 10. august 2018 21:07

Tydelige ord fra Ungdomsavsnittet ved Majorstua Politistasjon:

"Gratulerer til russen 2019. Dere har klart å markere dere allerede før siste skoleår har begynt! Det tror jeg må være en ny rekord. Jeg sikter selvfølgelig til medieoppslagene den siste uken, hvor neste års russ drar på partyturer til de greske øyene.

Avisene fokuserer på det negative. Jeg er sikker på at det også er russ på Kos som ikke har vært overstadig beruset, som ikke har slåss eller dopet ned noen. Mørketallene er trolig store når det kommer til antall slåsskamper, skader, trusler og ran. Det som får meg til å grøsse er det avisene ikke skriver noe om. De har skrevet om jenter som blir dopet ned og fått hjelp, men hvor mange har ikke fått hjelp? Hva med dem?

Jeg har tidligere snakket med unge jenter som ikke vil anmelde at de er blitt voldtatt eller utsatt for seksuelle handlinger. Mange er redd for hva foreldrene vil si ettersom de kanskje har vært på en fest de ikke fikk lov til å gå på, eller de har drukket for mye. Vi vet at mørketallene er store. Trolig er mørketallene for hva disse unge jentene er utsatt for på de greske øyene minst like høye.

Så hvorfor drar disse 17/18-åringene på partytur med russebussen et år før de er russ? Hvorfor blir det så mange slåsskamper? I media kan man lese om at de drar på tur for å styrke samholdet innad på bussen og for å markedsføre bussen. Mange av slåsskampene har også handlet om ryktet til bussen. Jeg har flere ganger tidligere vært på oppdrag hvor rivalisering mellom russebusser er grunnen til at det smeller. Ofte er det bagateller som fører til grov vold.

Kjære russ 2019! Jeg forstår at det er kult å ha den feteste bussen. Den bussen alle snakker om og alle de unge jentene vil være med å feste på. Men i det du forlater skolegården for siste gang neste sommer er det ingen som bryr seg om hvilken russebuss du var på. Jeg har aldri blitt spurt om hvilken russebuss jeg var på under et jobbintervju, men jeg har måttet levere politiattest.

Kjære russeforeldre 2020! Kan vi forhindre lignende medieoppslag neste år? Hvor mange av russen 2020 er allerede i gang med å planlegge neste sommers tur til de greske øyene? Det kan være smart og allerede nå sette ned foten for denne turen. Jeg har hørt argumentet om at ettersom disse ungdommene er 18 år, så har ikke foreldrene noe de skulle ha sagt. For det første er mange 17 år og har overhode ikke noe på en partyøy å gjøre. Når man er 18 år er man myndig. Det betyr derimot ikke at foreldrene ikke har noe de skulle ha sagt. Som foreldre har du fortsatt lov til å bry deg. Argumentet "så lenge du bor under mitt tak, følger du mine regler" har med hell vært brukt i mange år.

Jostein, operativ forebygger Majorstuen politistasjon.

Elevorganisasjonen: Nei til videoovervåking av skoleelever

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 18. juli 2018 05:54

Utdanningsetaten har regelverk for videoovervåking i Oslo-skolen ute til høring.

I høringsuttalelsen sier Elevorganisasjonen i Oslo blant annet:

"Elevorganisasjonen har både lokale og nasjonale vedtak som tydelig sier at hverken Oslos eller Norges elever ønsker å bli overvåket i skoletiden, uansett grunn. Bystyrevedtaket forslaget til reglementet er basert på er ingenting Utdanningsetaten kan gjøre noe med, men vi vil gjerne la det være sagt at vi ikke aksepterer at elever skal bli overvåket i skoletiden, og vi mener at det aldri finnes en god nok grunn til å innskrenke elevenes personvern når de er nødt til å være på skolen. Og ingen skal måtte velge mellom å fullføre videregående opplæring, eller bli overvåket i skolehverdagen sin."

Elevorganisasjonen er også opptatt av vaktselskapenes rolle: "I forslaget til retningslinjene slik det står i dag er det mulig for vaktselskapene skolene eventuelt har leid inn å se på elevene i samtid på skoler hvor kameraene er knyttet opp mot et vaktselskap. Vi ser på det som kritikkverdig at disse retningslinjene åpner opp for at opptakene kan sees på av selskapene på en så enkel måte. Vaktselskapene bør ha like strenge regler for innsyn som undervisningsbygg. Å se på opptak i samtid bør ikke skje under noen omstendigheter, for sikre å at uønskede situasjoner ikke skal forekomme, som at sensitiv informasjon om elever kommer på avveie."

Les hele uttalelsen på linken. Hva mener du?