Yngve Carlsson om ungdomskriminalitet: Politiet må ikke ha en for konfronterende holdning i møtet med gjengmiljø

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 20. juni 2018 05:16

Yngve Carlsson med innlegg proppfull av fakta og kunnskap om ungdomskriminalitet:

"Den kraftige og brå endringen i ungdomskriminalitetsbildet i Oslo skaper et veldig press på å finne raske og gode tiltak. Da kan det være en fare for å kaste vrak på tiltak som ikke har fått god nok mulighet til å virke, og at det for raskt introduseres forslag til tiltak som kan virke mot sin hensikt. På dette feltet kan det være en hårfin balansegang om et tiltak virker med eller mot sin hensikt. For eks. kan en politistrategi med bruk av kraftfulle og spisse virkemidler mot lederne slik at de kan fengsles og nøytraliseres, bidra til at et gjengmiljø løser seg opp. Men hvis politiet har en for konfronterende holdning i møtet med gjengmiljø, kan det føre til sympati hos unge i randsonen til en gjeng og føre til at de unge lar seg rekruttere videre inn i gjengen.

En for «hard linje» fra politiet kan også føre til at en mister tillit hos ungdom i og rundt et slikt miljø. Derved risikerer en også å miste informasjonskanaler inn i gjengene noe som er viktig både for å få et bilde av gjengens struktur og aktiviteter, men også for å etterforske konkrete lovbrudd. Derfor er det viktig at det også satses på forebyggende politifolk som er tett på lokale miljøer og som kan bygge tillit – og at politiet ellers er bevisst denne balansegangen. Her har Oslopolitiet tidligere vært gode, og det er viktig å bygge videre på de erfaringer som er gjort.

Det kan være riktig å fengsle sterkt voldelige ungdommer under 18 år som er en åpenbar fare for samfunnet rundt og som bidrar til å lamme det sosiale livet i et lokalsamfunn. Men hvis en generelt senker terskelen for å bruke fengsel overfor unge lovbrytere, er sjansen stor for at de får en god skole i kriminalitet i fengslet, og at de rekrutteres til kriminelle nettverk i fengslet," sa han bl.a. da han holdt innlegg i Oslo Rådhus denne uka.

Les hans innlegg på link nedenfor.

PBL trenger mer enn ny direktør

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert tirsdag 19. juni 2018 14:51

Før Anne Lindboe starter som direktør vil vi fortelle om vår erfaring med hvordan Private Barnehagers Landsforbund møter foreldre, skriver Elin og Anne Skrede.

"Barneombud Anne Lindboe er ansatt som ny direktør i interesseorganisasjonen Private Barnehagers Landsforbund (PBL). Før Lindboe forlater jobben som barneombud ønsker vi å fortelle om vår erfaring med hvordan PBL møter foreldre som oppdager og varsler om at noe er galt i barnehagen.

Høsten 2017 opplevde vi at vår datter ikke trivdes i den kommersielt drevne Risenga barnehage i Asker. Hun var utrygg. Vi engasjerte oss derfor i barnehagens samarbeidsutvalg, og begynte samtidig undersøke den dårlige økonomien til barnehagen. Det vi til slutt fant ut, med god hjelp av Asker og Bærums lokalavis Budstikka, sjokkerte oss og oppleves fortsatt som en urett. Sentralt i fortellingen står også Private Barnehagers Landsforbund.

I januar i år ble det økonomiske tilsynet ved driften av Risenga barnehage ferdigstilt. Rapporten avdekker slik vi ser det uansvarlig og dårlig drift over flere år. Eierne har blant annet tatt 330.000 for mye i husleie gjennom internfakturering, latt barnehagen forfalle og så til slutt solgt bygget og gitt seg selv fortjenesten. Tilbake sitter barna i et utslitt bygg med et prekært vedlikeholdsbehov og en usikker fremtid. Eierne har ikke én eneste gang stilt opp og møtt foreldrene.

Forholdene avdekket i Risenga var så alarmerende at Fylkesmannen i Oslo på eget initiativ igangsatte undersøkelser av de samme eiernes barnehage i Oslo. Tilsynet ved Torshovhagen barnehage endte i et krav om tilbakebetaling av 5,4 millioner kroner, og avdekket at de to eierne både hadde gitt seg selv urimelig høy lønn, millionbonus og belastet barnehagen for privat forbruk som BMW firmabil, besøk på Theatercaféen og spa-behandling. Kombinasjonen av grådighet og et totalt fravær fra den daglige driften vekker naturlig nok sinne og engasjement hos foreldre som stiller på dugnad og legger regningen fra barnehagen inn til forfall på konto hver måned.

En skulle tro det var i PBL sin interesse å rydde useriøse eiere av banen, og bistå foreldre som varsler om kritikkverdige forhold. Vi henvendte oss til PBL med spørsmål rundt driften av Risenga barnehage i Asker allerede våren 2017, men fikk mager respons. PBL var derimot ute umiddelbart etter at vi hadde sendt en bekymringsmelding til Asker kommune og forsvarte eierne av Risenga barnehage både overfor kommunen og i Budstikka. Og det helt uten å undersøke de faktiske forholdene rundt driften. Istedenfor å lytte til og ta foreldre som varsler om økonomisk rot på alvor, ble våre spørsmål aktivt forsøkt avvist. Det ble raskt veldig tydelig for oss som stod midt i varslingssaken at PBL beskyttet juksemakerne, ikke barna," skriver Elin og Anne Skrede blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor, under «les mer.»

Rektor Bjørnholt vgs: Enkelte elever har en årelang erfaring med å mislykkes og har derfor funnet alternative arenaer for å hevde seg

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert tirsdag 19. juni 2018 05:09

Tydelig rektor Else Birgitte Roscher-Nielsen ved Bjørnholt videregående skole i Rådhuset i går:

"Jeg vil si at det er for mange elever i videregående skole i Oslo som er tatt opp i ordinære løp, men uten faglige forutsetninger for å bestå. Vi må sammen utvikle bedre alternativer.

Når vi har elever som starter i videregående skole uten de nødvendige forutsetninger for å lykkes, så setter vi ved Bjørnholt videregående skole inn alt vi har av tiltak for å avhjelpe situasjonen, men ofte er dette ikke tilstrekkelig. Enkelte elever har en årelang erfaring med å mislykkes og har derfor funnet alternative arenaer for å hevde seg. Det er jo slik at alle, både barn, ungdom og voksne, gjerne vil lykkes. På strukturnivå  har vi som samfunn systemer som fører til utestengelse eller manglende mestring når eleven kommer i videregående skole. Da er veien ofte kort til adferdsutfordringer, og for noen, utenforskap og kriminalitet.

Skolen en en arena for opplæring og utdanning, men også for samfunnsbygging. For å bli en godt integrert voksen trenger du et arbeid å gå til. Dersom vi som skole skal lykkes leverer vi unge som får læreplass og kommer inn i arbeidslivet gjennom kontakter som knyttes i praksis, eller som tar høyere utdanning og kommer inn i arbeidslivet gjennom karakterer og sertifisering. Å bli skattebetalerere er vårt endelige mål for eleven. Slik er de sikret trygge og gode liv som en del av et fellesskap og som bidragsytere. Fremtidig borgere som har tillit til at systemet vil dem vel. Dette hindrer kriminalitet og utenforskap," sa hun blant annet under høringen i bystyrets helse- og sosialkomite i går om ungdomskriminalitet, utenforskap og utrygghet.

Les hele hennes innspill på linken nedenfor.

Møte ungdom med rå makt, eller med kunnskap og omsorg?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert torsdag 14. juni 2018 18:23

Cato Brunvand Ellingsen er tydelig:

"Tenk. Tenk at debatten om barn som har det vanskelig, barn og unge som oppfører seg dårlig, av og til skikkelig dårlig, er blitt til en debatt om politi. Til en debatt om fengsel. Tenk at barn og unge som trenger tett tett oppfølging, av og til kanskje en til en oppfølging av høyt kompetente fagfolk, blir gjenstand for en diskusjon om politiet gjør jobben sin. Blir gjenstand for cowboy-politi og sensasjonsmedia (ja, inkludert NRK) som setter premissene for en debatt om svært komplekse problemer. Rå makt, sier den pensjonerte politimannen.

"Forebygging er bra, men når du har passert 14 år og fortsatt ikke har skikket deg, er det ikke det sporet som gjelder lenger, men rå makt. Måten å forebygge dem på, er å sette dem ut av funksjon og sirkulasjon. Det er mulig at jeg fremstår lite akademisk, men jeg vet at det er det som virker» sier den tidligere politimannen Torstein Holand til VG. Det er nesten som om vi kan se for oss journalisten som jubler. Er det rart vi ikke har fått det til? Er det rart at vi ikke har fått det til?

Vi må endre premissene for denne debatten. Nå. Akkurat nå må vi endre premissene. Vi må ikke la oss lede av FrP og cowboy-politi. Vi må bare overse dem. Ignorere dem. Ikke gå inn i debatter som får også oss andre til å si at selvfølgelig skal vi være strenge og tøffe. Som jeg hører politikere jeg stoler på sier nå. Vi må ikke la oss lede til å føre debattene på deres premisser.

Vi skal ikke være tøffe mot de tøffe. Vi skal møte dem med kunnskap, med omsorg, med mennesker. Faen heller. Det er barn. Våre barn. Det er unge. Fremtidens voksne. Tenk. Det er våre folk vi snakker om. Våre barn og unge skal ikke settes ut av sirkulasjon. De fortjener bedre. Vi fortjener bedre.

Tenk at debatten om hvordan vi skal følge opp barn og unge som har det vanskelig er blitt redusert til en debatt om politi og om fengsel," skriver Cato Brunvand Ellingsen.

Kameraovervåking i Oslo-skolen?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 11. juni 2018 05:22

Ungdommens bystyremøte har sendt fram forslag til Oslo bystyre om at det «ikke bør forekomme videoovervåkning i skoletiden ved noen Osloskoler».

I oktober i fjor vedtok bystyret be «byrådet utarbeide retningslinjer for kameraovervåkning i Oslos skoler og barnehager som sikrer barn og unges rett til personvern og retten til et trygt læringsmiljø, og et trygt arbeidsmiljø for ansatte.»

Det skulle være strenge krav til når og hvor kamera kan tillates brukt. Vi skal ikke ha en generell overvåking av skolegårder eller bygninger i skoletiden ut fra et forebyggingsperspektiv, men avgrenses til helt konkrete tilfeller der det er spørsmål om å avdekke alvorlig kriminalitet.

Bystyret vedtok derfor: «Kameraovervåking av elever eller ansatte i skolebygg eller skolegård i skoletiden skal ikke kunne tillates annet enn i spesielle tilfeller for å sikre enkeltpersoner mot alvorlige kriminelle handlinger. Dersom kameraovervåking må benyttes for å ivareta elevers og ansattes sikkerhet, skal dette være tidsbegrenset og etter en risikovurdering i samråd med politiet." Byrådet selv nevner at  «I 2017 ble det åpnet for tidsavgrenset overvåking inne i skolebygget i skoletiden ved én skole hvor det gjentatte ganger har vært ildspåsettelser inne, for å sikre elever og ansattes liv og helse.

Nå ber ungdommens bystyre om at bystyret endre vedtaket.

– Dette er en innskrenkning av personvernet til elevene i Oslo-skolen. Det var et skummelt vedtak som åpnet noen skumle dører. Nå vil vi at bystyret skal snu, sier Edvard Botterli Udnæs, leder av Elevorganisasjonen i Oslo, til Dagsavisen.

Vedtaket er ment å gjøre skolene som har slitt med økt kriminalitet de siste par årene tryggere. Men Udnæs sier verken han eller medelevene kjenner noen trygghet i å bli overvåket.

– Det finnes mange bedre måter å forebygge kriminalitet på. Vi vet ikke en gang om videovervåking er forebyggende. Det vi vet, er at miljøarbeidere er det, sier Udnæs.

Saken ligger i øyeblikket i bystyrets finanskomite, som skal innstille overfor bystyret. Jeg ønsker synspunkter og innspill. Hva mener du?

Byrådet: Barnekonvensjonen skal gjennomsyre alt arbeid og barn har rett til å bli hørt

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 06. juni 2018 05:13

I byrådserklæringen for det rødgrønne byrådet heter det at «Byrådet legger barnekonvensjonen til grunn for sitt arbeid.»  Dette skal gjennomsyre alt byrådet gjør. Det innebærer blant annet barns rett til å bli hørt.

Byrådet vedtok i fjor høst ny instruks for om behandling av søknader om kommunal bolig.

En av bydelene har omtalt det de mener er konsekvensen av den nye instruksen for det saksfeltet: «I omtalen av prioriteringsbestemmelsene til forskriften § 8, presiseres det at barnets beste skal vurderes, og at barnet skal bli hørt. I saksbehandlingen av søknader fra barnefamilier vurderes det hvorvidt det er forhold som må avklares mht. barnas situasjon. Barna blir hørt ved at de foresatte uttaler seg på vegne av barna, og eventuelle andre instanser som har kontakt med barna. Dette kan f.eks. være barneverntjenesten, helsesøster eller skolen.»

Dette er jo mye nybrottsarbeid og jeg har bedt Elisabeth Gording Stang, professor i rettsvitenskap, vurdere om bydelens framstilling er tilstrekkelig for å følge barnekonvensjonens bestemmelser:

«Det er ikke tilstrekkelig å bare vurdere barnets beste. Barnets beste skal 1) utredes og avklares (hva vil være barnets beste), 2) vektlegges som 'et grunnleggende hensyn', jfr. Grunnloven § 104, det vil si veie tyngre enn andre hensyn hvis konflikt mellom barnets beste og andre hensyn, og 3) det skal framgå klart av avgjørelsen at hensynet til barnet er vektlagt på denne måten og redegjøres for hvorfor man eventuelt har valgt en løsning som strider mot barnets beste (dvs peke på hvilke andre særlige viktige hensyn som har 'slått ut' barnets beste i saken. Det skal mye til. Da handler det gjerne om grunnleggende samfunnshensyn, f.eks hensynet til å beskytte andre menneskers grunnleggende rettigheter, eller hensynet til innvandringskontroll).

Barnet skal bli hørt, og kan også høres indirekte, dvs gjennom en 'representant'. Dette kan gjerne være foreldrene, forutsatt at de har forutsetninger for å representere barnets interesser på en god måte (eks at hensynet til barnet ikke strider mot foreldrenes interesser). Barna skal informeres om hva saken gjelder og om de ønsker å uttale seg, eller har noen mening om saken. Det er ikke nok at barnets situasjon er belyst, barnet skal høres/spørres direkte om det saken gjelder og informeres om sin rett til å uttale seg. Det gjelder ingen aldersgrense her, det er nok at barnet har evne til å danne seg en meining.»

Utdanningsforbundet: Oslo-skolen trenger en finansieringsmodell som stimulerer til samarbeid og delingskultur

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert fredag 01. juni 2018 06:35

Utdanningsforbundet er tydelig i sitt syn på Deloittes rapport med evaluering av ressursfordelingsmodellen for videregående skole i Oslo:

"Rapporten vurderer i for liten grad hvilke muligheter andre  fnansieringsmodeller kan gi videregående skoler. Den er i stor grad preget av tro på at konkurranse mellom skoler er nødvendig, og av mistillit til at elevenes læring og utvikling er de reelle drivere for skoleledere og lærere.

Dagens modell medfører at skoler tar imot nye elever langt inn i undervisningsåret. Elever fra svakt søkte skoler søker seg etter skolestart til oversøkte skoler som av økonomiske grunner velger å ta disse elevene inn.  Dette fører til at klasser/grupper «setter seg» senere i skoleåret, noe som påvirker stabilitet og kvalitet i undervisningen både for avgiver - og mottakerskoler. At godt søkte skoler blir overoppfylt medfører også at flere av disse skolene må leie dyre, eksterne lokaler mens svakt søkte skoler har ledig kapasitet. Dette utgjør en unødvendig ekstrakostnad i det totale skolebudsjettet;  budsjettmidler brukes til lokalleie i stedet for til elever og undervisning. Dette er etter vår mening uheldig.

Dagens modell fremmer konkurranse om elevene. Deloitte vurderer dette som positivt. Vi ønsker å peke på at kampen om elevene/pengene gjør at skolene markedsfører seg gjennom kinoreklame og «skrytematriell» og tilsetter omdømmeansvarlige for å «selge» skolen. Det er ikke påvist at disse tiltakene øker kvaliteten i opplæringen eller oppfølgingen av den enkelte elev. I stedet for incentiver til konkurranse skolene mellom bør vi etter vår mening stimulere til samarbeid og delingskultur.

Osloskolen trenger:

- En modell uten stykkprisfinansiering

- En modell hvor incentivene ikke er flest mulig elever inn i hver gruppe

- En modell med årlig tildeling, ikke budsjettjusteringer etter telledatoer

- En modell som tar hensyn til skolens reelle utgifter, særlig lønnskostnader"

Lese hele Utdanningsforbundets uttalelse på linken nedenfor.

Mobbeombud Kjerstin Owren: Elevstemmen i en ytringskultur

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 14. mai 2018 10:11

Mobbeombud Kjerstin Owren:

"To forhold som sikrer elevene rett til både beskyttelse og medvirkning i en ytringskultur: elevenes rett til å uttale seg og voksnes ansvar for formen på vår kritikk.

For det første er elever mindreårige gjennom nesten hele skoleløpet, og under den kriminelle lavalder gjennom en stor del av det. Det sier oss noe om at de har behov for en spesiell beskyttelse, fordi de fortsatt er voksende og i modning. Skolen må møte elevers ytringer med respekt, støtte og forståelse samtidig som de lærer hvordan de bruker ytringsfriheten på en fornuftig måte; med respekt for andre og for lovverk og normal høflighet, men også med meningers mot. Ytringsfrihet betyr ikke at man ikke skal møte motstand på meningene sine, men man skal møte det andre har å si uten latterliggjøring, mistenkeliggjøring og infantilisering. Dette er det vi voksne som må modellere.

Dette bringer meg inn på det andre forholdet: form på kritikk. Et prinsipp for god ytringskultur er å stå i uenighet på en respektfull måte. Selv om innholdet er kritisk, kan formen være vennlig og konstruktiv. Man skal tåle uenighet, men ikke personsjikane eller hets. Når vi vet at elevene er de som er eksperter på eget liv og egen hverdag, må vi ta det på alvor og legge opp til en debatt hvor også barn og unge føler seg hørt uansett om man er enig eller uenig i det de har å si.

Til slutt: Det vi diskuterer i dag påvirker mindreåriges liv og verdighet. Om vi virkelig skal få til endring, må vi slutte å peke på det vi er misfornøyd med og finne årsaker til hvorfor det har blitt slik. I stedet må vi snu: Først bli enige om hvordan vi vil ha det, og deretter jobbe sammen for å se hvordan vi kan få det til. Elevstemmen er vesentlig i denne prosessen, og vi som voksne skal modellere politisk og samfunnsmessig dannelse for å heie dem fram," sa Kjerstin Owren bl.a. på byrådets konferanse om ytringskultur i Osloskolen.

Les hele hennes innlegg nedenfor.

Vaktmesteren - en viktig del av skolemiljøet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 09. mai 2018 05:16

Oslo bystyre har drøftet skolevaktmesterordningen, der SV-byråd Inga Marte Thorkildsen har sagt at konkurranseutsettingen skal avsluttes, og vaktmesterne skal være ansatt på den enkelte skole.

I den sammenheng fortalte jeg en historie fra virkeligheten, fra Oslo-skolen:

Skolen det gjelder har ikke vaktmester på sin skole. De er en del av de skolene som er med i forsøksprosjekt om en vaktmesterpool i regi av firmaet NEAS. Læreren har en elev med epilepsi i klassen sin, og som har lett for å få anfall ved skarpe, blinkende, lys. En dag hun kom på skolen hadde et av lysstoffrørene begynt å blinke. Hun fikk da beskjed om at hun måtte registrere dette i et skjema, og så skulle det komme noen å fikse det. Men det kunne fort ta noen dager.

Læreren spurte da rektor hva hun skulle gjøre. Skulle hun sende eleven med epilepsi hjem til dette var ordnet eller la eleven kanskje få flere anfall enn normalt? Hun ga da beskjed til rektor: Da fikser jeg det heller selv. Rektor var tydelig i sin beskjed: Det har du ikke adgang til. Lærerne har ikke lov til å klatre på stiger o.l., Det ligger ikke i deres instruks. Hvis hun mot formodning skulle falle ned og skade seg var det ikke sikkert hun hadde krav på yrkesskadeerstatning.

Jeg forstår godt at lærerne i Osloskolen drømmer om den gamle og gode vaktmesteren, og derfor må vi få skrotet dette blåruss-opplegg.

Les hva jeg sa i bystyret nedenfor.

"Fritt skolevalg" i Oslo: Høyre og Civita tuller med tall

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 30. april 2018 05:25

Klar beskjed fra Tarjei Helland, byrådssekretær for Inga Marte Thorkildsen:

"Høyre og Civita tuller med tall. Det er rett og slett feil å påstå at 9 av 10 elever får begynne på den videregående skolen de ønsker seg gjennom karakterbasert opptak.

Det er 9 av 10 som kommer inn på det studieprogrammet de ønsker seg - det er noe ganske annet enn ønsket skole. Intaksmeldingen for Oslo viser at det er 69,6% som får innfridd skoleønsket sitt - en tredjedel av elevene kommer altså ikke inn på førstevalget. Viktigere enn dette tallet, er likevel at tallet ikke er særlig relevant og fordekker virkeligheten.

For vi vet at ungdom er smarte og setter opp skoleønsker strategisk etter hvor de kan ha sjanse til å komme inn. Har du 4 i snitt, vet du at det ikke er særlig lurt å ønske deg til Nydalen hvor karaktersnittet på den sist opptatte eleven var over 5.

For gjennomsnittseleven i Oslo er nesten halvparten av de videregående skolene ikke mulig å komme inn på. Vi har skoler i Oslo der nesten samtlige elever gjennomfører og består (93%) og vi har skoler i Oslo der omlag halvparten faller ut (47%).

Man kan godt mene dette er som det skal være. Men man kan ikke kalle det fritt skolevalg. Skolevalget i Oslo er fritt for de med over 5 i karaktersnitt fra ungdomsskolen. For andre er det i varierende grad ufritt og for gjennomsnittseleven ikke fritt i det hele tatt. Bor du for eksempel på vestkanten og har litt dårligere karakterer, har du "friheten" til å "velge mellom " 1 skole, eller en time reisevei."