Barn og Unge

Du har vår fulle støtte, Simon Malkenes! 81 ansatte ved Nydalen videregående skole

Du har vår fulle støtte, Simon Malkenes! 81 ansatte ved Nydalen videregående skole

Tydelig støtte fra de ansatte ved Nydalen Videregående Skole:

"Vi, 81 ansatte ved Nydalen videregående skole, ønsker å uttrykke vår støtte til deg. Vi mener du er blitt behandlet på en uakseptabel måte.

Vi stiller oss bak det budskap du formidlet i Dagsnytt 18 den 5. mars 2018 og anser kritikken du fremsatte mot systemet i Osloskolen som legitim og viktig i offentlig debatt.

Kritikken retter seg mot et system som skaper et dårlig skole- og læringsmiljø for svært mange elever, en segregert osloskole og vanskelige arbeidsforhold for mange av våre kolleger.

Vi kan ikke se at du har krenket eller stigmatisert elevene dine med en virkelighetsbeskrivelse som er kjent også utenfor ditt klasserom. Vi mener du viser vilje og vei til å endre et system som ikke er til det beste for elevene. Det viktigste skolen har, er mennesker som ønsker å gjøre skolen bedre for alle elever.

Den behandlingen du er blitt utsatt for i etterkant av Dagsnytt 18, er sjokkerende og vitner om at Osloskolen har et alvorlig problem med en ledelseskultur som leder til frykt og usikkerhet blant de ansatte. Dette skaper liten endringsvilje og fremmer i hvert fall ikke ansattes vilje og mot til å ytre seg.

Saken startet som systemkritikk mot et urimelig inntakssystem, men har utviklet seg til kun å handle om § 9-A, krenking og læreres ytringsfrihet. Du har gått foran i en svært viktig debatt, og vi tar avstand fra den behandlingen du har fått i ettertid.

Du har vår fulle støtte! Vi oppfordrer også andre skoler til å ytre seg i denne svært viktige saken.

Med vennlig hilsen,

Caroline Løkting Johansen, Britt Eggen, Marit Eikeland, Liv Karlsen, André Trasti, Marit Vogt Braate, Synnøve Pedersen, Kristin Draugedalen, Gunnhild Årdal, Hanne Furunes, Torill Line Kongsrud, Jakob Natvig, Ola Engelien, Linn Mari N. Skjelsbæk, Gullbjørg Ledang, Jens Erik Rindal, Nikolai Auglænd, Odd-Ivar Johansen, Ståle Lyche Nordli, Grethe Bagger Ekrol, Hanne Fredriksen, Erling Brunskow, Harald Eriksen, Anders Syltevik Fladby, Tom Arne Skretteberg, Lise Lotte Svenkerud, Aggie Handberg, Hans Petter Larsen, Hilderid Fossnes, Anders Solbø Lie, Toril Eidsvik, Tobias Jøst, Magne Damm Andersen, Øystein Utsogn, Frederikke Bakke, Synne Vindal, Kari Gulbrandsen, Karoline Angen, Anne Sofie Longva, Anne Eriksen, Nina Rosland, Bente Ormseth Årøen, Knut Fulsebakke, Terje Frøyland, Hanne Hellem Kristiansen, Bente Tosterud, Elisabeth Williamsen Øseth, Andrea Cornelia Falkenhaug, Hilde Østerhus, Heidi Olivia Tisell, Resmije Gjonbalaj, Liv Siri Nøvik, Siri Therese Heide, Tori Selvén Kallerud, Are Ørbeck-Nilsen Bratland, Sara Reitan Jacobsen, Heidi Bjerke, Lise Falsen, Berit Rafoss, Liv Ellen Mikkelsen, Gunn M. Madsen, Halvor Aasen, Gun Siri Stolsmo, Henrik Ueland Seehusen, Johanne Blomdal, Ømer Devrimci, Olav Christian Efskin Løken, Anne M. Berntsen, Tobias Feen Noreng, Agni Fjogstad Nielsen, Anne Mette Leithe, Natasja Nørgaard Weider, Aleksander Eidsvåg, Tone-Britt Handberg, Irene Solberg, Øyvind Gilleberg Stensli, Ragnhild Svorken Malerud, Erik Lyngner, Elisabeth Sommerfeldt, Pål Andreas M. Thorjussen, John Sivert Nybø.

Oslo-skolen: Fire hovedpoenger

Oslo-skolen: Fire hovedpoenger

Vi har de siste par ukene – med god grunn – hatt en opphetet debatt om Oslo-skolen.

I mange år har skolene i Oslo vært avhengige av et godt omdømme for ikke å miste finansiering. Skolene får støtte per elev, og hvis elevene søker seg til andre skoler, taper skolen penger. Dette har skapt incentiver for å legge lokk på problemer og svekket kulturen for å ytre seg fritt. Og  hva gjør vi så?

Åpenhetskultur: Det er klare og urovekkende signaler som viser at vi har et problem med ytringskulturen i Osloskolen. Vi har hørt historier som bekrefter at det er mange i skolen som ikke tørr å bidra til åpen debatt om skoleutvikling. Sånn kan vi ikke ha det. Vi trenger en helt annen åpenhetskultur.

Lederansvar: Vi må få i gang lokale prosesser på samtlige skoler, der både skolens ansatte og elever deltar. Det betyr ikke lokale regler, men at en sammen sikrer at det er et godt klima for at ansatte (og elever) som ønsker det kan ytre seg og delta i den alminnelige samfunnsdebatt. Det påhviler ledere, på skolene og i Utdanningsetaten, et spesielt ansvar. Så må vi selvsagt, som rektor Kjell Ove Hauge på Kuben sier, bruke ytringsvett.

Vi må snakke ærlig om problemer: I Osloskolen er det mye bra. Akkurat som i parforhold, når vi er glad i noen, så er vi nødt til å snakke åpent og ærlig om problemene, og finne fram til gode løsninger sammen. Det er byrådens ansvar, når vi nå får bekreftet at det er mange som kvier seg, både lærere og elever, til å ta grep.

Systemendringer: Vi må gjøre noe med de strukturelle forholdene. Vi må ta debatten om et system som gjør omdømmet til skolene viktigere enn ærlighet. Akkurat nå er dette arbeidet viktigere enn noen gang. Det er ærligheten vi trenger for å forbedre skolen. Det betyr slik jeg ser det bl.a. å avvikle karakteropptak i videregående skole (borgerligheta kaller det «valgfrihet»), gå bort fra stykkprisfinansiering og redusere testregimet.

Hva tenker du om dette?

Du har kollegene i ryggen, Malkenes!

Du har kollegene i ryggen, Malkenes!

30 lærere fra Ulsrud Videregående Skole stiller seg bak Simon Malkenes sin beskrivelse av skolehverdagen, og protesterer mot reaksjonen han har blitt møtt med:

Vi er mange lærere på Ulsrud som har blitt spurt om å uttale oss i media etter at Aftenposten trykket et leserinnlegg angivelig fra elever i klasse 3IDA ved denne skolen, mandag 9. april. Det er mange av oss som foreløpig har svart nei, fordi vi ikke ønsker å uttale oss om hverken elever eller ledelse i media.

Nå ser det derimot ut som om vi nok en gang er nødt til å uttrykke vår støtte til kollega Simon Malkenes. Vi vil understreke at hans poeng om konsekvenser av karakterbasert inntak er en sak Oslo-politikerne må ta tak i. Denne kritikken av systemet ser nå ut til å ha kostet Malkenes dyrt. Saken har skapt debatt og det tyder på at dette er en viktig sak for mange lærere.

Etter Aftenpostens oppdatering rundt leserinnlegget fredag 13. april, står det igjen et inntrykk av en lærer som svikter sine elever og krenker dem offentlig i media.

Vi fastholder at Malkenes’ beskrivelse av en norsktime ved skolen var en situasjonsbeskrivelse det for flere lærere er lett å kjenne seg igjen i, og i våre øyne ingen krenkelse. Det kan se ut som at det er risikabelt å fortelle hvordan ting faktisk kan være i en vanlig skolehverdag, tatt i betrakting den reaksjonen han har fått i etterkant. Sånn kan vi ikke ha det.

Frederic Robert Marchesi, Laura Ryan, Ida Andrine Heggset, Marius Chapman, Emmy Eilertsen, Kaja Rustand Dahl, Kristine Wærnes Andersen, Eivind Høibø, Petter S. Drevland, Birgitte Riisøen Erichsen, Anita Karimzadeh, Svein Halvorsen, Ingunn Bjørnstad, Therese Fagerstrand, Henriette Kværneng Johansen, Kaja Sørli, Marit Dalen, Hella Niebuhr, Merete Skogstad, Janina Zander Merum, Grete Sætaberget, Thore Larsgård, Trond Sæther, Jan Høvik, Vilde I. Salas, Theodor Tinius Tronerud, Nora Rud Jacobsen, Øystein Hageberg, Solveig Andersen, Camilla Olufsen.

Les også fra Ulsrud-lærere: Skoler som taper.

Lederartikkel i Dagsavisen, Dagbladet, Aftenposten, Klassekampen, Dagens Perspektiv, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Morgenbladet

Helsestasjoner: Bydelsvariasjon kan gjøre det utfordrende å tilby likeverdige tjenester

Helsestasjoner: Bydelsvariasjon kan gjøre det utfordrende å tilby likeverdige tjenester

Helseetaten i Oslo kommune gjør opp status for helsestasjonstjenesten i Oslo, og skriver bl.a.:

«Over tid er det blitt flere årsverk til å følge opp målgruppen til helsestasjonstjenesten. Samtidig er det flere barn mellom 0–5 år med innvandrerbakgrunn med antatt større behov enn befolkningen generelt. Det har også blitt flere helsesøsterårsverk per fødte i bydelene.

Likevel varierer det hvor godt bemannet tjenesten er til å følge opp de fødte i tråd med anbefalingene i helsestasjonsprogrammet. Andelen nyfødte med hjemmebesøk av helsesøster har økt, men av ulike årsaker gjennomføres ikke hjemmebesøk for alle i målgruppen. Flere bydeler oppfyller krav til antall faste konsultasjoner, men innholdet i konsultasjonene samsvarer ennå ikke fullt ut med anbefalingene i ny retningslinje.

Variasjon i tilbudet mellom bydeler kan gjøre det utfordrende å tilby likeverdige tjenester." Les hele artikkelen på linken nedenfor.

Hva slags erfaringer og synspunkter har du?

Oslo-barnehagene: Høy kvalitet

Oslo-barnehagene: Høy kvalitet

Nettavisen, som ofte kan forveksles som Fr.Ps hofforgan, har kommet over en foreldreundersøkelse for Oslo-barnehagene. De presenterer resultatet under denne overskriften «Private barnehager knuser de kommunale. 18 av de 20 beste barnehagene er private.»

Men dette blir jo som å sammenligne epler og bananer. Toppen av listen består i all hovedsak av  familiebarnehager og spesialbarnehager (Montessoribhg, Steinerbhg, Naturbhg, Menighetsbhg etc).  Det er jo slik at familiebarnehager – naturlig nok – kun finnes som privat tilbud. Og samme med f.eks. Montessori-barnehagene. Har man Montessori som preferanse er det kun private driftere som kan levere det.

Men viktigst: Det er slett ikke eieformen som er avgjørende for kvalitet. Alder på barnehagen (gamle nedslitte kommunale, vs nyetablerte private), størrelse på barnehagen (små private familiebarnehager, mot f.eks. svært store kommunale ), dimensjonering og organisering av den enkelte avdeling, kompetanse hos ledelse og ansatte m.v. Og slik kunne jeg lagt på mange ting.

Det finnes kjempebra private Oslo-barnehager, og det finnes dårlige private barnehager. Og tilsvarende: Det finnes dårlige kommunale Oslo-barnehager, og det finnes kjempebra kommunale barnehager.

Men det jeg synes er mest interessant med undersøkelsen er: Oslo-barnehagene holder gjennomgående veldig høy kvalitet, både de kommunale og de private. Skalaen går fra 1 til 5, der 1 er dårligst og 5 er best, og gjennomsnittet på alle temaer ligger resultatet godt over 4. De ansatte gjør et flott arbeid, som foreldrene vet å verdsette.

Oslo: Ressursfordelingsmodell for videregående skole – evaluering

Oslo: Ressursfordelingsmodell for videregående skole – evaluering

Deloittes rapport om ressursfordelingsmodellen for Oslos videregående skoler ble presentert på Etterstad videregående skole 4. april.

Oppdraget fra Utdanningsetaten var todelt:

• Evaluering av dagens ressursfordelingsmodell. Denne delen av oppdraget skal utkvittere bystyrevedtaket om evaluering av dagens ressursfordelingsmodell.

• Utredning av ressursfordeling i videregående opplæring med utgangspunkt i evalueringen og byrådets mål i Sak 1/2017 - (byrådets budsjett). Denne delen av oppdraget skal ta utgangspunkt i evalue-ringen, dagens mål for videregående opplæring og føringer fra byrådsplattformen, og vurdere alternative modeller for fordeling av ressurser mellom skolene.

Jeg merker meg at Utdanningsforbundet mener rapporten i stor grad beskriver dagens modell som den mest forutsigbare og mest «rettferdige» fordelingsmodellen.

Deloitte foreslår en endring av det som kalles individbasert tildeling med 40 millioner og en ny faktor til omstillingsmidler lik 16 millioner, altså en omfordeling på 56 millioner av en total tildeling på 1600 millioner. Det vil si en forsiktig justering av dagens modell. Rapporten forsøker i liten grad å finne alternative modeller. Men byråden selv er tydelig: Stykkprisfinansiering skal skrotes.

Alle skolene har fått høringsbrev med høringsfrist 15. mai 2018, men her det selvsagt mange andre som kan komme med kloke innspill. Lærere, foreldre og andre samfunnsinteresserte.Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., eller skriv dine kommentarer nedenfor.

Osloskolen: Stykkprismodellen skal skrotes

Osloskolen: Stykkprismodellen skal skrotes

Gode nyheter i Dagsavisen:

"– Stykkprismodellen er en veldig viktig grunn til at vi har så store skjevheter i Osloskolen, sier SVs skolebyråd Inga Marte Thorkildsen.Snart kan det være slutt på at Oslos videregående skoler får penger per elev.

Oslos videregående skoler får pengene sine gjennom et system som kalles stykkprisfinansiering. Det går ut på at skolene får en pott penger per elev. Uansett hvor store klassene er, hvordan de sosiale forholdene er eller hvor dårlig stand skolebygningen er i. De får en bunke kroner per elev. Dette systemet ivrer byråd Thorkildsen etter å gjøre noe med.

– Hva er problemet med stykkprisfinansiering?

– Det som skjer er at skolene fyller opp klassene til randen. De overbooker, fordi de ikke vil ta noen risiko. Hun mener også systemet gir skolene uforsutsigbar økonomi, og at det gir små muligheter for å kompensere for urettferdige forskjeller. _ Du risikerer at pengene blir viktigere enn hensynet til elevene, sier byråden til Dagsavisen.

BI-studie av Oslo-skolen: Full kontroll

BI-studie av Oslo-skolen: Full kontroll

Bedriftsøkonomisk Institutt (BI) – ved Johan Fromm og Rune J. Sørensen - har på oppdrag fra Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap  gjennomført en studie under overskriften «Osloskolen opp én divisjon – mer tid til læring og oppfølging.» Nå foreligger studien.

Simon Malkenes, selv lektor i Oslo-skolen - er kritisk:

""Osloskolen opp en divisjon» sier i korte trekk at Osloskolen er god, testing er bra, og at skolelederutdanningen på BI er sentral i suksessfortellingen. Rapporten kan plasseres i utdanningsøkonomi/skoleeffektivitet og den forsøker også å forklare hvordan testbasert ansvarliggjøring/regnskapsplikt er riktig og bra.

Men i de utdanningsøkonomiske ligningene som testbasert ansvarliggjøring er bygget på bor det en feilslutning. De fornekter at barn har ulike evner. Fordi utregningene er en ren økonomisk forståelse av sosiale fenomener i klasserommet og kognitive fenomener inne i hodet på den enkelte elev legger de til grunn at alle barn kan lære like mye, uansett og at der ikke er forhold utenfor skolen, i familien, hjemme og lignende som lager ulike forutsetninger for læring hos elevene."

Les hele Malkenes kommentar under "les mer."

Helseutsatte barn og unge

Helseutsatte barn og unge

Med ny folkehelseplan ønsker Oslo kommune å styrke innsatsen for de yngste barna. Det er en klar sammenheng mellom negative barndomsopplevelser og dårligere helse og levekår senere i livet. Ustabil og utrygg familietilknytning, mange belastninger i familien, negative livshendelser og lite sosial støtte er eksempler på faktorer som påvirker barns helse.

I denne artikkelen brukes KOSTRA­-tall om barnevern for å studere forskjeller i utviklingstrekk mellom bydelene i andel helseutsatte barn og unge. Barnevernspopulasjonen regnes som spesielt helse­utsatt.

Andel barn 0–17 år med behov for barneverntjenester har økt i bydelene i Groruddalen, selv om andelen med melding og undersøkelse som førte til tiltak har hatt en betydelig sterkere vekst enn andelen på tiltak i disse bydelene.

Andelen har også økt i Bydel Søndre Nordstrand, der tiltakene ser ut til å ha en viss varighet.

I enkelte sentrums­bydeler derimot har andel på tiltak gått ned: Bydel Sagene, og fra 2010 også i bydelene Grünerløkka og St. Hanshaugen. Utvikling i risikofaktorer for behov for barneverntjenester viser de samme tendensene når vi analyserer risikofaktorene på bydelsnivå over tid.

Les den nyttige artikkelen i Oslo-speilet.

Svanger med tanken

Svanger med tanken

"Det er stor forskjell på å være svanger med et barn og det å være svanger med en tanke om å bli fosterforeldre. Likheten er at begge deler tar rundt ni måneder – fra «unnfangelse» til realitet - og at det er en lykkeperiode der man innstiller seg på en stor og viktig endring i livet. Valget om å bli fosterforeldre vil dessuten utgjøre en stor endring for et barn som trenger et nytt hjem. Rekruttering av gode fosterforeldre er viktigere enn noen gang.

I de siste årene har det vært en økende oppmerksomhet rundt fosterbarn og fosterhjem i mediene. Vi får stadig høre at mange barn venter, og venter lenge, på fosterhjem. Oppfordringer til befolkningen om å bli fosterhjem har blitt mer og mer fremtredende i mediebildet, " skriver Nina Baastad, fagkonsulent ved Fosterhjemstjenesten i Oslos barnevern blant annet.

"Det er også en utfordring å rekruttere de «riktige» fosterhjemmene. Dette har vært en utfordring i flere år til tross for at det nå rekrutteres flere fosterhjem enn noen gang. Selv om vi er målrettet i vårt arbeid, har det vist seg å være krevende å finne fosterhjem til spesielle grupper, slik som ungdom/skolebarn, søsken, barn med funksjonsnedsettelser av både fysisk og psykisk art og barn med ulike behov knyttet til deres minoritetsbakgrunn.

Det er ofte en ubalanse mellom hva de ventende familiene ønsker og kan tilby og barnas behov og karakteristika. Dette er noe av bakgrunnen for at vi kan ha flere anbefalte familier som venter på barn, uten at vi umiddelbart har behov for deres tilbud. I studie fra NOVA nr. 16/13 blir det antydet at det på landsbasis er en gjennomsnittlig ventetid på åtte måneder fra en familie er ferdige på kurs til de blir forespurt om å motta et konkret barn.

Det er viktig å differensiere fosterhjemmene med tanke på deres kvaliteter og motivasjon. Fosterhjemsomsorgen har vært i rivende utvikling de siste ti årene. Vi har i dag en mye større bevissthet om hva som kreves av omsorg og hjelp til et barn med ulike typer belastninger. Vi har også høyere krav til tilrettelegging av praktiske forhold og muligheten for flerspråklig, krysskulturell og religiøs ivaretagelse. Vår kunnskap om hva som kreves av omsorgspersoner for å kunne møte barns ulike utfordringer på en helsefremmende måte, har også skutt fart.

I vårt arbeid med å sikre at kommende fosterforeldre innehar de nødvendige forutsetningene for å påta seg omsorgen for et fosterbarn, gjøres det krevende vurderinger i samråd med dem det gjelder. Det tas beslutninger om familien vil og kan bli fosterforeldre, og eventuelt til hvilket barn. Hvilken hjelp og støtte familien får i etterkant av innflytningen er også av stor betydning," skriver hun blant annet. Les hele artikkelen nedenfor.

Våre små søsken

Våre små søsken

Byråd Inga Marte sier så ofte at hjelpeapparatet skal møte våre innbyggere med spørsmålet «hva er viktigst for deg.» Ja, sånn bør det være, men vi har mye igjen til det blir sånn.

Jeg får veldig mange henvendelser fra foreldre til multifunksjonshemmede eller syke barn. Foreldre som har en særs krevende hverdag, og hvor stort sett hele døgnet går med. De utfører en omsorgsrolle ingen offentlig ansatt kan erstatte. De gjør det med glede. Men de trenger støtte fra fellesskapet. Avlastning, tekniske hjelpemidler, transport, bostøtte og sånt.

Men mange av dem sier de ikke møter en kommune som framstår som medspiller. De må ofte sloss for hver minste ting. Mange opplever at man skal være ressurssterk hvis man trenger bistand fra kommunen. Ha overskudd og kompetanse til å sette seg inn i lover. Være tøff nok til å stå imot urimelige avslag.

Mange må engasjere Ombudet, klage til fylkesmannen eller engasjere advokat. De fleste får medhold, om de har ork til å stå på. Men hvorfor skal vi påføre dem en slik tilleggsbelastning? De har da sannelig mer enn nok å streve med.

Vi har en jobb å gjøre!

Bystyret behandlet i går "handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser 2017 - 2020". Under "les mer" ligger hva jeg da sa.