Barn og Unge

Møte ungdom med rå makt, eller med kunnskap og omsorg?

Møte ungdom med rå makt, eller med kunnskap og omsorg?

Cato Brunvand Ellingsen er tydelig:

"Tenk. Tenk at debatten om barn som har det vanskelig, barn og unge som oppfører seg dårlig, av og til skikkelig dårlig, er blitt til en debatt om politi. Til en debatt om fengsel. Tenk at barn og unge som trenger tett tett oppfølging, av og til kanskje en til en oppfølging av høyt kompetente fagfolk, blir gjenstand for en diskusjon om politiet gjør jobben sin. Blir gjenstand for cowboy-politi og sensasjonsmedia (ja, inkludert NRK) som setter premissene for en debatt om svært komplekse problemer. Rå makt, sier den pensjonerte politimannen.

"Forebygging er bra, men når du har passert 14 år og fortsatt ikke har skikket deg, er det ikke det sporet som gjelder lenger, men rå makt. Måten å forebygge dem på, er å sette dem ut av funksjon og sirkulasjon. Det er mulig at jeg fremstår lite akademisk, men jeg vet at det er det som virker» sier den tidligere politimannen Torstein Holand til VG. Det er nesten som om vi kan se for oss journalisten som jubler. Er det rart vi ikke har fått det til? Er det rart at vi ikke har fått det til?

Vi må endre premissene for denne debatten. Nå. Akkurat nå må vi endre premissene. Vi må ikke la oss lede av FrP og cowboy-politi. Vi må bare overse dem. Ignorere dem. Ikke gå inn i debatter som får også oss andre til å si at selvfølgelig skal vi være strenge og tøffe. Som jeg hører politikere jeg stoler på sier nå. Vi må ikke la oss lede til å føre debattene på deres premisser.

Vi skal ikke være tøffe mot de tøffe. Vi skal møte dem med kunnskap, med omsorg, med mennesker. Faen heller. Det er barn. Våre barn. Det er unge. Fremtidens voksne. Tenk. Det er våre folk vi snakker om. Våre barn og unge skal ikke settes ut av sirkulasjon. De fortjener bedre. Vi fortjener bedre.

Tenk at debatten om hvordan vi skal følge opp barn og unge som har det vanskelig er blitt redusert til en debatt om politi og om fengsel," skriver Cato Brunvand Ellingsen.

Kameraovervåking i Oslo-skolen?

Kameraovervåking i Oslo-skolen?

Ungdommens bystyremøte har sendt fram forslag til Oslo bystyre om at det «ikke bør forekomme videoovervåkning i skoletiden ved noen Osloskoler».

I oktober i fjor vedtok bystyret be «byrådet utarbeide retningslinjer for kameraovervåkning i Oslos skoler og barnehager som sikrer barn og unges rett til personvern og retten til et trygt læringsmiljø, og et trygt arbeidsmiljø for ansatte.»

Det skulle være strenge krav til når og hvor kamera kan tillates brukt. Vi skal ikke ha en generell overvåking av skolegårder eller bygninger i skoletiden ut fra et forebyggingsperspektiv, men avgrenses til helt konkrete tilfeller der det er spørsmål om å avdekke alvorlig kriminalitet.

Bystyret vedtok derfor: «Kameraovervåking av elever eller ansatte i skolebygg eller skolegård i skoletiden skal ikke kunne tillates annet enn i spesielle tilfeller for å sikre enkeltpersoner mot alvorlige kriminelle handlinger. Dersom kameraovervåking må benyttes for å ivareta elevers og ansattes sikkerhet, skal dette være tidsbegrenset og etter en risikovurdering i samråd med politiet." Byrådet selv nevner at  «I 2017 ble det åpnet for tidsavgrenset overvåking inne i skolebygget i skoletiden ved én skole hvor det gjentatte ganger har vært ildspåsettelser inne, for å sikre elever og ansattes liv og helse.

Nå ber ungdommens bystyre om at bystyret endre vedtaket.

– Dette er en innskrenkning av personvernet til elevene i Oslo-skolen. Det var et skummelt vedtak som åpnet noen skumle dører. Nå vil vi at bystyret skal snu, sier Edvard Botterli Udnæs, leder av Elevorganisasjonen i Oslo, til Dagsavisen.

Vedtaket er ment å gjøre skolene som har slitt med økt kriminalitet de siste par årene tryggere. Men Udnæs sier verken han eller medelevene kjenner noen trygghet i å bli overvåket.

– Det finnes mange bedre måter å forebygge kriminalitet på. Vi vet ikke en gang om videovervåking er forebyggende. Det vi vet, er at miljøarbeidere er det, sier Udnæs.

Saken ligger i øyeblikket i bystyrets finanskomite, som skal innstille overfor bystyret. Jeg ønsker synspunkter og innspill. Hva mener du?

Byrådet: Barnekonvensjonen skal gjennomsyre alt arbeid og barn har rett til å bli hørt

Byrådet: Barnekonvensjonen skal gjennomsyre alt arbeid

I byrådserklæringen for det rødgrønne byrådet heter det at «Byrådet legger barnekonvensjonen til grunn for sitt arbeid.»  Dette skal gjennomsyre alt byrådet gjør. Det innebærer blant annet barns rett til å bli hørt.

Byrådet vedtok i fjor høst ny instruks for om behandling av søknader om kommunal bolig.

En av bydelene har omtalt det de mener er konsekvensen av den nye instruksen for det saksfeltet: «I omtalen av prioriteringsbestemmelsene til forskriften § 8, presiseres det at barnets beste skal vurderes, og at barnet skal bli hørt. I saksbehandlingen av søknader fra barnefamilier vurderes det hvorvidt det er forhold som må avklares mht. barnas situasjon. Barna blir hørt ved at de foresatte uttaler seg på vegne av barna, og eventuelle andre instanser som har kontakt med barna. Dette kan f.eks. være barneverntjenesten, helsesøster eller skolen.»

Dette er jo mye nybrottsarbeid og jeg har bedt Elisabeth Gording Stang, professor i rettsvitenskap, vurdere om bydelens framstilling er tilstrekkelig for å følge barnekonvensjonens bestemmelser:

«Det er ikke tilstrekkelig å bare vurdere barnets beste. Barnets beste skal 1) utredes og avklares (hva vil være barnets beste), 2) vektlegges som 'et grunnleggende hensyn', jfr. Grunnloven § 104, det vil si veie tyngre enn andre hensyn hvis konflikt mellom barnets beste og andre hensyn, og 3) det skal framgå klart av avgjørelsen at hensynet til barnet er vektlagt på denne måten og redegjøres for hvorfor man eventuelt har valgt en løsning som strider mot barnets beste (dvs peke på hvilke andre særlige viktige hensyn som har 'slått ut' barnets beste i saken. Det skal mye til. Da handler det gjerne om grunnleggende samfunnshensyn, f.eks hensynet til å beskytte andre menneskers grunnleggende rettigheter, eller hensynet til innvandringskontroll).

Barnet skal bli hørt, og kan også høres indirekte, dvs gjennom en 'representant'. Dette kan gjerne være foreldrene, forutsatt at de har forutsetninger for å representere barnets interesser på en god måte (eks at hensynet til barnet ikke strider mot foreldrenes interesser). Barna skal informeres om hva saken gjelder og om de ønsker å uttale seg, eller har noen mening om saken. Det er ikke nok at barnets situasjon er belyst, barnet skal høres/spørres direkte om det saken gjelder og informeres om sin rett til å uttale seg. Det gjelder ingen aldersgrense her, det er nok at barnet har evne til å danne seg en meining.»

Utdanningsforbundet: Oslo-skolen trenger en finansieringsmodell som stimulerer til samarbeid og delingskultur

Utdanningsforbundet: Oslo-skolen trenger finansieringsmodell som stimulerer til samarbeid og delingskultur

Utdanningsforbundet er tydelig i sitt syn på Deloittes rapport med evaluering av ressursfordelingsmodellen for videregående skole i Oslo:

"Rapporten vurderer i for liten grad hvilke muligheter andre  fnansieringsmodeller kan gi videregående skoler. Den er i stor grad preget av tro på at konkurranse mellom skoler er nødvendig, og av mistillit til at elevenes læring og utvikling er de reelle drivere for skoleledere og lærere.

Dagens modell medfører at skoler tar imot nye elever langt inn i undervisningsåret. Elever fra svakt søkte skoler søker seg etter skolestart til oversøkte skoler som av økonomiske grunner velger å ta disse elevene inn.  Dette fører til at klasser/grupper «setter seg» senere i skoleåret, noe som påvirker stabilitet og kvalitet i undervisningen både for avgiver - og mottakerskoler. At godt søkte skoler blir overoppfylt medfører også at flere av disse skolene må leie dyre, eksterne lokaler mens svakt søkte skoler har ledig kapasitet. Dette utgjør en unødvendig ekstrakostnad i det totale skolebudsjettet;  budsjettmidler brukes til lokalleie i stedet for til elever og undervisning. Dette er etter vår mening uheldig.

Dagens modell fremmer konkurranse om elevene. Deloitte vurderer dette som positivt. Vi ønsker å peke på at kampen om elevene/pengene gjør at skolene markedsfører seg gjennom kinoreklame og «skrytematriell» og tilsetter omdømmeansvarlige for å «selge» skolen. Det er ikke påvist at disse tiltakene øker kvaliteten i opplæringen eller oppfølgingen av den enkelte elev. I stedet for incentiver til konkurranse skolene mellom bør vi etter vår mening stimulere til samarbeid og delingskultur.

Osloskolen trenger:

- En modell uten stykkprisfinansiering

- En modell hvor incentivene ikke er flest mulig elever inn i hver gruppe

- En modell med årlig tildeling, ikke budsjettjusteringer etter telledatoer

- En modell som tar hensyn til skolens reelle utgifter, særlig lønnskostnader"

Lese hele Utdanningsforbundets uttalelse på linken nedenfor.

Mobbeombud Kjerstin Owren: Elevstemmen i en ytringskultur

Mobbeombud Kjerstin Owren: Elevstemmen i en ytringskultur

Mobbeombud Kjerstin Owren:

"To forhold som sikrer elevene rett til både beskyttelse og medvirkning i en ytringskultur: elevenes rett til å uttale seg og voksnes ansvar for formen på vår kritikk.

For det første er elever mindreårige gjennom nesten hele skoleløpet, og under den kriminelle lavalder gjennom en stor del av det. Det sier oss noe om at de har behov for en spesiell beskyttelse, fordi de fortsatt er voksende og i modning. Skolen må møte elevers ytringer med respekt, støtte og forståelse samtidig som de lærer hvordan de bruker ytringsfriheten på en fornuftig måte; med respekt for andre og for lovverk og normal høflighet, men også med meningers mot. Ytringsfrihet betyr ikke at man ikke skal møte motstand på meningene sine, men man skal møte det andre har å si uten latterliggjøring, mistenkeliggjøring og infantilisering. Dette er det vi voksne som må modellere.

Dette bringer meg inn på det andre forholdet: form på kritikk. Et prinsipp for god ytringskultur er å stå i uenighet på en respektfull måte. Selv om innholdet er kritisk, kan formen være vennlig og konstruktiv. Man skal tåle uenighet, men ikke personsjikane eller hets. Når vi vet at elevene er de som er eksperter på eget liv og egen hverdag, må vi ta det på alvor og legge opp til en debatt hvor også barn og unge føler seg hørt uansett om man er enig eller uenig i det de har å si.

Til slutt: Det vi diskuterer i dag påvirker mindreåriges liv og verdighet. Om vi virkelig skal få til endring, må vi slutte å peke på det vi er misfornøyd med og finne årsaker til hvorfor det har blitt slik. I stedet må vi snu: Først bli enige om hvordan vi vil ha det, og deretter jobbe sammen for å se hvordan vi kan få det til. Elevstemmen er vesentlig i denne prosessen, og vi som voksne skal modellere politisk og samfunnsmessig dannelse for å heie dem fram," sa Kjerstin Owren bl.a. på byrådets konferanse om ytringskultur i Osloskolen.

Les hele hennes innlegg nedenfor.

Vaktmesteren - en viktig del av skolemiljøet

Vaktmesteren - en viktig del av skolemiljøet

Oslo bystyre har drøftet skolevaktmesterordningen, der SV-byråd Inga Marte Thorkildsen har sagt at konkurranseutsettingen skal avsluttes, og vaktmesterne skal være ansatt på den enkelte skole.

I den sammenheng fortalte jeg en historie fra virkeligheten, fra Oslo-skolen:

Skolen det gjelder har ikke vaktmester på sin skole. De er en del av de skolene som er med i forsøksprosjekt om en vaktmesterpool i regi av firmaet NEAS. Læreren har en elev med epilepsi i klassen sin, og som har lett for å få anfall ved skarpe, blinkende, lys. En dag hun kom på skolen hadde et av lysstoffrørene begynt å blinke. Hun fikk da beskjed om at hun måtte registrere dette i et skjema, og så skulle det komme noen å fikse det. Men det kunne fort ta noen dager.

Læreren spurte da rektor hva hun skulle gjøre. Skulle hun sende eleven med epilepsi hjem til dette var ordnet eller la eleven kanskje få flere anfall enn normalt? Hun ga da beskjed til rektor: Da fikser jeg det heller selv. Rektor var tydelig i sin beskjed: Det har du ikke adgang til. Lærerne har ikke lov til å klatre på stiger o.l., Det ligger ikke i deres instruks. Hvis hun mot formodning skulle falle ned og skade seg var det ikke sikkert hun hadde krav på yrkesskadeerstatning.

Jeg forstår godt at lærerne i Osloskolen drømmer om den gamle og gode vaktmesteren, og derfor må vi få skrotet dette blåruss-opplegg.

Les hva jeg sa i bystyret nedenfor.

"Fritt skolevalg" i Oslo: Høyre og Civita tuller med tall

"Fritt skolevalg" i Oslo: Høyre og Civita tuller med tall

Klar beskjed fra Tarjei Helland, byrådssekretær for Inga Marte Thorkildsen:

"Høyre og Civita tuller med tall. Det er rett og slett feil å påstå at 9 av 10 elever får begynne på den videregående skolen de ønsker seg gjennom karakterbasert opptak.

Det er 9 av 10 som kommer inn på det studieprogrammet de ønsker seg - det er noe ganske annet enn ønsket skole. Intaksmeldingen for Oslo viser at det er 69,6% som får innfridd skoleønsket sitt - en tredjedel av elevene kommer altså ikke inn på førstevalget. Viktigere enn dette tallet, er likevel at tallet ikke er særlig relevant og fordekker virkeligheten.

For vi vet at ungdom er smarte og setter opp skoleønsker strategisk etter hvor de kan ha sjanse til å komme inn. Har du 4 i snitt, vet du at det ikke er særlig lurt å ønske deg til Nydalen hvor karaktersnittet på den sist opptatte eleven var over 5.

For gjennomsnittseleven i Oslo er nesten halvparten av de videregående skolene ikke mulig å komme inn på. Vi har skoler i Oslo der nesten samtlige elever gjennomfører og består (93%) og vi har skoler i Oslo der omlag halvparten faller ut (47%).

Man kan godt mene dette er som det skal være. Men man kan ikke kalle det fritt skolevalg. Skolevalget i Oslo er fritt for de med over 5 i karaktersnitt fra ungdomsskolen. For andre er det i varierende grad ufritt og for gjennomsnittseleven ikke fritt i det hele tatt. Bor du for eksempel på vestkanten og har litt dårligere karakterer, har du "friheten" til å "velge mellom " 1 skole, eller en time reisevei."

Du har vår fulle støtte, Simon Malkenes! 81 ansatte ved Nydalen videregående skole

Du har vår fulle støtte, Simon Malkenes! 81 ansatte ved Nydalen videregående skole

Tydelig støtte fra de ansatte ved Nydalen Videregående Skole:

"Vi, 81 ansatte ved Nydalen videregående skole, ønsker å uttrykke vår støtte til deg. Vi mener du er blitt behandlet på en uakseptabel måte.

Vi stiller oss bak det budskap du formidlet i Dagsnytt 18 den 5. mars 2018 og anser kritikken du fremsatte mot systemet i Osloskolen som legitim og viktig i offentlig debatt.

Kritikken retter seg mot et system som skaper et dårlig skole- og læringsmiljø for svært mange elever, en segregert osloskole og vanskelige arbeidsforhold for mange av våre kolleger.

Vi kan ikke se at du har krenket eller stigmatisert elevene dine med en virkelighetsbeskrivelse som er kjent også utenfor ditt klasserom. Vi mener du viser vilje og vei til å endre et system som ikke er til det beste for elevene. Det viktigste skolen har, er mennesker som ønsker å gjøre skolen bedre for alle elever.

Den behandlingen du er blitt utsatt for i etterkant av Dagsnytt 18, er sjokkerende og vitner om at Osloskolen har et alvorlig problem med en ledelseskultur som leder til frykt og usikkerhet blant de ansatte. Dette skaper liten endringsvilje og fremmer i hvert fall ikke ansattes vilje og mot til å ytre seg.

Saken startet som systemkritikk mot et urimelig inntakssystem, men har utviklet seg til kun å handle om § 9-A, krenking og læreres ytringsfrihet. Du har gått foran i en svært viktig debatt, og vi tar avstand fra den behandlingen du har fått i ettertid.

Du har vår fulle støtte! Vi oppfordrer også andre skoler til å ytre seg i denne svært viktige saken.

Med vennlig hilsen,

Caroline Løkting Johansen, Britt Eggen, Marit Eikeland, Liv Karlsen, André Trasti, Marit Vogt Braate, Synnøve Pedersen, Kristin Draugedalen, Gunnhild Årdal, Hanne Furunes, Torill Line Kongsrud, Jakob Natvig, Ola Engelien, Linn Mari N. Skjelsbæk, Gullbjørg Ledang, Jens Erik Rindal, Nikolai Auglænd, Odd-Ivar Johansen, Ståle Lyche Nordli, Grethe Bagger Ekrol, Hanne Fredriksen, Erling Brunskow, Harald Eriksen, Anders Syltevik Fladby, Tom Arne Skretteberg, Lise Lotte Svenkerud, Aggie Handberg, Hans Petter Larsen, Hilderid Fossnes, Anders Solbø Lie, Toril Eidsvik, Tobias Jøst, Magne Damm Andersen, Øystein Utsogn, Frederikke Bakke, Synne Vindal, Kari Gulbrandsen, Karoline Angen, Anne Sofie Longva, Anne Eriksen, Nina Rosland, Bente Ormseth Årøen, Knut Fulsebakke, Terje Frøyland, Hanne Hellem Kristiansen, Bente Tosterud, Elisabeth Williamsen Øseth, Andrea Cornelia Falkenhaug, Hilde Østerhus, Heidi Olivia Tisell, Resmije Gjonbalaj, Liv Siri Nøvik, Siri Therese Heide, Tori Selvén Kallerud, Are Ørbeck-Nilsen Bratland, Sara Reitan Jacobsen, Heidi Bjerke, Lise Falsen, Berit Rafoss, Liv Ellen Mikkelsen, Gunn M. Madsen, Halvor Aasen, Gun Siri Stolsmo, Henrik Ueland Seehusen, Johanne Blomdal, Ømer Devrimci, Olav Christian Efskin Løken, Anne M. Berntsen, Tobias Feen Noreng, Agni Fjogstad Nielsen, Anne Mette Leithe, Natasja Nørgaard Weider, Aleksander Eidsvåg, Tone-Britt Handberg, Irene Solberg, Øyvind Gilleberg Stensli, Ragnhild Svorken Malerud, Erik Lyngner, Elisabeth Sommerfeldt, Pål Andreas M. Thorjussen, John Sivert Nybø.

Oslo-skolen: Fire hovedpoenger

Oslo-skolen: Fire hovedpoenger

Vi har de siste par ukene – med god grunn – hatt en opphetet debatt om Oslo-skolen.

I mange år har skolene i Oslo vært avhengige av et godt omdømme for ikke å miste finansiering. Skolene får støtte per elev, og hvis elevene søker seg til andre skoler, taper skolen penger. Dette har skapt incentiver for å legge lokk på problemer og svekket kulturen for å ytre seg fritt. Og  hva gjør vi så?

Åpenhetskultur: Det er klare og urovekkende signaler som viser at vi har et problem med ytringskulturen i Osloskolen. Vi har hørt historier som bekrefter at det er mange i skolen som ikke tørr å bidra til åpen debatt om skoleutvikling. Sånn kan vi ikke ha det. Vi trenger en helt annen åpenhetskultur.

Lederansvar: Vi må få i gang lokale prosesser på samtlige skoler, der både skolens ansatte og elever deltar. Det betyr ikke lokale regler, men at en sammen sikrer at det er et godt klima for at ansatte (og elever) som ønsker det kan ytre seg og delta i den alminnelige samfunnsdebatt. Det påhviler ledere, på skolene og i Utdanningsetaten, et spesielt ansvar. Så må vi selvsagt, som rektor Kjell Ove Hauge på Kuben sier, bruke ytringsvett.

Vi må snakke ærlig om problemer: I Osloskolen er det mye bra. Akkurat som i parforhold, når vi er glad i noen, så er vi nødt til å snakke åpent og ærlig om problemene, og finne fram til gode løsninger sammen. Det er byrådens ansvar, når vi nå får bekreftet at det er mange som kvier seg, både lærere og elever, til å ta grep.

Systemendringer: Vi må gjøre noe med de strukturelle forholdene. Vi må ta debatten om et system som gjør omdømmet til skolene viktigere enn ærlighet. Akkurat nå er dette arbeidet viktigere enn noen gang. Det er ærligheten vi trenger for å forbedre skolen. Det betyr slik jeg ser det bl.a. å avvikle karakteropptak i videregående skole (borgerligheta kaller det «valgfrihet»), gå bort fra stykkprisfinansiering og redusere testregimet.

Hva tenker du om dette?

Du har kollegene i ryggen, Malkenes!

Du har kollegene i ryggen, Malkenes!

30 lærere fra Ulsrud Videregående Skole stiller seg bak Simon Malkenes sin beskrivelse av skolehverdagen, og protesterer mot reaksjonen han har blitt møtt med:

Vi er mange lærere på Ulsrud som har blitt spurt om å uttale oss i media etter at Aftenposten trykket et leserinnlegg angivelig fra elever i klasse 3IDA ved denne skolen, mandag 9. april. Det er mange av oss som foreløpig har svart nei, fordi vi ikke ønsker å uttale oss om hverken elever eller ledelse i media.

Nå ser det derimot ut som om vi nok en gang er nødt til å uttrykke vår støtte til kollega Simon Malkenes. Vi vil understreke at hans poeng om konsekvenser av karakterbasert inntak er en sak Oslo-politikerne må ta tak i. Denne kritikken av systemet ser nå ut til å ha kostet Malkenes dyrt. Saken har skapt debatt og det tyder på at dette er en viktig sak for mange lærere.

Etter Aftenpostens oppdatering rundt leserinnlegget fredag 13. april, står det igjen et inntrykk av en lærer som svikter sine elever og krenker dem offentlig i media.

Vi fastholder at Malkenes’ beskrivelse av en norsktime ved skolen var en situasjonsbeskrivelse det for flere lærere er lett å kjenne seg igjen i, og i våre øyne ingen krenkelse. Det kan se ut som at det er risikabelt å fortelle hvordan ting faktisk kan være i en vanlig skolehverdag, tatt i betrakting den reaksjonen han har fått i etterkant. Sånn kan vi ikke ha det.

Frederic Robert Marchesi, Laura Ryan, Ida Andrine Heggset, Marius Chapman, Emmy Eilertsen, Kaja Rustand Dahl, Kristine Wærnes Andersen, Eivind Høibø, Petter S. Drevland, Birgitte Riisøen Erichsen, Anita Karimzadeh, Svein Halvorsen, Ingunn Bjørnstad, Therese Fagerstrand, Henriette Kværneng Johansen, Kaja Sørli, Marit Dalen, Hella Niebuhr, Merete Skogstad, Janina Zander Merum, Grete Sætaberget, Thore Larsgård, Trond Sæther, Jan Høvik, Vilde I. Salas, Theodor Tinius Tronerud, Nora Rud Jacobsen, Øystein Hageberg, Solveig Andersen, Camilla Olufsen.

Les også fra Ulsrud-lærere: Skoler som taper.

Lederartikkel i Dagsavisen, Dagbladet, Aftenposten, Klassekampen, Dagens Perspektiv, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Morgenbladet

Helsestasjoner: Bydelsvariasjon kan gjøre det utfordrende å tilby likeverdige tjenester

Helsestasjoner: Bydelsvariasjon kan gjøre det utfordrende å tilby likeverdige tjenester

Helseetaten i Oslo kommune gjør opp status for helsestasjonstjenesten i Oslo, og skriver bl.a.:

«Over tid er det blitt flere årsverk til å følge opp målgruppen til helsestasjonstjenesten. Samtidig er det flere barn mellom 0–5 år med innvandrerbakgrunn med antatt større behov enn befolkningen generelt. Det har også blitt flere helsesøsterårsverk per fødte i bydelene.

Likevel varierer det hvor godt bemannet tjenesten er til å følge opp de fødte i tråd med anbefalingene i helsestasjonsprogrammet. Andelen nyfødte med hjemmebesøk av helsesøster har økt, men av ulike årsaker gjennomføres ikke hjemmebesøk for alle i målgruppen. Flere bydeler oppfyller krav til antall faste konsultasjoner, men innholdet i konsultasjonene samsvarer ennå ikke fullt ut med anbefalingene i ny retningslinje.

Variasjon i tilbudet mellom bydeler kan gjøre det utfordrende å tilby likeverdige tjenester." Les hele artikkelen på linken nedenfor.

Hva slags erfaringer og synspunkter har du?