Barn og Unge

Oslo-barnehagene: Høy kvalitet

Oslo-barnehagene: Høy kvalitet

Nettavisen, som ofte kan forveksles som Fr.Ps hofforgan, har kommet over en foreldreundersøkelse for Oslo-barnehagene. De presenterer resultatet under denne overskriften «Private barnehager knuser de kommunale. 18 av de 20 beste barnehagene er private.»

Men dette blir jo som å sammenligne epler og bananer. Toppen av listen består i all hovedsak av  familiebarnehager og spesialbarnehager (Montessoribhg, Steinerbhg, Naturbhg, Menighetsbhg etc).  Det er jo slik at familiebarnehager – naturlig nok – kun finnes som privat tilbud. Og samme med f.eks. Montessori-barnehagene. Har man Montessori som preferanse er det kun private driftere som kan levere det.

Men viktigst: Det er slett ikke eieformen som er avgjørende for kvalitet. Alder på barnehagen (gamle nedslitte kommunale, vs nyetablerte private), størrelse på barnehagen (små private familiebarnehager, mot f.eks. svært store kommunale ), dimensjonering og organisering av den enkelte avdeling, kompetanse hos ledelse og ansatte m.v. Og slik kunne jeg lagt på mange ting.

Det finnes kjempebra private Oslo-barnehager, og det finnes dårlige private barnehager. Og tilsvarende: Det finnes dårlige kommunale Oslo-barnehager, og det finnes kjempebra kommunale barnehager.

Men det jeg synes er mest interessant med undersøkelsen er: Oslo-barnehagene holder gjennomgående veldig høy kvalitet, både de kommunale og de private. Skalaen går fra 1 til 5, der 1 er dårligst og 5 er best, og gjennomsnittet på alle temaer ligger resultatet godt over 4. De ansatte gjør et flott arbeid, som foreldrene vet å verdsette.

Oslo: Ressursfordelingsmodell for videregående skole – evaluering

Oslo: Ressursfordelingsmodell for videregående skole – evaluering

Deloittes rapport om ressursfordelingsmodellen for Oslos videregående skoler ble presentert på Etterstad videregående skole 4. april.

Oppdraget fra Utdanningsetaten var todelt:

• Evaluering av dagens ressursfordelingsmodell. Denne delen av oppdraget skal utkvittere bystyrevedtaket om evaluering av dagens ressursfordelingsmodell.

• Utredning av ressursfordeling i videregående opplæring med utgangspunkt i evalueringen og byrådets mål i Sak 1/2017 - (byrådets budsjett). Denne delen av oppdraget skal ta utgangspunkt i evalue-ringen, dagens mål for videregående opplæring og føringer fra byrådsplattformen, og vurdere alternative modeller for fordeling av ressurser mellom skolene.

Jeg merker meg at Utdanningsforbundet mener rapporten i stor grad beskriver dagens modell som den mest forutsigbare og mest «rettferdige» fordelingsmodellen.

Deloitte foreslår en endring av det som kalles individbasert tildeling med 40 millioner og en ny faktor til omstillingsmidler lik 16 millioner, altså en omfordeling på 56 millioner av en total tildeling på 1600 millioner. Det vil si en forsiktig justering av dagens modell. Rapporten forsøker i liten grad å finne alternative modeller. Men byråden selv er tydelig: Stykkprisfinansiering skal skrotes.

Alle skolene har fått høringsbrev med høringsfrist 15. mai 2018, men her det selvsagt mange andre som kan komme med kloke innspill. Lærere, foreldre og andre samfunnsinteresserte.Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., eller skriv dine kommentarer nedenfor.

Osloskolen: Stykkprismodellen skal skrotes

Osloskolen: Stykkprismodellen skal skrotes

Gode nyheter i Dagsavisen:

"– Stykkprismodellen er en veldig viktig grunn til at vi har så store skjevheter i Osloskolen, sier SVs skolebyråd Inga Marte Thorkildsen.Snart kan det være slutt på at Oslos videregående skoler får penger per elev.

Oslos videregående skoler får pengene sine gjennom et system som kalles stykkprisfinansiering. Det går ut på at skolene får en pott penger per elev. Uansett hvor store klassene er, hvordan de sosiale forholdene er eller hvor dårlig stand skolebygningen er i. De får en bunke kroner per elev. Dette systemet ivrer byråd Thorkildsen etter å gjøre noe med.

– Hva er problemet med stykkprisfinansiering?

– Det som skjer er at skolene fyller opp klassene til randen. De overbooker, fordi de ikke vil ta noen risiko. Hun mener også systemet gir skolene uforsutsigbar økonomi, og at det gir små muligheter for å kompensere for urettferdige forskjeller. _ Du risikerer at pengene blir viktigere enn hensynet til elevene, sier byråden til Dagsavisen.

BI-studie av Oslo-skolen: Full kontroll

BI-studie av Oslo-skolen: Full kontroll

Bedriftsøkonomisk Institutt (BI) – ved Johan Fromm og Rune J. Sørensen - har på oppdrag fra Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap  gjennomført en studie under overskriften «Osloskolen opp én divisjon – mer tid til læring og oppfølging.» Nå foreligger studien.

Simon Malkenes, selv lektor i Oslo-skolen - er kritisk:

""Osloskolen opp en divisjon» sier i korte trekk at Osloskolen er god, testing er bra, og at skolelederutdanningen på BI er sentral i suksessfortellingen. Rapporten kan plasseres i utdanningsøkonomi/skoleeffektivitet og den forsøker også å forklare hvordan testbasert ansvarliggjøring/regnskapsplikt er riktig og bra.

Men i de utdanningsøkonomiske ligningene som testbasert ansvarliggjøring er bygget på bor det en feilslutning. De fornekter at barn har ulike evner. Fordi utregningene er en ren økonomisk forståelse av sosiale fenomener i klasserommet og kognitive fenomener inne i hodet på den enkelte elev legger de til grunn at alle barn kan lære like mye, uansett og at der ikke er forhold utenfor skolen, i familien, hjemme og lignende som lager ulike forutsetninger for læring hos elevene."

Les hele Malkenes kommentar under "les mer."

Helseutsatte barn og unge

Helseutsatte barn og unge

Med ny folkehelseplan ønsker Oslo kommune å styrke innsatsen for de yngste barna. Det er en klar sammenheng mellom negative barndomsopplevelser og dårligere helse og levekår senere i livet. Ustabil og utrygg familietilknytning, mange belastninger i familien, negative livshendelser og lite sosial støtte er eksempler på faktorer som påvirker barns helse.

I denne artikkelen brukes KOSTRA­-tall om barnevern for å studere forskjeller i utviklingstrekk mellom bydelene i andel helseutsatte barn og unge. Barnevernspopulasjonen regnes som spesielt helse­utsatt.

Andel barn 0–17 år med behov for barneverntjenester har økt i bydelene i Groruddalen, selv om andelen med melding og undersøkelse som førte til tiltak har hatt en betydelig sterkere vekst enn andelen på tiltak i disse bydelene.

Andelen har også økt i Bydel Søndre Nordstrand, der tiltakene ser ut til å ha en viss varighet.

I enkelte sentrums­bydeler derimot har andel på tiltak gått ned: Bydel Sagene, og fra 2010 også i bydelene Grünerløkka og St. Hanshaugen. Utvikling i risikofaktorer for behov for barneverntjenester viser de samme tendensene når vi analyserer risikofaktorene på bydelsnivå over tid.

Les den nyttige artikkelen i Oslo-speilet.

Svanger med tanken

Svanger med tanken

"Det er stor forskjell på å være svanger med et barn og det å være svanger med en tanke om å bli fosterforeldre. Likheten er at begge deler tar rundt ni måneder – fra «unnfangelse» til realitet - og at det er en lykkeperiode der man innstiller seg på en stor og viktig endring i livet. Valget om å bli fosterforeldre vil dessuten utgjøre en stor endring for et barn som trenger et nytt hjem. Rekruttering av gode fosterforeldre er viktigere enn noen gang.

I de siste årene har det vært en økende oppmerksomhet rundt fosterbarn og fosterhjem i mediene. Vi får stadig høre at mange barn venter, og venter lenge, på fosterhjem. Oppfordringer til befolkningen om å bli fosterhjem har blitt mer og mer fremtredende i mediebildet, " skriver Nina Baastad, fagkonsulent ved Fosterhjemstjenesten i Oslos barnevern blant annet.

"Det er også en utfordring å rekruttere de «riktige» fosterhjemmene. Dette har vært en utfordring i flere år til tross for at det nå rekrutteres flere fosterhjem enn noen gang. Selv om vi er målrettet i vårt arbeid, har det vist seg å være krevende å finne fosterhjem til spesielle grupper, slik som ungdom/skolebarn, søsken, barn med funksjonsnedsettelser av både fysisk og psykisk art og barn med ulike behov knyttet til deres minoritetsbakgrunn.

Det er ofte en ubalanse mellom hva de ventende familiene ønsker og kan tilby og barnas behov og karakteristika. Dette er noe av bakgrunnen for at vi kan ha flere anbefalte familier som venter på barn, uten at vi umiddelbart har behov for deres tilbud. I studie fra NOVA nr. 16/13 blir det antydet at det på landsbasis er en gjennomsnittlig ventetid på åtte måneder fra en familie er ferdige på kurs til de blir forespurt om å motta et konkret barn.

Det er viktig å differensiere fosterhjemmene med tanke på deres kvaliteter og motivasjon. Fosterhjemsomsorgen har vært i rivende utvikling de siste ti årene. Vi har i dag en mye større bevissthet om hva som kreves av omsorg og hjelp til et barn med ulike typer belastninger. Vi har også høyere krav til tilrettelegging av praktiske forhold og muligheten for flerspråklig, krysskulturell og religiøs ivaretagelse. Vår kunnskap om hva som kreves av omsorgspersoner for å kunne møte barns ulike utfordringer på en helsefremmende måte, har også skutt fart.

I vårt arbeid med å sikre at kommende fosterforeldre innehar de nødvendige forutsetningene for å påta seg omsorgen for et fosterbarn, gjøres det krevende vurderinger i samråd med dem det gjelder. Det tas beslutninger om familien vil og kan bli fosterforeldre, og eventuelt til hvilket barn. Hvilken hjelp og støtte familien får i etterkant av innflytningen er også av stor betydning," skriver hun blant annet. Les hele artikkelen nedenfor.

Våre små søsken

Våre små søsken

Byråd Inga Marte sier så ofte at hjelpeapparatet skal møte våre innbyggere med spørsmålet «hva er viktigst for deg.» Ja, sånn bør det være, men vi har mye igjen til det blir sånn.

Jeg får veldig mange henvendelser fra foreldre til multifunksjonshemmede eller syke barn. Foreldre som har en særs krevende hverdag, og hvor stort sett hele døgnet går med. De utfører en omsorgsrolle ingen offentlig ansatt kan erstatte. De gjør det med glede. Men de trenger støtte fra fellesskapet. Avlastning, tekniske hjelpemidler, transport, bostøtte og sånt.

Men mange av dem sier de ikke møter en kommune som framstår som medspiller. De må ofte sloss for hver minste ting. Mange opplever at man skal være ressurssterk hvis man trenger bistand fra kommunen. Ha overskudd og kompetanse til å sette seg inn i lover. Være tøff nok til å stå imot urimelige avslag.

Mange må engasjere Ombudet, klage til fylkesmannen eller engasjere advokat. De fleste får medhold, om de har ork til å stå på. Men hvorfor skal vi påføre dem en slik tilleggsbelastning? De har da sannelig mer enn nok å streve med.

Vi har en jobb å gjøre!

Bystyret behandlet i går "handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser 2017 - 2020". Under "les mer" ligger hva jeg da sa.

Politiet huker tak i barnevernet

Politiet huker tak i barnevernet

Politiet trengte å forstå barnevernets stammespråk. Til å tolke skaffet de seg like godt en innfødt.

Majorstua politistasjon var neppe det Mette Tron hadde sett for seg som arbeidsplass da hun utdannet seg til sosionom. I dag er hun en av fem ansatte som barnevernet har utstasjonert i hovedstadens politienheter.

– Uten Mette hadde det blitt et stort vakuum, sier leder Anne Merete Ansok ved Forebyggende avsnitt på Majorstuen politistasjon. – Politiet trenger å vite hva barnevernet trenger for å komme i posisjon overfor ungdommen. Og Mette vet hvordan det er å sitte i barnevernet og ikke vite at det har skjedd en grov voldsepisode. Barneperspektivet blir i mye større grad ivaretatt når du har en egen barnevernskonsulent her på stasjonen. Disse ungdommene lever i et veldig skadelig miljø. Det er lett for oss å se den ene voldsutøveren, men ikke miljøet rundt. Der kan vi samarbeide med barnevernet, sier Ansok.

Da Mettes forrige arbeidsplass Kringsjå ungdomshjem ble lagt ned i 2009, ble hun overtallig. Det var da hun så stillingsannonsen fra politiet. – Jeg tenkte at denne jobben skulle jeg ha. Det virket spennende å jobbe tett med politiet primært rettet mot ungdom, som jeg har jobbet med helt siden jeg var i A-etat. Det er en spennende alder siden de har hele framtiden foran seg. Det betyr at det er mulig å snu. Å kunne se de fine ungdommene bak atferden er det som motiverer meg. Det er spennende å se vendingene. Ofte kan det ta tid. Man må være der i de krisene de er i. Hjelpe dem til å ta gode valg, sier Mette Tron.

Les mer i tidsskriftet Fontene.

Osloskolen: Lar lærerne droppe skriftlig elevvurdering

Osloskolen: Lar lærerne droppe skriftlig elevvurdering

Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen opphever kravet om skriftlig vurdering av elever i 1.-7. trinn, innført i 2005. – Hvordan elevvurderingen skal skje, skriftlig eller muntlig, har vi tillit til at skolene selv kan avgjøre, sier hun til Dagsavisen.

Det var daværende skolebyråd Torger Ødegaard, fra Høyre som i 2005 innførte skriftlig faglig vurdering ved alle Osloskoler.

– Kravet om obligatorisk skriftlig halvårsvurdering av alle elever fra 1. til 7. trinn, har vært ekstremt tidkrevende. Faktisk en betydelig tidstyv. Nå viser vi vei ved å løse opp. Hvordan elevvurderingen skal skje – skriftlig eller muntlig, har vi tillit til at skolene selv kan avgjøre, sier Inga Marte Thorkildsen (SV), Oslos nye byråd for oppvekst og kunnskap.

Aina Skjefstad Andersen er leder Utdanningsforbundet Oslo. Hun er svært glad for SV-byrådens grep:

– Dette er veldig gledelig. Vi har helt siden 2005 ment at dette er noe skolene selv bør få bestemme. Mange har opplevd dette som en tvangstrøye som har byråkratisert lærerrollen og spist av tid lærerne skulle brukt til godt utviklingsarbeid, sier hun.

Dette heier jeg på!

Oslo kommune med strategi for scenekunst for barn og unge

Oslo kommune med strategi for scenekunst for barn og unge

Byrådet inviterer nå bystyret til å vedta en strategi for scenekunst for barn og unge.

I byrådserklæringen viser byrådet helt konkret til at det vil bedre barneteatertilbudet. Dette er bakgrunnen for at byrådet nå legger frem en strategi om det profesjonelle scenekunstfeltet for barn og unge. Byrådets ønske med strategien er at det skal legges til rette for at alle barn og unge i Oslo – uavhengig av bakgrunn og bosted – skal få bedre tilgang til profesjonell scenekunst, men samtidig slik at kvaliteten, mangfoldet, utviklingen og profesjonaliteten på scenekunsten ikke svekkes.

Både innenfor institusjonsteatrene og innenfor det frie scenekunstfeltet i Oslo vises det i dag mye god og variert profesjonell scenekunst for barn og unge. Én av flere utfordringer som er synliggjort gjennom arbeidet med saken, er likevel at det i kommunen mangler en eller flere scener som har som hovedfokus å vise profesjonell scenekunst for barn og unge, utenfor de store institusjonene. En annen utfordring er at det er få rimelige lokaler til utleie som kan brukes til produksjon og øving for det frie scenekunstfeltet.

Byrådet har på bakgrunn av utfordringene satt seg to mål som hver har tiltak:

- Aktører innenfor scenekunstfeltet skal finne det attraktivt og tilgjengelig å sette opp forestillinger for barn og unge i Oslo

- Alle barn og unge i Oslo skal ha anledning til å bli kjent med scenekunst av god kvalitet

Det er kunstnerne og aktørene selv som må lage tilbudet og sikre at kvaliteten og profesjonaliteten er god. Kommunen har likevel noen virkemidler, slik som innretningen av tilskuddsordningene og utleie av subsidierte lokaler til aktører. Kommunen kan på den må være med på å bidra til infrastrukturen for aktørene. Et annet virkemiddel kommunen har er eierstyringen av kommunens eget teater: Oslo Nye Teater, som mottar årlige driftstilskudd og allerede i dag har et betydelig tilbud av profesjonell scenekunst for barn og unge. 

Blant tiltakene i strategien er at byrådet vil vurdere å støtte opp om etablering av en eller flere faste scener med hovedfokus på tilbud innen scenekunst for barn og unge. I tillegg vil byrådet vurdere om flere av kommunens egne lokaler kan brukes til subsidiert utleie til produksjon av scenekunst. Det legges i saken også opp til at byrådet utreder om ordningen med Den kulturelle skolesekken bør utvides til også å omfatte Aktivitetsskolen som et eget Oslotilbud.

Når byrådet til uka har avgitt saken, vil den bli behandlet av bystyrets kultur og utdanningskomite, og deretter i bystyret. Har du innspill? Skriv i kommentarfeltet under, eller ta kontakt med medlemmene av fagkomiteen.

Barnehagebruken i Oslo

Barnehagebruken i Oslo

I løpet av de siste tiårene har barnehagebruken endret seg, både blant Oslos befolkning og i hele Norge. Flere benytter seg av barnehagetilbudet, og flere har fulltidsplass i barnehage. De siste årene har veksten i andelen barn med barnehageplass vært drevet av økt barnehagedeltakelse blant barn med minoritetsspråklig bakgrunn.

Barnehageforliket ble inngått med mål om full barnehagedekning, gjennom innføring av maksimalpris i barnehage og en lovfestet rett til barnehageplass. Dette ga en kraftig økning i andelen barn med barnehageplass. Dekningsgraden blant de yngste barna har økt med over 25 prosentpoeng fra 2001 til 2016. Denne økningen skyldes i stor grad en sterk vekst i andelen 1-åringer med barnehageplass.

Siden 2010 har dekningsgraden blant minoritetsspråklige økt med om lag 10 prosentpoeng. En stadig økende andel av barna med barnehageplass har minoritetsbakgrunn. Dette skyldes både en økende dekningsgrad blant minoritetsspråklige barn, i tillegg til at en større andel av alle 1–5-åringer i Oslo har minoritetsbakgrunn.

Andel barn med barnehageplass er likevel fortsatt lavere blant minoritetsspråklige enn blant barn for øvrig. Dette gjenspeiles i de bydelsvise dekningsgradene ved at de er høyere i bydeler med relativt lav andel minoritetsspråklige med barnehageplass. Derfor ønsker byrådet å etablere flere barnehageplasser i bydeler med lav dekningsgrad, samt å videreføre og intensivere arbeidet med å rekruttere flere barn til barnehagen.

Les artikkelen av Michael Walter Madsen, i Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap.