Barn og Unge

Vaktmesteren tilbake i Oslo-skolene

Vaktmesteren tilbake i Oslo-skolene

Vaktmesteren har alltid hatt en sentral og viktig funksjon i skolemiljøet. Praktikeren som raskt og kostnadseffektivt løser det meste, og en kromtapp i skolemiljøet.

Men i New Public Management-tenkningen de borgerlige innførte i Oslo har man ikke lenger ansatt vaktmester på skolen. Det skal jo være bestiller-/utførerorganisering, og nå skjer det gradvis omlegging. For Oslo-skolens del betyr det at Utdanningsetaten er bestiller og det kommunale foretaket Undervisningsbygg utfører for drift av skolebygg. Og i beste Høyre-tenkning: Undervisningsbygg har satt vaktmesteroppgavene ut på anbud, til firmaet NEAS AS.

Jeg har tidligere her på bloggen formidlet en historie fra en Osloskole: Skolen det gjelder har ikke vaktmester på sin skole, men får tjenester fra firmaet NEAS. Læreren har en elev med epilepsi i klassen sin, og som har lett for å få anfall ved skarpe, blinkende, lys. En dag hun kom på skolen hadde et av lysstoffrørene begynt å blinke. Hun fikk da beskjed om at hun måtte registrere dette i et skjema, og så skulle det komme noen å fikse det. Men det kunne fort ta noen dager.

Læreren spurte da rektor hva hun skulle gjøre. Skulle hun sende eleven med epilepsi hjem til dette var ordnet eller la eleven kanskje få flere anfall enn normalt? Hun ga da beskjed til rektor: Da fikser jeg det heller selv. Rektor var tydelig i sin beskjed: Det har du ikke adgang til. Lærerne har ikke lov til å klatre på stiger o.l. Det ligger ikke i deres instruks.

Avtalen med det private NEAS A/S går ut i april 2018. Vi må skrote denne måten å tenke på. Vaktmesterne må være ansatt i Osloskolen, og være en del av det lokale skolemiljø på den enkelte skole. Så må det mer komplekse og avanserte vedlikehold løses ved særskilt dedikert ansatte, f.eks. ansatt sentralt i etaten. Jeg forventer at det rødgrønne byrådet rydder i dette.

Ny barnevernslov - Sikring av barns rett til beskyttelse og omsorg

Ny barnevernslov - Sikring av barns rett til beskyttelse og omsorg

KS sitt hovedstyre skal fredag behandle høringsuttalelse på NOU 2016:16 "Ny barnevernslov - Sikring av barns rett til beskyttelse og omsorg" som regjeringen har sendt på høring.

Det er foreslått at hovedstyret vedtar følgende:

"Administrasjonen gis fullmakt til å utforme et høringssvar til Barne- og likestillingsdepartementet fra KS til høringsnotatet NOU 2016:16 Ny barnevernslov - Sikring av barns rett til beskyttelse og omsorg, basert på følgende hovedsynspunkter:

KS støtter det gjennomgående barneperspektivet i forslaget til ny barnevernslov, og mener at lovforslaget i sum gjør barnas rettigheter lettere tilgjengelig for barna selv, deres foresatte og kommunene som ansvarlige for barnevernstjenestene.

På følgende punkter mener KS at forslaget bør bearbeides eller endres før et lovforslag fremmes til Stortinget:

1. Å lovfeste en rett for barn til nødvendige tjenester og tiltak etter barnevernloven er ikke ønskelig så lenge barnets rettslige stilling kan styrkes tilfredsstillende på andre måter.

2. Egne plankrav i barnevernsloven må kunne innpasses i de ordinære prosessene etter plan- og bygningsloven.

3. Kommunenes reelle mulighet til å benytte også barnevernstjenesten i det forebyggende arbeidet må videreføres, selv om barneverntjenestens lovpålagte plikt til å delta i forebyggende innsats rettet mot alle barn i kommunen tas ut av loven.

4. Kommunens mulighet til å legge oppgaver etter barnevernsloven til et folkevalgt organ bør videreføres.

5. En frist for å lage en plan for en barneundersøkelse må ikke være så kort at den hindrer medvirkning fra barn og foreldre.

6. Det er unødvendig å lovfeste krav (i ny § 42)om at barneverntjenesten skal legge til rette for at omsorgen om mulig skal tilbakeføres til foreldrene når dette allerede ligger implisitt i en annen paragraf (ny § 26).

7. Barnets beste bør settes som vilkår for oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse. I tillegg bør det settes en øvre grense for foreldrenes adgang til å kreve omsorgen tilbake.

Jeg skal møte i hovedstyrets møte. Jeg vil gjerne lytte til fagfolk, enten de er utdannet eller fått kompetansen som bruker: hva bør være mine synspunkter/forslag ved behandlingen.

Doktorgradsavhandling: Oslos skolesystem gir A- og B-skoler

Doktorgradsavhandling: Oslos skolesystem gir A- og B-skoler

Markedsrettingen i Oslo-skolen forsterker sosiale og etniske forskjeller, ifølge fersk doktorgradsavhandling.

"Noen få elever på ett klassetrinn på en av grunnskolene i Oslo, er etnisk norske. Foreldrene til disse barna kontakter skolens rektor og krever at barna plasseres i samme klasse. De gir beskjed om at elevene blir tatt ut av skolen hvis dette ikke skjer. Den aktuelle skolen ligger i et område med relativt høye boligpriser, der få familier er avhengig av sosialhjelp og andre offentlige støtteordninger. Likevel søker de ressurssterke elevene i området seg til naboskoler med færre minoritetsspråklige elever. Både skolens økonomi og omdømme lider under denne elevflukten.Rektor gjør derfor som foreldrene ber om, selv om det strider mot rektors egen overbevisning – og selv om handlingen er en form for ulovlig segregering. Det er nemlig særlig viktig for skolen å holde på de «hvite» og ressurssterke elevene, siden elevgrunnlaget er av betydning for både ressurssituasjonen og ryktet til skolen.

Situasjonen er hentet fra virkeligheten og beskrives i en doktorgradsavhandling om markedsretting i Oslo-skolen, ført i pennen av Ingvil Bjordal ved Fakultet for lærer- og tolkeutdanning ved NTNU. Som en del av avhandlingen har hun intervjuet 15 skoleledere fra 13 ulike grunnskoler i Oslo, for å se hvordan markedsretting innenfor offentlig utdanning påvirker skoletilbudet og rektorenes handlingsrom.

Siden begynnelsen av 1990-tallet har Oslo kommune, i langt større grad enn andre norske kommuner, introdusert politiske virkemidler som stimulerer til konkurranse mellom skolene. Dette har gjort foreldrene til forbrukere som selv kan gå ut på skolemarkedet og velge hvilken skole deres barn skal gå på. Ifølge Bjordal har dette gitt en utvikling med A- og B-skoler, der etnisk norske og faglig sterke elever konsentreres på noen skoler, samtidig som andre skoler har nesten bare minoritetsspråklige elever.

– Dette strider mot tanken om enhetsskolen som en sosial arena der barn fra alle samfunnslag møtes. Vi har fått et skolesystem som bidrar til å forsterke sosiale og etniske forskjeller. Rektorene er ikke syndebukkene, dette er en systemfeil, sier hun" til Gemini.no. Ingen ny kunnskap, men godt igjen å få dokumentasjon og påminnelse om dette. Kunnskap gir muligheter for handling.

Salamanderspråket i skolen

Salamaderspråket i skolen

"Hva skjer når læringsmålene i skolen ikke gir mening for verken barna eller de voksne? Målemanien i Oslo-skolen viser seg fram i de aller yngste barnas ukeplaner. Målene er ofte formulert i et abstrakt og skolebyråkratisk språk som umulig kan gi barn læringsglede og mestring:

«Jeg kan sortere informasjon og finne strategier for å løse tekstoppgaver», læringsmål i matematikk 2. trinn.

«Jeg kan bruke omgruppering og oppstilling til addisjon og subtraksjon av firesifrede tall med tierovergang», læringsmål i matematikk 3. trinn.

«Jeg kan bruke tabellkunnskaper og utnytte sammenhenger mellom regneartene, vurdere resultatet og presentere løsningen.» læringsmål i matematikk 4. trinn.

Målene du nettopp leste er direkte sitert fra ukeplaner fra ulike skoler i Oslo,"skriver Gunhild Nohre-Walldèn blant annet.

Eksemplene er fra Oslo-skolen, men kunne like gjerne vært hentet fra skoler i andre kommuner.

Les hele hennes artikkel nedenfor.

Osloskolen: Score-basert målstyring av rektorene?

Osloskolen: Score-basert målstyring av rektorene?

I høst ble de mye omstridte rektorkontrakter i Osloskolen endret. Det nye er at en nå skal bruke den nye medarbeiderundersøkelsen i Osloskolen -10-faktor- som resultatindikator i kontrakten.

Simon Malkenes har spurt Linda Lai, professor i organisasjonspsykologi og ledelse ved BI, og hun uttaler: «Jeg anbefaler ikke at score fra 10-faktor brukes som grunnlag for score-basert målstyring, men mange gjør nok det.»

Stein Stugu har erfaring som folkevalgt i Bærum, og skriver:

«Det er ikke lett å kontrollere bruken av 10-faktor.

For det første er det i følge veiledningen viktig at de som svarer skal svare spontant, dvs. ikke kjenner spørsmålene på forhånd. I følge presentasjon av undersøkelsen i samarbeidsutvalget i Bærum (sitter der som politiker-representant) var det heller ikke noe poeng at de som svarte skulle forstå hensikten med spørsmålene, noe som i mitt hode nærmer seg manipulasjon. Når så svarene kommer får ikke kommunen vite hva som er svarfordelingen på hvert enkelt spørsmål, det er forskerne bak som legger sammen svar på de spørsmålene de mener er relevante for å bedømme status på de 10 faktorene som er plukket ut. Det betyr at man er avhengig av tillit til de forskerne som vurderer svarene. Og det kan det hende det er grunn til, og det kan hende det ikke er grunn til det.

Uansett ville jeg som tillitsvalgt (og forsåvidt også som arbeidsgiver) mene at dette hemmeligholdet er uakseptabelt. (Noe både adminstrasjonen og alle representanteen i samarbeidsutvalget var enig i, uten at det i denne omgang fikk andre konsekvenser enn et vedtak med kritikk av praksisen).» Vedtaket lyder: "Det er av stor betydning for tilliten til medarbeiderundersøkelsen at enkeltspørsmål og svar på disse, er kjent."

Utdanningsetaten iverksatte i 2014 et arbeid med ny skjematikk i nært samarbeid med organisasjonene, primært Utdanningsforbundet og Skolelederforbundet. Med utgangspunkt i den veiledende malen fra Byrådsavdelingen for finans ble det utviklet ny skjematikk for "Personlig medarbeidersamtale for ledere med personalansvar". Den nye skjematikken (mal og veiledning) ble behandlet i det sentrale medbestemmelsesutvalget (MBU) i Utdanningsetaten den 29.10.2014. Fra protokollen fremgår det at MBU vedtok å slutte "seg til bruk av ny skjematikk for medarbeidersamtale for ledere og at det på et senere tidspunkt skjer en evaluering".

Våren 2016, dvs. etter at ny skjematikk hadde blitt benyttet et par år, igangsatte så Utdanningsetaten i samarbeid med de ansattes organisasjoner en evaluering. Basert på tilbakemeldingene og drøftingene med organisasjonene ble partene enige om flere justeringer i skjematikken. Endringsforslagene behandlet i etatens sentrale MBU den 21.09.2016 med slikt vedtak: "Medbestemmelsesutvalget slutter seg til bruk av justert skjematikk for medarbeidersamtale for ledere."

Simon Malkenes skriver mer om dette under "les mer." Her på bloggen slippes ulike syn til, som grunnlag for debatt, og i denne saken er jeg sikker på at synspunktene er delte. Hva tenker du? Skriv gjerne i kommentarfeltet.

Yrkesveien - Byrådets strategi for fag- og yrkesopplæringen i Oslo

Yrkesveien - Byrådets strategi for fag- og yrkesopplæringen i Oslo

Byrådet legger til grunn at elever i grunnskolen skal forberedes til to hovedveier i utdanningsløpet, yrkesveien og studieveien. Byrådet legger nå fram en strategi for yrkesveien, og vil i 2017 komme tilbake med en egen strategi for studieveien. Målet med strategien er å løfte yrkesfagene tilbake i fortellingen om kunnskapsbyen Oslo.

Skoleåret 2016/2017 valgte omtrent 1 av 5 elever i Oslo et yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående opplæring. Det er betydelig lavere enn landsgjennomsnittet, hvor omtrent 1 av 2 søker et yrkesfaglig program. Samtidig forlater mange elever yrkesfagene underveis, enten ved omvalg eller manglende gjennomføring. Omtrent 1 av 4 søker seg til påbygging til generell studiekompetanse etter de første to årene på et yrkesfaglig utdanningsprogram, fremfor å fullføre til fag-/svennebrev. Færre enn 6 av 10 som velger yrkesfaglige utdanningsprogram i Oslo fullfører og består opplæringen i løpet av fem år. Frafall har store konsekvenser for den enkelte og for byen. Lykkes vi med å øke andelen som fullfører og består i fag- og yrkesopplæringen vil det gi den enkelte større muligheter i arbeidslivet og samfunnet, avlaste kommunale tjenester og ikke minst gi byen flere fagarbeidere.

Byrådet strategi har følgende innsatsområder:

1. Elevene skal møte yrkesfagene og arbeidslivet i grunnskolen

2. Elever og foresatte skal få bedre kunnskap om utdanningsvalg

3. Elever som velger yrkesfag skal møte attraktive skoler med sterke fagmiljø og relevant utstyr

4. Yrkesveien skal gi fleksibilitet og muligheter

5. Yrkesfaglærere skal ha oppdatert kompetanse

6. Flere skal få praksis- og læreplass og alle skal oppleve en god læretid

7. Arbeidslivet skal oppleves som attraktivt

Les hele strategiforslaget på linken nedenfor. Byrådets forslag skal nå behandles av bystyrets kultur- og utdanningskomite. Ta kontakt med medlemmene av komiteen om du ønsker å påvirke behandlingen av saken.

Oppsal: Politiskyteøvelser med barnehager som nærmeste nabo

Oppsal: Politiskyteøvelser med barnehager som nærmeste nabo

I morgen kan barn på to barnehager på Oppsal få ubehagelige opplevelser de burde vært skjermet for.  

Som en av foreldrene skriver i en henvendelse til Oslopolitiet:

"Jeg er mor til et barn som går på Lillejordet barnehage ved Oppsalhjemmet. Dette er en av to barnehager som er direkte naboer til de bevæpnede øvelsene politiet holder i og utenfor Oppsalhjemmet. Den første øvelsen som er varslet skal skje på tirsdag, i tillegg til de åtte andre øvelsene som er planlagt.

Jeg forstår at Oppsalhjemmet er et velegnet sted for politiet å øve seg på skytevåpen. Området utenfor derimot, er det ikke.  

Jeg ser to problemer med å ha bevæpnede øvelser i nærheten av barnehager:  

- Små barn skjønner ikke hva en øvelse er.

- De skal heller ikke trenge å bli introdusert for hva et våpen er for noe ennå.  

Noen barn kan også ha andre bakgrunner enn hva vi tar for gitt. Hva om noen av barna i Lillejordet eller Rønningjordet barnehage har flyktet fra krig?  

Det må jo gå an å gjennomføre slike øvelser etter barnehagens åpningstid?  

Jeg ber om forståelse for at dette kan være skremmende for barn og voksne, og håper politiet vil finne et annet sted eller tid for slike øvelser i framtiden."

Oslo-barnevernet: – Lykkes bedre når vi hører på ungdommene

Oslo-barnevernet: – Lykkes bedre når vi hører på ungdommene

Det skjer spennende ting i Oslo-barnevernet.

Avdelingsdirektør Kjetil Ostling i Barne- og familieetaten i Oslo lar brukerundersøkelser og ungdomspanel påvirke kursen for hvordan han styrer barneverns-avdelingen. Siden han ble avdelingsdirektør i 2011 har Ostling jobbet for å bruke brukermedvirkning til å heve kvaliteten i barnevernsavdelingen. Til tross for at Norge har forpliktet seg til en lang rekke internasjonale konvensjoner, og medvirkning er omtalt i barnevernsloven, er få konkrete tiltak beskrevet.

– Vi ønsker å være offensive, og se om vi kan gjøre mer enn et minimum. Vi har innført en egen strategi for medvirkning, tre årlige brukerundersøkelser. Og vi har innført et barne- og ungdomspanel. Ingenting av dette er lovfestet noe sted, men det er noe vi ønsker å gjennomføre for å gi lovbestemmelsene innhold. Jeg intensiverte arbeidet i 2014 – da var målet en egen strategi for medvirkning, der den større innsatsen var å sikre god kvalitet i tjenestene. Vi har utarbeidet noe vi kaller plattform for strategisk ledelse av kvalitet, sier Ostling til tidsskriftet Fontene.

Dette heier jeg på!

Osloskolen: Hvor mange barn skal bli kasteballer?

Osloskolen: Hvor mange barn skal bli kasteballer?

"Dere har byttet adresse. Ditt barn må bytte skole." En brutal beskjed å få for foreldre.

Fortvilte klassekontakter slåss for et barn:

"Han har en annen farge på huden. Hans foreldre har mindre å rutte med. Han har et annet språk som førstespråk. Den leiligheten han har rommet sitt i, er ikke eid av familien. De leier. For to år siden fikk han en lillesøster. Ei lita prinsesse. Det ble trangt i leiligheten på 30 kvm for en familie på fire. Familien mottar bostøtte. I år fikk de muligheten. De flyttet. Den nye leiligheten har to rom. Gutten har fått eget rom! Vennene er de samme. Alt er kjent og trygt. 

En dag kommer familien opprørt fra skolen. Byttet adresse? «Da må du bytte skole» er beskjeden de har fått.

Et barn – uten muligheter for å påvirke situasjonen - må ta konsekvensen av at boligen passer familien bedre. Et barn, hvis foreldre ikke kan kjøpe seg inn i skolekretsen, er så lett å gi slipp på. Et barn som har en familie som mangler kapital til å kjøpe fast bolig kan sjongleres fra skole - til skole. Hvilke muligheter gir vi disse barna? Hvordan lærer vi dem om likeverd? Hvor mange ganger skal familien bytte leilighet på et ustadig boligmarked? Hvor mange ganger skal vår gutt bytte skole som følge av en økonomi han er en del av? Hvordan lar vi økonomi herje med et barn?

Det er en herlig klasse. Gutter og jenter i skjønn forening. Det er mange velstilte, velutviklede, veltalende, veltrente. God økonomi kjennetegner mange av familiene. Den sosiale og kulturelle kapitalen er på plass. Det er ikke bare gutten som behøver å få holde fast i sine venner. Sin klasse. Sitt hverdagsliv. Det er også våre barn som behøver å se ulikhet. Som har glede av å kjenne den andre kulturen vedkommende representerer. Barn som har nytte av å lære seg at det er forskjell på lommebøkene - også i hjemmene på Nordstrand. Det har allerede vist seg - at den som har minst - er en av de som deler mest," skriver klassekontaktene blant annet.  Les hele deres henvendelse nedenfor.

Fellesskolen for alle

Fellesskolen for alle

Fagforbundet Oslo, LO i Oslo, Skolenes landsforbund Oslo og Utdanningsforbundet Oslo har utarbeidet et skolepolitisk samarbeidsdokument.

Og som de understreker:"Oslo er en delt by. Prestasjonsforskjellene mellom elever og skoler er sterkt knyttet til elevenes sosiale bakgrunn, kjønn og etnisk bakgrunn. I tillegg spiller læringsmiljøet ved skolen en viktig rolle. Vi ønsker å jobbe for at forskjellene utjevnes, og at alle elever får en likeverdig opplæring.

Vi ønsker en skole som er til det beste for byen vår, og etter 18 år med et annet politisk styre må det nye byrådet være tydelige på hvilken retning det ønsker for osloskolen.

Den nye politikken til byrådet må komme til uttrykk gjennom styringslinjen og ut til den enkelte skole. Vi er opptatt av reell likeverdighet i drøftinger, og at hovedavtalen blir fulgt. Dette må gjenspeiles i virksomhetene."

Et av de viktige temaer de har fokus på er fellesskolen:

"Vi er for å forsvare, styrke og utvikle den offentlige fellesskolen, en fellesskole med gratis skolegang uten egenbetaling og gratis oppdatert læremateriell for alle i grunn- og videregående opplæring. Fellesskolen skal gi en kvalitativ god skoledag med måltid, leksehjelp og fysisk aktivitet i grunnskolen. For å få til dette må ressurstildelingssystemet endres fra stykkprisfinansiering til at de reelle driftskostnadene og antall klasser ved den enkelte skole legges til grunn. Inntaksordningen til videregående skole må gjøres om. Vi krever en inntaksordning som ikke skaper A- og B-skoler, og som ikke gjør det nødvendig for skoler å konkurrere mot hverandre. Bytte av skoler etter skolestart bør organiseres gjennom rådgivertjenesten ved skolene. Elever i videregående skole skal ha rett til plass på en skole i nærmiljøet."

Les hele det skolepolitiske dokumentet på linken nedenfor.

Nye behandlingsmetoder: Utsatte barn i Oslo får bedre tilbud

Nye behandlingsmetoder: Utsatte barn i Oslo får bedre tilbud

På Oslo-barnevernets Vansjø Ungdomshjem har de lagt bort pekefingeren til fordel for omsorg og trygghet.

– De skal ikke være redde for at de må flyttes på grunn av ting de gjør. Vi trygger dem på det, sier avdelingsleder Anett Granstrøm ved Vansjø Ungdomshjem til tidsskriftet Fontene.

Noen barnevernsbarn er sinte og rasende. De truer og ødelegger. Men inni seg er de små og redde. Disse barna har ikke lært fellesskapsforståelse og har tilknytningsproblemer. Men møtt på rett måte kan barna lære seg å stole på voksne. Når ungdommen aldri har lært om fellesskap, kan de ikke lære moral, forteller fagfolkene. De unge må først lære at noen kan bry seg om dem.

Grepperød Barnevernsenter, hvor Vansjø Ungdomshjem er en avdeling, satser aktivt på tilknytningsorientert miljøterapi, skriver Fontene.

Les hele artikkelen nedenfor.