Barn og Unge

Oslo-barnevernet: – Lykkes bedre når vi hører på ungdommene

Oslo-barnevernet: – Lykkes bedre når vi hører på ungdommene

Det skjer spennende ting i Oslo-barnevernet.

Avdelingsdirektør Kjetil Ostling i Barne- og familieetaten i Oslo lar brukerundersøkelser og ungdomspanel påvirke kursen for hvordan han styrer barneverns-avdelingen. Siden han ble avdelingsdirektør i 2011 har Ostling jobbet for å bruke brukermedvirkning til å heve kvaliteten i barnevernsavdelingen. Til tross for at Norge har forpliktet seg til en lang rekke internasjonale konvensjoner, og medvirkning er omtalt i barnevernsloven, er få konkrete tiltak beskrevet.

– Vi ønsker å være offensive, og se om vi kan gjøre mer enn et minimum. Vi har innført en egen strategi for medvirkning, tre årlige brukerundersøkelser. Og vi har innført et barne- og ungdomspanel. Ingenting av dette er lovfestet noe sted, men det er noe vi ønsker å gjennomføre for å gi lovbestemmelsene innhold. Jeg intensiverte arbeidet i 2014 – da var målet en egen strategi for medvirkning, der den større innsatsen var å sikre god kvalitet i tjenestene. Vi har utarbeidet noe vi kaller plattform for strategisk ledelse av kvalitet, sier Ostling til tidsskriftet Fontene.

Dette heier jeg på!

Osloskolen: Hvor mange barn skal bli kasteballer?

Osloskolen: Hvor mange barn skal bli kasteballer?

"Dere har byttet adresse. Ditt barn må bytte skole." En brutal beskjed å få for foreldre.

Fortvilte klassekontakter slåss for et barn:

"Han har en annen farge på huden. Hans foreldre har mindre å rutte med. Han har et annet språk som førstespråk. Den leiligheten han har rommet sitt i, er ikke eid av familien. De leier. For to år siden fikk han en lillesøster. Ei lita prinsesse. Det ble trangt i leiligheten på 30 kvm for en familie på fire. Familien mottar bostøtte. I år fikk de muligheten. De flyttet. Den nye leiligheten har to rom. Gutten har fått eget rom! Vennene er de samme. Alt er kjent og trygt. 

En dag kommer familien opprørt fra skolen. Byttet adresse? «Da må du bytte skole» er beskjeden de har fått.

Et barn – uten muligheter for å påvirke situasjonen - må ta konsekvensen av at boligen passer familien bedre. Et barn, hvis foreldre ikke kan kjøpe seg inn i skolekretsen, er så lett å gi slipp på. Et barn som har en familie som mangler kapital til å kjøpe fast bolig kan sjongleres fra skole - til skole. Hvilke muligheter gir vi disse barna? Hvordan lærer vi dem om likeverd? Hvor mange ganger skal familien bytte leilighet på et ustadig boligmarked? Hvor mange ganger skal vår gutt bytte skole som følge av en økonomi han er en del av? Hvordan lar vi økonomi herje med et barn?

Det er en herlig klasse. Gutter og jenter i skjønn forening. Det er mange velstilte, velutviklede, veltalende, veltrente. God økonomi kjennetegner mange av familiene. Den sosiale og kulturelle kapitalen er på plass. Det er ikke bare gutten som behøver å få holde fast i sine venner. Sin klasse. Sitt hverdagsliv. Det er også våre barn som behøver å se ulikhet. Som har glede av å kjenne den andre kulturen vedkommende representerer. Barn som har nytte av å lære seg at det er forskjell på lommebøkene - også i hjemmene på Nordstrand. Det har allerede vist seg - at den som har minst - er en av de som deler mest," skriver klassekontaktene blant annet.  Les hele deres henvendelse nedenfor.

Fellesskolen for alle

Fellesskolen for alle

Fagforbundet Oslo, LO i Oslo, Skolenes landsforbund Oslo og Utdanningsforbundet Oslo har utarbeidet et skolepolitisk samarbeidsdokument.

Og som de understreker:"Oslo er en delt by. Prestasjonsforskjellene mellom elever og skoler er sterkt knyttet til elevenes sosiale bakgrunn, kjønn og etnisk bakgrunn. I tillegg spiller læringsmiljøet ved skolen en viktig rolle. Vi ønsker å jobbe for at forskjellene utjevnes, og at alle elever får en likeverdig opplæring.

Vi ønsker en skole som er til det beste for byen vår, og etter 18 år med et annet politisk styre må det nye byrådet være tydelige på hvilken retning det ønsker for osloskolen.

Den nye politikken til byrådet må komme til uttrykk gjennom styringslinjen og ut til den enkelte skole. Vi er opptatt av reell likeverdighet i drøftinger, og at hovedavtalen blir fulgt. Dette må gjenspeiles i virksomhetene."

Et av de viktige temaer de har fokus på er fellesskolen:

"Vi er for å forsvare, styrke og utvikle den offentlige fellesskolen, en fellesskole med gratis skolegang uten egenbetaling og gratis oppdatert læremateriell for alle i grunn- og videregående opplæring. Fellesskolen skal gi en kvalitativ god skoledag med måltid, leksehjelp og fysisk aktivitet i grunnskolen. For å få til dette må ressurstildelingssystemet endres fra stykkprisfinansiering til at de reelle driftskostnadene og antall klasser ved den enkelte skole legges til grunn. Inntaksordningen til videregående skole må gjøres om. Vi krever en inntaksordning som ikke skaper A- og B-skoler, og som ikke gjør det nødvendig for skoler å konkurrere mot hverandre. Bytte av skoler etter skolestart bør organiseres gjennom rådgivertjenesten ved skolene. Elever i videregående skole skal ha rett til plass på en skole i nærmiljøet."

Les hele det skolepolitiske dokumentet på linken nedenfor.

Nye behandlingsmetoder: Utsatte barn i Oslo får bedre tilbud

Nye behandlingsmetoder: Utsatte barn i Oslo får bedre tilbud

På Oslo-barnevernets Vansjø Ungdomshjem har de lagt bort pekefingeren til fordel for omsorg og trygghet.

– De skal ikke være redde for at de må flyttes på grunn av ting de gjør. Vi trygger dem på det, sier avdelingsleder Anett Granstrøm ved Vansjø Ungdomshjem til tidsskriftet Fontene.

Noen barnevernsbarn er sinte og rasende. De truer og ødelegger. Men inni seg er de små og redde. Disse barna har ikke lært fellesskapsforståelse og har tilknytningsproblemer. Men møtt på rett måte kan barna lære seg å stole på voksne. Når ungdommen aldri har lært om fellesskap, kan de ikke lære moral, forteller fagfolkene. De unge må først lære at noen kan bry seg om dem.

Grepperød Barnevernsenter, hvor Vansjø Ungdomshjem er en avdeling, satser aktivt på tilknytningsorientert miljøterapi, skriver Fontene.

Les hele artikkelen nedenfor.

Trå varsomt i skolen

Trå varsomt i skolen

Barn kan ikke sykemelde seg hvis presset blir for stort.

"I dokumentaren «Fra barn til borger» på NRK, følger vi skolehverdagen gjennom et helt år i en førsteklasse ved Gamlebyen skole. Filmen viser en hverdag preget av disiplin, læringstrykk, måloppnåelse og vurdering.

Dokumentaren har skapt stort engasjement på sosiale medier, og mange er bekymret over det de har sett. Gamlebyen skole skriver på sin Facebook-side at dokumentaren gir et unyansert bilde – og la oss håpe det. Men filmen viser en skolehverdag som dessverre er svært gjenkjennelig for mange foreldre til barn i Oslo-skolen.

«Jeg orker ikke! Jeg orker ikke å lese mer!», gråter den lille skoleflinke seksåringen over leksene i filmen «Fra barn til borger». Jeg håper de ansvarlige lytter. Det ensidige fokuset på grunnleggende ferdigheter og den stadige monitoreringen av barnas utvikling legger et stort prestasjonspress på små skuldre.

Barn kan ikke sykemelde seg hvis presset blir for stort. De har ingen fagforening som roper høyt i pressen. De har ingen mulighet til å velge sin egen arbeidsplass. Barn har skoleplikt.

Vi må trå varsomt – her blir mennesker til."

Klokt av Gunhild Nohre-Wallden, utdannet lærer og mamma til to barn i Oslo-skolen, på NRKs debattsider.

Fastlege om fraværsregler i videregående skole: Her har du vel bomma litt, kunnskapsminister?

Fastlege om fraværsregler i videregående skole: Her har du vel bomma litt, kunnskapsminister?

Fastlege Ida Marie Ringerud er tydelig i sin beskjed til kunnskapsministeren:

«Torbjørn Røe Isaksen, jeg er allmennpraktiserende lege og lurer på om du ikke har bomma litt med reglene for håndhevelsen av fraværsgrensen i videregående skole. Jeg synes det er bra at det stilles krav om oppmøte, av flere årsaker. Det er vanskelig å skulle karaktersette elever som er mye borte. Det er en god måte å forberede elevene på høyere utdanning. Det er viktig læring i forhold til oppmøte også senere i arbeidslivet.

Men når disse ungdommene faktisk er sjuke, ikke så sjuke at de trenger antibiotika eller annen behandling, men såpass at de ikke bør være noe annet sted enn i ro for å komme seg, så må de nå altså få en legeerklæring på dette. Og den må de få samme dagen, ellers får de jo mer fravær. Hva skjer da på mitt legekontor?

Jo, de relativt sett få timene jeg har reservert hver dag for øyeblikkelig hjelp blir tatt av ellers friske ungdommer uten behov for behandling eller tiltak, de må betale meg 200 kr av penger de sannsynligvis ikke har flust av fra før, og de sitter og smitter hele venterommet mitt med luftveisvirus og oppkastsjau. (Det får de jo stadig vekk, siden de insisterer på å dele endel kroppsvæsker i den alderen.) Jeg er ikke på kontoret mitt hver dag heller, på de dagene er det kollegaene mine som må sprenge timelistekapasiteten og etter beste evne forsøke å ignorere en urinblære som sier "det er kanskje lurt av deg å tømme meg nå". Dette altså, for å få en undertegnet papirlapp som bekrefter sykdom som årsak til fravær. Det føles ganske meningsløst,» skriver Ida Marie Ringerud blant annet.

Les hele hennes tekst nedenfor.

Høyrebyrådet tappet Osloskolen for 300 millioner

Høyrebyrådet tappet Osloskolen for 300 millioner

Nå kommer sannheten fram om Osloskolen. For realiteten er at Osloskolen ble tappet for nær 300 millioner kroner de fire siste årene de borgerlige satt med makten.

Høyres satsing i Osloskolen var store, skjulte, budsjettkutt. Dette skjedde ved å spare inn på skolens driftsbudsjett ved å ha flere elever i klassene, si opp lærere, kutte spesialundervisning og innkjøp f.eks. til praktisk-estetiske fag ol.

Dagsavisen skrev i går:

"Dermed er realiteten at Osloskolen ble tappet for nær 300 millioner kroner i løpet av de fire siste årene de borgerlige satt med makten. Av dette utgjør to tredjedeler, eller drøye 204 millioner kroner, rene rammekutt. På toppen kommer 116 millioner kroner i redusert elevtallskompensasjon.

Jevnt fordelt tilsvarer kuttene at 60.000 elever i grunnskolen og 15.000 elever i videregående hver er fratatt 4.000 kroner."

Det gir grunn til å stille spørsmål ved troverdigheten til den påståtte satsingen på skole som Høyre hevder å ha stått for.

Utarming av den offentlige skole er et tiltak vi kjenner fra andre land med skolesystem som Oslos. Utarmingen gir muligheter for framvekst av private skoler, en nyliberal skolepolitikk som fremmer skolemarkedet.

Positiv utvikling i aktivitetsskolen i Oslo

Positiv utvikling i aktivitetsskolen

Varde Hartmark har på oppdrag fra Utdanningsetaten foretatt en evaluering av aktivitetsskolen i Oslo.

Evalueringen slår fast at aktivitetsskolen i Oslo har en positiv utvikling.

Evalueringen viser at Aktivitetsskolen i økende grad bidrar til elevenes faglige utvikling, har et bredt spekter av aktiviteter som er tett knyttet til målområdene i Rammeplan, innfrir bemanningsstandarden på 1 voksen per 24 barn (et flertall av brukerne opplever også at kompetansen blant de ansatte er tilstrekkelig) og gir ifølge brukerne gjennomgående god informasjon og synes i så måte å ha god dialog med hjemmet.

Gjennom evalueringen har det imidlertid også blitt avdekket variasjon på tre områder, som prinsipielt bør være uavhengig av brukergruppe: Variasjon i hvordan oppdraget tolkes og operasjonaliseres (i særlig grad knyttet til læringsstøtte), variasjon i hvordan Aktivitetsskolen følges opp (både fra etats- og skoleledelsenivå) og variasjon i hvordan Aktivitetsskolen integreres med skolen (graden av faglig samarbeid på tvers av skole og aktivitetsskole).

Det er også ujevn dekningsgrad, noe som SVs initiativ til gradvis innføring av gratis halvdagsplass i aktivitetskolen vil endre på.

Byrådet skal legge frem en sak om aktivitetsskolen for bystyret før sommeren 2016, og denne rapporten vil danne et viktig grunnlag for utarbeidelsen av denne saken. Les sammendrag under "les mer", og hele rapporten på linken.

Oslo trenger et reelt BARNEvern

Oslo trenger et reelt barnevern

Byråd Inga Marte Thorkildsen skriver:"Jeg vet at mange har veldig dårlige erfaringer med barnevernet, jeg har skrevet mye om det, og prøver ikke å underslå det.

Samtidig frykter jeg at endel av dem som har dårlige erfaringer går så langt i kritikken at det kan gjøre det vanskeligere for barn å få hjelp. Hvem vil vel jobbe i barnevernet hvis det framstilles som et mini-diktatur og en overgrepsorganisasjon? Hvem orker å jobbe der hvis du må tåle å bli hengt ut daglig?

Jeg ser også at demonstrasjonene rundt omkring har mange ulike motiver. Det er en salig blanding av fortvilte folk som har opplevd smertefulle møter med barnevernet, og konservative og reaksjonære krefter som er imot alt som smaker av barns rettigheter i egne familier. Eller kvinners, for den saks skyld. Da jeg var barneminister, satt jeg med en østeuropeisk ambassadør som mente at barnevernet kidnapper barn. Han ville ikke akseptere at barn har samme krav på beskyttelse fra vold og rus uavhengig av nasjonalitet, og mente at staten skal ligge unna. Selv er jeg blitt hengt ut i latviske medier som forherliger av incest - av alle ting!

Bare så det er sagt - igjen: Jeg mener barnevernet må gjøre en hel del annerledes, og jobber for at det skal bli et reelt BARNEvern i Oslo. At barn og unge skal være barnevernets viktigste samarbeidspartnere og rådgivere, for at det skal bli tryggere å vokse opp i Norge. Det er fortsatt altfor mange som ikke får hjelp før det er for sent. Mye kan også gjøres hvis høyskoler og universiteter sørger for at alle som skal jobbe med barn får kunnskap nok til å se og hjelpe barn og familier som sliter. At så mange med ansvar for barn ikke lærer noe særlig om dette, er ikke Norge verdig. Det er et brudd på FNs barnekonvensjon, og det gjør at barnevernet kommer inn først når skaden har skjedd og konfliktene blir unødig store."

Å lære å bli en taper

Å lære å bli en taper

Regjeringen vil ha mer voksenstyrt læring i barnehagen. Det vil få flere barn til å føle at de ikke duger, skriver Anne Greve, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

"Regjeringen arbeider nå med en endring av rammeplan for barnehagens innhold som legger opp til at det skal være mer direkte språkopplæring i barnehagen. I barnehagemeldingen som regjeringen nylig la frem, er målsettingen tydelig: det skal være mer læring gjennom voksenstyrte aktiviteter og klarere mål for barnas læring. Dette er dypt problematisk, og kan føre til at det norske samfunnet begynner å produsere tapere alt på barnehagestadiet.

I de første fem årene av et menneskes liv legges grunnlaget for selvbildet. Det viktigste barn i barnehagealder kan lære i løpet av disse første årene i livet er å få så stor selvtillit som mulig – jeg er en person som kan få til alt, hvis jeg bare prøver hardt nok.

Derfor er leken den viktigste aktiviteten i barnehagen. Dersom vi mener alvor med å snakke om «tidlig innsats» og «livslang læring», må vi forstå at i de første årene av en menneskes liv handler dette om retten til å få troen på seg selv. Den troen får barnet gjennom å leke sammen med andre barn og dyktige barnehageansatte som kan hjelpe til i leken der det er nødvendig.

Barnehagen er en viktig arena for å gi barna en grunnleggende selvtillit. La oss ikke ødelegge dette," skriver Anne Greve i dagens Klassekampen.

Les mer nedenfor.

Klokt fra Ungdommens bystyremøte vedrørende integrering av mindreårige flyktninger

Klokt fra Ungdommens bystyremøte vedrørende integrering av mindreårige flyktninger

Ungdommens bystyremøte har sendt fram et klokt innspill til behandling i Oslo bystyre.

Ved utgangen av 2015 var det 9249 barn som bodde på norske asylmottak. Dette er tre ganger så mye som antallet vi hadde i 2014, når vi hadde 2756. Sammen utgjør de 29 % av beboerne våre, og nesten halvparten av disse er ungdom i alderen 15-17 år. 4950 personer søkte asyl som enslige mindreårige asylsøkere, også kjent som EMA, i løpet av de første månedene i 2015, og de fleste av disse var 15 år eller eldre. 92 % av søknadene som gjaldt tilfellene av enslige mindreårige asylsøkere ble innvilget i 2015.

I løpet av 2015 ble 811 av flyktningene bosatt i Oslo kommune, og på grunn av den ekstraordinære situasjonen med flyktningstrømmene ba Utlendingsdirektoratet Oslo kommune finne tomter til å midlertidig bosette 3000 flyktninger. Både Redd Barna og Røde Kors har frivillige grupper som besøker og aktiviserer barn på asylmottak rundt om i Norge i dag. To tiltakseksempler er aktivitetsgruppene fra Redd Barna som besøker asylmottakene. Et annet er ordningen til Røde Kors med flyktningguider hvor en nordmann kobles sammen med en bosatt flyktning, som i 2015 hadde stor pågang.Disse aktivitetene er drevet på frivillig basis.

Oslo kommune har lagt integreringsarbeid til Enhet for Mangfold og Inkludering (EMI) som ble opprettet i 2001. EMI forvalter tilskuddsordning for integrering- og mangfoldstiltak. I 2015 ble 746 000 kroner fordelt over disse midlene.

Ungdommens bystyremøte foreslår at Oslo bystyre vedtar:

Oslo kommune må:

● Bedre tilrettelegge for frivillig innsats for mindreårige asylsøkere ved kommunale fritidsklubber og kulturhus

● Kommunen må øremerke midler til integreringstiltak ved fritidsklubber og kulturhus

● Styrke tilbudet om gratis språkundervisning

● Legge til rette for samarbeid mellom Osloskolen og mottakssentrene for mindreårige asylsøkere i Oslo. Her bør man se på erfaringer fra Elvebakken med frivillig arbeid på mottak som tiltak for å få ned fraværet i skolen.