Barn og Unge

Oslo: Barn forsvinner

Oslo: Barn forsvinner

Barn forsvinner mens barnevernet forbereder tiltak i familien eller omsorgsovertakelse.

Fra 2007 frem til i dag er det forsvunnet 57 barn, de fleste bortført, i Trondheim. 24 av barna er ikke kommet til rette igjen. Barna ble bortført mens barnevernet forberedte tiltak i familien eller omsorgsovertakelse. Dette går fram av en kartlegging Trondheim kommune har foretatt etter utfordring fra Adresseavisa.

Jeg utfordret byråd Inga Marte Thorkildsen: "Har Oslo kommune en oversikt over tilsvarende situasjon/saker på samme nivå som Adresseavisa beskrev? Foranlediger dette noen tiltak fra byrådets side?"

Og byråd Thorkildsens svar viser at dette var et spørsmål det var all mulig grunn til å stille. I notat til bystyret skriver hun:

"Jeg er kjent med at Trondheim kommune har gjennomført en omfattende kartlegging, som skal følges opp med en gjennomgang foretatt av kommunerevisjonen. Oslo kommune har ikke satt i gang noe tilsvarende. Det foreligger altså ikke en samla oversikt som den Trondheim nå får.

Det er helt uakseptabelt at barn forsvinner, og jeg ønsker å forsikre meg om at barnevernet gjør det de kan når det skjer. Jeg har derfor satt i gang et arbeid for å få oversikt over hvordan kommunen følger opp barn som forsvinner mens de har kontakt med barnevernet, og hvilken bistand barnevernet får av andre instanser når slike tilfeller oppstår. Jeg ber om forståelse for at dette arbeidet kan ta noe tid, slik at jeg må komme tilbake så snart jeg kan med et mer utfyllende svar."

Den nasjonale målfesten

Den nasjonale målfesten

Aldri tidligere har vi hatt en skole hvor statens lange arm har gått så langt inn i krokene i klasserommet, skriver Gunn Imsen, professor i pedagogikk, NTNU.

"I Osloskolen må lærere og elever forholde seg til tusenvis av nasjonale kompetansemål og lokale læringsmål gjennom opplæringen. Dette er ikke et spesielt Oslofenomen. Vi finner det over hele landet, hvor korrekt bruk av kompetansemål overvåkes av fylkesmannens nasjonale tilsyn. Oslo er bare den synlige toppen av et stort isfjell.

Dette er oppsiktsvekkende, og handler dypest sett om demokrati. I troen på at et perfekt regelverk og perfekte mål vil føre til høy kvalitet, har myndighetene glemt at vi er et demokratisk land hvor enkeltmenneskets rett til å tenke, mene og uttrykke seg fritt står sentralt. Vi står derfor overfor det viktige spørsmålet om hvor langt staten kan gå i å detaljstyre tankegangen hos den oppvoksende generasjon gjennom skolens kompetansemål, uten å ende opp som totalitær.

Osloskolens målsystem må ses i en større nasjonal sammenheng. «Kunnskapsløftet» ble presentert som en omfattende desentralisering av myndighet til kommunenivå da reformen ble innført i 2006. I ettertid har det pågått en systematisk resentraliseringsprosess. Aldri tidligere har vi hatt en skole hvor statens lange arm har gått så langt inn i krokene i klasserommet. Kombinasjonen av målstyring og regelstyring har skapt et stort marked for avvikshåndtering og internkontroll hvor private tilbydere av «systemer» står i kø.

Løsningen i Oslo er å formulere egne mål som ventelig legges ut på en digital plattform hvor lærerne fortløpende kan krysse av for elevenes måloppnåelse. Et slikt system kan nok sikre kommunens etterlevelse av loven, men ikke god opplæring.

Det er det bare profesjonelle lærere med stort handlingsrom som kan gjøre," skriver Gunn Imsen blant annet i dagens Klassekampen. Les hele artikkelen nedenfor.

Heia den som taper? Skolemarknaden i Oslo, fritt skolevalg og stykkprisfinansiering.

Heia den som taper? Skolemarknaden i Oslo, fritt skolevalg og stykkprisfinansiering.

1. mars var fristen for alle videregåande-skuler-elevar for å velge skole i det frie skolevalget i Oslo. Og skolane lograr. Dei får nemleg ein sum pengar pr. elev. Ei slik stykkprisfinansiering vil seie at alle utdanningsprogram har eit botntilskot og eit tilskot per elev, avhengig av kva type utdanningsprogram det er snakk om. At skolane blir finansiert ved at elevane sjølve skal velge skole som kundar på ein marknad er kalla fritt skoleval. Men er det fritt? Nei, det betyr at eit mindretal av elevkullet (dei med dei beste karakterane) fritt kan velge den skolen dei ønskjer. Dei med dårlegare karakterar må ta til takke med andre-, tredje- eller fjerdevalet eller få tilbod om ein skole dei ikkje har søkt på, uavhengig av kvar dei bur.

Så kvifor gjer ein det då? Kva er tanken bak? Les Simon Malkenes, lektor i Osloskolen sin forklaring under "les mer".

Magnus Ormåsen: La barna få lov til å leke!

Magnus Ormåsen: La barna få lov til å leke!

"Vi lever i en tid der det er økt behov for gode integreringsarenaer og tiltak mot mobbing og utenforskap. Aktivitetsskolen er en ypperlig arena for begge typer arbeid. I aktivitetsskolen finner man barn fra alle lag i samfunnet og med høyst forskjellig bakgrunn. Jeg kan ikke lære et barn å regne, eller lese, eller forklare hvordan naturen fungerer, men jeg er god på trøsting, konfliktmekling, fysisk og emosjonell førstehjelp og det å skape en aktiv og engasjerende fritid for barna. Er ikke det vel så viktig?

Vær så snill, kjære politikere og fagfolk: Ikke glem at det finnes et læringsrom utenfor alvoret og plikten. Et læringsrom der man utvikler egenskaper som er vel så viktige som det skolefaglige. Styrk aktivitetsskolen som den fremragende arenaen for sosialisering, forebygging og kreativ læring den faktisk er og ta i det samme et stort steg mot det stadig mer opplyste og harmoniske samfunnet vi alle ønsker oss,"

skriver Magnus Ormåsen, daglig leder for Abelloftet ungdomshus og ansatt i Aktivitetsskolen. Les hele hans tekst under "les mer."

Simon Malkenes: En modig systemkritiker

Simon Malkenes: En modig systemkritiker

Simon Malkenes håper nye politiske koster kan føre til mindre målstyrt byråkrati i Osloskolen og mer tiltro til lærernes selvstendige vurderinger. − Signalene lover iallfall godt. Tillitsreformen blir sentral sammen med lovnaden om å fjerne byråkrati og dokumentasjonskrav, sier Simon Malkenes til I skolen, tidsskriftet til Skolenes Landsforbund. Han er lektor i Osloskolen og ga ut boka "Bak fasaden i Osloskolen."

Hvis Simon Malkenes får bestemme slutter man å styre Osloskolen etter prøveresultater og endrer organiseringen − stykkprisfinansiering og fritt skolevalg − som skaper store klasser og lager vinner- og taperskole. Dessuten må dokumentasjonskravet som gjør at læreren bruker veldig mye tid på å fylle ut papirer forsvinne.

− Hvis man tar bort dokumentasjonskravet, får lærerne mer tid til å gjør det lærere kan og skal; hjelpe ungene å lære, og til å bli selvstendige, kritiske og kreative mennesker som kan bringe landet videre, sier han i portrettintervjuet.

De skjulte kostnadene ved fritt skolevalg

De skjulte kostnadene ved fritt skolevalg

Inntakssystemet fører til det motsatte av godt læringsmiljø.

"Ulike borgerlige byråd i Oslo har innført et inntakssystem som baserer seg utelukkende på karakterer, stykkprisfinansiering og full valgfrihet til å bytte videregående skole når som helst i skoleåret. I tillegg har de framsnakket testing, ro og læringstrykk i skolen. Samtidig fører det samme systemet til det motsatte av godt læringsmiljø. Jevnlige tilbakemeldinger for å bli bedre? Ikke helt enkelt når eleven blir borte underveis i skoleåret og du får en ny i januar som du ikke kjenner i det hele tatt. Gruppearbeid eller prosjekt i begynnelsen av skoleåret kan ivareta både faglige og sosiale hensyn og bidra til et godt læringsmiljø, men er ingen god idé hvis noen av gruppene faller sammen som korthus fordi elevene bytter skole.

Som en konsekvens av et inntakssystem utelukkende basert på karakterer har vi i Oslo også fått såkalt ”gode” skoler, ”midt-på-treet”-skoler og”dårlige ” skoler. Selv om det forrige Høyrebyrådet stadig hevdet at de ønsket seg ”bedre” lærere er imidlertid de fleste lærere på de fleste videregående skoler godt kvalifiserte og kompetente i jobben sin. Skolene stemples stort sett utelukkende ut i fra hvilke karakterer elevene deres kommer med fra grunnskolen.

Det er vanskelig å forstå at det kan være radikal bypolitikk å videreføre et system med fri flyt av elever året gjennom, med de åpenbart negative konsekvensene dette har. Om dagens byråd ikke ønsker eller tør å gjøre noe med hele inntakssystemet, er det i hvert fall mulig å kutte ut frisleppet etter første september og skolebytter midt i skoleåret og dermed bidra til å virkeliggjøre alle ønskene om ro og læringstrykk i skolen," utfordrer Signe Elisabeth Kvaale, lektor i Osloskolen.

Les hele hennes tekst under "les mer."

Det er for mange barn som ingen vil ha

Det er for mange barn som ingen vil ha

Alle vi mennesker trenger å føle at noen er glad i oss. At vi betyr noen ting. Da kan vi stå opp om morran.

"Jeg er utrolig heldig! Hver dag får jeg lære noe nytt, møte spennende folk, få påvirke og forandre.

I dag har vi snakka masse om kjærlighet, om å være glad i barn. Jeg har vært i timesvis sammen med engasjerte fagfolk på familiehuset på Grønland. Folk som virkelig utgjør en forskjell, på tvers av fag og sammen. Jeg fikk bl.a være med på SaLTo-møte med politi, fritids, utekontakt og ruskonsulenter. Vi snakka om ungdom i drift, de som ingen vil ha. Og da meldte spørsmålet seg med full tyngde: "Er de egentlig glad i barn, de som skyver ungene rundt mellom seg?"

Jeg vil særlig sende en utfordring til skolene. Det er for mange barn som opplever at de er til bry i stedet for at noen bryr seg. Vi snakker om dem, men hva gjør vi med dem? For dem? Sammen med dem? Hvor mange er glad i dem? Heldigvis er det utrolig mange flotte folk der ute. Men det ER for mange barn som ingen vil ha. Jeg mener det er en menneskerett for barn at noen er glad i dem. I familien, selvfølgelig, men også i barnehagen og på skolen - de stedene ungene bruker livene sine. Når det ikke skjer, er resultatet katastrofalt. Noen av dem ble diskutert i dag. Og da må jeg sende et heiarop til politiet som bruker tid med barna på Tøyen og Grønland, som leker med dem i skolegården til og med! Og til helsesøstre og ildsjeler i alle systemer som brenner for barna: Takk!

Takk også til barnevernet som til tross for daglig kjeft redder masse unger. En av dem møtte jeg i dag. Hun sa at barnevernet har endra seg mye i det siste, takket være Forandringsfabrikkens arbeid med å gjøre barn til samarbeidspartnere.

Vi vil ikke hjelpes, vi vil samarbeide, sier de unge. Og akkurat dét kan overføres til alle andre hjelpesystemer. Det - og at alle vi mennesker trenger å føle at noen er glad i oss, at vi betyr noen ting. Da kan vi stå opp om morran," skriver byråd Inga Marte Thorkildsen.

Bystyret opptatt av mangfoldet og de ideelle barnehager

Bystyret opptatt av mangfoldet og de ideelle barnehager

Mer enn halvparten av Oslos 778 barnehager i Oslo er private.

På hver eneste en av disse, uansett eierforhold, gjør de ansatte en formidabel innsats av høy kvalitet.

På barnehageområdet skjer det samme som vi ser på sykehjemsektoren og andre hjelpetiltak på helse- og sosialsektoren: Mangfoldet blir gradvis mindre. De små, private, ideelle barnehager drevet av menigheter, sanitetskvinnene eller foreldregrupper forsvinner. Gradvis blir mangfoldet på barnehagesektoren mindre ved at kommersielle barnehageaktører kjøper opp de ideelle og gjennom dette får en stadig større markedsmakt.

Vi har en genuin interesse i å sikre de ideelle aktørers deltakelse på barnehagesektoren. Når derfor et enstemmig bystyret ber byrådet legge fram notat for bystyret som belyser hvilke tiltak som kan iverksettes for å støtte opp under enkeltstående, ideelle/familiedrevne barnehager i Oslo, er det bra. Les mitt bystyreinnlegg nedenfor, under "les mer."

57 barn forsvunnet i Trondheim. Hvordan er situasjonen i Oslo?

57 barn forsvunnet i Trondheim. Hvordan er situasjonen i Oslo?

Fra 2007 frem til i dag er det forsvunnet 57 barn, de fleste bortført, i Trondheim. 24 av barna er ikke kommet til rette igjen. Barna ble bortført mens barnevernet forberedte tiltak i familien eller omsorgsovertagelse. Dette går fram av en kartlegging Trondheim kommune har foretatt etter utfordring fra Adresseavisa.

Noen av barna forsvant etter vedtak i fylkesnemnda om å plassere dem akutt i et annet hjem – og noen få var allerede under kommunens omsorg da bortføringen skjedde. Noen få av sakene handler om ungdom som har blitt bortført eller selv rømt fra institusjon hvor de var plassert.  I flere av sakene er det mistanke om fysisk mishandling, underernæring og annen alvorlig omsorgssvikt. 90 prosent av barna har ikke-norsk bakgrunn. Det antas at det er foreldrene som har bortført barna og tatt dem med til foreldrenes hjemland. Adresseavisen ba i slutten av oktober i fjor Trondheim kommune om en oversikt over barn som har forsvunnet. Bakgrunnen for forespørselen var et avvik i kommunens avvikssystem der en gutt plutselig var sporløst borte. Kommunerevisjonen i Trondheim har bestemt seg for å gjennomføre en forvaltningsrevisjon av hele barne- og familietjeneste-området. Da de kom over noen konkrete bortføringssaker, gikk alarmen, og de har bestemt på kort tid å gjennomføre en revisjon av dette feltet alene. Revisjonens gjennomgang er ventet å være ferdig til i mars/april.

En alvorlig situasjon, som vi selvsagt må ha oversikt over også i Oslo.

Jeg har derfor sendt fram følgende spørsmål som byrådet skriftlig skal besvare overfor bystyret:

Har Oslo kommune en oversikt over tilsvarende situasjon/saker på samme nivå som Adresseavisa har beskrevet?

Foranlediger dette noen tiltak fra byrådets side?

Hovseter skole: Elevene får regningen for gym-timen

Hovseter skole: Elevene får regningen for gym-timen

Skal elevene på Hovseter selv betale for volleyball-undervisning?

Jeg har fått følgende henvendelse:

"Min datter går i 9. klasse på Hovseter skole. De har gym i  gymsalen, - som eies av Oslo kommune. Hver mandag har hun tilbud om "ekstratime" med volley-balltrening rett etter skoleslutt. Volleyball er skolens satsingsområde for 9. og 10. klasse. Barn som er flinke i Volleyball får bedre gym-karakterer.

Det er skolen som organiserer "ekstratimen". Det er gymlærer som trener barna, - i sin egen arbeidstid.

Så kommer spørsmålet:  Barna må BETALE for å delta i volleyballtreningen. Begrunnelsen er at skolen må leie gymsalen av Oslo kommune, - i arbeidstiden.  Barna må betale 150 kr kontant direkte til gymlærer.  Tilbudet er veldig populært.

Magefølelsen min sier at dette er riv ruskende galt. Fysisk aktivitet er et satsingsområde, og høyst nødvendig.  Vi har gratis skole i Norge (på papiret) og arrangementer i skolens regi skal være gratis.  Men jeg reagerer på det prinsipielle her.  Skal en kommunal skole betale leie til kommunen for bruk av en kommunal gymsal? Og HVIS det er riktig, - hva en kommunal skole virkelig anledning til å sende regningen videre til skolebarna? "

Jeg har sendt fram disse spørsmålene som byrådet skal besvare overfor bystyret:

Spm 1

Alle barn har rett og plikt til gratis offentlig grunnskoleopplæring, jf. oppll. § 2-1 og § 2-15.Er overnevnte i tråd med dette prinsippet?

Spm 2

Skal kommunens internorganisering av bestiller-/utførerorganisering ha som konsekvens at elevene påføres kostnader de ellers ikke ville fått?

Spm 3

Er det naturlig at betaling for kommunale tjenester skjer gjennom kontantbetaling til en ansatt, og ikke ved faktura og bank?

Vi har sviktet de minste barna

Vi har sviktet de minste barna

Inga Marte Thorkildsen er fornøyd med å bli omtalt som barnebyråd i Aftenposten:

"Aftenposten kjører igjen store og viktige saker om vold mot barn. Honnør til dem! I Oslo har vi starta det vi kaller "barnehjernevernet". Stikkord: hjemmebesøksordninger, styrking av helsestasjonene, barnevernet ut dit barna faktisk er, bedre systemer for å fange opp barn i risiko, og bygging av mot og samarbeid. Vi skal tørre å tro, våge å se og spørre, og sette ord på vonde magefølelser. De skal ikke bli værende hos enkeltpersoner, men deles! Og: barn og unge skal selv brukes aktivt som rådgivere for et best mulig hjelpesystem.Vi vet nok nå om hvor viktige de første leveåra er for hvordan det går med oss videre i livet. Da må det vises i hvordan vi prioriterer.

Jeg vil ha engasjerte fagfolk, og ikke minst ledere, på alle nivåer! Det er utrolig inspirerende å se hvor godt dette tas imot, enten jeg møter NAV-ansatte, fastlegene, helsesøstrene, jordmødrene eller barnevernet. Og selvsagt skal vi ha med barnehagene og skolene og mange andre også. Gradvis og målretta skal vi skape forandring sammen.

God helg!"