Barn og Unge

Simon Malkenes: En modig systemkritiker

Simon Malkenes: En modig systemkritiker

Simon Malkenes håper nye politiske koster kan føre til mindre målstyrt byråkrati i Osloskolen og mer tiltro til lærernes selvstendige vurderinger. − Signalene lover iallfall godt. Tillitsreformen blir sentral sammen med lovnaden om å fjerne byråkrati og dokumentasjonskrav, sier Simon Malkenes til I skolen, tidsskriftet til Skolenes Landsforbund. Han er lektor i Osloskolen og ga ut boka "Bak fasaden i Osloskolen."

Hvis Simon Malkenes får bestemme slutter man å styre Osloskolen etter prøveresultater og endrer organiseringen − stykkprisfinansiering og fritt skolevalg − som skaper store klasser og lager vinner- og taperskole. Dessuten må dokumentasjonskravet som gjør at læreren bruker veldig mye tid på å fylle ut papirer forsvinne.

− Hvis man tar bort dokumentasjonskravet, får lærerne mer tid til å gjør det lærere kan og skal; hjelpe ungene å lære, og til å bli selvstendige, kritiske og kreative mennesker som kan bringe landet videre, sier han i portrettintervjuet.

De skjulte kostnadene ved fritt skolevalg

De skjulte kostnadene ved fritt skolevalg

Inntakssystemet fører til det motsatte av godt læringsmiljø.

"Ulike borgerlige byråd i Oslo har innført et inntakssystem som baserer seg utelukkende på karakterer, stykkprisfinansiering og full valgfrihet til å bytte videregående skole når som helst i skoleåret. I tillegg har de framsnakket testing, ro og læringstrykk i skolen. Samtidig fører det samme systemet til det motsatte av godt læringsmiljø. Jevnlige tilbakemeldinger for å bli bedre? Ikke helt enkelt når eleven blir borte underveis i skoleåret og du får en ny i januar som du ikke kjenner i det hele tatt. Gruppearbeid eller prosjekt i begynnelsen av skoleåret kan ivareta både faglige og sosiale hensyn og bidra til et godt læringsmiljø, men er ingen god idé hvis noen av gruppene faller sammen som korthus fordi elevene bytter skole.

Som en konsekvens av et inntakssystem utelukkende basert på karakterer har vi i Oslo også fått såkalt ”gode” skoler, ”midt-på-treet”-skoler og”dårlige ” skoler. Selv om det forrige Høyrebyrådet stadig hevdet at de ønsket seg ”bedre” lærere er imidlertid de fleste lærere på de fleste videregående skoler godt kvalifiserte og kompetente i jobben sin. Skolene stemples stort sett utelukkende ut i fra hvilke karakterer elevene deres kommer med fra grunnskolen.

Det er vanskelig å forstå at det kan være radikal bypolitikk å videreføre et system med fri flyt av elever året gjennom, med de åpenbart negative konsekvensene dette har. Om dagens byråd ikke ønsker eller tør å gjøre noe med hele inntakssystemet, er det i hvert fall mulig å kutte ut frisleppet etter første september og skolebytter midt i skoleåret og dermed bidra til å virkeliggjøre alle ønskene om ro og læringstrykk i skolen," utfordrer Signe Elisabeth Kvaale, lektor i Osloskolen.

Les hele hennes tekst under "les mer."

Det er for mange barn som ingen vil ha

Det er for mange barn som ingen vil ha

Alle vi mennesker trenger å føle at noen er glad i oss. At vi betyr noen ting. Da kan vi stå opp om morran.

"Jeg er utrolig heldig! Hver dag får jeg lære noe nytt, møte spennende folk, få påvirke og forandre.

I dag har vi snakka masse om kjærlighet, om å være glad i barn. Jeg har vært i timesvis sammen med engasjerte fagfolk på familiehuset på Grønland. Folk som virkelig utgjør en forskjell, på tvers av fag og sammen. Jeg fikk bl.a være med på SaLTo-møte med politi, fritids, utekontakt og ruskonsulenter. Vi snakka om ungdom i drift, de som ingen vil ha. Og da meldte spørsmålet seg med full tyngde: "Er de egentlig glad i barn, de som skyver ungene rundt mellom seg?"

Jeg vil særlig sende en utfordring til skolene. Det er for mange barn som opplever at de er til bry i stedet for at noen bryr seg. Vi snakker om dem, men hva gjør vi med dem? For dem? Sammen med dem? Hvor mange er glad i dem? Heldigvis er det utrolig mange flotte folk der ute. Men det ER for mange barn som ingen vil ha. Jeg mener det er en menneskerett for barn at noen er glad i dem. I familien, selvfølgelig, men også i barnehagen og på skolen - de stedene ungene bruker livene sine. Når det ikke skjer, er resultatet katastrofalt. Noen av dem ble diskutert i dag. Og da må jeg sende et heiarop til politiet som bruker tid med barna på Tøyen og Grønland, som leker med dem i skolegården til og med! Og til helsesøstre og ildsjeler i alle systemer som brenner for barna: Takk!

Takk også til barnevernet som til tross for daglig kjeft redder masse unger. En av dem møtte jeg i dag. Hun sa at barnevernet har endra seg mye i det siste, takket være Forandringsfabrikkens arbeid med å gjøre barn til samarbeidspartnere.

Vi vil ikke hjelpes, vi vil samarbeide, sier de unge. Og akkurat dét kan overføres til alle andre hjelpesystemer. Det - og at alle vi mennesker trenger å føle at noen er glad i oss, at vi betyr noen ting. Da kan vi stå opp om morran," skriver byråd Inga Marte Thorkildsen.

Bystyret opptatt av mangfoldet og de ideelle barnehager

Bystyret opptatt av mangfoldet og de ideelle barnehager

Mer enn halvparten av Oslos 778 barnehager i Oslo er private.

På hver eneste en av disse, uansett eierforhold, gjør de ansatte en formidabel innsats av høy kvalitet.

På barnehageområdet skjer det samme som vi ser på sykehjemsektoren og andre hjelpetiltak på helse- og sosialsektoren: Mangfoldet blir gradvis mindre. De små, private, ideelle barnehager drevet av menigheter, sanitetskvinnene eller foreldregrupper forsvinner. Gradvis blir mangfoldet på barnehagesektoren mindre ved at kommersielle barnehageaktører kjøper opp de ideelle og gjennom dette får en stadig større markedsmakt.

Vi har en genuin interesse i å sikre de ideelle aktørers deltakelse på barnehagesektoren. Når derfor et enstemmig bystyret ber byrådet legge fram notat for bystyret som belyser hvilke tiltak som kan iverksettes for å støtte opp under enkeltstående, ideelle/familiedrevne barnehager i Oslo, er det bra. Les mitt bystyreinnlegg nedenfor, under "les mer."

57 barn forsvunnet i Trondheim. Hvordan er situasjonen i Oslo?

57 barn forsvunnet i Trondheim. Hvordan er situasjonen i Oslo?

Fra 2007 frem til i dag er det forsvunnet 57 barn, de fleste bortført, i Trondheim. 24 av barna er ikke kommet til rette igjen. Barna ble bortført mens barnevernet forberedte tiltak i familien eller omsorgsovertagelse. Dette går fram av en kartlegging Trondheim kommune har foretatt etter utfordring fra Adresseavisa.

Noen av barna forsvant etter vedtak i fylkesnemnda om å plassere dem akutt i et annet hjem – og noen få var allerede under kommunens omsorg da bortføringen skjedde. Noen få av sakene handler om ungdom som har blitt bortført eller selv rømt fra institusjon hvor de var plassert.  I flere av sakene er det mistanke om fysisk mishandling, underernæring og annen alvorlig omsorgssvikt. 90 prosent av barna har ikke-norsk bakgrunn. Det antas at det er foreldrene som har bortført barna og tatt dem med til foreldrenes hjemland. Adresseavisen ba i slutten av oktober i fjor Trondheim kommune om en oversikt over barn som har forsvunnet. Bakgrunnen for forespørselen var et avvik i kommunens avvikssystem der en gutt plutselig var sporløst borte. Kommunerevisjonen i Trondheim har bestemt seg for å gjennomføre en forvaltningsrevisjon av hele barne- og familietjeneste-området. Da de kom over noen konkrete bortføringssaker, gikk alarmen, og de har bestemt på kort tid å gjennomføre en revisjon av dette feltet alene. Revisjonens gjennomgang er ventet å være ferdig til i mars/april.

En alvorlig situasjon, som vi selvsagt må ha oversikt over også i Oslo.

Jeg har derfor sendt fram følgende spørsmål som byrådet skriftlig skal besvare overfor bystyret:

Har Oslo kommune en oversikt over tilsvarende situasjon/saker på samme nivå som Adresseavisa har beskrevet?

Foranlediger dette noen tiltak fra byrådets side?

Hovseter skole: Elevene får regningen for gym-timen

Hovseter skole: Elevene får regningen for gym-timen

Skal elevene på Hovseter selv betale for volleyball-undervisning?

Jeg har fått følgende henvendelse:

"Min datter går i 9. klasse på Hovseter skole. De har gym i  gymsalen, - som eies av Oslo kommune. Hver mandag har hun tilbud om "ekstratime" med volley-balltrening rett etter skoleslutt. Volleyball er skolens satsingsområde for 9. og 10. klasse. Barn som er flinke i Volleyball får bedre gym-karakterer.

Det er skolen som organiserer "ekstratimen". Det er gymlærer som trener barna, - i sin egen arbeidstid.

Så kommer spørsmålet:  Barna må BETALE for å delta i volleyballtreningen. Begrunnelsen er at skolen må leie gymsalen av Oslo kommune, - i arbeidstiden.  Barna må betale 150 kr kontant direkte til gymlærer.  Tilbudet er veldig populært.

Magefølelsen min sier at dette er riv ruskende galt. Fysisk aktivitet er et satsingsområde, og høyst nødvendig.  Vi har gratis skole i Norge (på papiret) og arrangementer i skolens regi skal være gratis.  Men jeg reagerer på det prinsipielle her.  Skal en kommunal skole betale leie til kommunen for bruk av en kommunal gymsal? Og HVIS det er riktig, - hva en kommunal skole virkelig anledning til å sende regningen videre til skolebarna? "

Jeg har sendt fram disse spørsmålene som byrådet skal besvare overfor bystyret:

Spm 1

Alle barn har rett og plikt til gratis offentlig grunnskoleopplæring, jf. oppll. § 2-1 og § 2-15.Er overnevnte i tråd med dette prinsippet?

Spm 2

Skal kommunens internorganisering av bestiller-/utførerorganisering ha som konsekvens at elevene påføres kostnader de ellers ikke ville fått?

Spm 3

Er det naturlig at betaling for kommunale tjenester skjer gjennom kontantbetaling til en ansatt, og ikke ved faktura og bank?

Vi har sviktet de minste barna

Vi har sviktet de minste barna

Inga Marte Thorkildsen er fornøyd med å bli omtalt som barnebyråd i Aftenposten:

"Aftenposten kjører igjen store og viktige saker om vold mot barn. Honnør til dem! I Oslo har vi starta det vi kaller "barnehjernevernet". Stikkord: hjemmebesøksordninger, styrking av helsestasjonene, barnevernet ut dit barna faktisk er, bedre systemer for å fange opp barn i risiko, og bygging av mot og samarbeid. Vi skal tørre å tro, våge å se og spørre, og sette ord på vonde magefølelser. De skal ikke bli værende hos enkeltpersoner, men deles! Og: barn og unge skal selv brukes aktivt som rådgivere for et best mulig hjelpesystem.Vi vet nok nå om hvor viktige de første leveåra er for hvordan det går med oss videre i livet. Da må det vises i hvordan vi prioriterer.

Jeg vil ha engasjerte fagfolk, og ikke minst ledere, på alle nivåer! Det er utrolig inspirerende å se hvor godt dette tas imot, enten jeg møter NAV-ansatte, fastlegene, helsesøstrene, jordmødrene eller barnevernet. Og selvsagt skal vi ha med barnehagene og skolene og mange andre også. Gradvis og målretta skal vi skape forandring sammen.

God helg!"

En skolepolitisk plattform for kommunesektoren

En skolepolitisk plattform for kommunesektoren

I KS sitt hovedstyre skal vi neste uke behandle forslag til en skolepolitisk plattform som skal ligge til grunn for KS sin kommunikasjon om skolepolitiske spørsmål i 2016.

Den er formulert med overskriftene

- God skolekultur

- Folkevalgte skoleeiere

- God ledelse

- Dyktige ledere

Les hele på linken nedenfor.

Til grunn for min folkevalgte virksomhet er dialog med dem som berøres av beslutninger og saker som behandles. Derfor vil jeg svært gjerne ha innspill og kommentarer til administrasjonens innstilling overfor styret. Fra lærere, foreldre, elever og alle med synspunkter på norsk skole. Dess mer konkrete innspillene er, jo bedre.

Selv vil jeg selvsagt fremme forslag knyttet til det som kan defineres som en tillitskultur. Vi må gi slipp på mye av kontroll- og rapporteringsregimet og andre tidstyver, slik at lærerne kan få tid til å gjøre jobben sin: å være lærere. Vi må ha tillit til at den enkelte lærer løser oppgavene best med frihet til å tenke selv, innenfor de overordnede planer og regelverk.

Jeg tar svært gjerne i mot innspill.

Høyresidens AKS-frieri

Høyresidens AKS-frieri

Politikere fra Venstre og Høyre kritiserer byrådet for å innføre gratis halvdagsplass i AKS i Alna, Grorud og Stovner, samt Søndre Nordstrand. Som et alternativ fronter høyresida en behovsprøvd ordning for dem med aller lavest inntekt.

Noen vil kanskje spørre hvorfor AKS skal være gratis, når de fleste har råd til å betale for det. For meg henger dette sammen med hvordan vi tenker om velferdsstaten generelt. Dersom et velferdstilbud er viktig, i den forstand at det er nødvendig at alle har muligheten til å delta på det, bør det være gratis eller svært billig. Da sikrer man bred deltakelse. Operasjoner på sykehus er jo også gratis, selv om mange kunne ha betalt for dem. I Norge har vi en tradisjon for brede velferdsordninger som inkluderer alle, finansiert av et nokså høyt skattenivå. Det er en god modell, som vi bør bygge videre på.

Høyresiden ser ut til å ønske lavest mulig skatter for de med høye inntekter eller formue, kombinert med smale, behovsprøvde velferdsordninger for dem med aller lavest inntekt. Folk flest, de som ikke har høye inntekter, men heller ikke så lave inntekter at Høyre og Venstre definerer dem som fattige nok, sitter igjen med regningen i form av høy brukerbetaling i AKS og barnehage.

SV kjemper for et mer utjevnende skattesystem, med lavere skatt på lave inntekter, og høyere skatt på høye inntekter og formuer. Vi er uenige i høyresidens ideologiske mål om å kutte skattene samlet sett. I stedet for å bruke pengene på skattelette, vil vi bruke dem til å universelle velferdsordninger. I Oslo tar vi nå neste skritt, ved å gradvis innføre gratis halvdagsplass i AKS, skriver jeg blant annet i en artikkel i Akers Avis.

Les mer nedenfor.

Videregående opplæring: Frafallet fortsatt for høyt

Videregående opplæring: Frafallet fortsatt for høyt

At 25 prosent av elevene ikke fullfører videregående skole er selvsagt ikke godt nok.

Til tross for høy politisk oppmerksomhet over mange år og en rekke igangsatte tiltak, lykkes ikke norsk skole godt nok med å øke andelen elever som oppnår studie- eller yrkeskompetanse. Andelen som består videregående opplæring er omtrent den samme nå som for tjue år siden, men konsekvensene av ikke å fullføre videregående opplæring er trolig mer alvorlige i dag.

Oslo kommune har et mål om at flere elever skal fullføre og bestå videregående opplæring. Om lag 25 prosent av elevene i Osloskolen fullfører eller består ikke videregående opplæring. Konsekvensene av dette er alvorlige, både for den enkelte og for samfunnet. Det finnes ingen enkel løsning på denne utfordringen, men forskning viser at tidlig innsats og tett oppfølging av den enkelte elev er viktig for å få flere til å fullføre og bestå. Frafallet er noe lavere i Osloskolen enn i resten av landet, men det er store variasjoner innad i byen. Sosial bakgrunn og prestasjoner tidligere i opplæringsløpet påvirker sannsynligheten for å fullføre og bestå videregående opplæring.

Årsakene til frafall knyttes både til forhold ved skolen og til forhold utenfor skolens kontroll. Et godt koordinert samarbeid mellom ulike instanser er viktig for å sikre en helhetlig oppfølging av den enkelte elev.

Oslo kommune og NAV har undertegnet «Oslostandard for samarbeid om gjennomføring av videregående opplæring», som skal bidra til å sikre et godt samarbeid mellom NAV og Oslo kommune. Det testes videre ut spennende modeller for å «styrke laget» rundt den enkelte elev som står i fare for å slutte. Stovner og Hellerud videregående skoler er eksempelvis to skoler i Oslo som er med i et prøveprosjekt hvor NAV-ansatte jobber fulltid på skolen for å gi tett oppfølging til elever med sammensatte utfordringer som står i fare for å falle fra.

Les artikkel i siste nummeret av Oslo-speilet.

Nyttig OECD-rapport om norsk barnehagepolitikk

Nyttig OECD-rapport om norsk barnehagepolitikk

I sommer kom OECD med en rapport med gjennomgang av norsk barnehagepolitikk. Den første rapporten kom i 1999. Siden da er det to hovedtrekk å spore. For det første har barnehagepolitikken forflyttet seg fra å være arbeidsmarkedspolitikk til å bli utdanningspolitikk. For det andre ser OECD at barnehagetilbudet er tilgjengelig for langt flere, samtidig som det er en vedvarende mangel på kvalifisert personale.

Utdanningsforbundet presenterer OECDs funn på fem områder 1) styring og finansiering, 2) tilgjengelighet, 3) barnehagens personale, 4) standarder og regelverk, og 5) tilsyn.

OECDs Policy Review om norsk barnehagepolitikk anno 2015 tegner et bilde av en sektor som har vært i rivende utvikling siden OECD kom med en tilsvarende rapport i 1999, ikke minst når det gjelder utbyggingen av nye barnehageplasser. Dette betyr at barnehageforliket fra 2003 bidro til å styrke tilgjengeligheten betraktelig, selv om OECD fortsatt påpeker noen muligheter for forbedring. På den andre siden er det et sterkt signal at OECD påpeker en vedvarende mangel på kvalifisert personale i norske barnehager. På dette området er tilstanden relativt lik situasjonen i 1999.

Utdanningsforbundet mener rapporten gir et signal om at de politiske partiene igjen må gå sammen om et forlik for å styrke den norske barnehagesektoren. Denne gangen med tanke på kvalitet. Et slikt forlik bør omhandle strukturelle forhold som styrkede reguleringer for grunnbemanning og andel barnehagelærere, i tråd med Øie-utvalgets3 anbefalinger:

• Pedagognormen må utvides slik at minimumskravet blir én barnehagelærer per 12 barn over tre år, og én barnehagelærer per seks barn under tre år.

• Bemanningsnormen må lovreguleres slik at minimumskravet blir én ansatt per tre barn under tre år, og én ansatt per seks barn over tre år.

• Kravet om én styrer med barnehagelærerutdanning i hver barnehage må tydeliggjøres og håndheves.Utdanningsforbundet mener videre det er behov for at tilsynsmyndigheten flyttes fra kommunen til fylkesmannen4,og at det kommer på plass et nytt finansieringssystem basert på tydelige kvalitetskrav.

Kloke innspill fra Utdanningsforbundet.