Barn og Unge

Høyrebyrådet tappet Osloskolen for 300 millioner

Høyrebyrådet tappet Osloskolen for 300 millioner

Nå kommer sannheten fram om Osloskolen. For realiteten er at Osloskolen ble tappet for nær 300 millioner kroner de fire siste årene de borgerlige satt med makten.

Høyres satsing i Osloskolen var store, skjulte, budsjettkutt. Dette skjedde ved å spare inn på skolens driftsbudsjett ved å ha flere elever i klassene, si opp lærere, kutte spesialundervisning og innkjøp f.eks. til praktisk-estetiske fag ol.

Dagsavisen skrev i går:

"Dermed er realiteten at Osloskolen ble tappet for nær 300 millioner kroner i løpet av de fire siste årene de borgerlige satt med makten. Av dette utgjør to tredjedeler, eller drøye 204 millioner kroner, rene rammekutt. På toppen kommer 116 millioner kroner i redusert elevtallskompensasjon.

Jevnt fordelt tilsvarer kuttene at 60.000 elever i grunnskolen og 15.000 elever i videregående hver er fratatt 4.000 kroner."

Det gir grunn til å stille spørsmål ved troverdigheten til den påståtte satsingen på skole som Høyre hevder å ha stått for.

Utarming av den offentlige skole er et tiltak vi kjenner fra andre land med skolesystem som Oslos. Utarmingen gir muligheter for framvekst av private skoler, en nyliberal skolepolitikk som fremmer skolemarkedet.

Positiv utvikling i aktivitetsskolen i Oslo

Positiv utvikling i aktivitetsskolen

Varde Hartmark har på oppdrag fra Utdanningsetaten foretatt en evaluering av aktivitetsskolen i Oslo.

Evalueringen slår fast at aktivitetsskolen i Oslo har en positiv utvikling.

Evalueringen viser at Aktivitetsskolen i økende grad bidrar til elevenes faglige utvikling, har et bredt spekter av aktiviteter som er tett knyttet til målområdene i Rammeplan, innfrir bemanningsstandarden på 1 voksen per 24 barn (et flertall av brukerne opplever også at kompetansen blant de ansatte er tilstrekkelig) og gir ifølge brukerne gjennomgående god informasjon og synes i så måte å ha god dialog med hjemmet.

Gjennom evalueringen har det imidlertid også blitt avdekket variasjon på tre områder, som prinsipielt bør være uavhengig av brukergruppe: Variasjon i hvordan oppdraget tolkes og operasjonaliseres (i særlig grad knyttet til læringsstøtte), variasjon i hvordan Aktivitetsskolen følges opp (både fra etats- og skoleledelsenivå) og variasjon i hvordan Aktivitetsskolen integreres med skolen (graden av faglig samarbeid på tvers av skole og aktivitetsskole).

Det er også ujevn dekningsgrad, noe som SVs initiativ til gradvis innføring av gratis halvdagsplass i aktivitetskolen vil endre på.

Byrådet skal legge frem en sak om aktivitetsskolen for bystyret før sommeren 2016, og denne rapporten vil danne et viktig grunnlag for utarbeidelsen av denne saken. Les sammendrag under "les mer", og hele rapporten på linken.

Oslo trenger et reelt BARNEvern

Oslo trenger et reelt barnevern

Byråd Inga Marte Thorkildsen skriver:"Jeg vet at mange har veldig dårlige erfaringer med barnevernet, jeg har skrevet mye om det, og prøver ikke å underslå det.

Samtidig frykter jeg at endel av dem som har dårlige erfaringer går så langt i kritikken at det kan gjøre det vanskeligere for barn å få hjelp. Hvem vil vel jobbe i barnevernet hvis det framstilles som et mini-diktatur og en overgrepsorganisasjon? Hvem orker å jobbe der hvis du må tåle å bli hengt ut daglig?

Jeg ser også at demonstrasjonene rundt omkring har mange ulike motiver. Det er en salig blanding av fortvilte folk som har opplevd smertefulle møter med barnevernet, og konservative og reaksjonære krefter som er imot alt som smaker av barns rettigheter i egne familier. Eller kvinners, for den saks skyld. Da jeg var barneminister, satt jeg med en østeuropeisk ambassadør som mente at barnevernet kidnapper barn. Han ville ikke akseptere at barn har samme krav på beskyttelse fra vold og rus uavhengig av nasjonalitet, og mente at staten skal ligge unna. Selv er jeg blitt hengt ut i latviske medier som forherliger av incest - av alle ting!

Bare så det er sagt - igjen: Jeg mener barnevernet må gjøre en hel del annerledes, og jobber for at det skal bli et reelt BARNEvern i Oslo. At barn og unge skal være barnevernets viktigste samarbeidspartnere og rådgivere, for at det skal bli tryggere å vokse opp i Norge. Det er fortsatt altfor mange som ikke får hjelp før det er for sent. Mye kan også gjøres hvis høyskoler og universiteter sørger for at alle som skal jobbe med barn får kunnskap nok til å se og hjelpe barn og familier som sliter. At så mange med ansvar for barn ikke lærer noe særlig om dette, er ikke Norge verdig. Det er et brudd på FNs barnekonvensjon, og det gjør at barnevernet kommer inn først når skaden har skjedd og konfliktene blir unødig store."

Å lære å bli en taper

Å lære å bli en taper

Regjeringen vil ha mer voksenstyrt læring i barnehagen. Det vil få flere barn til å føle at de ikke duger, skriver Anne Greve, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

"Regjeringen arbeider nå med en endring av rammeplan for barnehagens innhold som legger opp til at det skal være mer direkte språkopplæring i barnehagen. I barnehagemeldingen som regjeringen nylig la frem, er målsettingen tydelig: det skal være mer læring gjennom voksenstyrte aktiviteter og klarere mål for barnas læring. Dette er dypt problematisk, og kan føre til at det norske samfunnet begynner å produsere tapere alt på barnehagestadiet.

I de første fem årene av et menneskes liv legges grunnlaget for selvbildet. Det viktigste barn i barnehagealder kan lære i løpet av disse første årene i livet er å få så stor selvtillit som mulig – jeg er en person som kan få til alt, hvis jeg bare prøver hardt nok.

Derfor er leken den viktigste aktiviteten i barnehagen. Dersom vi mener alvor med å snakke om «tidlig innsats» og «livslang læring», må vi forstå at i de første årene av en menneskes liv handler dette om retten til å få troen på seg selv. Den troen får barnet gjennom å leke sammen med andre barn og dyktige barnehageansatte som kan hjelpe til i leken der det er nødvendig.

Barnehagen er en viktig arena for å gi barna en grunnleggende selvtillit. La oss ikke ødelegge dette," skriver Anne Greve i dagens Klassekampen.

Les mer nedenfor.

Klokt fra Ungdommens bystyremøte vedrørende integrering av mindreårige flyktninger

Klokt fra Ungdommens bystyremøte vedrørende integrering av mindreårige flyktninger

Ungdommens bystyremøte har sendt fram et klokt innspill til behandling i Oslo bystyre.

Ved utgangen av 2015 var det 9249 barn som bodde på norske asylmottak. Dette er tre ganger så mye som antallet vi hadde i 2014, når vi hadde 2756. Sammen utgjør de 29 % av beboerne våre, og nesten halvparten av disse er ungdom i alderen 15-17 år. 4950 personer søkte asyl som enslige mindreårige asylsøkere, også kjent som EMA, i løpet av de første månedene i 2015, og de fleste av disse var 15 år eller eldre. 92 % av søknadene som gjaldt tilfellene av enslige mindreårige asylsøkere ble innvilget i 2015.

I løpet av 2015 ble 811 av flyktningene bosatt i Oslo kommune, og på grunn av den ekstraordinære situasjonen med flyktningstrømmene ba Utlendingsdirektoratet Oslo kommune finne tomter til å midlertidig bosette 3000 flyktninger. Både Redd Barna og Røde Kors har frivillige grupper som besøker og aktiviserer barn på asylmottak rundt om i Norge i dag. To tiltakseksempler er aktivitetsgruppene fra Redd Barna som besøker asylmottakene. Et annet er ordningen til Røde Kors med flyktningguider hvor en nordmann kobles sammen med en bosatt flyktning, som i 2015 hadde stor pågang.Disse aktivitetene er drevet på frivillig basis.

Oslo kommune har lagt integreringsarbeid til Enhet for Mangfold og Inkludering (EMI) som ble opprettet i 2001. EMI forvalter tilskuddsordning for integrering- og mangfoldstiltak. I 2015 ble 746 000 kroner fordelt over disse midlene.

Ungdommens bystyremøte foreslår at Oslo bystyre vedtar:

Oslo kommune må:

● Bedre tilrettelegge for frivillig innsats for mindreårige asylsøkere ved kommunale fritidsklubber og kulturhus

● Kommunen må øremerke midler til integreringstiltak ved fritidsklubber og kulturhus

● Styrke tilbudet om gratis språkundervisning

● Legge til rette for samarbeid mellom Osloskolen og mottakssentrene for mindreårige asylsøkere i Oslo. Her bør man se på erfaringer fra Elvebakken med frivillig arbeid på mottak som tiltak for å få ned fraværet i skolen.

Oslo: Barn forsvinner

Oslo: Barn forsvinner

Barn forsvinner mens barnevernet forbereder tiltak i familien eller omsorgsovertakelse.

Fra 2007 frem til i dag er det forsvunnet 57 barn, de fleste bortført, i Trondheim. 24 av barna er ikke kommet til rette igjen. Barna ble bortført mens barnevernet forberedte tiltak i familien eller omsorgsovertakelse. Dette går fram av en kartlegging Trondheim kommune har foretatt etter utfordring fra Adresseavisa.

Jeg utfordret byråd Inga Marte Thorkildsen: "Har Oslo kommune en oversikt over tilsvarende situasjon/saker på samme nivå som Adresseavisa beskrev? Foranlediger dette noen tiltak fra byrådets side?"

Og byråd Thorkildsens svar viser at dette var et spørsmål det var all mulig grunn til å stille. I notat til bystyret skriver hun:

"Jeg er kjent med at Trondheim kommune har gjennomført en omfattende kartlegging, som skal følges opp med en gjennomgang foretatt av kommunerevisjonen. Oslo kommune har ikke satt i gang noe tilsvarende. Det foreligger altså ikke en samla oversikt som den Trondheim nå får.

Det er helt uakseptabelt at barn forsvinner, og jeg ønsker å forsikre meg om at barnevernet gjør det de kan når det skjer. Jeg har derfor satt i gang et arbeid for å få oversikt over hvordan kommunen følger opp barn som forsvinner mens de har kontakt med barnevernet, og hvilken bistand barnevernet får av andre instanser når slike tilfeller oppstår. Jeg ber om forståelse for at dette arbeidet kan ta noe tid, slik at jeg må komme tilbake så snart jeg kan med et mer utfyllende svar."

Den nasjonale målfesten

Den nasjonale målfesten

Aldri tidligere har vi hatt en skole hvor statens lange arm har gått så langt inn i krokene i klasserommet, skriver Gunn Imsen, professor i pedagogikk, NTNU.

"I Osloskolen må lærere og elever forholde seg til tusenvis av nasjonale kompetansemål og lokale læringsmål gjennom opplæringen. Dette er ikke et spesielt Oslofenomen. Vi finner det over hele landet, hvor korrekt bruk av kompetansemål overvåkes av fylkesmannens nasjonale tilsyn. Oslo er bare den synlige toppen av et stort isfjell.

Dette er oppsiktsvekkende, og handler dypest sett om demokrati. I troen på at et perfekt regelverk og perfekte mål vil føre til høy kvalitet, har myndighetene glemt at vi er et demokratisk land hvor enkeltmenneskets rett til å tenke, mene og uttrykke seg fritt står sentralt. Vi står derfor overfor det viktige spørsmålet om hvor langt staten kan gå i å detaljstyre tankegangen hos den oppvoksende generasjon gjennom skolens kompetansemål, uten å ende opp som totalitær.

Osloskolens målsystem må ses i en større nasjonal sammenheng. «Kunnskapsløftet» ble presentert som en omfattende desentralisering av myndighet til kommunenivå da reformen ble innført i 2006. I ettertid har det pågått en systematisk resentraliseringsprosess. Aldri tidligere har vi hatt en skole hvor statens lange arm har gått så langt inn i krokene i klasserommet. Kombinasjonen av målstyring og regelstyring har skapt et stort marked for avvikshåndtering og internkontroll hvor private tilbydere av «systemer» står i kø.

Løsningen i Oslo er å formulere egne mål som ventelig legges ut på en digital plattform hvor lærerne fortløpende kan krysse av for elevenes måloppnåelse. Et slikt system kan nok sikre kommunens etterlevelse av loven, men ikke god opplæring.

Det er det bare profesjonelle lærere med stort handlingsrom som kan gjøre," skriver Gunn Imsen blant annet i dagens Klassekampen. Les hele artikkelen nedenfor.

Heia den som taper? Skolemarknaden i Oslo, fritt skolevalg og stykkprisfinansiering.

Heia den som taper? Skolemarknaden i Oslo, fritt skolevalg og stykkprisfinansiering.

1. mars var fristen for alle videregåande-skuler-elevar for å velge skole i det frie skolevalget i Oslo. Og skolane lograr. Dei får nemleg ein sum pengar pr. elev. Ei slik stykkprisfinansiering vil seie at alle utdanningsprogram har eit botntilskot og eit tilskot per elev, avhengig av kva type utdanningsprogram det er snakk om. At skolane blir finansiert ved at elevane sjølve skal velge skole som kundar på ein marknad er kalla fritt skoleval. Men er det fritt? Nei, det betyr at eit mindretal av elevkullet (dei med dei beste karakterane) fritt kan velge den skolen dei ønskjer. Dei med dårlegare karakterar må ta til takke med andre-, tredje- eller fjerdevalet eller få tilbod om ein skole dei ikkje har søkt på, uavhengig av kvar dei bur.

Så kvifor gjer ein det då? Kva er tanken bak? Les Simon Malkenes, lektor i Osloskolen sin forklaring under "les mer".

Magnus Ormåsen: La barna få lov til å leke!

Magnus Ormåsen: La barna få lov til å leke!

"Vi lever i en tid der det er økt behov for gode integreringsarenaer og tiltak mot mobbing og utenforskap. Aktivitetsskolen er en ypperlig arena for begge typer arbeid. I aktivitetsskolen finner man barn fra alle lag i samfunnet og med høyst forskjellig bakgrunn. Jeg kan ikke lære et barn å regne, eller lese, eller forklare hvordan naturen fungerer, men jeg er god på trøsting, konfliktmekling, fysisk og emosjonell førstehjelp og det å skape en aktiv og engasjerende fritid for barna. Er ikke det vel så viktig?

Vær så snill, kjære politikere og fagfolk: Ikke glem at det finnes et læringsrom utenfor alvoret og plikten. Et læringsrom der man utvikler egenskaper som er vel så viktige som det skolefaglige. Styrk aktivitetsskolen som den fremragende arenaen for sosialisering, forebygging og kreativ læring den faktisk er og ta i det samme et stort steg mot det stadig mer opplyste og harmoniske samfunnet vi alle ønsker oss,"

skriver Magnus Ormåsen, daglig leder for Abelloftet ungdomshus og ansatt i Aktivitetsskolen. Les hele hans tekst under "les mer."

Simon Malkenes: En modig systemkritiker

Simon Malkenes: En modig systemkritiker

Simon Malkenes håper nye politiske koster kan føre til mindre målstyrt byråkrati i Osloskolen og mer tiltro til lærernes selvstendige vurderinger. − Signalene lover iallfall godt. Tillitsreformen blir sentral sammen med lovnaden om å fjerne byråkrati og dokumentasjonskrav, sier Simon Malkenes til I skolen, tidsskriftet til Skolenes Landsforbund. Han er lektor i Osloskolen og ga ut boka "Bak fasaden i Osloskolen."

Hvis Simon Malkenes får bestemme slutter man å styre Osloskolen etter prøveresultater og endrer organiseringen − stykkprisfinansiering og fritt skolevalg − som skaper store klasser og lager vinner- og taperskole. Dessuten må dokumentasjonskravet som gjør at læreren bruker veldig mye tid på å fylle ut papirer forsvinne.

− Hvis man tar bort dokumentasjonskravet, får lærerne mer tid til å gjør det lærere kan og skal; hjelpe ungene å lære, og til å bli selvstendige, kritiske og kreative mennesker som kan bringe landet videre, sier han i portrettintervjuet.

De skjulte kostnadene ved fritt skolevalg

De skjulte kostnadene ved fritt skolevalg

Inntakssystemet fører til det motsatte av godt læringsmiljø.

"Ulike borgerlige byråd i Oslo har innført et inntakssystem som baserer seg utelukkende på karakterer, stykkprisfinansiering og full valgfrihet til å bytte videregående skole når som helst i skoleåret. I tillegg har de framsnakket testing, ro og læringstrykk i skolen. Samtidig fører det samme systemet til det motsatte av godt læringsmiljø. Jevnlige tilbakemeldinger for å bli bedre? Ikke helt enkelt når eleven blir borte underveis i skoleåret og du får en ny i januar som du ikke kjenner i det hele tatt. Gruppearbeid eller prosjekt i begynnelsen av skoleåret kan ivareta både faglige og sosiale hensyn og bidra til et godt læringsmiljø, men er ingen god idé hvis noen av gruppene faller sammen som korthus fordi elevene bytter skole.

Som en konsekvens av et inntakssystem utelukkende basert på karakterer har vi i Oslo også fått såkalt ”gode” skoler, ”midt-på-treet”-skoler og”dårlige ” skoler. Selv om det forrige Høyrebyrådet stadig hevdet at de ønsket seg ”bedre” lærere er imidlertid de fleste lærere på de fleste videregående skoler godt kvalifiserte og kompetente i jobben sin. Skolene stemples stort sett utelukkende ut i fra hvilke karakterer elevene deres kommer med fra grunnskolen.

Det er vanskelig å forstå at det kan være radikal bypolitikk å videreføre et system med fri flyt av elever året gjennom, med de åpenbart negative konsekvensene dette har. Om dagens byråd ikke ønsker eller tør å gjøre noe med hele inntakssystemet, er det i hvert fall mulig å kutte ut frisleppet etter første september og skolebytter midt i skoleåret og dermed bidra til å virkeliggjøre alle ønskene om ro og læringstrykk i skolen," utfordrer Signe Elisabeth Kvaale, lektor i Osloskolen.

Les hele hennes tekst under "les mer."