Barn og Unge

Osloskolen: Score-basert målstyring av rektorene?

Osloskolen: Score-basert målstyring av rektorene?

I høst ble de mye omstridte rektorkontrakter i Osloskolen endret. Det nye er at en nå skal bruke den nye medarbeiderundersøkelsen i Osloskolen -10-faktor- som resultatindikator i kontrakten.

Simon Malkenes har spurt Linda Lai, professor i organisasjonspsykologi og ledelse ved BI, og hun uttaler: «Jeg anbefaler ikke at score fra 10-faktor brukes som grunnlag for score-basert målstyring, men mange gjør nok det.»

Stein Stugu har erfaring som folkevalgt i Bærum, og skriver:

«Det er ikke lett å kontrollere bruken av 10-faktor.

For det første er det i følge veiledningen viktig at de som svarer skal svare spontant, dvs. ikke kjenner spørsmålene på forhånd. I følge presentasjon av undersøkelsen i samarbeidsutvalget i Bærum (sitter der som politiker-representant) var det heller ikke noe poeng at de som svarte skulle forstå hensikten med spørsmålene, noe som i mitt hode nærmer seg manipulasjon. Når så svarene kommer får ikke kommunen vite hva som er svarfordelingen på hvert enkelt spørsmål, det er forskerne bak som legger sammen svar på de spørsmålene de mener er relevante for å bedømme status på de 10 faktorene som er plukket ut. Det betyr at man er avhengig av tillit til de forskerne som vurderer svarene. Og det kan det hende det er grunn til, og det kan hende det ikke er grunn til det.

Uansett ville jeg som tillitsvalgt (og forsåvidt også som arbeidsgiver) mene at dette hemmeligholdet er uakseptabelt. (Noe både adminstrasjonen og alle representanteen i samarbeidsutvalget var enig i, uten at det i denne omgang fikk andre konsekvenser enn et vedtak med kritikk av praksisen).» Vedtaket lyder: "Det er av stor betydning for tilliten til medarbeiderundersøkelsen at enkeltspørsmål og svar på disse, er kjent."

Utdanningsetaten iverksatte i 2014 et arbeid med ny skjematikk i nært samarbeid med organisasjonene, primært Utdanningsforbundet og Skolelederforbundet. Med utgangspunkt i den veiledende malen fra Byrådsavdelingen for finans ble det utviklet ny skjematikk for "Personlig medarbeidersamtale for ledere med personalansvar". Den nye skjematikken (mal og veiledning) ble behandlet i det sentrale medbestemmelsesutvalget (MBU) i Utdanningsetaten den 29.10.2014. Fra protokollen fremgår det at MBU vedtok å slutte "seg til bruk av ny skjematikk for medarbeidersamtale for ledere og at det på et senere tidspunkt skjer en evaluering".

Våren 2016, dvs. etter at ny skjematikk hadde blitt benyttet et par år, igangsatte så Utdanningsetaten i samarbeid med de ansattes organisasjoner en evaluering. Basert på tilbakemeldingene og drøftingene med organisasjonene ble partene enige om flere justeringer i skjematikken. Endringsforslagene behandlet i etatens sentrale MBU den 21.09.2016 med slikt vedtak: "Medbestemmelsesutvalget slutter seg til bruk av justert skjematikk for medarbeidersamtale for ledere."

Simon Malkenes skriver mer om dette under "les mer." Her på bloggen slippes ulike syn til, som grunnlag for debatt, og i denne saken er jeg sikker på at synspunktene er delte. Hva tenker du? Skriv gjerne i kommentarfeltet.

Yrkesveien - Byrådets strategi for fag- og yrkesopplæringen i Oslo

Yrkesveien - Byrådets strategi for fag- og yrkesopplæringen i Oslo

Byrådet legger til grunn at elever i grunnskolen skal forberedes til to hovedveier i utdanningsløpet, yrkesveien og studieveien. Byrådet legger nå fram en strategi for yrkesveien, og vil i 2017 komme tilbake med en egen strategi for studieveien. Målet med strategien er å løfte yrkesfagene tilbake i fortellingen om kunnskapsbyen Oslo.

Skoleåret 2016/2017 valgte omtrent 1 av 5 elever i Oslo et yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående opplæring. Det er betydelig lavere enn landsgjennomsnittet, hvor omtrent 1 av 2 søker et yrkesfaglig program. Samtidig forlater mange elever yrkesfagene underveis, enten ved omvalg eller manglende gjennomføring. Omtrent 1 av 4 søker seg til påbygging til generell studiekompetanse etter de første to årene på et yrkesfaglig utdanningsprogram, fremfor å fullføre til fag-/svennebrev. Færre enn 6 av 10 som velger yrkesfaglige utdanningsprogram i Oslo fullfører og består opplæringen i løpet av fem år. Frafall har store konsekvenser for den enkelte og for byen. Lykkes vi med å øke andelen som fullfører og består i fag- og yrkesopplæringen vil det gi den enkelte større muligheter i arbeidslivet og samfunnet, avlaste kommunale tjenester og ikke minst gi byen flere fagarbeidere.

Byrådet strategi har følgende innsatsområder:

1. Elevene skal møte yrkesfagene og arbeidslivet i grunnskolen

2. Elever og foresatte skal få bedre kunnskap om utdanningsvalg

3. Elever som velger yrkesfag skal møte attraktive skoler med sterke fagmiljø og relevant utstyr

4. Yrkesveien skal gi fleksibilitet og muligheter

5. Yrkesfaglærere skal ha oppdatert kompetanse

6. Flere skal få praksis- og læreplass og alle skal oppleve en god læretid

7. Arbeidslivet skal oppleves som attraktivt

Les hele strategiforslaget på linken nedenfor. Byrådets forslag skal nå behandles av bystyrets kultur- og utdanningskomite. Ta kontakt med medlemmene av komiteen om du ønsker å påvirke behandlingen av saken.

Oppsal: Politiskyteøvelser med barnehager som nærmeste nabo

Oppsal: Politiskyteøvelser med barnehager som nærmeste nabo

I morgen kan barn på to barnehager på Oppsal få ubehagelige opplevelser de burde vært skjermet for.  

Som en av foreldrene skriver i en henvendelse til Oslopolitiet:

"Jeg er mor til et barn som går på Lillejordet barnehage ved Oppsalhjemmet. Dette er en av to barnehager som er direkte naboer til de bevæpnede øvelsene politiet holder i og utenfor Oppsalhjemmet. Den første øvelsen som er varslet skal skje på tirsdag, i tillegg til de åtte andre øvelsene som er planlagt.

Jeg forstår at Oppsalhjemmet er et velegnet sted for politiet å øve seg på skytevåpen. Området utenfor derimot, er det ikke.  

Jeg ser to problemer med å ha bevæpnede øvelser i nærheten av barnehager:  

- Små barn skjønner ikke hva en øvelse er.

- De skal heller ikke trenge å bli introdusert for hva et våpen er for noe ennå.  

Noen barn kan også ha andre bakgrunner enn hva vi tar for gitt. Hva om noen av barna i Lillejordet eller Rønningjordet barnehage har flyktet fra krig?  

Det må jo gå an å gjennomføre slike øvelser etter barnehagens åpningstid?  

Jeg ber om forståelse for at dette kan være skremmende for barn og voksne, og håper politiet vil finne et annet sted eller tid for slike øvelser i framtiden."

Oslo-barnevernet: – Lykkes bedre når vi hører på ungdommene

Oslo-barnevernet: – Lykkes bedre når vi hører på ungdommene

Det skjer spennende ting i Oslo-barnevernet.

Avdelingsdirektør Kjetil Ostling i Barne- og familieetaten i Oslo lar brukerundersøkelser og ungdomspanel påvirke kursen for hvordan han styrer barneverns-avdelingen. Siden han ble avdelingsdirektør i 2011 har Ostling jobbet for å bruke brukermedvirkning til å heve kvaliteten i barnevernsavdelingen. Til tross for at Norge har forpliktet seg til en lang rekke internasjonale konvensjoner, og medvirkning er omtalt i barnevernsloven, er få konkrete tiltak beskrevet.

– Vi ønsker å være offensive, og se om vi kan gjøre mer enn et minimum. Vi har innført en egen strategi for medvirkning, tre årlige brukerundersøkelser. Og vi har innført et barne- og ungdomspanel. Ingenting av dette er lovfestet noe sted, men det er noe vi ønsker å gjennomføre for å gi lovbestemmelsene innhold. Jeg intensiverte arbeidet i 2014 – da var målet en egen strategi for medvirkning, der den større innsatsen var å sikre god kvalitet i tjenestene. Vi har utarbeidet noe vi kaller plattform for strategisk ledelse av kvalitet, sier Ostling til tidsskriftet Fontene.

Dette heier jeg på!

Osloskolen: Hvor mange barn skal bli kasteballer?

Osloskolen: Hvor mange barn skal bli kasteballer?

"Dere har byttet adresse. Ditt barn må bytte skole." En brutal beskjed å få for foreldre.

Fortvilte klassekontakter slåss for et barn:

"Han har en annen farge på huden. Hans foreldre har mindre å rutte med. Han har et annet språk som førstespråk. Den leiligheten han har rommet sitt i, er ikke eid av familien. De leier. For to år siden fikk han en lillesøster. Ei lita prinsesse. Det ble trangt i leiligheten på 30 kvm for en familie på fire. Familien mottar bostøtte. I år fikk de muligheten. De flyttet. Den nye leiligheten har to rom. Gutten har fått eget rom! Vennene er de samme. Alt er kjent og trygt. 

En dag kommer familien opprørt fra skolen. Byttet adresse? «Da må du bytte skole» er beskjeden de har fått.

Et barn – uten muligheter for å påvirke situasjonen - må ta konsekvensen av at boligen passer familien bedre. Et barn, hvis foreldre ikke kan kjøpe seg inn i skolekretsen, er så lett å gi slipp på. Et barn som har en familie som mangler kapital til å kjøpe fast bolig kan sjongleres fra skole - til skole. Hvilke muligheter gir vi disse barna? Hvordan lærer vi dem om likeverd? Hvor mange ganger skal familien bytte leilighet på et ustadig boligmarked? Hvor mange ganger skal vår gutt bytte skole som følge av en økonomi han er en del av? Hvordan lar vi økonomi herje med et barn?

Det er en herlig klasse. Gutter og jenter i skjønn forening. Det er mange velstilte, velutviklede, veltalende, veltrente. God økonomi kjennetegner mange av familiene. Den sosiale og kulturelle kapitalen er på plass. Det er ikke bare gutten som behøver å få holde fast i sine venner. Sin klasse. Sitt hverdagsliv. Det er også våre barn som behøver å se ulikhet. Som har glede av å kjenne den andre kulturen vedkommende representerer. Barn som har nytte av å lære seg at det er forskjell på lommebøkene - også i hjemmene på Nordstrand. Det har allerede vist seg - at den som har minst - er en av de som deler mest," skriver klassekontaktene blant annet.  Les hele deres henvendelse nedenfor.

Fellesskolen for alle

Fellesskolen for alle

Fagforbundet Oslo, LO i Oslo, Skolenes landsforbund Oslo og Utdanningsforbundet Oslo har utarbeidet et skolepolitisk samarbeidsdokument.

Og som de understreker:"Oslo er en delt by. Prestasjonsforskjellene mellom elever og skoler er sterkt knyttet til elevenes sosiale bakgrunn, kjønn og etnisk bakgrunn. I tillegg spiller læringsmiljøet ved skolen en viktig rolle. Vi ønsker å jobbe for at forskjellene utjevnes, og at alle elever får en likeverdig opplæring.

Vi ønsker en skole som er til det beste for byen vår, og etter 18 år med et annet politisk styre må det nye byrådet være tydelige på hvilken retning det ønsker for osloskolen.

Den nye politikken til byrådet må komme til uttrykk gjennom styringslinjen og ut til den enkelte skole. Vi er opptatt av reell likeverdighet i drøftinger, og at hovedavtalen blir fulgt. Dette må gjenspeiles i virksomhetene."

Et av de viktige temaer de har fokus på er fellesskolen:

"Vi er for å forsvare, styrke og utvikle den offentlige fellesskolen, en fellesskole med gratis skolegang uten egenbetaling og gratis oppdatert læremateriell for alle i grunn- og videregående opplæring. Fellesskolen skal gi en kvalitativ god skoledag med måltid, leksehjelp og fysisk aktivitet i grunnskolen. For å få til dette må ressurstildelingssystemet endres fra stykkprisfinansiering til at de reelle driftskostnadene og antall klasser ved den enkelte skole legges til grunn. Inntaksordningen til videregående skole må gjøres om. Vi krever en inntaksordning som ikke skaper A- og B-skoler, og som ikke gjør det nødvendig for skoler å konkurrere mot hverandre. Bytte av skoler etter skolestart bør organiseres gjennom rådgivertjenesten ved skolene. Elever i videregående skole skal ha rett til plass på en skole i nærmiljøet."

Les hele det skolepolitiske dokumentet på linken nedenfor.

Nye behandlingsmetoder: Utsatte barn i Oslo får bedre tilbud

Nye behandlingsmetoder: Utsatte barn i Oslo får bedre tilbud

På Oslo-barnevernets Vansjø Ungdomshjem har de lagt bort pekefingeren til fordel for omsorg og trygghet.

– De skal ikke være redde for at de må flyttes på grunn av ting de gjør. Vi trygger dem på det, sier avdelingsleder Anett Granstrøm ved Vansjø Ungdomshjem til tidsskriftet Fontene.

Noen barnevernsbarn er sinte og rasende. De truer og ødelegger. Men inni seg er de små og redde. Disse barna har ikke lært fellesskapsforståelse og har tilknytningsproblemer. Men møtt på rett måte kan barna lære seg å stole på voksne. Når ungdommen aldri har lært om fellesskap, kan de ikke lære moral, forteller fagfolkene. De unge må først lære at noen kan bry seg om dem.

Grepperød Barnevernsenter, hvor Vansjø Ungdomshjem er en avdeling, satser aktivt på tilknytningsorientert miljøterapi, skriver Fontene.

Les hele artikkelen nedenfor.

Trå varsomt i skolen

Trå varsomt i skolen

Barn kan ikke sykemelde seg hvis presset blir for stort.

"I dokumentaren «Fra barn til borger» på NRK, følger vi skolehverdagen gjennom et helt år i en førsteklasse ved Gamlebyen skole. Filmen viser en hverdag preget av disiplin, læringstrykk, måloppnåelse og vurdering.

Dokumentaren har skapt stort engasjement på sosiale medier, og mange er bekymret over det de har sett. Gamlebyen skole skriver på sin Facebook-side at dokumentaren gir et unyansert bilde – og la oss håpe det. Men filmen viser en skolehverdag som dessverre er svært gjenkjennelig for mange foreldre til barn i Oslo-skolen.

«Jeg orker ikke! Jeg orker ikke å lese mer!», gråter den lille skoleflinke seksåringen over leksene i filmen «Fra barn til borger». Jeg håper de ansvarlige lytter. Det ensidige fokuset på grunnleggende ferdigheter og den stadige monitoreringen av barnas utvikling legger et stort prestasjonspress på små skuldre.

Barn kan ikke sykemelde seg hvis presset blir for stort. De har ingen fagforening som roper høyt i pressen. De har ingen mulighet til å velge sin egen arbeidsplass. Barn har skoleplikt.

Vi må trå varsomt – her blir mennesker til."

Klokt av Gunhild Nohre-Wallden, utdannet lærer og mamma til to barn i Oslo-skolen, på NRKs debattsider.

Fastlege om fraværsregler i videregående skole: Her har du vel bomma litt, kunnskapsminister?

Fastlege om fraværsregler i videregående skole: Her har du vel bomma litt, kunnskapsminister?

Fastlege Ida Marie Ringerud er tydelig i sin beskjed til kunnskapsministeren:

«Torbjørn Røe Isaksen, jeg er allmennpraktiserende lege og lurer på om du ikke har bomma litt med reglene for håndhevelsen av fraværsgrensen i videregående skole. Jeg synes det er bra at det stilles krav om oppmøte, av flere årsaker. Det er vanskelig å skulle karaktersette elever som er mye borte. Det er en god måte å forberede elevene på høyere utdanning. Det er viktig læring i forhold til oppmøte også senere i arbeidslivet.

Men når disse ungdommene faktisk er sjuke, ikke så sjuke at de trenger antibiotika eller annen behandling, men såpass at de ikke bør være noe annet sted enn i ro for å komme seg, så må de nå altså få en legeerklæring på dette. Og den må de få samme dagen, ellers får de jo mer fravær. Hva skjer da på mitt legekontor?

Jo, de relativt sett få timene jeg har reservert hver dag for øyeblikkelig hjelp blir tatt av ellers friske ungdommer uten behov for behandling eller tiltak, de må betale meg 200 kr av penger de sannsynligvis ikke har flust av fra før, og de sitter og smitter hele venterommet mitt med luftveisvirus og oppkastsjau. (Det får de jo stadig vekk, siden de insisterer på å dele endel kroppsvæsker i den alderen.) Jeg er ikke på kontoret mitt hver dag heller, på de dagene er det kollegaene mine som må sprenge timelistekapasiteten og etter beste evne forsøke å ignorere en urinblære som sier "det er kanskje lurt av deg å tømme meg nå". Dette altså, for å få en undertegnet papirlapp som bekrefter sykdom som årsak til fravær. Det føles ganske meningsløst,» skriver Ida Marie Ringerud blant annet.

Les hele hennes tekst nedenfor.

Høyrebyrådet tappet Osloskolen for 300 millioner

Høyrebyrådet tappet Osloskolen for 300 millioner

Nå kommer sannheten fram om Osloskolen. For realiteten er at Osloskolen ble tappet for nær 300 millioner kroner de fire siste årene de borgerlige satt med makten.

Høyres satsing i Osloskolen var store, skjulte, budsjettkutt. Dette skjedde ved å spare inn på skolens driftsbudsjett ved å ha flere elever i klassene, si opp lærere, kutte spesialundervisning og innkjøp f.eks. til praktisk-estetiske fag ol.

Dagsavisen skrev i går:

"Dermed er realiteten at Osloskolen ble tappet for nær 300 millioner kroner i løpet av de fire siste årene de borgerlige satt med makten. Av dette utgjør to tredjedeler, eller drøye 204 millioner kroner, rene rammekutt. På toppen kommer 116 millioner kroner i redusert elevtallskompensasjon.

Jevnt fordelt tilsvarer kuttene at 60.000 elever i grunnskolen og 15.000 elever i videregående hver er fratatt 4.000 kroner."

Det gir grunn til å stille spørsmål ved troverdigheten til den påståtte satsingen på skole som Høyre hevder å ha stått for.

Utarming av den offentlige skole er et tiltak vi kjenner fra andre land med skolesystem som Oslos. Utarmingen gir muligheter for framvekst av private skoler, en nyliberal skolepolitikk som fremmer skolemarkedet.

Positiv utvikling i aktivitetsskolen i Oslo

Positiv utvikling i aktivitetsskolen

Varde Hartmark har på oppdrag fra Utdanningsetaten foretatt en evaluering av aktivitetsskolen i Oslo.

Evalueringen slår fast at aktivitetsskolen i Oslo har en positiv utvikling.

Evalueringen viser at Aktivitetsskolen i økende grad bidrar til elevenes faglige utvikling, har et bredt spekter av aktiviteter som er tett knyttet til målområdene i Rammeplan, innfrir bemanningsstandarden på 1 voksen per 24 barn (et flertall av brukerne opplever også at kompetansen blant de ansatte er tilstrekkelig) og gir ifølge brukerne gjennomgående god informasjon og synes i så måte å ha god dialog med hjemmet.

Gjennom evalueringen har det imidlertid også blitt avdekket variasjon på tre områder, som prinsipielt bør være uavhengig av brukergruppe: Variasjon i hvordan oppdraget tolkes og operasjonaliseres (i særlig grad knyttet til læringsstøtte), variasjon i hvordan Aktivitetsskolen følges opp (både fra etats- og skoleledelsenivå) og variasjon i hvordan Aktivitetsskolen integreres med skolen (graden av faglig samarbeid på tvers av skole og aktivitetsskole).

Det er også ujevn dekningsgrad, noe som SVs initiativ til gradvis innføring av gratis halvdagsplass i aktivitetskolen vil endre på.

Byrådet skal legge frem en sak om aktivitetsskolen for bystyret før sommeren 2016, og denne rapporten vil danne et viktig grunnlag for utarbeidelsen av denne saken. Les sammendrag under "les mer", og hele rapporten på linken.