Barn og Unge

Systemsvikt i Osloskolen

Systemsvikt i Osloskolen

Systemet har i seg en mulighet for manipulering, og har etter alt å dømme blitt manipulert.

Klok lederartikkel i Dagbladet i går, hvor de blant annet skriver: "Gjennom høstens store debatt om Oslo-skolen har det kommet stadig flere vitnesbyrd og eksempler på at elevene i skolen blir satt til å øve på kartleggingsprøvene som skal avdekke hvor mange av dem som strever med grunnleggende ferdigheter. Blant annet stiger antallet elever under den såkalt kritiske grensen betraktelig hver gang det brukes nye prøver, noe som skjer hvert femte år. Gjennom en undersøkelse på 45 Oslo-skoler sier 71 % at elevene har øvd med gamle prøver forut for målingen, stikk i strid med instruksen.

Dette fører til at prøvene virker mot sin hensikt: Skolene har som mål ikke å ha elever i bekymringsgruppen, samtidig som det er nettopp de elevene prøvene er utformet for å identifisere.

Skolene ønsker altså ikke å ha nettopp elevene de skal spore opp. Hvor mange elever de har under den kritiske grensen er også, som VG har dokumentert, blant det skolene blir målt på. Her ligger systemsvikten: At resultater som skal si noe om hvem som trenger ekstra støtte, blir brukt som indikasjon på hvor god skolen selv er, og at skolene dermed har noe å tjene på ikke å oppdage disse elevene. De som taper på denne praksisen, er naturligvis de svakeste elevene, de som ikke blir fanget opp fordi de har blitt for godt forberedt på oppgavene de vil få."

Vi er nå i en situasjon hvor rektorer, lærere og foreldre i Osloskolen er i en stillingskrig. De slår hverandre i hodet med kronikker og debattinnlegg i pressen om hva som er den reelle virkelighet i Osloskolen hva gjelder målstyring, prøver og testing.

Bystyret kan ikke leve med en slik situasjon. Som overordnet, og ansvarlig, organ må bystyret avklare fakta, og rydde. Dette kan starte ved at bystyrets kultur- og utdanningskomite arrangerer en høring, som grunnlag for å identifisere hvilke tiltak som bør settes inn.

Byrådet: Forsterket barnevern

Byrådet: Forsterket barnevern

Byrådet legger Barnekonvensjonen til grunn for alt sitt arbeid.

Dette innebærer en særskilt forpliktelse til å ivareta barnevernets økonomiske situasjon. Byrådet er opptatt av å sikre at barn som bor i Oslo får beskyttelsen og hjelpen de har krav på og som de trenger. Barnevernet skal ikke være en salderingspost. Samtidig er det viktig for byrådet å støtte opp om endringer som setter barna selv i sentrum, og utfordre barnevernet til nytenking. Spesielt viktig er det at barn og unge selv skal ha innflytelse over hvordan barnevernet skal jobbe for at barn skal kjenne seg trygge, og at barnevernet blir synlig for barn og unge i Oslo. I tillegg må det bygges tillit mot minoritetsmiljøer, og det må rekrutteres flere fosterhjem.

Byrådet vil sette i gang et utviklingsarbeid med sikte på å gjøre barnevernet synlig og trygt for barn og unge i bydelene. Barnevernet må ut i barnehager, skoler og på fritidsarenaer som barn og unge bruker. Mange barn vet ikke hva barnevernet er før det er for sent, og vi vet at mange tier om forholdene de lever under fordi de føler frykt, skyld, skam osv. Ved å møte barn jevnlig, kan barna tidlig få en forståelse av hva som er normalt og ikke, og at det er hjelp å få. I tillegg kan dette sette barnevernet bedre i stand til å snakke med barn, sier byrådet bl.a. ved framleggelse av tilleggsinstillingen til budsjett 2016.

Les mer under "les mer."

Osloskolen: Resultatjaget gjør skolen blind for oppdraget

Osloskolen: Resultatjaget gjør skolen blind for oppdraget

Jaget etter resultater på nasjonale prøver har gjort Osloskolen blind for hva skolens oppdrag er.

"Skolesjefen i Oslo har hatt et kontroll- og belønningssystem med nærmere 300 styringsmål. Det kan ha kostet de svakeste elevene dyrt. Dagens avsløring dokumenterer en oppsiktsvekkende detaljstyring av rektorer og skoler i Oslo. Alt som kan måles er blitt målt. Alt som ikke nødvendigvis bør måles er blitt målt,» oppsummerte VG i går.

De viser blant annet til at resultater på prøver som egentlig skal kartlegge hvilke seksåringer som trenger ekstra hjelp, er brukt til å måle skolers kvalitet og rektorers innsats.

«Jaget etter resultater på nasjonale prøver har gjort Osloskolen blind for hva skolens oppdrag er. At dette går utover barna er det ingen tvil om,» sier Simon Malkenes, lektor i Osloskolen. Det er bra når den nye byråden uttaler: « – Man skal bruke prøver til det formålet som er ment. Men kartleggingsprøver skal man ikke øve spesifikt til. Det bryter med formålet med prøven. Hvis noen gjør det, så er det feil. Å arrangere generalprøver før kartleggingsprøven innebærer at man bryter formålet med disse prøvene," sier byråden.

Det nye byrådet har sannelig en jobb å gjøre i å rydde opp test- og prøveregimet i Osloskolen.

Barnehage: Hva er et godt vurderingsarbeid?

Barnehage: Hva er et godt vurderingsarbeid?

Det forrige, borgerlige, byrådet påla i praksis Oslo-barnehagene å kartlegge språkutviklingen hos alle treåringer ved hjelp av TRAS. Det nye byrådet vil «gi valgfrihet til barnehagene om hvilket kartleggingsverktøy de ønsker å bruke når de ser behov for en kartlegging». 

- Vi ser en økende tendens til at styrere pålegges å ta i bruk ulike verktøy og metoder i barnehagen. Dette gjelder særlig verktøy og metoder for vurdering og dokumentasjon.

I noen tilfeller oppleves ikke disse som det beste for barnehagen og barna. Vi ønsker derfor å støtte styrere og pedagogiske ledere i å ta gode valg. Valgene skal være til det enkelte barns beste, og i tråd med samfunnsmandatet vårt, sier nestleder i Utdanningsforbundet Steffen Handal.

Utdanningsforbundet har laget et debattnotatet for å bidra til diskusjon om hva som er godt vurderingsarbeid i barnehagen. I notatet finner du rammeplanens bestemmelser om vurdering, hva som er Utdanningsforbundet sitt syn, og her vil du også finne en rekke spørsmål om vurdering til debatt og refleksjon. Utdanningsforbundet jobber for at profesjonen skal ha – og ta – ansvaret for å velge metoder og arbeidsmåter ut fra kjennskap til barnehagens mandat, til enkeltbarn og barnegrupper.

Både barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal revideres i nær fremtid. Det er forventet revidering også på området om vurdering. I den sammenheng er det viktig at barnehagelærerprofesjon melder seg på debatten om hvordan dette arbeidet kan gjøres best mulig.

Jeg oppfordrer barnehageansatte i Oslo til å ta i bruk debattnotatet på arbeidsplassen som et felles utgangspunkt for refleksjon over eget arbeid. Hele debattnotatet finner du på link under.

Osloskolen: Rydd opp, nå!

Osloskolen: Rydd opp, nå!

Kravet om å levere gode testresultater i Oslo-skolen står i veien for å hjelpe de mest sårbare barna. Slik kan vi ikke ha det, skriver Foreldreopprør i Osloskolen.

"Klassekampen har avdekket en av de største skandalene i norsk skole: Det jukses på kartleggingsprøvene som skal identifisere lærevansker blant de svakeste barna. Men i stedet for å ta ansvar og rydde opp, omtaler direktøren for Utdanningsetaten i Oslo, Astrid Søgnen, oppslagene som «useriøs journalistikk» (2. oktober). De mange vitnesbyrdene om at de mest sårbare barna ofres i et system på grunn av de voksnes prestisje, tas ikke på alvor av Utdanningsetaten i Oslo. De blir arrogant avfeid med statistikk og tall. Statistikk og tall som vi ikke kan stole på.

Hvor lenge har de ansvarlige i Utdanningsetaten i Oslo visst at deres egne tall indikerer juks? I hvilken grad pålegges lærere å gjennomføre øveprøver i forkant av de obligatoriske testene? Hvor vanlig er det at de andre fagene som musikk, samfunnsfag, kunst og håndverk som blir borte fra undervisningen i perioder det er øves til disse prøvene? I hvilken grad opplever lærere at de har lojalitetskrav og munnkurv og at de ikke kan uttale seg om kritikkverdige forhold?

Kravet om å levere gode testresultater i Oslo-skolen står i veien for å hjelpe de mest sårbare barna. Slik kan vi ikke ha det," skriver Foreldreopprør i Osloskolen. Les hele innlegget under "les mer."

Oslo-barnevernets utfordringer

Oslo-barnevernets utfordringer

Det gjøres en formidabel innsats i Oslo-barnevernet, ut fra dessverre utilstrekkelige ressurser.

Antall meldinger øker år for år. I fjor økte antall meldinger med 8 prosent, men bydelsbarnevernets stillingsressurser øker ikke tilsvarende.

Barnevernet må derfor prioritere strengt, og makter ikke å innfri alle de lovpålagte krav. F.eks. kravet om tilsynsbesøk av fosterhjem. Politikere må ta innover seg sitt ansvar, og legge til rette for at arbeidet for barns beste realiseres. Barnevernet må dimensjoneres bedre og realistisk, slik at den kompetansen, viljen og troen som finnes hos barnevernsarbeidere forvaltes til barns beste. Og selvsagt: barnevernet må se på hvordan de organiserer seg og prioriterer innenfor de tilgjengelige ressurser.

En barnevernsarbeider vet at et barnevernfaglig blikk innebærer å tørre å se barn inn i øynene, lytte til det de formidler, og til å handle. Barnevernsarbeideres arbeid krever høy grad av selvstendighet, samarbeid og faglighet. Barnevernsarbeidernes tro på å kunne være med å endre barns oppvekstvilkår, er viktig for at avmakten ikke skal sette seg overfor barns situasjon.

Kommersielle aktører nå utgjør cirka 60% av "barnevernsmarkedet" i Oslo. Utviklingen fører til at Barne- og familieetaten ikke lenger er en offentlig toneangivende aktør og kompetanseutvikler. De kommersielle aktørene i barnevernmarkedet er store internasjonale konsern som eksempelvis Aleris og Aberia. Disse aktører har ikke forpliktelser og ansvar for utvikling av kompetanse og helhetlig praksis i barneverntjenesten. Barnets beste tilsier at kommunen snarlig må avvikle anbud- og konkurranseutsetting av barnevernstjenester.

Oslo bystyre har vi de siste årene hatt et særlig fokus på å øke skolehelse- og helsestasjonstjenesten hvor det gjøres et meget viktig forebyggende barnevernsarbeid. Gratis aktivitetsskole og gratis halvdags barnehageplass fra 3 år og oppover er viktig for å kunne sikre at flest mulig deltar, uavhengig av økonomi.

Barns oppvekstvilkår må få et sterkere fokus fra bystyrets side. Aftenpostens nyhetsoppslag forleden under overskriften "Trondheim tar best vare på barna. Oslos innsats synker mest," er et varsku om at bystyret har en jobb å gjøre. I valgkampen vi har lagt bak oss ble barnevernet knapt nok nevnt. Hva mener du det er viktigst å gjøre først?

Barnehageansatte gjør opprør mot massekartlegging

Barnehageansatte gjør opprør mot massekartlegging

Åtte barnehageansatte i bydel Grünerløkka nekter å delta.

En av tre norske barnehagelærere sier de blir pålagt å gjøre ting de mener strider mot hva som er best for barna. Det viser en fersk spørreundersøkelse Respons Analyse har gjort blant over 1.000 barnehagelærere på oppdrag fra Utdanningsforbundet. Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning i Oslo kommune sendte nylig ut «Oslostandard for systematisk oppfølging av barns språkutvikling». Standarden pålegger alle byens kommunale barnehager å observerer samtlige toåringer ved hjelp av TRAS. Dernest å observere og kartlegge alle treåringer, etterfulgt av en individuell oppfølgingsplan.

– Dette kan vi rett og slett ikke være med på lenger. Vi er kommet til et punkt der valget står mellom å være lojal mot barn og foreldre eller mot en arbeidsgiver som går langt ut over det rammeplanen gir dem anledning til. – Vi er satt i en vanvittig profesjonell skvis, sier barnehagelærer Kjetil Gryting, som er en av tre pedagogiske ledere fra tre forskjellige barnehager som Dagsavisen har møtt.

Nå sier  8 barnehagelærere i bydel Grünerløkka i Oslo stopp. De nekter å gjennomføre den pålagte massekartleggingen. Jeg heier på ansatte som setter fagetikk og hensynet til barna i sentrum.

Oslo-skolen: Vi må bygge ned test- og kontrollregimet

Oslo-skolen: Vi må bygge ned test- og kontrollregimet

Simon Malkenes, lektor i Oslo-skolen og forfatter av boka "Bak fasaden" utfordrer.

Og han har selvsagt rett: I Osloskolen undergraves lærerprofesjonen gjennom politisk detaljstyring fra Rådhuset.

Rektorenes lønn er gjort avhengig av gode testresultater. Derfor har rektor egeninteresse i at de elever som ikke vil nå høyt opp i prøveresultater blir fritatt. Skolene pugger nå på skoleprøver på bekostning av andre fag.

Vi må bygge ned test- og kontrollregimet, ved blant annet å fjerne Osloprøvene, og sørge for at Osloskolen ikke har flere obligatoriske prøver enn landet forøvrig. Vi må få en skole basert på samarbeid og tillit. Tillit til lærernes profesjonelle vurdering og deres faglighet.

Vi må få på plass en tillitskultur. En gjensidig tillitskultur. Den som gir tillit får som oftest tillit tilbake. Tillit er ikke noe man krever, men noe man opparbeider seg over tid. Og den forutsetter at vi gir slipp på kontroll og rapporteringsregimet. Skolen og lærerne må få pedagogisk frihet. Litt, men naturligvis ikke helt bokstavelig: Jeg gir blaffen i hvordan du løser oppgaven, men: målet er at du skal oppnå disse resultatene, innen denne dato. Trenger du bistand får du selvsagt det. Det er på resultatene myndiggjorte medarbeidere skal måles.

Lærerne må få tid til å være lærere. Tid til å få brukt deres faglighet. Da er også lærertetthet viktig. Det må innføres en norm i grunnskolen som tilsier 15 elever pr lærer de 4 første årene, og 20 elever pr lærer etter det.

Hør hans utfordring på link nedenfor.

Tid for en tillitsreform i Oslo-skolen

Tid for en tillitsreform i Oslo-skolen

Bystyret vedtok enstemmig vårt forslag om tillitsreform i hjemmetjenestene. Nå må Oslo-skolen stå for tur.

På vegne av SV har Marianne Borgen og jeg foreslått, og fått enstemmig vedtak, i Oslo bystyre om en tillitsreform i Oslos hjemmetjenester.

Det neste må være at vi bygger ned test- og kontrollregimet i Oslo-skolen, og får en skole basert på samarbeid og tillit. En tillitsreform.

Jeg har fått lektor i Oslo-skolen Simon Malkenes, forfatter av boka "Bak fasaden i Osloskolen," til å skrive et debattnotat om hva en tillitsreform i Oslo-skolen bør inneholde.

Hans hovedpunkter er;

- Tillit til lærerens undervisning

- Tillit til lærerens profesjonelle vurdering

- Tillit til lærerens profesjonelle skjønn.

Les hans innspill nedenfor. Debatten går. Hva mener du?

Ikke språkkartlegging av alle 3-åringer

Ikke språkkartlegging av alle 3-åringer

Utdanningsforbundet er kritisk til massekartlegging.

"Oslo kommune har vedtatt at «det etableres obligatorisk språkkartlegging av alle 3-åringer i forbindelse med 3-årskontrollen på helsestasjon eller i barnehagene».

Kartlegging av barn betyr at personalet i barnehagen samler inn informasjon om ditt barns ferdigheter. Slik informasjon regnes som sensitive personopplysninger. Den kan derfor ikke uten videre samles inn av personalet. Barnehagen må ha samtykke fra deg for å gjøre dette.

Utdanningsforbundet Oslo er uenig i at det er nødvendig og hensiktsmessig å kartlegge alle treåringer. Noen barn har et klart behov for kartlegging, og for dem er det viktig at dette blir gjennomført. Den faglige vurderingen hver barnehagelærer gjør, i samarbeid med foreldre, barnehagestyrer og andre fagfolk, danner grunnlaget for å bruke vår fagkompetanse der den behøves mest.

Hvis alle barn skal kartlegges, må barnehagelæreren i mange tilfeller bruke av sin tid til å kartlegge barn som ikke trenger det, fremfor faktisk å være sammen med barna i andre aktiviteter. Dette vil påvirke innholdet i barnehagen, og det vil gå ut over selve språkstimuleringen. Det er i relasjonene barna utvikler språket, og da er det viktig at de voksne er tilgjengelige for barna.

Foreldre vil nå trolig få et tilbud om språkkartlegging, eller en oppfordring til å samtykke til dette. Det betyr ikke at man må ta imot tilbudet. Vi i Utdanningsforbundet Oslo anbefaler at foreldre, i samarbeid med barnehagelæreren, vurderer om det er nødvendig med kartlegging av ditt barn.

Det er viktig at foreldre blir presentert for alle sider ved kartlegging før de underskriver på et samtykkeskjema. Dette kalles et informert samtykke, noe loven stiller krav til ved kartlegging av enkeltbarn. Hvis foreldrene ikke opplever at de blir presentert for et nyansert bilde av kartlegging, vil vi anbefale at man tar opp dette med styrer og samarbeidsutvalget i barnehagen," skriver Aina Skjefstad Andersen, leder av Utdanningsforbundet i Oslo.

Skolenes Landsforbund i Oslo: Frie skolevalg skaper forskjeller

Skolenes Landsforbund i Oslo: Frie skolevalg skaper forskjeller

Skolenes Landsforbund i Oslo ønsker endring av det frie skolevalg.

"For grunnskolens vedkommende er elevenes rett til å gå på en skole i nærheten av bostedet lovhjemlet. Dette har ikke vært tilfellet når det gjelder den videregående skolen. Særlig en del av skolene som tilbyr det studiespesialiserende utdanningsprogrammet, sliter med det såkalte frie skolevalget. Fritt valg nyter kun de flinkeste elevene godt av. Inntaksreglene, som bygger på dette prinsippet, har ført til at det er store forskjeller i elevmiljøene mellom nye og/eller sentrumsnære skoler på den ene siden og eldre skoler eller skoler med større avstand til sentrum på den andre. Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund mener at elevenes adresse igjen må vektes ved tildeling av utdanningsplass."

Les hele den omfattende uttalelsen om skolepolitikken i Oslo nedenfor. Synspunkter på uttalelsen? Skriv i kommentarfeltet.