Barn og Unge

Byrådets tertialrapport pr. 30. april 2003

Det er bekymringsfullt når bydelene stadig oftere forteller at de som en konsekvens av bystyreflertallets omlegging av betalingsordningene innenfor barnevern, og for så vidt også rus, ikke tar hensyn til hvilke tiltak som er til barnets beste, men legger opp til det nest beste eller tredje beste. I situasjoner hvor barnet egentlig burde fått den spisskompetanse, det en plass på barnevernsinstitusjon med særskilt spisskompetanse og tett bemanning kunne gi, blir barnet av kortsiktige budsjetthensyn i stedet avspist med forsterkede, men ikke tilstrekkelig forsterkede tiltak i hjemmet.
På sikt vil dette bli svært kostbart for kommunen. Dette er kostnader som vil komme tilbake til kommunen i fullt monn om noen år, med barn og unge som er utsatt for offentlig omsorgssvikt, sa jeg bl.a. da bystyret behandlet byrådets tertialrapport.


Oslo bystyre 18. juni 2003
Ivar Johansen, SV

Sak Byrådets tertialrapport pr. 30. april 2003


Det er bydelsprognosene som bekymrer aller mest i denne tertial-rapporten. Når hele 17 av 25 bydeler varsler at de ikke klarer å holde budsjettet, er det dramatisk.

Avvikene er til dels store, med en sprekk på hele 22 mill. på Søndre Nordstrand, 15 mill. på Sagene-Torshov og 11 mill. på Hellerud. Flere bydelsdirektører varsler sine bydels-utvalg om at de ikke er i stand til å fremme justeringsforslag som bringer bydelen i balanse. Kostnadene er skåret inn til beinet.

Hva skal en bydel da gjøre, når en plutselig får to såkalte ferdigbehandlede personer med psykiske lidelser som er så tunge at de krever heldøgns bemanning og et årsbudsjett 7 mill. kroner. Eller plutselig får et barnvernsvedtak om plassering av barna i en familie med fire barn?
En bydel har ikke sjanse til å ha budsjettmessig beredskap for slike situasjoner, og dette er lovpålagte tiltak hvor bydelen ikke har noe valg. Taksameteret tikker, enten en vil det eller ikke.

Det er bekymringsfullt når bydelene stadig oftere forteller at de som en konsekvens av bystyreflertallets omlegging av betalingsordningene innenfor barnevern, og for så vidt også rus, ikke tar hensyn til hvilke tiltak som er til barnets beste, men legger opp til det nest beste eller tredje beste. I situasjoner hvor barnet egentlig burde fått den spisskompetanse, det en plass på barnevernsinstitusjon med særskilt spisskompetanse og tett bemanning kunne gi, blir barnet av kortsiktige budsjetthensyn i stedet avspist med forsterkede, men ikke tilstrekkelig forsterkede tiltak i hjemmet.
På sikt vil dette bli svært kostbart for kommunen. Dette er kostnader som vil komme tilbake til kommunen i fullt monn om noen år, med barn og unge som er utsatt for offentlig omsorgssvikt.

Svaret på dette er, så langt SV kan se, at vi går tilbake til at institusjonsplasser i så vel barnevern som rus gis en toppfinansiering i kommunebudsjettet sentralt, slik at bydelene i større grad kan legge vekt på hva som faglig sett er det beste tilbudet for vedkommende, og ikke som i dag i så avgjørende grad i stedet må innta blåruss- og kremmerrollen.

Etter nåværende regelverk er det bydelsutvalgenes ansvar å legge rammene for hvordan tjenestene skal organiseres. De nye bydelene skal være på plass 1.januar, og beslutnings-ansvar for hvordan de nye bydelene skal organiseres er ikke lagt til noe folkevalgt organ. Dette er et betydelig problem, idet en flytter ansvar fra folkevalgte til administrasjonen.

I notat til finanskomiteen av i dag, som ligger på plassene, har byråden sagt han vil pålegge de nye bydelsdirektørene i denne prosessen å ha en tett kontakt med det sittende bydelsutvalg og ta hensyn til de synspunkter som framkommer. SV er i tvil om dette er tilstrekkelig, men tar det foreløpig til etterretning.

Legg til kommentar