Barn og Unge

Fravær - til besvær

Fravær - til besvær"Fravær" er et sentralt tema i den videregående skole. Skolene teller timer og dager og regner ut prosenter. Fraværet føres inn i protokoller og til slutt på vitnemål. Det er spørsmål om godkjenning av fagene. Det er spørsmål om å få sine papirer. For elevene kan det til tider gå på helsa løs. På vårparten kan noen sitte med rennende nese, febervarm kropp eller bankende hode, holde ut, for ikke å få fravær. Men hva er egentlig viktig og riktig i denne sammenheng og er det noe ved registreringspraksisen man med fordel kunne kaste på båten? skriver Bjørn Magnus Bliksrud, lektor ved Oslo Katedralskole.


Fravær - til besvær

Av Bjørn Magnus Bliksrud, lærer ved Oslo Katedralskole

"Fravær" er et sentralt tema i den videregående skole. Skolene teller timer og dager og regner ut prosenter. Fraværet føres inn i protokoller og til slutt på vitnemål. Det er spørsmål om godkjenning av fagene. Det er spørsmål om å få sine papirer. For elevene kan det til tider gå på helsa løs. På vårparten kan noen sitte med rennende nese, febervarm kropp eller bankende hode, holde ut, for ikke å få fravær. Men hva er egentlig viktig og riktig i denne sammenheng og er det noe ved registreringspraksisen man med fordel kunne kaste på båten?

Når læreren kommer inn i klassen kan det være beskjeder som skal gis og det kan være nytt stoff som skal gjennomgås. Det er derfor viktig å vite hvem som ikke er tilstede. Riktignok skal elevene selv undersøke om beskjeder er blitt gitt og tilegne seg det stoff som måtte ha blitt behandlet i en fraværsperiode, men det er vel vanlig at  læreren forsikrer seg om at dette skjer. Det meste av fraværet i den videregående skole vil jeg tro er av kortvarig art og det skaper følgelig ikke problemer.

Hvis imidlertid fraværet tiltar er det viktig å undersøke hva som er årsaken til uteblivelsen. Er det sykdom eller problemer i hjemmesituasjonen? Er det problemer i klassen? Er det problemer i forhold til lærerne? osv. Fravær kan også være et symptom på at eleven har problemer med tilværelsen. Det kan være faglige problemer, samarbeidsproblemer eller psykiske problemer. For fullt ut å kunne hjelpe elevene i deres skolegang, er det viktig for skolen å finne ut om skoen trykker og i så fall hvor. Skolen er en sosial institusjon hvor man er opptatt av hverandre og tar vare på hverandre. I dette bilde har fraværsføringen sin naturlige plass.

Fravær kan indirekte påvirke karakterene. Mister man deler av undervisningen står man dårligere rustet innfor prøver eller eksamen. Nå har selvfølgelig  dette også noe med hvor dyktig eleven er å gjøre. En som har lett for å ta faget kan ha et stort fravær, men allikevel skåre godt på testene. Det kan jo også tenkes at unge mennesker dann og vann finner det lettere å lese på egenhånd enn å følge undervisningen hele tiden! Det er selvsagt ikke slik at noen elever bare kan være borte. De elevene som er spesielt flinke i enkelte fag, kan nettopp i disse fagene hjelpe sine medelever, og de kan komme med betimelige, kritiske spørsmål til læreren. Dessuten er muntlig fremføring en viktig side ved evalueringen. I faget kroppsøving, som ikke har noen eksamen, er det i tillegg slik at det å kunne samarbeide og hjelpe er en definert del av faget. Redusert tilstedeværelse vil helt generelt gjøre det vanskeligere å sette karakter.

Det er imidlertid uheldig å operere med en fast fraværsprosent, det vil si over en viss prosent får man ikke karakter. For det første er det ikke alltid like lett å regne ut prosent fravær, hva skal telles som fravær osv. Dernest er det kanskje ikke alle lærere som er like stive i prosentregning! Videre kan det være slik at eleven behersker faget, fraværet til tross. Men viktigst av alt er at dette ikke er sammenlignbare størrelser. Vi kan ikke måle verken faglig kunnen eller for den saks skyld andre menneskelig egenskaper ved hjelp av prosent. Man ligger ikke mer eller mindre på karakteren 3 i et fag, om man skulle ha 5 eller 30 prosent fravær. En faglig vurdering er en vurdering av i hvilken grad eleven behersker faget, ikke noe annet.

 Går vi videre med fraværstallene kan vi samle dem og registrere elevenes totale fravær. Det gjøres vel, men hva er vitsen? Hvorfor skal det på vitnemålet gis opplysninger om elevens fravær? Eleven har gjennomført skolegangen og tatt sine fag. Hva har høyskole, universitet elle arbeidsgiver med fraværsbildet å gjøre, for hva kan denne informasjonen egentlig gi? Er en som har stort fravær en døgenikt? Hvor mye er reell sykdom, hvor mye er noe annet? Dette kan man ikke vite. Man kan jo også tenke som så at en med høy fraværsprosent, men altså med vitnemål, må være  særskilt glup, han har jo klart det uten å være så alt for mye på skolen!

Dessuten er det noe dumt i dette at videregående skole som er frivillig, elevene sier altså ja til å gå der, og så skal de bli voktet på som om det hele var tvang. Det kan selvfølgelig bemerkes at de ikke har et reelt valg, hva annet skal de unge foreta seg? Men det at vi har et samfunn med få muligheter utenom skoleløpet er et annet problem.

Vi kan heller ikke sette skolegang opp mot arbeid. Det kan være arbeidsomt å gå på skole, men det er ikke lønnet arbeid. Når elevene er fraværende går det utover dem selv. De taper undervisning. Vi kan derfor ikke sammenligne deres fravær med dette å ikke komme på jobben.

Summa summarum kan vi si at "fraværet" i den videregående skole er viktig fordi det gir opplysninger om elevene som gjør at vi på best mulig måte kan tilrettelegge undervisningen og hjelpe den enkelte med skolegangen. Måling av prosentgrenser gir imidlertid ingen mening. Likeledes er det meningsløst å samle fraværsdagene og fraværstimene på vitnemålet. Elevene har gjennomført den videregående skole og det er det vitnemålet viser.

Vi skal ikke se bort fra at skolen i sin tradisjon drar med seg  hadde jeg nær sagt et “skulkekompleks”. Skolens fordums straffemetoder og straffeiver ulmer under overflaten; Når eleven ikke sitter ved pulten, så skulker han!

Vi oppnår ingen ting ved å mistenkeliggjøre elevene og vi kan ikke presse inn verken kunnskap eller innsikt. Skolen bygger på de unges iboende nysgjerrighet og på gleden ved å lære. Skolen skal være et sted å trives. Kommer ikke elevene er det kanskje skolen selv som må ta rev i seilene?
          

Kommentarer   

0 #1 Petter 23-01-2009 02:08
Det er så riktig og så utrolig bra skrevet! Du treffer så utrolig bra med det du skriver, herlig og lese at en lærer kan se det fra elevens ståsted. Selvsagt har vi dem som skulker fordi dem ikke liker skolen, eller rett og slett er lei, men vi har også dem som er flinke og oppegående, både på faglig plan og sosialt. Selv om man har gode karakterer å føler man ikke har behov for å alltid være tilstede, blir man satt i bås av både fremtidige skoler/arbeidsp lasser med et høyt fravær. Som da f.eks forsvaret var på min skole for å rekruttere til lederutdanning i de ulike grenene i forsvaret, og vedkommende som hadde presentasjonen fortalte at i utvelgelsen blant søkerne ble først fravær, deretter karakterer vektlagt. De med høyt fravær ble hevet i søppelbøtten direkte.

Det finnes andre litt mer underliggende og skjulte ting som ligger bak høyt fravær hos enkelte, ting som ikke blir tatt med i beregningen. Trangsynte forsvaret som ser ; Mye fravær? Lat jævel som ikke passer inn hos oss. I utrolig mange tilfeller er det så feil at jeg ikke kan få sagt det.

Kjekt å se at du har et åpent sinn, og forstår mye av problematikken bak fraværsføringen i dagens videregående skole.

Mvh Petter - Som snitter rundt 25 dager og 25 timer i fravær per år (Går nå VG3)

Likevel har jeg et snitt på 5.2, jeg er heller ikke lat eller umotivert.
0 #2 Elev 14-02-2009 01:51
Bliksrud er en vis mann!
0 #3 Pinar Ciftci 22-08-2009 23:12
Jeg er enig i alt Bliksrud skriver her. Helt utrolig hvordan en "lærer" kan treffe elevenes tankegang så fantastisk bra. Du er en vis lærer!

Matematikk-time ne dine var utrolig gode. Jeg som hater matte og synes det er vanskelig, begynte å like matte og klare det - og til og med få toppkarakter pga. denne mannen her. Takk for ditt åpne sinn!
0 #4 Ingrid 21-05-2010 00:15
Du peker på alle de vesentlige poengene i spørsmålet om fravær, Bliksrud. Skolen hadde vært et mer hensiktsmessig sted hvis flere lærere kunne se like klart!

Jeg hadde skyhøyt fravær og stort sett gode karakterer, men ville hatt bedre karakterer enda om jeg kunne fått lese hjemme i fred, istedenfor å gremme meg gjennom en kaotisk timeplan for så å vende hjem - for sliten og lei til å gjøre lekser.

For ikke å snakke om at jeg med denne muligheten ville hatt glede av kunnskapen jeg tilegnet meg og dermed lært mer, istedenfor å bruke det jeg hadde av krefter på å legge strategier for hvilke timer jeg måtte møte opp i hvor ofte for å unngå å få "ikke vurdering" etter perioder med spesielt mye fravær. Jeg ville dessuten ikke hatt slike perioder hvis jeg ikke først hadde presset meg til oppmøte på dager hvor jeg f.eks. ikke hadde fått sove natten før, av frykt for for mye fravær...

Jeg tror det som er vanskelig å svelge for store deler av skolevesenet, er at undervisning i veldig mange fag for en god del elever er overflødig. Felles undervisning er hyggelig hvis man er i sosialt humør hver eneste dag, men frustrerende hvis man synes det er en tålmodighetsprø ve å smile og si hei og oppføre seg blidt og omgjengelig på dager hvor man slett ikke er blid. I begge tilfeller er det sløsing med verdifull læringstid, og det er utrolig at man skal måtte lyve på seg "sosial angst" for å få ta f.eks. halvparten av fagene som privatist. Jeg valgte av selvrespektsgru nner ikke denne løsningen, og istedet gikk jeg gjennom videregående stadig på tampen av å droppe ut av systemet, til tross for at jeg på ingen måte sto i fare for å droppe ut av kunnskapstilegn elsen.

Legg til kommentar