Barn og Unge
KS: Ja til fortsatt opptrapping av det kommunale barnevern
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Barn og Unge
- Publisert fredag 18. oktober 2013 23:03
Da KS sitt hovedstyre forleden behandlet "KS' forventninger til Regjeringen og Stortinget i stortingsperioden 2013 - 2017" foreslo jeg, og fikk enstemmig vedtatt: "Opptrappingsplanen for kommunalt barnevern må fortsette". Det er særs viktig å styrke det kommunale barnevernet.
Under overskriften "styrkt kapasitet og kompetanse i det kommunale barnevernet", heter det i den rødgrønne regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014:
"Regjeringa føreslår å styrkje det kommunale barnevernet med ytterlegare 85 mill. kroner i 2014. Kommunane skal kunne søkje om midlar til 150 nye stillingar, samt kompetanse- og samhandlingstiltak. Saman med satsinga frå 2011–2013 vil om lag 600 mill. kroner vere øyremerkt det kommunale barnevernet i 2014. Medrekna satsinga i 2010, vil dette gi til saman 1 000 nye stillingar. Fylkesmannsembeta vil handsame søknadene frå kommunane.
Regjeringa si satsing på det kommunale barnevernet har ført til at fleire barn med behov for hjelp er blitt oppdaga. Dette har òg gitt auka vekst i det statlege barnevernet. Det er knytt usikkerheit til korleis utviklinga vil bli for det statlege barnevernet. Dersom ikkje kommunane lukkast med det førebyggjande arbeidet sitt, er det risiko for at behovet for statleg hjelp held seg på eit høgt nivå. I kva grad ein greier å utvikle stabile fagmiljø, spesielt i små kommunar, vil òg kunne påverke etterspurnaden etter statlege barnevernstenester.
Satsinga på kommunalt barnevern gir auka aktivitetsvekst i det statlege barnevernet på kort sikt. Barneverntjenester med få tilsette vil gjerne ha mindre kapasitet enn store tenester til å drive fagleg utvikling. Godt tverrfaglig samarbeid og eit samordna tenestetilbod vil derfor vere nødvendig for å gi et breiare fagleg fellesskap i kommunen. På den måten kan samarbeid kompensere for eit lite fagmiljø i små barnevernstenester. Kommunen kan søke om midlar til kompetanse- og samhandlingstiltak gjennom fylkesmannen."
KS forventer altså at den blåblå regjeringen fortsetter den satsingen barneminister Inga Marte Thorkilldsen har stått for.
Kommentarer
De må legges mye større vekt på hjelp til utsatte, på tvers av faggrensene.
Fattigdomsproblematikk framprovoserer lett handlinger som følge av slitasje, og som så sees på snevert og kan medføre at barn blir tatt. Vektleggingen bør maksimalt være å løse de grunnleggende utfordringene, uten at det blir barnevern ut av det, og når det er barnevern allerede gjennom støtte og positiv veiledning.
En utfordring er også sakkyndige, som påvirkes av hvor pengene kommer fra, i stor grad fra barnevernet, og i betydelig grad fargelegger ut fra det. Og den samme sakkyndige sitter ofte i ulike roller: Utreder på oppdrag fra barnevernet, sitter som sakkyndig medlem i Fylkesnemnda, sitter som sakkyndig medlem i Tingretten. Unnskyld uttrykket, men rettsusikkerhet en er dessverre satt i et visst system.
En meget stor utfordring er også de minoritetsetnis ke familiene. Den reelle kompetansen i store deler av barnevernet er dessverre begrenset, dels benyttes den ikke og dels benyttes ikke kompetente hjelpere, brobyggere. Resultatet blir hva som med god grunn oppfattes som overgrep, og det blir svært kostbart når mange barn tas, i stedet for å bygge opp alternativene. God utredning av nettverk, familie og venner bør være en selvfølge, men gjøres i liten grad. Videre bruk av brobyggere (linkworkers) for å styrke foreldrene og være til barnets beste, og i tillegg familieråd.
Barnevernet må være så kompetente at de benytter de ressursene som finnes i minoritetsorgan isasjonene. Det er god kompetanse i BUF-dir sentralt, men den må brukes i de lokale tjenestene. Det vil spare ressurser og unngå internasjonale skandaler ad. vårt barnevern.
Fylkesnemda er veldig rundhåndet med barnevernstjene sten og deres meninger og spådommer og gir barnevernstjene sten rett i 96% av sakene om å overta omsorgen.
Hvorfor er det slik?
Barnevernstjenesten selv må stå til ansvar for å betale fullt ut for å overta omsorgen for barn, istedet som nå få ekstra penger tilført fra Staten for hvert barn de tar.
Slik det er nå så er kommunene kun pliktig til å betale en egenandel, og resten av betalingen overlates til staten. Når det er slik at "hjelpetiltak" må betales fra en slunken kommunekasse, mens etter en omsorgsovertake lse er det staten som står for betalingen, er vel valget enkelt for mange kommuner? Slikt kalles for menneskehandel med de mest sårbare i vårt samfunn.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.