Barn og Unge
Døgnturnus: Gode erfaringer i Oslo-barnevernet
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Barn og Unge
- Publisert tirsdag 25. februar 2014 03:57
Arbeidsmiljøloven er en fleksibel lov, som gir gode muligheter for lokale tilpasninger - etter avtale med de ansattes organisasjoner. Spennende eksempler på dette er medleverturnus, døgnturnus og langturnus, som særlig benyttes innenfor barnevern og rusinstitusjonene. En slik turnus kan bestå i at de ansatte er på avdelingen over flere døgn av gangen (f.eks. 3-4 døgn på, 7 døgn av), og bor og lever sammen med ungdommene disse døgnene.
Jeg vet erfaringene er delte, og skulle svært gjerne få innspill og synspunkter. På Grepperød Barnevernsenter (eiet av Oslo kommune) har de en variant av dette, såkalt døgnturnus. Ordningen er nå igjen evaluert og jeg merker meg de ansattes oppsummering:
"- Ungdommene er ikke like opptatt av hvem som kommer på jobb som tidligere.
- Ungdommene uttrykker at det er godt å vite at de samme voksne er der hele dagen, særlig påpeker ungdommene i Møllehuset at det er godt at samme person er tilstede et helt døgn, enkelte uttrykker et ønske om å få færre vaktskifter enn det er idag.
- Godt med hviletid, selvpleie, etter langvaktene.
- Mer energi når en er på jobb, turnusen oppleves mindre belastende enn tidligere.
- Mer kontroll, oversikt, når en er på jobb.
- Opplever at del kan jobbes mer faglig grunnet kontinuitet og forutsigbarhet.
- Må slite noe mer for å holde seg oppdatert, her er det et uttrykt eget krav til informasjonsflyt og hva som står på døgnrapportskjemaene. Personalet på Berg og Møllehuset sier dette i grunnen er uavhengig av turnus. Har blitt bedre.
- Lettere å få familielivet til å fungere.
- Langvaktene er bedre enn dobbeltvaktene.
- Mer kontakt med nattevaktene.
- Ungdommene uttrykker stor tilfredshet med turnus.
- Gir god kontinuitet i jobbinga. Igangsatte tiltak kan følges opp av miljøterapeut gjennom døgnet."
På andre institusjoner kan erfaringene være annerledes. Kom derfor gjerne med innspill og synspunkter.
Kommentarer
Jeg husker fra jeg satt i styret i Fagforbundet i Barne- og familieetaten meget godt det grunnleggende i hvordan de lokalt ansatte på Grepperød med plasstillitsval gte og lokal senterleder arbeidet seg fram til forslaget om den nåværende ordningen.
Det helt grunnleggende og viktige var det lokale samarbeidet med å finne ut hva som var viktig for ungdommene og hva som var viktig og riktig for de ansatte som gruppe og samtidig ta hensyn til enkeltansatte. Det var full enighet blant de lokalt tillitsvalgte og lokal ledelse om at forslaget de hadde utarbeidet sammen var faglig bra og samtidig godt tilpasset de ansatte.
Fra mitt sentrale ståsted i etaten hadde jeg i den lange tiden det tok fra lokal enighet til en ferdig avtale mellom Oslo kommune sentralt og forhandlingssam menslutningen for fagforeningene mange samtaler med lokalt tillitsvalgt og ga klart uttrykk for at dette var fornuftig, men at den sentrale delen av prosessen å få det gjennom tok for lang tid.
Ordningen på Grepperød er en suksess. Og suksessfaktoren ligger nettopp i en meget god analyse lokalt, godt forarbeid og lokalt samarbeid. Og så viser det også at nettopp Arbeidsmiljølov en er fleksibel og kan og bør brukes med fornuft.
Å bruke Arbeidsmiljølov en fornuftig og tilpasse til brukernes behov krever nettopp et samarbeid, som Grepperød er et godt eksempel på.
Et samarbeid krever grundighet, drøftelser og fornuft fra alle.
Bl.annet har LO stevnet Fossumkollektiv et inn for Hamar tingrett, for å få rettslig prøvd om arbeidsgiver kan pålegge ansatte å jobbe opp mot 90 timer i uken, mange ansatte i disse tiltakene jobber 3000 – 4000 tusen timer pr. år, og har samme årslønn som oss i staten og Oslo K. Slikt har bare et navn: Sosial dumping ! Mange er på jobb 4, 7 eller 14 døgn i strekk, uten at det er et kollektiv. På Grepperød jobber de 25 timer, og alt sammen kalles medleverturnus, og bygger på den samme forskriften, som av mange misbrukes. Langvakt er nok et bedre uttrykk !
LO tapte saken i Hamar Tingrett, og en anke er nok vurdert. Blir dommen stående er det en katastrofe for norske institusjonsarb eidere !
Da er det bare for barnevernpedago ger å forberede seg på en timelønn på kr. 90,-
Med hilsen
Bjørn Wilhelm Hermansen
Virksomhetstillitsvalgt Fagforbundet
Bufetat
Tlf: 46616117
FO i Barne- og familieetaten er imidlertid ikke positiv til avtaler om medleverturnus. Dette på bakgrunn av at det ikke er dokumentert ønskede effekter av medleverturnus for verken barn, unge eller ansatte. Barne- og familieetaten som arbeidsgiver har heller ikke uttrykt ønske om medleverturnus for våre institusjonstil tak.
Pål-Harald Andreassen
Hovedtillitsvalgt FO i Barne- og familieetaten
Ofte diskuteres det ut fra behovet til bruker, beboer, og mindre ut fra hensynet til de ansatte, slik loven krever.
I dag diskuteres arbeidsmiljølov en ut fra en hypotese om at det matematisk ikke går opp, når en setter kommunens og beboernes behov opp og på en slik måte at det ender opp med et sukk: Dette går ikke opp vi har bruk for flere timer enn det loven tillater.
Det som loven legger til grunn, er hva som er helsemessig forsvarlig arbeidstid - kommunene legger ofte dette synet vekk og sier at hensynet til beboerne, ungdommene eller de eldre må gå foran hensynet til de ansatte.
Svaret mange glemmer er: Grunnbemanninge n er ofte for lav sett i forhold til de oppgaver de ansatte skal løse.
Men det er fintt at flere her har eksempler på at de har laget gode ordninger.
Det er litt bedrøvelig at ingen, har nevnt at bedrifthelsetje nesten har vurdert de enkelte turnuser forsvarlige.
Jeg får håpe at dette blir etterspurt når tilsynsmyndighe tene kommer på kontroll for å undersøke om arbeidsgiver har undersøkt om arbeidstidsordn ingene er forsvarlige.
Det er i prinsippet ingen turnus, men en bo og arbeidsform som er gunstig både for ansatte og brukere (elever). Etter som årene har gått, har denne bo- og arbeidstidsordi ngen blitt utvannet, og har i utvannet form, blitt tatt i bruk, ikke bare i kollektivene, men også i andre typer institusjoner. Det er i dag ikke mange kollektiv igjen som driver etter den opprinnelige modellen for levefellesskap. Det er innført turnusordninger av typen 1 uke jobb, etterfulgt av 1 uke fri. 4 dager jobb, etterfulgt av en uke fri. 2uker + 2 uker osv. For eksempel har arealer som tidligere var bebodd av ansatte, blitt fylt opp av brukere, mens de ansatte har gått over til ulike langturnuser (medleverturnus ), og dagarbeidere og levefellesskape t er pulverisert. Tilbudet til brukerne er svekket. Institusjonen har skaffet seg et konkurransefort rinn, for de kan selge flere plasser til en lavere pris, enn de ekte kollektivene og de som driver etter tradisjonell dagturnus.
Min personlige mening er at tilbudet til brukerne er dårligere. Det begrunner jeg med at ungdom i institusjon må leve med voksenpersoner som er til stede på døgnbasis i eks. 2 uker for deretter å forsvinne i 2 uker, mens et nytt "skift" overtar. Dette mener jeg svekker kontinuiteten i de relasjonene som er avgjørende for et vellykket behandlingsresu ltat. Da er det bedre at de samme voksne kommer på jobb hver dag, kveld, natt etter ordinær institusjonstur nus.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.