Barn og Unge

Kritisk blikk på barnevernet

Kritisk blikk på barnevernet

"Vi arbeider med et forskningsprosjekt om barnevernets arbeid med barnevernsundersøkelser i 15 utvalgte barneverntjenester i Midt-Norge.

Prosjektet avsluttes senere i år, og har som mål å frembringe ny kunnskap om dette viktige temaet. Vi ønsker allerede nå å komme med noen foreløpige refleksjoner om dette på grunn av mediaoppmerksomhet i de siste dagene om barnevernsundersøkelser og om en barnevernstjeneste som etterforskes på grunn av mulig brudd på barnevernloven i gjennomføring av barnevernsundersøkelser," skriver Inge Kvaran, førsteamanuensis ved barnevernspedagogutdanningen på Høgskolen i Sør-Trøndelag og Jim Lurie, forsker i psykisk helse og barnevern ved NTNU, blant annet i denne kronikken.

"Store variasjoner mellom kommuner tyder på at det ikke er et likeverdig tilbud i hele landet, og at tilbudet til utsatte og sårbare barn og familier styres for ofte av andre faktorer enn barnevernfaglige vurderinger eller barnets beste, herunder tilgjengelige ressurser og barnevernstiltak, og administrativ og politiske prioriteringer," er deres konklusjon.

Les hele kronikken nedenfor.

 

Kritisk blikk på barnevernet

Av Inge Kvaran, førsteamanuensis ved barnevernspedagogutdanningen på Høgskolen i Sør-Trøndelag og Jim Lurie, forsker ipsykisk helse og barnevern ved NTNU

Vi arbeider med et forskningsprosjekt om barnevernets arbeid med barnevernsundersøkelser i 15 utvalgte barneverntjenester i Midt-Norge.

Prosjektet avsluttes senere i år, og har som mål å frembringe ny kunnskap om dette viktige temaet. Vi ønsker allerede nå å komme med noen foreløpige refleksjoner om dette på grunn av mediaoppmerksomhet i de siste dagene om barnevernsundersøkelser og om en barnevernstjeneste som etterforskes på grunn av mulig brudd på barnevernloven i gjennomføring av barnevernsundersøkelser.

Barnevernstjenesten i Norge mottok over 49 000 bekymringsmeldinger om barn og unges livssituasjon i 2012. Cirka 20 prosent av disse meldingene ble henlagt uten undersøkelse. De fleste barnevernssaker starter med at barnevernstjenesten mottar en bekymringsmelding om et barn som lever under vanskelige oppvekst- og livsvilkår. Barnevernstjenesten har da plikt etter barnevernloven til å avklare og vurdere meldingens innhold innen en uke (§ 4-2).

Barnevernstjenesten skal foreta en undersøkelse dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak som er beskrevet i loven. Undersøkelsen skal gjennomføres snarest og senest innen tre måneder. I særlige tilfelle kan fristen være seks måneder (§§ 4-3, 6-9). Innenfor disse rammene har barnevernstjenesten mye skjønn i forhold til gjennomgang og vurdering av meldinger, gjennomføring av undersøkelser og vurderinger knyttet til henleggelse eller iverksetting av barnevernstiltak.

Avhengig av hvor alvorlig barnevernet vurderer barnets situasjon til å være, kan det iverksettes ulike former for hjelpetiltak fra forebyggende hjelp i hjemmet til barnet og familien, til mer alvorlig inngrep som plassering utenfor hjemmet (med eller uten omsorgsovertakelse) eller tiltak for barn med alvorlige atferdsvansker. Det er forebyggende hjelpetiltak (§ 4-4) som oftest benyttes, og som har lovens mildeste inngrepskriterium; når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det. Dersom barnevernstjenesten ikke finner grunnlag for å iverksette tiltak, skal undersøkelsen henlegges.

Barneverntsjenesten i Norge gjennomførte i 2012 nesten 37000 undersøkelser, men bare 17000 av disse (ca. 46 prosent) resulterte i tiltak etter barnevernloven. Det er imidlertid stor variasjon mellom barnevernstjenester i andel undersøkelser som henlegges uten tiltak. Begrunnelser for ikke å sette i verk tiltak er i noen saker knyttet til reelt bortfall av bekymring, at andre hjelpeinstanser allerede er involvert i familien og barnevernet vurderer at de ikke behøver å gå inn i saken, eller at foreldrene ikke vil motta de hjelpetilbudene som barnevernet foreslår og tilbyr. Fristoverskridelser er også et problem i flere barnevernstjenester, særlig for gjennomføring av undersøkelser. Cirka to prosent av meldingene ble ikke gjennomført og vurdert innen fristen, mens over 14 prosent av undersøkelser ble ikke avsluttet innen fristen. Her også er det store variasjoner både på kommune- og fylkesnivå.

Helsetilsynet påpeker i rapporten «Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2011 med kommunalt barnevern – undersøkelse og evaluering» på flere svakheter, som at opplysninger om at alvorlige forhold ikke ble undersøkt godt nok, noe som kan føre til at barn ikke får den hjelpen de trenger til rett tid og til en forverring i barnets situasjon. Flere barnevernstjenester innhentet ikke relevant og nødvendig informasjon om barnet og familien fra aktuelle instanser, som kan ha ført til at saken ble for dårlig opplyst. Det påpekes også manglende eller mangelfulle barnevernsfaglige vurderinger av barnets situasjon og foreldrenes omsorgsevne. Andre svakheter som ble påpekt, var mangelfull planlegging av undersøkelser, mangelfulle rutiner, manglende dokumentasjon, mangelfull kontroll og korrigering gjennom risiko- og sårbarhetsvurderinger for å fange opp utilstrekkelige rutiner, og for dårlig sikring av barns rett til å medvirke i undersøkelsen (Helsetilsynet 2012).

Det er viktig at barnevernsundersøkelser gjennomføres innen fristen, og at det ikke henlegges barnevernsundersøkelser uten barnevernstiltak dersom barnet har behov for hjelp. Gode rutiner for planlegging, gjennomføring og dokumentering av undersøkelsen og barnevernfaglige vurderinger er viktige redskaper for sikring av god faglig kvalitet. Det er mange forhold som skal ivaretas, slik som partsrettigheter til og samarbeid med både barn og foreldre, opplysningsplikt og innhenting av opplysninger fra andre instanser, bruk av sakkyndige og tilbakemelding til melderen og samarbeidspartnere om hva som har skjedd med meldingen og eventuelt undersøkelsen. Disse forholdene, som delvis ligger utenfor barnevernstjenestens kontroll, kan også være forklaringer på at tidsfristene brytes i så stor grad.

Imidlertid mener vi at slike store variasjoner mellom kommuner tyder på at det ikke er et likeverdig tilbud i hele landet, og at tilbudet til utsatte og sårbare barn og familier styres for ofte av andre faktorer enn barnevernfaglige vurderinger eller barnets beste, herunder tilgjengelige ressurser og barnevernstiltak, og administrativ og politiske prioriteringer.

(også trykket i Adresseavisa)