Barn og Unge

Barnevernet må bli bedre på rettsvern og kulturkompetanse

Barnevernet må bli bedre på rettsvern og kulturkompetanse

"Norge har et problem når det gjelder håndheving av lovverkene for barnevern. Det kan føre til at barn av innvandrere i framtiden anklager norske myndigheter for å ha ødelagt livene deres. Noe er galt hvis innvandrerforeldre lever i konstant frykt for å bli fratatt omsorgen for egne barn av barnevernet. Vi må ikke glemme at vi tidligere fratok de «tatere» deres barn, fordi vi trodde det var det beste.

Jeg er glad for signalene fra den nye regjeringen om å styrke tilsynet med barnevernet. Barnevernets håndtering av flerkulturelle familiesaker må settes i en global rettskontekst basert på FNs barnekonvensjon," skriver Elvis Chi Nwosu i African Cultural Awareness in Norway. Les hele under "les mer"

 

Barnevernet må bli bedre på rettsvern og kulturkompetanse. Hittil er det bare festtaler, rapporter og få resultater.

Av Elvis Chi Nwosu, African Cultural Awareness in Norway www.yitv.no

Norge har et problem når det gjelder håndheving av lovverkene for barnevern. Det kan føre til at barn av innvandrere i framtiden anklager norske myndigheter for å ha ødelagt livene deres. Noe er galt hvis innvandrerforeldre lever i konstant frykt for å bli fratatt omsorgen for egne barn av barnevernet. Vi må ikke glemme at vi tidligere fratok de «tatere» deres barn, fordi vi trodde det var det beste. Jeg er glad for signalene fra den nye regjeringen om å styrke tilsynet med barnevernet.

Barnevernets håndtering av flerkulturelle familiesaker må settes i en global rettskontekst basert på FNs barnekonvensjon. Dette handler om menneskerettigheter og respekt for internasjonal rettssikkerhetspraksis. Vi ser at flere land i det siste har begynt å rette fokus mot Norge på grunn av det de mener er manglende rettsvern for deres borgere i barnevernssaker i Norge.

De fleste med innvandrerbakgrunn lever i en transnasjonal tilværelse hvor familie og slekt i hjemlandet og diaspora påvirker livet deres i Norge. Familie har stor betydning og er et viktig påvirkningselement i avgjørelser de tar. Migrasjon kan man ikke romantisere. Folk blir nødt til å forlate sitt hjemland, et sted de kjenner og er glad i, et sted hvor de ikke er en fremmed, uønsket gjest. Når de kommer til Norge er det mange som har vanskelig for å lære seg uskrevne regler og norsk måte å tenke på. Vi trenger en strategi som samlet sett vil ta sikte på en brobygging mellom den kulturelle opprinnelsen og et liv i Norge. Vi må legge til rette for at de kan utnytte ressursene de har med seg i sin «kulturelle bagasje» hjemmefra.

Barnevern og global migrasjon

Kommunen har ansvar for å følge nøye med i de forholdene barna lever under. De må finne gode, effektive tiltak for å forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Spørsmålet er imidlertid om barnevernet i kommunene har tilstrekkelig kulturkompetanse, redskap og kapasitet til dette når det gjelder familier med minoritetsbakgrunn og global migrasjon.

I dag har barnevernet en alvorlig tillitskrise hos folk med innvandrerbakgrunn. For mange innvandrerforeldre er det norske barnevernet en terrororganisasjon. Innvandrerforeldre frykter å miste barna sine til barnevernet, og at de skal bli fra tatt barna på tvilsomt grunnlag.

Grunnholdningen bør være respekten for at foreldrene er eksperter på deres barnas liv; Familiens medansvar medvirkning og verdighet må være sentral i et flerkulturelt barnevern. Verdikonflikter kan oppstå i en situasjon der barnevernet griper inn. Barnevernet møter innvandrerfamilier som har forskjellig syn på hva som er god oppdragelse og hva som er til barnets beste.

Mange foreldre, spesielt de med innvandrerbakgrunn, er ukjent med barnevernloven, barneverntjenesten, og velferdssamfunnets måte å gripe inn på når et barn har alvorlige problemer. I en slik situasjon blir ofte barnevernstjenestens rolle både å være kontrollør og hjelpere, og det skaper nye utfordringer. Det er viktig å skille mellom god omsorg og annerledes omsorg og omsorgssvikt slik at man ikke tar feil. Vi trenger barnevernsarbeidere som både leter etter ressurser og erkjenner problemer.

Minoritetsfamiliers manglende kunnskap om regelverk og forvaltning

Vi må bli oppdatert i forhold til internasjonal praksis i møte med sårbare grupper, informasjon om bruk av linkarbeidere, særtiltak som alternativ til fosterhjem, rekruttere minoritets ressurser i barnevernet, samt minoritets fosterhjem. Vi er glade for at regjeringen vil evaluere fylkesnemnda og barnesakkyndig kommisjonen. Dette er institusjoner som må bli mer mangfoldige og representative i sitt arbeid.

Marie Moufacks' studier viser at det ofte bygges opp en engstelse allerede før minoritetsfamilier første møte med barnevernet. Denne engstelsen bygger ofte på uvisshet om hva barnevernet er og hva det faktisk jobber med og for. Det er viktig med informasjon om barnevern på et tidlig tidspunkt. Et viktig tiltak i denne sammenheng er oppsøkende informasjon fra organisasjoner og organer som jobber med mangfold, integrering og i innvandringsspørsmål.

I dag har vi kjennskap til gode metoder som kan virke tillitsbyggende og minske konfliktnivået når barneverntjenester aksjonerer. Vi har god erfaring fra bruk av familieråd, slekts plassering /etnisk fosterhjem og veiledningsprogrammer for foreldre. Bruk av linkarbeidere i barnevernssaker kan hindre kostbare og tidkrevende rettslige tvister som ikke er til barnets beste.

Barnevernets viktige arbeid krever tillit. Tillit bygges på omdømme, på faglighet, og ved å følge grunnleggende rettsprinsipper. Barn i minoritetsfamilier går glipp av hjelp når grove feil gjøres i møte med sårbare grupper. Tilpasning av dagens barnevernstjenester vil på sikt få folk med innvandrerbakgrunn til å se barnevernet som en ressurs og ikke en «terrororganisasjon» slik de framstår for mange innvandrere i dag. 

Kommentarer   

+1 #1 Sangita Shukla Simonsen 09-04-2014 05:19
Viktig å huske på at norsk barnevern har lovpålagt taushetsplikt!
De historiene som kommer frem er utrolig ensidige! Når det er sagt så er kompetansehevin g alltid bra.
0 #2 Svanhild Serine Widen 09-04-2014 05:21
Du er modig! Jeg er så glad det finnes noen som tar dette på alvor, og samtidig gjør noe med det! Handling er faktisk det som teller.
+1 #3 Lasse Olsen 09-04-2014 05:24
Norge er vel et av de kanskje få landene som gir barn eget rettsvern. Når det gjelder FN konvensjonen så følger vel Norge denne bedre enn mange andre land. Dette på grunn av det sterke rettsvern barn som oppholder seg i Norge har, i enkelte andre land regnes ikke barn som selvstendige rettsindivider.
0 #4 Bjørn Bjøro 09-04-2014 05:55
Ut fra min detaljkunnskap om saken i Brennpunkt ad. Nigeria vet jeg at ikke alt kom fram i programmet. Blant annet at barnevernets engasjerte psykologisk sakkyndig, som plutselig snudde og var for barnevernets opplegg, fikk nærmere kr. 200.000 - av barnevernet.

Jeg vet også at det er andre helt vesentlige forhold som ikke kom fram og som er i barnevernets disfavør.

Rettsvernet i Norge er forøvrig mer formelt enn reelt.

En aldri så liten brikke til endring i den konkrete saken, ser vi når den nigerianske regjeringen gjennom sin ambassade betaler for en psykologisk sakkyndigutredn ing i tillegg til den barnevernet betalte for.
0 #5 Bjørn Bjøro 09-04-2014 07:18
I oppslag på NRK.no i dag har den formelle bekreftelsen kommet fra Utlendingsnemnd a om dens praksis ved å fatte vedtak om å sende mødre ut av landet, mens barnevernet har tatt og beholder barna.

Nemndsleder Anne Bruland sier at de har 5-10 slike saker i året. Nemnda har hatt ca. 15 slike saker ad. Nigeria i året. Utlendingsnemnd a finner praksisen helt grei.

Jeg kan vanskelig se annet enn at UNEs praksis er i strid med FNs barnekonvensjon og dermed sannsynligvis også med norsk rett. Et problem er at mødrene har hatt små ressurser til å prøve sakene oppover i rettsapparatet. Det er derfor positivt at den nigerianske regjeringen gjennom sin ambassade nå har tydeliggjort at de vil bidra med støtte i slike saker med alle rettsmidler.

Det vil forhåpentlig kunne bidra til at UDI og UNE etterhvert finner å måtte snu og ikke lenger vil misbruke politiet til i realiteten illegitime handlinger.

Her hjelper selvsagt offentlige avsløringer til.
-1 #6 Steinar Miland 09-04-2014 18:35
Det er hva som er barnets beste som må gjennomsyre barnevernsloven , og slik må det være. Dessverre har foreldrevernet i altfor stor grad fått lov til å dominere. Hvor foreldrene kommer fra har sjølsagt ikke noe å med dette å gjøre.Omsorgssv ikt kan skje uansett bakgrunn,og kulturell og etnisk opprinnelse kan ikke brukes som argument for å la være å gripe inn hvis barn lider.
+1 #7 Bjørn Bjøro 10-04-2014 06:42
Jeg håper du har satt deg inn i boken "Kampen om barnets beste", Lanser Forlag, forfattere Joar Tranøy og Nina Langfeldt.

Da vil du se at det, selv om de ikke omtaler minoriteter spesielt, at barnevernets opptreden selv i "hvite" saker ofte er langt fra til barnets reelle beste.

I saker med minoriteter skal selvsagt barnevernet kunne gripe inn, men slik det i en god del tilfelle gjøres i dag er både til skade for barnet og en sløsing med samfunnets ressurser. Brobygging og linkarbeid kan bedre svært mye, og det må satses sterkt på dette. Linkarbeidere bør bli en egen faggruppe, og mange tolker vil ha gode forutsetninger til å kurses for arbeid med dette.

Forøvrig er det slik, og det er både fagdepartemente ts oppfatning, med støtte fra Justisdeparteme ntet og av Fremmedlovutval get og med rettslig støtte og henvisning til i kjennelse fra daværende Oslo byrett, at barnevernmyndig hetene og utlendingsmyndi ghetene ikke kan operere i hver sin retning slik at barn blir beholdt i Norge og mødrene sendes ut av landet og med liten reell mulighet til å få se sitt barn igjen.

Det er derfor viktig som en oppegående advokat har gjort i en konkret sak, å få prøvet dette videre. Det er bra at den nigerianske regjeringen klart støtter og bidrar til en avklaring.

Jeg legger til at barnevernmyndig hetene i den konkrete saken har gjort en ufullstendig jobb ved ikke å ha tatt kontakt med eller utredet faren til barnet.

Ufullstendig og slurvete barnevernsarbei d er neppe til barnet beste.
0 #8 Bjørn Bjøro 10-04-2014 07:19
Etter at jeg skrev siste kommentar har følgende skjedd:

På NRK er nyheten kommet om at UDI-sjef Frode Forfang vil ha slutt på at Norge sender mor ut av landet mens barnet er igjen i norsk fosterhjem. han ber om en endring.

Han uttaler blant annet: "Konkret meiner han at den kommunale barneverntenest a ikkje bør ha lov til å fatte vedtak om omsorgsovetakin g for barn i familiar som har ei uavklart utlendingssak. Han vil ha ei sentral ordning i samarbeid mellom barnevern og utlendingsmyndi gheiter, og han vil a Noreg sørgjer for å leite etter omsorgsløysinga r i heimlandet til familien."

Nå venter vi på hva statsråd Solveig Horne konkret har å komme med.

Det tyder i alle for på at det er et betydlig press på norske barnevernmyndig heter til å bli løsningsoriente rte.
0 #9 Ann-Eirin Kjellbakk Loktu 10-04-2014 11:51
Du er dyktig! Jeg er glad for at vi har ildsjeler som drar lasset for andre som er i ferd med å gi opp. Jeg er glad jeg kjenner en mann som deg. Stå på!
0 #10 egil henriksen 20-10-2014 08:56
Terrororganisas jonen "barneverntjene sten" skal knuses og bekjempes med alle midler, terroristene skal ikke føle seg trygge noen steder! Reaksjoner vil komme... www.norsk-barnevernindustri.co m

Legg til kommentar